Etiketter

Onsdagspadling fra Strengelvåg

Sist onsdag var det en av årets siste onsdagspadlinger. Det meldte rolige forhold, så vi startet fra Strengelvåg. Her er det mange år siden jeg padlet sist – den gang var en av de første gangene det slo meg at det kunne være lurt å følge med på kartet sjøl. Så nå fikk han her karen ansvaret for å følge med på kartet. Når flere følger med er det større sjans for at noen oppdager eventuell feilnavigering.

Vi parkerte ved skolen på Strengelvåg, der var det helt greit å sette ut. Det er enda bedre på stranden på andre siden, men jeg foretrekk side- og medvind i starten, og så heller eventuell motvind når vi kunne padle i le, og vinden hadde roet seg.

Du har kanskje allerede lagt merke til at det er mange gule hoder på bildene?

Det er sånne som dette, de nye klubbcapsene. Før vi kjørte hjem hadde alle fem på turen kjøpt seg caps, så kule er de. Vi har bevisst valgt synlig farge og kult design. Det synes vi at vi lyktes ganske så bra med. (Det virker sånn på salget også!)

Det var en liten bris, så her kunne man få øvet hoftene litt hvis man ikke hadde padlet så mye, eller bare på flatt hav i sommer. Men det begynte ikke å gå hvitt akkurat, så det var fine forhold for å øve på akkurat det, uten å bli for nervøs.

Ville vi sett padleren her uten den fjonge capsen? I hvert fall ikke like lett.

Dette er vel det de på fint kaller «delvis skyet, oppholdsvær». Lyset endret seg hele tiden, fantastisk fin kveld på havet skulle det bli.

Det er mye stein på holmene og øyene her, men vi hadde håp om at det kunne være fint for alle å gå i land på Store Kvannholmen som vi her er på vei til.

Det holdt stikk, her var det ei ok bukt. Kommer på nå at jeg glemte helt å ta bilde av kvalbeinene som lå litt lenger bort.

Kaffepause må til i så fint vær. Det var forresten en fin sommerdag selv om det er midt i september - det var 15-20 grader i lufta, og 13 grader i vannet. Nå var det målt i fjæra, så det er sikkert noen få grader mindre i sjøen lenger ut.

Rett og slett en herlig ettermiddag!

Andøya i bakgrunnen. Her er det storhavet rett ut.

Mer storhav.

God stemning.

Her har vi svinget inn bak øyene og kommet oss litt i le for vinddraget.

Det påstås at dette ikke bare er et årebytte, ikke en vafling rundt ørene. Damen var blid også etterpå, så jeg antar at det stemmer.

Siste biten inn mot bilene. Det ble ny kaffepause etter at vi hadde fått alt pikkpakket prekevert i bilene, rett og slett fordi det var så fint at vi ikke kunne dra hjem allerede. Da har man hatt en fin tur!

Jeg hadde vært litt spent på forhånd, for jeg ramlet og slo ryggen kraftig et par dager før, og hadde samme ettermiddag begynt å få stråling nedover hofte og en fot. Det ble verken verre eller bedre mens jeg padlet, men jeg turte ikke padlet med rotasjon. Da kjente jeg det tvert i ryggen. Men det var bare å la det være, så gikk det fint.

Takk for turen, Eirik, Merethe, Fred og Jan Helge.

Damenes aften - rull og tull, svøm og drøm

Denne onsdagen meldte det litt vind og regn og sånt. Det ble det ikke så mye av, det blåste riktignok bra mens jeg kjørte bortover til onsdagspadling, men så stilnet det. Ved klubbaustet var det ganske helt vindstille. Men vi hadde bestemt oss for en kveld med øving på alt mulig, så det ble det. Bortsett fra øving i bølger da, siden det var mangel på dem. Chipo måtte hjem til legging (av barn, hun tar vel litt senere kveld sjøl), men stakk i hvert fall innom og hilste på. Det ble nemlig damenes aften, i kveld.

Vi satte kursen mot holmene utenfor Feneset, for der er det et grunt område imellom som er fint for å holde på med sånt.

Disse damene satte rett i gang med å øve på noe redningsgreier.

Jeg noterte meg metoden å komme unna å teste ut noe som ikke er fristende – begynn med noe annet så du er opptatt. Smart, det trikset kan jeg sikkert få bruk for. Forskjellig man lærer på sånne kvelder, nemlig.

Vi var egentlig veldig heldige med været, det var knapt regn eller vind i det hele tatt, men vi så jo elinger rundt oss.

Cowboyredning.

Dette gikk jo ganske lett! Lill hadde bytta kajakk siden sist, og denne var litt lettere å holde på i.

Wahoi, det funka!

Jeg har ikke prøvd eskimoredning før tror jeg, men ville prøve den varianten med åra på tvers. Såkalt H-redning, visstnok. Det gikk greit når jeg lå under, kom meg greit opp. Men det føltes litt trangt mellom kajakkene.

Motsatt gikk ikke like greit. Kajakkene vridde seg litt feil og greier.

Det fine var at da fikk vi jo prøvd dette motsatt vei fra sist – Lillian hoppet over på min kajakk mens jeg tømte hennes. Litt balanseøvelse, jeg synes den er kul.

Det går jo an å øve motsatt vei da, til man får det til, for å se hva det er man kødder til. Jeg tror det er en fordel å være lang hvis man skal gjøre dette her.

Det begynner å bli relativt tidlig mørkt etter hvert. Jeg gruer meg til klokka skal stilles, men det er heldigvis enda en stund til.

Jeg fikk øvd både på rulling, sculling, eskimoredning, og å hive meg ut fra en stein oppå kajakken, det gikk sannelig ganske greit det også. Det må jo være flere år siden jeg prøvde sist. Kult. Det var til og med nordkappen jeg øvde med, den er jo noe mer tippy enn avocet. Stilig. Wenche fikk gått kjapt gjennom rulla, den burde absolutt være innenfor rekkevidde. Det må bare øves litt mer.

