Etiketter

Våje-Hjellsandøya-Smines back on track

Tur til Våje del 1 kan leses HER først. Det var herlig å våkne opp i teltet på Våje søndag morgen. Overskyet javel - men det var allerede begynt å sprekke opp og før jeg kom meg ut av teltet hadde skyene som vi ser begynt å trekke innover - altså bort fra meg!

Kajakken lå fint fortøyd i støa. Eneste problem da jeg våknes - det var jo ikke fnugg av vind! What!!! Jeg skulle jo starte padlingen utover i bølgene, før retur til Smines. Nei og nei.

Men rådløs, å neida. Jeg hadde med meg bøker til og med. Så jeg satte meg til i godstolen (Exped'n med stoltrekk) på plattingen og leste i sola mens jeg ventet.

Der satt jeg i fred og ro, til det plutselig kom en måke forbi. Den ble rimelig hysterisk. Det kom en til, og den bråkte like mye. Til de ble lei. Merkelige greier, at de helt plutselig synes det er kjempeskummelt at jeg sitter der og leser - men så har jeg vel aldri mistenkt de fuglene der for å være så veldig smarte heller.

På platten hadde jeg fint selskap, men de hang i høyden så det gikk greit. Jeg var likevel godt fornøyd med at jeg hadde valgt å sette opp teltet istedenfor å sove inne.

Helt etter planen, så ble det mer og mer vind etterhvert. Jeg gikk en tur bort til lykta igjen, og denne gangen husket jeg vindmåleren. Ganske jevn vind faktisk. Snittmåling lå på 7 m/s, maks var bare 9 mens jeg målte. Passet helt utmerket for å padle litt utover før jeg satte kursen hjemover.

Dagens ørn.

Dagens fangst

Neeei, til slutt ble jeg lei av å følge med på ørna. Den ble forsåvidt lei av å sirkle over meg også. På tide å pakke ihop og komme seg i kajakken.

Jeg fulgte land, og padlet inn en liten lagune jeg så dagen før. Da lå den tørr, mens det nå gikk an å padle inn der. Så tenkte jeg å ta en snarvei ut, men her så det litt rotete ut. Men bare litt. Joda, det gikk fint an å komme seg ut her uten å få noen overraskelser i fleisen.

Sporet ser vi forsåvidt her. Padlet litt att og fram bare, siden jeg var alene. Akkurat passelig med bølger til at det ikke ble fryktelig slitsomt men likevel vits å holde på.

GoProen sletter jo alle bølgene da, men.

Jeg fant forresten denne kule steinveggen da jeg padlet inn for en pause. Synes den var ganske fin.

Splæsh. Selv i de verste rossene gikk det greit å padle, gpsn bekrefter også at jeg hadde rimelig god framdrift selv om kajakken var full. Prøvde litt diverse, men ikke egenredning. Foretrekker å teste sånt når jeg har backup - som om jeg hadde vært her hvis jeg ikke visste at jeg ville klare egenredning om det ble nødvendig. Merkelig.

Motsatt vei. Syntes den var tregsurfet i dag - men den var jo med full last så det var kanskje ikke så rart at jeg slet mer med akselerasjonen enn vanlig. Kom jeg på etterpå… Det var vel bare å ta i mer da.

Men en ting. Hvorfor står noen sånne på kartet mens andre ikke gjør det? Jeg klarte ikke å finne denne på kartet. Heller ikke den som sto på motsatt side klarte jeg å se på trykk. Så hvis jeg ikke hadde visst helt hvor jeg var og skulle finne meg fram på kartet ut ifra sikre punkter så hadde jeg slitt litt. Hvorfor er ikke en sånn på kart?

Det var virkelig en strålende dag å være her ute. Padlet lenger ut enn jeg gjorde motsatt vei, for å få mest mulig bølger i ryggen - men det roet nå helt ned rimelig kjapt ned likevel.

Men stille er nå ganske fint det også. Da kan man for eksempel padle inn sånne små steder som dette.

Og ta undervannsbilder, som dette.

Litt rart at jeg aldri har padlet innom akkurat her før egentlig.

Like bortenfor var det et sånt her kult sted. Ikke mulig å padle over nå - men om en liten stund på en bølge så svosj. Imellom. (Vi trenger jo ikke snakke om at jeg havnet på grunn på andre siden istedenfor. Jeg kom meg jo av, he he.)

Jeg husket en smal passasje jeg har vært med å padle gjennom én gang tidligere. Den klarte jeg å finne - og jammen gikk den an å padle gjennom. Tøft.

