Lifjorden og mairulla

Det tok litt tid før denne turen kom i bloggen, men ikke riktig så lang tid som det kan se ut for på bildene. Selv om jeg allerede hadde tenkt å skrive noen ord om den nordnorske våren, raske, kraftige væromslag, og hvor utrolig fort det går fra vinter til sommer noen år, så ble jeg overrasket selv, når jeg sjekket datoen på bildene. Men la oss ta turen fra starten av, her er det pause ved turmålet – midt i Lifjorden.

Siden jeg ikke gadd å styre noe med kajakker så ble det Boring i dag, den lå lettest tilgjengelig. Egentlig ikke turkajakken akkurat, men det  fikk gå for i dag fant jeg ut.

Det var Ulf som ville på tur i dag, og det hadde han forbannet seg på at han skulle uansett. Jeg kjenner jo nokså godt til «jeg kan da ikke sitte på land fordi ingen andre vil padle»-argumentasjonen, så det var bare en ting å gjøre – bli med. Jeg hadde jo også tenkt på å padle Lifjorden en liten stund nå, så det passet meg også bra sånn sett.

Vi startet nesten helt innerst i fjorden, og padlet utover mot posten som ligger ved det smaleste punktet, der høyspenten krysser, omtrent.

Litt usikker på hvordan dette vises på andre sine skjermer, men på min er det sånn høvelig grei gjengivelse av det som var litt kult lys.

Vinden var riktignok ikke helt ideell med at den gikk utover fjorden, for da ville vi jo få motvind på returen. Men vi var jo klar over det, så da ble det lagt inn i planen – midtfjords for å få mest mulig dreis i ryggen utover, og så snirklet vi oss langs land på returen for å få litt le her og der.

Det gikk i grunnen nokså raskt utover, mulig vi var heldige med straumen også.

Her har sjøen blitt grønn, fordi vi nærmer oss 10 på skjæret-posten. Men det var veldig til flo! Ikke mye igjen av stranda vi skulle i land på, for å si det sånn. Hm.

Vi fortsatte litt videre, like rundt neset var det stille og fint, så vi kunne sitte i le for vinden rett etter posten.

Nærmere bestemt her! I bildet kan vi se sandtunga som går ut fra poststranda bort til skjæret vi kunne skimte for to bilder siden.

Pause-utsikten var «helt grei» for å si det mildt. En del forskjellige fuglearter holdt på med kurtisering og denslags rundt i området, artig å følge med på. 

Denne mistenker jeg nesten at jeg har tatt bilde av før, men det er vel neppe den samme. Litt kul der den ligger nedi moseseng. 

Kul her også. Disse gresskulene er ganske kule, at jeg ser ut som pukkelrygg med storm cag utenpå padlevest med drikkeblære på ryggen er ikke riktig like kult. 

God stemning idet vi skal sette ut for returen, tydeligvis.

Men så var det ganske fint da, til å være en skikkelig grå og guffen dag sånn egentlig. Men da er det jo gjerne kjekkest å være i kajakken, på mange vis.

Det er jo litt lettere å finne reir på våren, kan man si. Her var det to nokså like reir rett ved hverandre. Vi tippet på at det var kråkereir, for jeg har sett et tidligere som lignet og det tilhørte kråke, i tillegg flakset det fram ei kråke like ved. Men helt sikre kunne vi ikke være.

Vi fikk til tider en del motvind, men ikke verre enn at det gikk fint. Det bare ble litt hustrig. Hadde jeg ikke hatt med ekstra muffer til å låne bort tror jeg han ville fått det i kjøligste laget på hendene, men det hadde jeg heldigvis forutsett. Nuvel, for å være helt ærlig så kjører jeg rundt med mye ekstra om sommeren, for om andre har glemt noe så er det fort mitt problem også, uansett. Dessuten, så når jeg glemmer noe selv, og det gjør jeg jo til stadighet, så har jeg den reserven liggende i bilen til meg selv også, på en måte. Eller om det er omvendt, sånn egentlig… Skal være usagt. 

Siden det nå var nokså nært flo, så kom vi helt opp til denne lille elva. Her sto det benk på ei slette ved siden av også, men vi gadd ikke gå i land likevel. Ikke i dag, men kanskje senere en gang. Det sto ikke navn på elva, for den er sikkert vanligvis en bekk, men knausen det sto et bord ved heter Blåhatten ser jeg på kartet. 

Her var det litt sørlandske svaberg (ikke at jeg har vært på Sørlandet, men det er sånn jeg ser for meg at de har der). Fin plass, det er noen kule kriker langs denne fjorden.

Selje i fullt flor. Var litt kul i motlys.

Enda en stilig krok å utforske. Vi sneiet innom alle som var, tror jeg.

Etter turen var det tid før trening. Noen øvde på redning, mens andre fikk på plass mairulla. Det hadde nok vært mer rettferdig å ta bilde mens han holdt på med det, men jeg synes jo det ble ustyrtelig morsomt med den capsen som bare såvidt stikker opp på andre siden der, så det måtte nesten bli dette. Sorry! 

Når jeg ser bildene nå noen uker etterpå, så blir jeg nesten litt imponert over at vi gadd å padle. Gufsevær! Men det er jo litt sånn det er, når man først han kommet i kajakkene så blir det jo en fin tur uansett. Vi hadde godt med ullklær og tørrdrakter på, og da gjør det jo null niks med regn.