Takk til Lillian, Lill og Wenche, og Chipo som stakk innom i starten. Fin kveld med nyttig øving.

Tannøya, Trinnøy og Tranøy - del 2

Det lengste jeg dro på ferie i år var til Hamarøy. Her kommer del 2 av turen fra Ulvsvåg til Tannøya, Trinnøy og Tranøy. (Del 1 ligger HER, om du vil se den først.) Jeg våknet i hengekøya på Tannøya, til en litt gråere verden enn dagen før. Men temperaturen var grei så jeg led ingen nød på noen måte. Vinden hadde roet seg, så jeg bestemte meg for å svinge bortom Tranøy også.

Sola var framme mellom skyene litt innimellom, men det var lite håp om at den skulle klare å sørge for blå himmel igjen med det første, dessverre.

Det ble en skikkelig treg, lang morgen. Jeg lå lenge og sov og leste i hengekøya (den Amok Draumr er seriøst litt for behagelig), før jeg sto opp og ruslet rundt i leiren.

Dessverre var det litt for tidlig for multer til frokost.

Mye kult å se i stein. Det er litt annet terreng enn hjemme på flere vis. Artig, for det er jo så få timer unna – men det virker lenger.

Kajakken lå godt på hylla den hadde fått tildelt dagen før i hvert fall.

Det var ikke så veldig mye fugleliv å se disse dagene, men terna fant ett eller annet å spise like utenfor der jeg holdt til.

Diverse blomster var det også, men faktisk ikke så mye annet enn det vi har hjemme. Det var mest furuskogen som skilte seg ut fra det jeg er vant med.

Leir. Det var ganske langgrunt, så jeg ventet i grunnen litt på floa for å være ærlig…

Nå, om sider! Ikke akkurat flo, men litt kortere å gå. Tranøy fyr neste!

Like bortenfor var det en fugl jeg ikke fant helt ut av. Men med dette kamera i overskyet vær hjalp ikke bildet særlig til identifisering heller. Æsj.

Ganske deilig å padle Inuken, egentlig. Jeg har jo alltid likt den, bare kommet litt ut av balanse…

Det ble en fin dag på havet. Rolige forhold, og passe temperatur. Her et sted traff jeg på nise. Det er alltid like koselig å treffe på dem. Selskap på havet, liksom.

Det fristet litt å klatre opp her, men jeg lot det være. Heldigvis, ellers hadde jeg sannsynligvis gått glipp av en kjempeopplevelse litt senere.

Jeg gikk heller ikke i land der det er bilder stilt ut på bergene hver sommer. Forrige gang jeg var her så kom vi for tidlig på året. Da var det ikke plassert ut noe ennå. Men nå sto det bilder både her og der. Jeg bestemte meg imidlertid for å se nærmere på dem på returen.


Det var så stille, at jeg ble oppmerksom på noen prust ute på fjorden. HÆH?! kan det være KVAL? Jo, det viste seg å være en hel flokk faktisk. Jeg ble helt ellevill, og var på et tidspunkt på vei sammen med dem utover fjorden. Men så kom jeg på at det var neppe noen god ide å padle ut Vestfjorden helt alene, så jeg stoppet. Her ser vi en kval til venstre i bildet, ganske langt unna for det er etter at de har passert og vel så det. Men de svømte rolig så det tok lang tid før de passerte, og jeg fikk nyte opplevelsen ganske lenge. Det tok sin tid før jeg i det hele tatt tenkte på å dra frem kamera, til og med. Rått. Jeg blir aldri lei kval.

Tranøy fyr hadde fått kjole siden sist jeg var her, ikke helt gjenkjennbar.

Det trengte vel litt oppussing, antagelig. Det var jo på en måte litt kult også.

Er dette knapptang? De er jo ikke runde – men hvis ikke, hva er dette da? De så rare ut.

Skarv tørker vingene, tøft fjell i bakgrunnen dekket av tåka.

Ganske stor fjære åpenbarer forskjellig som er fint å se på.

Som planlagt gikk jeg i land i Heimerhavna for å se på de utstilte bildene på svabergene. I bukta jeg gikk i land var det også et par skulpturer. Jeg kan jo forstå hvorfor de sitter her, for det er jo fin utsikt de har.

Her sett fra siden. Ser litt vonde ut de stolene, men.

Stien leder i retning bildene, kajakken ligger i fjæra. Ut på tur!

Jeg konstaterte raskt at disse bildene ikke var noe for meg. De virket litt depressive, rett og slett.

Nei, jeg gadd faktisk ikke å gå hele runden. Men så er jeg jo egentlig ikke videre kunstinteressert heller.

Jeg gikk ikke i land på Trinnøya, nå ville jeg tilbake til bilen. Den var dessuten opptatt med han her. Men jeg padlet rundt den, for det tror jeg ikke vi gjorde da jeg var her forrige gang.

Der var det i grunnen ganske fint.

Flott stein og furuer – ikke så ulikt ved det ene vannet i Rago, faktisk. Dette er jo kortere vei til, og like fint.

Jeg må rett og slett huske å komme hit oftere. Det er flott her!

Det ble ikke så lang tur, men ei overnatting og mer hadde jeg vel egentlig ikke mat til – med mindre man regner Real Turmat som mat. Det gjør egentlig ikke jeg, så snart det kun er det jeg har med så drar jeg hjem… Nødmat, det går nok, men ikke når man er på tur og skal ha det fint.

Flott tur ellers! Hengekøye og gode greier! Jo, jeg liker dette området.

Og så kval da. Det blir jo ikke særlig bedre enn det.