På andre siden var det Hjellsandøya neste. Der lå det en båt og fisket. Aha! Jeg kastet ut fiskesnøret og sjekket klokka. Den var merkelig lite - kunne ikke bare padle tilbake til bilen allerede nå? Nei. Så jeg padlet nedover langs Hjellsandøya mens jeg hadde snøret ute.

Jeg fikk ingen fisk, ikke en mort en gang. Men jeg fant denne her blindpassasjeren da jeg var i land for å teste bakluka på tørrdrakten. Den fungerte rimelig greit - men jeg tror nok det var lurt å teste den i praksis (og kanskje noen ganger til, helst) før det blir vinter og frost. Påkledning igjen var ikke helt som uten tørrdrakt, for å si det sånn.

Fremtiden til blindpassasjeren vet jeg lite om - jeg lempet ham av i den havnen jeg oppdaget ham. Han så imidlertid ikke ut for å være i toppform akkurat.

På tracket vises det ikke helt at det var MASSE småtterier å snirkle innimellom her på enden av øya. Men det var det altså!

Lykta tror jeg imidlertid må være den styggeste jeg har sett til nå. Klumpete, lav og kjip.

Fjæreplytter var der også. Skarven stakk.

Neste etappe har jeg ikke bilder ifra. For da var det sur motvind i ett. Syntes ikke egentlig den var sterkere enn den jeg hadde tidligere på turen - men noe med bølgene (fasong/hyppighet) gjorde at kajakken til stadighet stanget inn i dem, med påfølgende brems. Jeg er jo vant med å duppe glatt over de fleste...

Dermed følte jeg at det gikk null framover, så det ble uaktuelt å stoppe for å ta bilder. Her har jeg padlet inn til Tunstad for en pause, før den siste seige biten. Fri for drikke var jeg også nå... Ikke bra. Feilberegning!

Jeg hørte laaang tid i forveien at hurtigbåten var underveis. Jeg liker den selv om den bråker. Det er liksom litt fres i den, i forhold til størrelsen. (Nå skal det sies at det var noen mindre karer som hadde større fart, de likte jeg IKKE - av samme grunn... Men de var totalt uberegnelige, og så neppe meg. Selv om jeg hadde refleksvest på her.)

Det var helt dødt på stedet, helt til hurtigbåten nærmet seg - vips så livnet det til tvert, og det kom folk på kaia. Dagens happening, sikkert.

Ja, sånn her ble returen altså.

Og her er filmen fra turen. Tatt i hovedsak med hjelmkamera, fjernkontrollen til GoProen har daua så jeg må ha kamera sånn at jeg når å slå det av og på.

Denne filmen er mest for gøy. Oppdaget at jeg hadde glemt kameraet på, så her er de siste ni minuttene inn mot hytta, i hurtigmodus...

Smines-Våje on my own

Egentlig skulle jeg observert et teknikkurs i helga, men det ble det ikke noe av. Hva skulle man gjøre da? Våje? Det fristet. Vindretning ren nordøst var jo perfekt - men 8-10-12 sekundmeter? Litt i meste laget for å dra utover alene kanskje. Hm.

I løpet av kvelden og natta endret imidlertid yr.no på varslet sitt - det meldte mindre og mindre vind. Hurra - da pakker jeg, og drar! Så får det ende på Feigingholmen (Hjellsandøya) hvis det blir alt for ille. Det er en plan. Det er fint der også.

Det var litt vind på Smines, men slett ikke ille. 5-6 m/s kanskje. Nøyaktig som forventet, med retning og alt. Jeg ventet med å krysse over sundet, for akkurat da jeg var på tur over så jeg denne her i det fjerne. Syntes den kom fossende så fort, men egentlig kunne jeg nok padlet både over og tilbake i mellomtiden... Men den ser altså veldig skummel ut forfra! Litt sånn sint-båt, dette her.

Sommerfarger fremdeles, takk og pris. Høsten kan vente noen timer til. Hvor mange hjerter teller du i fjellsiden, forresten? De kommer tydeligst fram på denne tiden.

Nordøsten snor seg rundt Skogsøya, så jeg hadde passelig medvind helt hit imot Hjellsandbukta på vestsiden. Her var det stille, så det er tydeligvis ikke på nordøstlig retning fallvindene kommer ut fra fjellet.

