Etiketter

Verholmen og februarrulle

I går lurte jeg på å padle til Vikholmen og overnatte i hengekøya der. Men det var flatt hav, og meldte ikke vind før laaangt utpå dagen. Det ble for kjedelig. Så jeg tenkte heller padle en tur på morran i dag, gå i land noe sted og teste Biolite'n, og så heller padle en helt kort tur i bølgene når vinden kom.

Den gikk ikke. Da jeg sto opp om morran, var det helt hvitt ute, så null niks. Det snødde som f*, og blåste kuling. Når jeg åpnet vinduet hørte jeg bølgene surfe inn mot land på sundet - det er sjelden det gjør. Hadde vært rimelig værfast på Vikøya nå om jeg hadde stolt på Yr. Jeg ble så sur at jeg la meg tvert ned og sov tre-fire timer til...

Da jeg sto opp seinere på dagen var det roet seg, og egentlig blitt ganske fint. Litt sprekker i skydekket her og der, så jeg rasket ihop sakene og kom meg ned. Denne her var ikke lett å se - hadde neppe sett den om jeg ikke visste den var der. (Lettere å se på bildet faktisk, enn det var egentlig.)

Det var nesten roet i meste laget ned med vinden, men jeg regnet med det kunne være litt tungsjø når jeg kom lenger bort mot Verholmen.

NOF har bestemt at havella er årets fugl i 2015. Jeg traff disse fire på turen, så jeg får vel legge det inn som observasjon på artsobservasjoner.no. Definitivt en favoritt.

Dette er jo egentlig vær som jeg liker. Elinger som suser forbi med ekstra vind i forkant, blå himmel her og der og mørke, skumle felter her og der. 

Bortover retning Verholmen var det imidlertid mest grått. Jeg ventet meg nedbør med den der. Nå hadde imidlertid snø/is på kajakken smeltet, så da var det plass til ny.

Inspirert av Bent testet jeg det kule effekt-modus på kompaktkameraet. Blir jo veldig mye tøffere enn vanlig modus, men ikke akkurat så nært virkeligheten. Så det spørs jo hva man er ute etter. Artig effekt, i hvert fall.

Litt drag i sjøen ved Verholmen, men ikke allverdens.

Dette her var spooky. Jeg er helt sikker på at dette er en landsby, men er mer usikker på hvem det er som bor i hver tue. 

Etterhvert kom den ventede nedbøren og GoProen fikk dårlig sikt. Til tider haglet det, gjorde ganske vondt i ansiktet. Heldigvis hadde jeg husket buff som jeg kunne dra litt opp. (Men den sklir jo fort ned igjen!)

Etter nedbøren forsvant alt av vind. Kjedelig for returen... Jeg padlet et par runder rundt øya mens jeg funderte på neste trekk. Her er jeg i land på stranda (som sto under vann i dag), og skifter til neoprenhette. I dag må det rulles, for jeg går glipp av bassengtreninga.

Heldigvis tok vinden seg opp mens jeg rundet øya, så jeg fikk god fart tilbake. Noen steder bygger det seg litt opp også, så jeg fikk et par surfer også. SPOING!

Her er sporet. Det er visst litt synlig at jeg var litt ubestemt til tider - men forbausende mye mindre enn jeg trodde, he he.

Det var fortsatt så lyst at jeg fant det best å vente på biltom vei før jeg startet rullinga. Det tok sikkert et kvarters venting, hva er det alle driver og kjører rundt en søndags ettermiddag for? I hvert fall, det gikk selvsagt skeis. Helt mislykket. Reentry - rulle - check! Det var straks lettere.

- Men det var SVINkaldt i havet fremdeles, så da var det bare rett på land og få kommet seg inn i varmen. To forsøk var evig nok. Jeg som egentlig hadde tenkt å teste ut egenredning også... Det ble ikke i dag.
Men tur ble det - tross Yrs lureri.

