Etiketter

Torsdagspadling - Risøya

Foto: Fredrik Ness/Chipo Tendeland
Årets første torsdagspadling i Vesterålen Padleklubb. Vi ble ikke så mange likevel, en del hadde dobbelbooket seg og denslags viste det seg når det nærmet seg. Men i et nydelig vær ble vi nå tre stykker som fikk en flott tur. Fredrik, Chipo og Trym (klubbens yngste medlem) kom til naustet og så oss vel av gårde, og knipset dette fine bildet av oss da vi padlet ut.

Jeg knipset bilde tilbake, men det ble ikke akkurat like fint… Det var skikkelig fjære denne dagen, som vi ser. Og enda mer skal det bli om et par uker. 

Flott lys på Møysalen. 

Wenche trives bare godt i nydoningen. I dag med den nye åra også, så ut som den fungerte bra. Det er jo ei Shuna, så det skulle bare mangle. Godt ho har kjøpt gul, så slipper vi å forveksle når jeg bruker mi, he he.

Vi måtte ha en liten photoshoot foran Møysalen, siden det var så flott i dag. Jeg skulle jo hatt speilrefleksen for sånt, men den lå dessverre igjen hjemme.

Silkeføre i dag.

Grønn kråkebolle, også kalt Drøbakkråkebolle. Det var mange av dem, også en del av de røde. 

Vi nøyde oss med en rolig tur rundt Risøya.

En logisk følge av stor fjære, er at det er grunnere enn det pleier å være der vi padler. Vi får med andre ord sett ekstra godt på havbunnen, det er artig. Mye koraller og skjell i tillegg til kråkebollene. Og en strømledning, visstnok.

Det var så fint vær på turen at vi satte kursen mot land på Risøya, der vi pleier.

Fint i sola! Men nå nærmet skyene seg.

Vi kom i snakk om å spise kråkeboller, så jeg knertet en av hver for å se inni. Mer var det ikke mye som så spiselig ut. Veldig lite i det hele tatt egentlig, så mest dau ut denne. Et skjelett bare, liksom.

Den grønne var det mer action i, men det fristet ikke akkurat dette heller. Det står et sted at man spiser dem før gyting på våren, men når er det? Ser det ut som dette er spiselig? Nuvel, til senere når jeg begynner å lure så er HER en link om at dette er verdt 12.000 kroner per kilo.

Ikke så rart at vi pleier å gå i land her?

Returen var også fin. Blant annet så vi den største sjøstjernen jeg noengang har sett. Den var direkte enorm. Stilig. Og så tror jeg at jeg så slangestjerner. Men det fikk jeg ikke sjekket, for jeg ble opptatt av noen små skapninger som jeg tror er en slags anemoner. Men jeg fant dem ikke i boka mi.

Neste torsdag er det pause i torsdagspadlingene, men vi er i hvert fall i gang. Fortsettelsen kommer 5. mai – da er det himmelspretten, så da blir det formiddagstur. Blir du med? Vi starter fra Taen, er planen foreløpig.

Vestre Oksøy - Offersøy - solo havheng del 2

Joda, jeg hadde padlet til Vestre Oksøya, og lagt meg i hengekøya. Et nytt skjær er i boks. Har du ikke lest del 1 ennå, så finnes den HER. (Det ble noe krøll med vannmerkene på noen bilder. Sorry.)

Trasig at han skulle få så rett, han som ble hjemme fordi han trodde det kom til å bli så surt vær. Ja, ikke for meg altså, som vi ser.

Jeg våknet tidlig, men så var det ikke mulig å få sove igjen. Før etter en stund – og da sovnet jeg så til de grader.

Så jeg regelrett forsov meg. Egentlig hadde jeg tenkt å rydde ihop søppel sånn at det kunne hentes der, for det var det blitt ganske mye av. Men det får være til en annen gang.

