Etiketter

Silsandholmen og Lille Skerjvøya

Det er straks vinterpadletreff i Ørsvågvær. Men før det, tok jeg sist helg en tur til Silsandholmen og Lille Skjervøya.

Det var i utgangspunktet en litt grå dag, men det skulle vise seg å bli ganske så fint lys på store deler av turen. Det var nok sprekker i skylaget til at sola fikk strø litt magi utover. Jeg satte ut fra båthavna på Sandnes i Hadsel, og her peker baugen mot fjell på Hadseløya. 

Det er ikke langt fra båthavna bort til Silsandholmen, som var den første Ti på skjæret-posten jeg kom til. 
Selv om det var bra med kraft i tungsjøen i dag, så merket jeg ingenting til det bortover hit, så det er i grunnen en fin ferskingtur bortover her. 

Sola har begynt å varme så pass nå at jeg fant til og med ut at jeg skulle gå en tur i land på holmen. Da begynner det antagelig å nærme seg skikkelig vår, for om vinteren er jeg litt tilbakeholden med å gå på land. Det er jo der man virkelig fryser.

Sånn ser det ut andre veien, tatt fra venstrekanten av forrige bilde. Det var nokså tydelig at uvær i vinter har vasket godt oppetter holmen, så det var også litt søppel å plukke med seg. Jeg gjorde det selv om jeg allerede har samlet Søppelskjæret, for det er jo mest for å få det vekk fra naturen at man plukker. Belønningen for det var et par kule skjell som nå pynter hylla på badet mitt hjemme. 

Jeg hadde i grunnen ingen klar plan for turen, men jeg sate kursen først mot Holmsnesøya, og så fulgte jeg den utover. Jeg var litt usikker på hvordan det ville være forbi yttersia av øya, for der er det litt ureint, men det viste seg å være greit. Det brøt godt, men det var også greit plass for å padle imellom dem.

Da jeg kom rundt var jeg litt usikker på hvor jeg skulle legge kursen. Det brøt godt borte ved Kallsnesøya, bortover dit kunne det også komme kryssende båter. Så jeg tenkte først å legge kursen mot Årnesan, men tok meg litt tid her til å poste et bilde mens jeg funderte. Veldig fint lys akkurat her. 

Jeg klarte ikke å holde meg, jeg måtte utover. Så her er jeg på vei mellom Vikholmen og Holmsnesøya etter kryssinga, på tur utover mot Lille Skjervøya.

Veldig synd egentlig, at ingen ble med, for det var mye å leke seg på egentlig. Men det gjør jeg ikke når jeg er alene. 
 
Framme! Denne Ti på skjæret-posten har faktisk kasse, den står til venstre i bildet. Så her kan man faktisk skrive seg inn i bok. 

Det gjorde jeg faktisk også, det var så pass kjekt i sola at jeg gikk på land for andre gang på samme tur i dag. Det er langt fra hver gang jeg gjør!

For ikke å snakke om hvor sjelden jeg gidder å lage meg varm mat! Rett i koppen grønnsakssuppe, funket fint.

Jeg la opp en litt annen rute på returen, jeg ville runde Kallsnesøya. Denne steinen synes jeg var litt kul med fugleskiten som dekor, men bildet ble ikke riktig like kult som planlagt. 

Bildene fra den nyeste Goproen synes jeg imidlertid ble kule, der ser man mye bedre hvordan fargen på kajakken er, og hvorfor den heter Pearly. 

Jeg hadde fått med meg at det var begynt å bli litt vind i motgående retning, den traff da jeg kom på innsiden av Kallsnesøya. Men det passet meg aldeles utmerket, for jeg var egentlig passe pist denne dagen, så motvind var egentlig som bestilt. Det rakk ikke å bygge seg opp noe som helst bølger da, men.

Siden det nå var blitt fralandsvind tenkte jeg å padle innover mot Årnesan, sånn at jeg ville ende på Kallsnesøya dersom noe skulle skje, istedenfor å krysse mot Holmsnesøya. Heldigvis kom jeg på å kikke meg godt til begge sider før jeg var kommet særlig langt – for jammen meg, så kom det en fiskebåt fra babord. Og ohoi – en raskere båt fra styrbord i tillegg! Er det mulig! Her har det ikke kommet en eneste båt den veien under hele turen, så kommer det vitterlig en hver vei akkurat når jeg skal på tvers av kursen deres. Såvidt jeg kunne bedømme er det godt mulig jeg ville ligget sånn cirka der disse straks møtes, om jeg ikke hadde ventet i forfjamselsen.
  