Spasertur og kald padlekuling

Lørdagspadling utgikk sist helg, da det var kaldt. Svinkaldt, masse minus - da skal det være ekstra god grunn. Dessuten var det blankstille kjedelig på sundet. Tok med hengekøya og full bil med overnattingsgreier til Bø om kvelden, men der var det begynt å blåse, uten at det var blitt spesielt mildt ennå. Da utgikk hengekøyesoving også.

Dagen etter var det fint. Mildere - men sur vind, sikkert effektive minusgrader. Hm.

Opphavet en dør som sto åpen på naustet som Kystlaget driver og fikser på, uten at det var noen der nede som hadde åpnet den. Storm-Ole (eller han var vel på sine steder orkan) hadde også flerret opp ei bølgeblikkplate. Så da kledde jeg på meg luggene og ble med nedover for å fikse det. (Han fikse - jeg fotografere.)

Dette naustet er på mange vis nokså likt mitt, blant annet har det tydeligvis sin egen oter. Her har han sklidd rett ned i støa.

Døra var blitt noe herpet med, den hang ikke helt sammen. Men det ble tettet igjen der, i hvert fall.

Dette var først tenkt som et istapp-bilde, men så var egentlig smutthullet mellom enda kulere. Poenget med istappene - sola har begynt å varme! Den smelter ting!

Til og med selv om det er delvis skyet, klarte den å smelte ting.

Kul detalj fra nabonaustet, artig lukking.

Så ble det litt mer vind, og den dreiet mer sørlig. Og det jeg egentlig tok bilde av her men som dere kanskje ikke ser så godt fordi jeg glemte å ta utsnitt, er at det blåser skikkelig på toppene i Lofoten. Det er bra snøkov når man ser det helt derfra til Vesterålen, helt tydelig. Det tydet samtidig på mer vind der nede, som sannsynligvis var på vei nordover… Hmmm...

Joda, klart det måtte bli tur. Siden det blåste såpass mye som det gjorde (målt 15 på Bø-stasjonen og 10 på flyplass-stasjonen midt under turen), satte jeg først kursen oppover straumen. Her kom jeg ikke lenger inn første pollen på grunn av is, men sol var det.

Da var det bare å dreie videre oppover straumen, mot hovedpollen. Straumen gikk nedover, altså mot vinden her, så det ble sånt kult mønster på overflaten. Stilig. Og god fart, tross motstraum.

Jeg har jo dessverre ikke isfjell i området, så dette digre isflaket fikk duge, det var det nærmeste jeg kom.

Her var det skjedd noe merkelig. Gapahuken var blitt erstattet med et merkelig byggverk. Eller mer sannsynlig, den har blitt påbygd til å ikke være gapahuk lenger. Hm. Så ikke videre bra ut, men får heller sjekkes nærmere en gang det er varmt nok til å gå på land.

SÅNN så det ut før.

Det var ikke så langt opp i hovedpollen jeg kom heller, så det var bare å komme seg ned derfra. Jeg kom på at jeg muligens ikke har padlet innunder her før - om jeg har, så må det være veldig lenge siden.   Så jeg tok en tur inn her, det var perfekt vannstand for det.

Men så bar det ut i blåsten. Det var virkelig en del vind, bare å kroke seg ihop og peise på. Lav holme der borte demper bølgene, men bremser ikke vinden mye her. Jaja, den fikk bare blåse, jeg hadde ikke tenkt å bøye av. Det gikk ikke fort, men det gikk framover. Trodde jeg.

Det var riktig, jeg kom fram. Hah. 1-0 til meg.

Her padler jeg utover langs holmen og føler meg kjempelur som sniker meg unna vinden, he he. 2-0.
(Beklager at det er lite variasjon i bildene her, jeg hadde glemt kompaktkameraet…)

Vind! Ute! Bølger! Hurra!

Jeg evjet litt mellom steinene mens jeg vurderte om jeg skulle ta turen ut der vinden sto helt rett på. Kanskje en tur inn Jørnfjorden? Det måtte vel bli god dreis. Hm.