Men det var fint tross søppel, altså. Man fokuserer jo på de fine tingene, sånn som dette sjømus-skjellet. (Såkalt sypute.) Dem er det også mange av i området.

Det var et fantastisk lys om morgenen, som gjorde at de fortsatt snødekte (i hvert fall delvis) fjellene kom ekstra godt fram inne på land.

Det hadde vært besøk på stranden om natten. Jeg hadde forsåvidt hørt fugl mens jeg lå våken, men det var i hovedsak ryper, tjeld og måker. Disse her må ha vært rimelig stille.

Det var rett og slett veldig fint hvilken enn vei man snudde seg så lenge man ikke så ned på bakken der søppelet befant seg!

10 på skjæret-posten dokumenteres. (Gule ullsokker til en lilla ulldrakt blir nok en schläger, tipper jeg?)

Øya er nå testet for havheng. Ytterst er det slike trær, som funket greit nok – lenger inn er det større og tjukkere stammer også. Her kan vi henge mange rundt i trærne.

Nei. Det bare å pakke ned og komme seg i kajakken, når det ser sånn her ut. Årets første solkrem-innsmørning ble et faktum.

Det var en helt riktig avgjørelse. 

Det blir i grunnen et annet landskap å padle i når ting speiler seg og blir dobbelt opp.

Det vises kanskje ikke riktig like godt som jeg syntes det gjorde, men her ser vi altså (var meningen) hvor kjekke sånne grustak er for navigering. Sår i landskapet er særdeles tydelige på lang avstand.

Jeg tok en sving innom Ramnøya, for å sjekke ut hvordan det var på stranden jeg hadde hørt om der. Den var ganske så lett å finne.

Flott var den også. Og så var den sånn som man bare kan dra over til andre siden.

Og sånn ser det ut videre bortover der jeg skal. En oter og ett eller annet knøttlite dyr hadde laget spor i sanden. Stranda blir mellom Store Ravnøya og Kalven, om du ser på kartet.

Jeg hadde som nevnt forsovet meg, så etter en kjapp lunsj dro jeg kjapt videre.

Jeg var også spent på denne øya (Hustad-Skjervøya), men den så rimelig utilgjengelig ut. Om litt skulle jeg få greie på at det skal være et sted med rullestein som går rimelig greit å bruke. Herfra så det ut som det gikk bratt berg rett ned i havet rundt det meste.

Jeg padlet nokså korteste vei mot Offersøy, men da jeg nærmet meg noen holmer så jeg noe suspekt søppel. Det var nokså stort, i flere farger. Jeg ble såpass nysgjerrig på hva det kunne være, at jeg satte kursen dit.

Det var som sagt suspekt det søppelet, og det dukket opp mer etter hvert som jeg kom nærmere. Og etter en tid gikk det regelrett opp for meg at det også faktisk beveget seg!

«Ka dokker gjør her?»
Søppelet var på ingen måte søppel. Det var to stk kajakker, og tilsvarende antall padlere. I all verden, drive og padle her ute på denne tiden av året… He he he. Jo jeg ble litt overrasket over å treffe på noen her ute, men det kan jo ikke være så rart når jeg gjør det selv. :) Bare ikke sååå ofte man treffer noen tilfeldig på havet.

Det viste seg at de gjorde ingenting spesielt, de bare var på padletur akkurat som meg.

Jeg slo følge med dem et stykke innover, det er jo kjekt med selskap. Artig kajakk den grønne der. Ikke akkurat en turvariant, men den er nok skøy å leke seg med.

GPSn var ikke mer hjelp i denne veien enn den andre. Ikke at jeg så på den heller, men. Sporet ser jo litt ut som en maursluker?

På tur bortover mot Offersøy møtte jeg på Asbjørn, denne røde båten. Den hadde et helt tog med oppdrettsringer bak seg, og gikk bare i 2–3 knop. Synes det ble litt tøffe bilder med de fjellene i bakgrunnen av båten.