Da de var passert peiste jeg over. Fulgte Holmsnesøya innover, så innom Silsandholmen, og så fulgte jeg land tettere enn andre veien tilbake mot bilen. 

Nå var det blitt kjempefine farger den veien også. Skikkelig deilig lys!

Mens jeg stæsjet i bilen ble lyset helg magisk, så her har vi kajakkbil i solnedgang – som var om lag hundre ganger finere enn bildet klarer å gjengi.



En tur til sentrum igjen

Det var egentlig helt andre ting jeg skulle gjøre i dag, men vinden som var meldt uteble. Plutselig satt jeg i kajakken. Som vi ser her fra turen så kom det litt vind etter hvert, men det var etter planen – jeg skulle jo ha litt medvind på hjemoverturen, hadde jeg tenkt.

Sånn her så det ut de første timene denne dagen. 

På dette tidspunktet skulle det egentlig være 8 m/s middelvind og vindkast opp i 13 m/s, ifølge Yrs datavarsel. Ikke så mye som et vindpust en gang, altså.

Bråk derimot, det var det, og etter hvert dukket også årsakene opp. To båter av denne typen kom i stor fart nordover sunder. Noen som vet hva det er slags? De kunne se litt militæraktige ut og det er jo en storøvelse i emning nå, men jeg syntes ikke de ser helt ut som noen av de norske fartøyene. Men det har vel allerede kommet noen utenlandske også, kanskje?

Jeg merket i grunnen godt at jeg har sett lite til sola på mange måneder nå. Takk og pris hadde jeg hjelmen med skygge for øynene i det minste. Bør man begynne med solkrem igjen allerede, forresten? Det tenkte jeg ikke på. 

Det kuleste med at det nå blir lengre dager og sola er lengre tid oppe, er at man da ser skikkelig ned i det klare vannet. Det ser også ut til at det er noen fugler som myter nå, uten at jeg klarte å se på fjærene hva det er slags. Men jeg så også en teist som var nokså nær sommerdrakt allerede, så mulig det er flere som har begynt. Jeg så samtidig noen haveller, først en alene som svømte sammen med tre teister, og så kom det flygende fire til senere.  

Jeg hadde ikke sjekket om det var hurtigrute underveis i dag, men det viste seg å være Havila Pollux som kom. Det var jo litt kult, for der jobber søskenbarnet mitt. Så det var jo litt snedig at akkurat den kom på den turen jeg skulle padle forbi hurtigrutekaia mens det lå båt der. Det viste seg så klart at da var hun ikke om bord da, men… 

Den blå byen…

Her har jeg passert både kystvaktstasjon og ferga Stetind som ligger i opplag, og er vel på vei forbi Pollux. Jeg husket ikke hvor lenge de pleier å ligge her på dagtid, men så lenge de 
Jeg kom meg greit forbi, droppet å svinge inn like bak brua, inn til havneområdet ved hotellet, for der må man under en metallbrugreie og det var høy flo. Så jeg var usikker på hvor mye jeg hadde å gå på i høyden, nå var det litt bølger der sånn at jeg ville bli flyttet opp og ned. Her har jeg passert hele området, og konkluderte for øvrig at dette er et utmerket sted på denne vindretningen, hvis man skal øve seg i litt sprettsjø. Forvirrende nok for ferske folk, sånn at man får feelingen, samtidig som man har den havna å søke le i, tenkte jeg.

Da jeg kom til sentrum og Havsøyet stoppet jeg der, for nå hadde vinden økt nok på syntes jeg. Det begynte å bli noen vindkast, og dessuten er det jo ikke så spennende strekning videre heller. 

Kajakkbrygga som lå her tidligere, var imidlertid forsvunnet. Nå er jeg jo ikke superbegeistret for sånne uansett, men brygga er ikke av de bedre å komme opp på, så der var jo et poeng med den. Selv om de hadde lagt den mest mulig komlete til,  også. Det var i hvert fall ikke noe bra sted å gå i land med en fiberkajakk i dag, og det synes jeg er litt teit når det er nedenfor torget i byen, altså mest mulig sentralt.