Jeg stakk nesen fram utfor neset, og kjente det litt an. Skal? Skal ikke?

Skal! Padlet såpass langt ut at jeg fikk det rett på, og fikk nesten tvert surf da jeg snudde medvinds. OWÆ! Jeg skvatt, såpass lenge siden var det jeg fikk skikkelig surf sist, sånn at man kjenner kajakken slipper og bare SPOING! Men det tok bare et tidels sekund før jeg kjente igjen hva som skjedde og da satt gliset. Og høy latter, men det hørte jo ingen noe til siden jeg var alene.

Men Jørnfjorden ble det ikke, jeg hadde jo ikke avtalt med sjåfør selv om det var nevnt før jeg satte ut. Best å komme seg i le, se ting an og plinge på telefonen.

Som tenkt så gjort.

Det ble litt for mange minuser. Sjåføren var villig til å hente meg, men 1. jeg hadde ikke med kart så det var litt uklart for meg hvor jeg måtte for å bli hentet, 2. jeg hadde lite strøm igjen på mobilen, 3 jeg var tom for mat og drikke, 4. jeg var i tvil om det var dekning der inne for å ringe at jeg skulle bli hentet, 5. jeg hadde ikke mer enn jeg måtte ha av tid, og 6. sola var i ferd med å gå ned. Så jeg tok til fornuften og kom meg tilbake.

Da jeg kom til Straumsnes sto sjåføren på land og ventet allerede. Med kamera.

Sånn ble bildet.

Jeg kom meg ut i hvert fall. Og surfingen lovet godt, kanskje det er håp om en gnisttenning der. Muligens, det vil vise seg.

Ole er teit

Dette ser kanskje suspekt ut, og det er det. Dette symboliserer fint helgen som gikk - innehelg. Et krus med kakao, med marshmallows oppi. Rett og slett.

Dette her er ikke Ole, dette er Jann. For helgen begynte med årsmøte i padleklubben. Og før årsmøtet hadde vi foredrag med Jann Engstad, det var bra.

Det var riktignok ikke allverdens jeg ikke visste fra før, men det er ikke dumt å få oppfrisket ting. Som for eksempel hva som gjør at det kommer surfebølger noen steder og dumpebølger andre steder. Elementært, men det tok litt tid før jeg våknet og kom på at jeg visste det.

Masse folk kom det også, rundt tretti stykker. Masse folk jeg ikke hadde sett før og som ikke er med i klubben. Det synes jeg er helt greit - jeg har en teori om at det er lettere å få folk med dersom de får lov å stikke innom for å se om de liker miljøet før de melder seg inn. Selvsagt helt etter mine egne erfaringer, hvorfor jeg selv ikke er medlem i et par andre ting... Melder meg overhodet ikke inn i noe man må melde seg inn i før man vet hva det er.

Så meldte vi klubben inn i et visst forbund som ikke blir nevnt her. Og så, hold dere fast, så har jeg bestemt meg for å holde padlekurs. Det var jo egentlig slett ikke meningen, men plutselig fikk jeg for meg at ungdommene i klubben må få gå kurs. Og vips, så hadde jeg satt det opp på programmet. Første påmeldte kom før vi egentlig hadde lagt det ut offentlig, så jeg tror det blir gøy.

Det eneste triste med årsmøtet er at Remi gikk av som leder. Men det har han egentlig bedt om i flere år nå, så det skulle vel bare mangle om han ikke skulle få lov til slutt. Så det fikk han. Men han har lovet å fortsette som turleder, så vi slapper helt av.

Selv fikk jeg superfine blomster, visstnok for at klubben har fin nettside - det er nå ikke jeg som opprinnelig laget den da, men jeg gadd ikke å krangle for å slippe unna så flotte blomster, he he. Ble tatt på senga der, gitt, jeg så ikke den komme.