Maurslukeren, nå med kart. Siste tredel av turen fulgte jeg land bortover på returen også. Men jeg fisket ikke, for denne fiskestang nr 2 ble borte i havet på samme vis som den forrige. Det er rett og slett jævlig uhøvelig å ha den foran seg på dekk – før eller siden dundrer jeg borti den med åra, sånn at den flakser av gårde og forsvinner i dypet. Tror ikke jeg gidder å kjøpe en tredje med det første.

Herlig tur, selv om hele helgen ble nedjustert til et døgn. Det ble ikke tid til alt jeg hadde planlagt, men da gjenstår det jo en del til senere også. Jeg fikk også testet den nye mat-termosen min, og den fungerte umerket. Det er også greit å vite til senere.

Jeg trodde turen var slutt, men også på hjemveien fikk jeg se kule ting. Denne her satt og beitet på et jorde nedenfor veien på returen. Jeg synes den var litt feit for å være hare og mistenkte den for å være kanin, men den er nå svart på tuppen av ørene, sånn som harene er. Så muligens. Søt var den uansett.

Offersøy – Vestre Oksøy - Havheng

Helg. Jeg hadde luftet Svellingan-tur for et par stykker, men ingen slukte agnet rått. Noen antydninger til napp, men så var det dette med ski og jobb og greier. Jeg kom meg ikke av gårde fredag, men lørdag fikk jeg pakket og dro ut på ettermiddagen fra Offersøy.

Forresten så begynte denne turen lenge før jeg kom til Offersøy, som er åtte mil hjemmefra. Jeg stoppet nemlig først for en flokk rein, og knipset. Etter en stund kom jeg forbi en flok til, de var enda flere. Men det var litt som saueflokken med lamaen midt i – det var liksom noe som skurret bak i flokken der. Liksom litt større?

Jada. Tre elger kom akkurat forbi reinflokken, beitende på samme marka. TØFT!

Tilbake til vanns. Ny GPS, sånn ser det ut når man ikke har fått til å flytte de gamle kartene over til den nye… (Streken er tracket mitt, hadde ikke tegnet inn rute på forhånd.)

Nei, her var det bare å dra frem kartet. Er det et sted vi kan trene på kartbruk, så er det her ute, med alle holmer og skjær. Det er fort gjort å gå i ball, og hvor langt har man egentlig kommet? Den holmen, hvor stor er den på kartet tro? Hmmm...

Sånn her skulle det sett ut. Om ikke annet får jeg sett det i ettertid, for på dataen har jeg fortsatt kart. :)

Siden jeg var litt usikker på når det kom til å bli mørkt hadde jeg plottet målet inn som veipunkt på GPSn skal innrømmes. Hadde jo kun med hengekøye, så det var ikke bare å gå i land hvor som helst for å campe denne gangen. Det første stykket padlet jeg langs land, det er jo nokså bankers.

Det ble flottere lys jo lenger jeg kom. Det hadde meldt god dreis delvis bakfra, men det var litt oppskrytt. Det var ikke mye ekstra fart nei.

Blåtime? Blått i hvert fall.

Framover var det flere farger, for der gikk sola ned. Og om lag nå var det at det gjaldt å holde tunga rett i munnen for å havne på riktig øy.

Men jeg hadde god tid, også til å sjekke kart, når himmelen ser sånn her ut. Jo, og så fisket jeg med den (igjen) nye fiskestanga. Lite fisk da, som forventet.

Flott lys på andre siden av Vestfjorden også.

Bingo! Riktig strand på første forsøk, ingen uplanlagte omveier.

Så var det å få opp hengekøya – det gikk bare fint selv om det var en stund siden sist. Satte opp tarpen også i tilfelle regn og ikke minst vind. Myggnettingen holder ikke mye vind ute.

Hadde med mini hunter-fjellduken, som jeg la under meg. Det var litt kjølig der jeg lå hardest mot underlaget, men ikke mer enn at det gikk greit å sove.

God natt, til denne utsikten.