Torsdagspadling til Kloøya

Endelig ble vi noen stykker på torsdagspadling! Denne gangen var vi i Øksnes, der vi satte ut fra Strengelvåg. 

Vi satte kursen mot Klo i første omgang, her svingte jeg litt innom fordi jeg leide i garasjen her den første vinteren jeg jobbet i Øksnes. Der sprang det en merkelig katt på stranden. Den viste seg å heller være en kanin – eller – nei, sannelig var det en helt vill hare.

Det vil si, jeg er litt usikker på hvor vill han egentlig var, for her sitter han. Der satt han lenge, selv når jeg var kommet helt inntil stranden. Så jeg angret litt på at jeg ikke hadde speilreflekskamera klart, men man vet jo aldri sånt på forhånd. 

Da jeg var ferdig med å kikke på haren fortsatte vi videre mot båthavna på Klo, der er jo en liten strand også. 

Det var litt småbølger innover, men vi syntes ikke at de var verre enn at vi kunne prøve å padle over til Kloøya, selv om vi hadde med en som ikke har padlet så mye bølger. Eneste måte å få erfaring med det er jo å prøve det, og nå var det lite vind, lite dønninger, og det som var gikk mot land.

Her ser vi videre utover mot Stø. Vi ble heldigvis ikke overrasket av noe på vei over – i tilfelle måtte det være mindre enn forventet.

Fortsatt bra humør på ferskingen. Her har vi kommet på utsiden av Kloøya, og det var rolig der. Forbausende lite trøkk i havet.

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Det var så rolig og fint der at vi tok oss tid til en liten fotosession også.

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Tareskog i overflata er i grunnen ganske fint. Jeg så etter trøffeltang, søl eller den spagetti-aktige, men fant ikke noe særlig, dessverre.

Her er den samme taren sett motsatt vei, fotografen måtte jo også bli tatt bilde av her.

Sannelig var det en tredje fotograf som tok bilde av begge de foregående også! Han var ute og sjekket forholdene videre ut, der var det også rolig. Så vi joinet, og padlet videre rundt noen skjær til.

Ett sted ble det litt heftig når de største dønningene kom inn, så jeg benyttet anledningen til å øve på kontakttauing. Testet det med kajakkene festet sammen med karabin, siden jeg hadde greit med tid. Da kom det så klart ingen store greier da vi passerte området, for det er jo sjelden ting slår til hvis man faktisk er forberedt. Men øving er jo aldri bortkastet, uansett. Prøvde også uten karabin et annet sted, sånn at han måtte holde fast og legge seg litt innover min, det kan jo være litt ekkelt i begynnelsen. Så dersom det virkelig trengs en dag, så vet han hva det er snakk om.  

Da vi kom fram til stranden, var den nokså langt unna havet. Egentlig ble dette turens mest kritiske punkt, for det var skikkelig sleipt å gå her, men vi kom oss nå forbi all tangen – både fersk og råtten.

Ikke hver dag det er så stille her ute. Stranda er 10 på skjæret-målet, men siden det er så pass utsatt så har vi en backup-dokumentasjon på andre siden av øya. Sånn at ikke folk skal fristes ut her for å samle post når man ikke egentlig bør. 

Det virket som måkene hadde reirene sine på andre siden av øya, for det var lite liv. Så et par av oss tok en tur opp for å sjekke utsikten. Ingen hysteriske fugler av den grunn. (Da hadde vi jo snudd før vi kom opp.)

Det så jo veldig lovende ut med tanke på multebær, men samtidig er det jo veldig vanskelig å spå når det er bare i blomsterfasen. Men dersom det både er hann- og hoplanter her, og det er en gunstig sesong videre, så kan det jo bli veldig bra.

Utsetting gikk faktisk også uten at noen datt på ræv i råtten tang-gjørme, eller tryning i fersk. Da tror jeg vi får betegne denne pausen som suksess, for det var virkelig ingen selvfølge. Man bør ikke komme på helt fjære sjø her, rett og slett.

På returen innover til Strengelvåg igjen padlet vi litt innimellom steiner og skjær, og øvde på svinteknikk. Noen synes det ser så kult ut med kanting, at det faktisk øves. Veldig bra. Det er jo dessverre ikke ferdigheter man kan få kjøpt ferdig, det må læres.

Mer kanting, her i annen kajakk. 

Innover fikk vi bittelitt skyv bakfra, så det var fint for å øve på styring i fart. Det er jo kjempelang-grunt innover mot Strengelvåg, så der bygger det seg litt opp. Enkelte av oss avsluttet sågar med litt rulling, det er jo blitt sommer og «varmt» i vannet. (Det er det vitterlig ikke, men mindre iskaldt enn om vinteren.)

Fin tur, takk for turen!