Lørdag skulle jeg egentlig på jobb, men som dere kanskje har fått med dere hadde Ole meldt sin ankomst. Ergo ble arrangementet jeg skulle dekke for avisa avlyst - og jeg hadde fri. Så jeg fant ut at jeg skulle ta en tur til Taen for å sjekke forholdene i den slags vind. Her kom det susende bølger nok innover, sjelden man ser det sånn. Likevel var dette før Oles ankomst - det skulle nok bli betydelig verre.

Her var det vi hadde bølgesamling, dette er rett ut fra Taen der vi pleier å øve. Det så morsomt nok ut, forsåvidt, men ikke for å dra ut i alene. Og passelig slitsomt - vinden tok godt. Jeg fulgte med klokka, for jeg regnet med at de kom til å stenge brua utpå dagen. Det skulle vise seg å være helt korrekt, jeg var blant de siste bilene som kom over.

Her videre bortover, stranda på Taen blir til høyre for bildet.

Så var det bare å dra hjem mens det fremdeles gikk an. Der ble det altså fyr i gassovnen og stearinlys og kakao mens det hylte, ulte og dunket ute. Dette lovet godt for morradagen.

Søndag kom det melding om surfebølger i Bø, og yr sa at det var helt passelig med vind. Perfekte forhold. Jeg var imidlertid så ør i hodet etter alt bråket dagen før, at jeg måtte droppe det. Buhu. Så sliter jeg med noe vondt i skuldra også, som jeg mistenker kommer av disse idiotrulleforsøkene mine. Grrr.

Jeg ligger litt til etters for tiden. Skitt. Det ble altså null padling i helga, men padleforedrag og research er nå litt mer enn ingenting, i hvert fall.

Ranet på Guvåghytta - overnattingstur

Hurra, ake-skare ned slipen!
Sist helg var det omsider tid for tur til Guvåghytta. Vi hadde snakket om det siden før jul. Først skulle vi dra for to uker siden, men da meldte en gruppe på 16 sin ankomst  i hyttekalenderen. Siden det er 19 sengeplasser og vi skulle være fire, så syntes vi det ville bli i meste laget med folk. Så vi ventet han heller av - den hyttekalenderen er kjekk sånn, at man kan styre unna slike kollisjoner om man vil.

Jeg kjørte til Bø utpå dagen, for å padle fra Straumsnes. De andre skulle komme gående fra parkeringsplassen på ettermiddagen. Jeg var litt skeptisk til padling ettersom temperaturen lå mellom minus sju og minus ti hele veien fra Sortland, men tenkte som så at det er nå alltids varmere over havet. Så jeg pakket og satte ut.

Jeg vurderte å padle over til Skjervøyene først, men slo det ifra meg fordi jeg kom meg av gårde for seint. En sjekk på kartet viste at det var nok for langt sett opp mot tiden jeg hadde til rådighet - det var jo jeg som skulle fyre opp varmen til de andre kom fram.

Det hadde meldt noe bris, men det hadde vært vindstille hele kjøreturen såvidt jeg hadde lagt merke til. Men det var nok på grunn av vindretningen. Det viste seg å være østlig (kald) laber og frisk bris utpå.

Jaja, det ga jo litt småbølger, og når jeg ikke har Nordkapp å padle fordi forhandler overhodet ikke er interessert i å avklare noe, så er det jo bare kjekt. Avocetn er jo sååå boring på flatt hav. Skvalp derimot? Kjekt ja!

Det var rett og slett så kjekt at jeg plutselig fant meg på tur ut til Jørnfjordflæsa. Hm. Men innom flæsa? Ja!

Jeg padlet ut dit, og rundt den. Circumnavigation Jørnfjordflæsa - check. På lesiden fant jeg en liten vik, her kunne jeg jo gå i land? En stein midt i innløpet kronglet det til, men jeg kom meg over på en liten bølge.
Jeg syntes nemlig ikke at jeg hadde vært så lur da jeg pakket alt kommunikasjonsutstyr ned, og plutselig var utpå fjorden. Desuten hadde jeg lyst på kanelbolle, som også var nedpakket.