Etter en stund kom Pollux forbi på sin vei videre, og dermed kunne jeg begynne på min retur. Ville ikke komme forbi akkurat da den skulle ut fra kai, så jeg hadde ventet på den. 

På returen padlet jeg imidlertid inn i havnen ved hotellet, for å få se nærmere på forholdene der. Det var en del bølger der ja, spesielt ved innløpet, selv om det ikke hadde blåst særlig lenge. 

Det gikk greit å komme seg under alle metallbruene. Eller landganger, heter det kanskje. I denne havna var det ikke mindre enn to sånne kajakkbrygger. Har noen rett og slett syntes det var smartere å ha to her, enn å ha to ulike steder «tilrettelagt» for kajakk i byen? Er det mulig? 

Jeg svingte også innom brygga (bak i bildet) nedenfor drivstoffstasjonen, fordi det fristet litt å gå en tur på Kiwi. Litt kult å padle til helgehandelen, på en måte. Men heller ikke der er det spesielt bra forhold for å gå i land med kajakk. Disse nymotens betongkaiene har ofte ikke gummigreiene høyt nok opp, så man må dra kajakken over betong for å få den opp. Lite aktuelt. Så jeg padlet heller videre hjem, tok ei rulle, og gikk hjem. 

Det har ikke blitt så lange turer i det siste, men nå vil de nok øke på i takt med at dagene også blir lengre. Forhåpentligvis, i hvert fall. 

Til Stamnes med Pearly i bygevær

Det var vindstille og fint hjemme, men nå har jeg padlet hjemmefra to ganger på kort tid, så jeg ville likevel dra et annet sted for å ikke bli helt lei. Så jeg kjørte til Hinnøya for å padle en tur til Roksøya, der var det nå en stund siden jeg hade vært. Som vi ser var det ikke riktig like vindstille der.

Men la oss ta det fra starten av. Det er litt vanskelig å finne parkering nå som det er blitt så mye snø, og veldig lett for at man ender opp med å kjøre bomtur. Men en kjenning som pleier å gå tur langs veien ut mot Stamnes mente at denne parkeringen nok var brøytet, og det stemte. .

Den er riktignok et stykke fra havet, men det var jo snø så jeg kunne bare dra kajakken bortover langs veien. Plutselig var det sol også, så da var det jo bare fryd og gammen.

Verre var det å gå nedover her, fra veien til havet… For det første var det lenger enn jeg husket at det var, for det andre var snøen sånn at jeg tråkket godt nedi, for så å gå gjennom og lenger nedi… Her har jeg rett og slett pause, og angrer sånn passelig på valget… 

Vel, bare man ikke gir seg så kommer man jo alltids fram til slutt. Her står jeg og funderer på hvordan i $%&%% jeg skal få kajakken uskadd ned fra snøen til havet, siden det var nokså fjære sjø og jeg allerede hadde pakket kajakken, så den var nokså tung… Det var en strek i regningen jeg ikke hadde tenkt på da jeg pakket.

Heldigvis er jeg ikke ekstremredd for nye riper i nykajakken lenger (den er jo nå blitt over et år gammel faktisk), så jeg fikk det nå til på et vis, uten å måtte tømme den først. Men den metoden hadde nok ikke skjedd for et år siden da den var flunke ny, for å si det sånn. Anyhow, det var litt vind her ute, i motsetning til hjemme. Det stemte ellers bra, for det var nemlig i den retningen vinden kom fra, så hjemme bor jeg rett og slett i le for sånn vind. 

Jeg satte først kursen rett ut hjemover egentlig, for å varme opp med litt motvindspadling, mens jeg vurderte planen. Den var jo å følge land ut mot Stamnes for å padle videre innom Roksøya, men den var på ingen måte spikret. 

Valget for retningen var rett og slett dette her, to staker ved noen skjær. Jeg ville rett og slett se litt nærmere på skjærene nå som det var så lav vannstand. Da jeg kom hit var jeg også kommet så pass langt ut at det var tydelig at det i tillegg til vind fra vest-sørvest kom tungsjø fra nord. 