Kartmappe, men kartet er av den vanntette sorten. Ikke Nordeca sitt kart, de der som selges i de aller fleste butikkene. Nei, jeg fikk omsider (det tok jo sin tid siden alle heller selger de andre) snusen i at Statens Kartverk sin serie går an å få tak i - de er også vanntette, men de har både land- og sjøkartinfo! De vil helst ikke selge dem, men du får tak i dem for eksempel HER. (Klikker du på linken er du skyldig meg en tjeneste, ha ha ha.)

Det er forøvrig Hjellsandøya som ligger mellom tomlene her. Og lykta på Våje ser vi øverst.

Plutselig spraket det i VHF'n som sto på. Sprak sprak sprak!!!

Jeg fikk med meg at det var Bodø og Vardø radio, men hva det var de ville for noe var ikke så lett å høre. Ut ifra klokkeslettet var det ikke værvarslet men de der andre meldingene - men det var umulig å tyde hva de faktisk sa. Ok, da er ikke dette plassen å trenge kontakt med dem, da vet vi dét.

Like rundt "svingen" var det såpass rolig at jeg kunne padle litt imellom skjærene. Men jeg var klar over hva som ventet like etterpå...

Ja, så klart. Her hadde nordøsten snodd seg rundt øya og kom rett imot. Men det var jo akkurat som jeg regnet med, og det var ikke allverdens til bølger så det var null problem å fortsette fram til Våje.

Plutselig fikk jeg øye på noen rare lyse steiner bortpå et av de største skjærene. Det viste seg å være sel, så klart. Kult.

Jeg vurderte å padle litt forbi hytta og ut i bølgene, men fant det best å gå i land for å spise og sånt med en gang. Herlig å være framme. I hytta var det så ryddig og fint som jeg ikke kan huske å ha sett det før, ved var samlet og stablet oppetter veggen - noen har gjort en sjau der i sommer. Kjempebra!

Men kunne de ikke gjort noe med de edderkoppene med det samme, he he he. Jeg satte opp teltet jeg hadde med (har vært her før...).

Jeg tok en tur opp i lykta, ville se hvordan forholdene var ut forbi der, og måle vinden.

Vindmåleren glemte jeg selvsagt å ta med, men sånn her så det ut videre nordover. Litt vind og litt bølger, men ikke grov sjø akkurat. Det var fint, gledet meg til dagen etter.

Tenk at vi har en hytte med sånn beliggenhet å padle til. Aaaaaah! HVER gang jeg er her ute lurer jeg på hvordan det kunne bli så lenge siden sist. (Også når det bare er noen måneder siden.)

Selv om det ikke var superlenge siden sist nå, så hadde det vært bra med besøk der ifølge hytteboka. Det er bra folk bruker plassen!

Det var lille-teltet som fikk være med denne gangen.

Det er masse rester etter det gamle livet på Våje. Rart å tenke på, at for noen år siden så var det full action her. Skikkelig rart. Her har det vært folk ganske sikkert siden før vikingetiden, ble avfolket på 50-tallet. Ta en titt HER på hvordan det så ut før i tiden. Litt trist, på en måte.

Dette kan vel ikke være sløke, dette må være ekte kvann? Masse kvann? Skulle ta med frø (de skal helst sås tvert), men det ble selvsagt avglemt denne gangen også.

Det er rimelig grei utsikt utover vågen. Hytta til høyre.

Denne her traff jeg på oppi lia da jeg gikk en tur på stien. Jeg fant en masse krekling også. Ikke ei eneste blåbær.

Mur fra gammel tid dette også. Lurer på om vi må få i stand en tur med litt historie om plassen en dag. Hva er det som har vært hvor, og sånn. Hvordan levde de egentlig. Vi burde jo vite det, som besøker plassen så ofte.

Mange artige planter her ute, også, om man bare tar seg tid å se etter. Men jeg vet ikke hva dette er.

Ikke dette her heller. Noen som har peiling? Finner ingen av dem i boka. Alpine fjellplanter?
Nåja, de var ikke høyere opp enn som så... Men dog, de så jo litt lave og knuslete ut.

Lykta snart i solnedgang.


Det er i grunnen greit at sola har begynt å gå ned. Da kan jeg få sove sånn høvelig godt i telt. Jeg gjorde faktisk det, uten noe som helst over ansiktet. (Pleier å ha maske over øynene, men har ikke sånn i dette teltet, så jeg har brukt en t-skjorte eller genserarm tidligere i sommer...)

- Og der kom solnedgangen. Det kan ikke bli stort bedre enn å sitte på svaberget her ute og bare se det skje, mens man hører lyden av havet.

God natt!