Det hadde også blitt veldig tydelig at det var bygevær, og medfølgende vinder alt etter hvor de passerte forbi. Dette bildet er tatt nordover, med byge i Gavlfjorden, og Stamnes så vidt kan skimtes som hvit stripe til høyre. 

Etter rundting ved stakene satte jeg kursen dit, for det ville bli sånn passelig medsjø litt fra siden, sånn aktenfor tvers. Det anså jeg fin øving på med denne kajakken, det var jo litt småubehagelig i sommer. 

Nå var det pussig nok ikke det minste ubehagelig, med langt mindre last. Da har jeg vel padlet den skikkelig inn da, får vi tro. Slike endringer pleier jo å ligge hos skipperen, ikke båten, det gjelder vel denne gangen også, tenker jeg.  

Jeg var litt usikker på om jeg skulle padle videre til Roksøya eller snu ved Stamnes-lykta. Siden jeg hadde medvind måtte jeg jo regne med motvind på returen – og hvis det samtidig var vind fra en eling, så ville det kunne bli seigt. I tillegg var det jo ikke lenger direkte pålandsvind, men mer fralandsvind, og det pleier jeg jo å unngå spesielt på vinteren. I tillegg var det lavvann og en god del trøkk i tungsjøen viste det seg, så jeg valgte som vi ser å snu her. Hadde det i tillegg blitt dårlig sikt på en retur her, så kunne man fort gått på en smell, for bølgen som bygde seg opp mot land startet til tider veldig langt ute.

Nei, så jeg holdt meg heller på den sikrere siden, og padlet tilbake. Til tider var det godt med vind, så det var artig nok. Allverdens med bølger rakk det ikke å bygge seg opp, men helt flatt var det nå heller ikke.

Jeg vurderte også å padle videre bort mot Reinsnesøya  istedenfor, men der var det ikke lenge siden sist jeg hadde vært. Så det gadd jeg ikke. Cirka her et sted traff jeg forresten på ett av de største selhodene jeg noengang har sett. Det må ha vært en havert, og den må ha vært stor til havert å være også. Det var nesten litt skummelt, så stort var det hodet.

Men jeg padlet litt utover igjen, for å kunne surfe inn mot stranda i den store bukta ved «pause-naustveggen». 

Det ble til tider veldig fint lys også, så hele turen var i grunnen veldig fin i dag.

Etter en liten rekognosering på land, for å se om det kunne være lurere å avslutte turen der, tok jeg meg en liten tur ut mot stakene igjen. Det var litt for tidlig å avslute turen da, syntes jeg.

Lyset ble etter hvert helt magisk, selv om jeg nå savnet hjelmen for skygge mot sola. 

Bremmen på vindtett-lua er ikke i nærheten av like god skygge, dessverre. Men jeg fikk surfet litt på vei inn igjen. Jeg får ikke Tarantellaen til å ta av på småsjø sånn som Valleyene, usikker på om det er brattere eller bare større bølger den vil ha. Men jeg fikk nå litt fart på den innimellom, likevel. 

Siste tur på vei inn mot stranden. Jeg fant ut at det ble kortere grynning i snø dersom jeg stoppet der, så selv om det var lengre strekning på vei ville jeg komme bedre ut totalt sett med det. 

Så det ble til at jeg heller gikk i land her. Dette er naustet vi gjerne pauser i le av, når vi er her i området og vil ha pause. Når jeg er alene blir det ikke så mye pause på land, jeg synes jo det er kalde greier og unngår det som regel. 

Men fint? Både kajakk og omgivelser, spør du meg.

GPSn var ikke med i dag, men her er sånn cirka tegnet inn ruta. Det ble altså ikke særlig langt i dag, men med grynning og kajakksleping i snø og en del motvindspadling så tenker jeg det ble ei grei økt til å være vinter, likevel. 

Ja, jeg sa grynning i snø? Oteren hadde lagt igjen et spor etter seg, så jeg fant i grunnen den korteste og greieste veien opp, tror jeg.

Flott tur, og nå virker det som jeg har akklimatisert meg litt til vinter også. Frøs ikke fordervet på fingrene selv om termometeret på land mente at det var 3–4 minusgrader. Skikkelig bra.