Det gikk greit å komme seg i land, og jeg fikk fortøyd på en ny måte. Smart, syntes jeg selv - men det slo meg etterpå at det var nå ikke akkurat videre smart å teste den ut første gang midt på fjorden her…

Fortøyingspatent - åra ned i sprekk på tvers
Vel, den fungerte heldigvis som planlagt.

Et noe dårlig kart, jeg husker ikke hvor jeg har gjort av gps'n.

Kanelbolle fra Eldhusbakeriet
Kanelbollen var god.

Temperaturen lå her ute rundt null i lufta - men effektive grader var minus seks-sju. Hustrig, altså. Det var litt mer plundrete å komme seg ut igjen, men det gikk nå greit og jeg padlet videre - nå med buff foran ansiktet.

Nærmere Guvåg så jeg den største ørna jeg noengang har sett komme seilende ut Eidsfjorden. Etterhvert gikk det opp for meg at så langt unna som den var, måtte det være et fly. Men det var jo lydløst og fløy lavere enn fjelltoppene - et mikrofly? Wideroe var det ikke, det var grått. Hm. Et orion som drev lavtflyging?

Niks. Det viser seg å ha vært et Hercules! De er tøffe. Lyden kom da det passerte like foran meg, så svingte det og fløy mot fjellet som var mye høyere og jeg så for meg en ny Kebnekaise, men så fortsatte det svingen heldigvis inn Hadselfjorden og videre gjennom Sortlandssundet. Tøft.

Nå var solen begynt å gå ned bak Lofoten. Fargene på himmelen sterkere. Jeg måtte stoppe og snu meg for å se på det en del ganger - skikkelig flott var det.

Da jeg kom inn mellom skjærene med solnedgangsfargene i ryggen, hørte jeg en pussig lyd. Noe skvaldrete rabalder. Hmmm...

Svaner! Sju stykker. Hadde de hatt vett til å holde kjeft og bli værende på land kunne jeg jo trodd at de var snøflekker. Men det er jo fint at de sier ifra, sånn at man får sett dem.

Da jeg ankom Guvåghytta var det stille der. Helt stille, ikke en sjel. Alle dører var låst - det skulle vise seg at vi fikk paradiset helt for oss selv. Naustloftet (bildet) er kjappest å varme opp om vinteren, men siden de andre ikke har vært der før ble vi enige om hovedhytta. Der er det hems, sofa og langbord, noe naustet ikke har.

Det tok sin tid å varme den opp. Etter å ha passert halvannen time og temperaturen fortsatt var tjukk dunjakke, la jeg ut melding på Facebook og spurte Eirik som nylig hadde vært der, hvor lang tid det tok å varme opp. Det hadde tatt ham også timevis, så den var grei. Slo av telefonen for å spare strøm igjen. (Hadde tatt med batteripakken, men ikke kabelen…)

Så kom resten av gjengen. Inger, Thomas, Tobias og Edvard. Etterhvert ble hytta varm, og vi spiste grøt og etterhvert fenalår, flatbrød og rømme. Tobias syntes hemsen var fin, og la seg der oppe. 

Utpå kvelden slo jeg på telefonen igjen. *Bzzzzzz* Sms'n lød som følger:
"Jeg har fått alarm om at du har padlet ut og at bilen fremdeles står på Straumsnes." Opphavet hadde blitt varslet via en nabo, av noen som hadde observert dette.

Jeg hadde sendt melding med Spot både da jeg startet og da jeg var kommet fram, i tillegg har opphavet link til nettsiden med track. Det hjelper imidlertid null niks når ikke Spot-folkene gidder å oppdatere noen av disse tingene. Ingen meldinger kom fram, ikke ét punkt er registrert på track. ?

- Heldigvis hadde de sett på Facebook at jeg var på Guvåghytta, ellers hadde det vel blitt satt i gang leteaksjon. (Jeg kunne jo forsåvidt like godt ha sittet fast på flæsa, om ikke fortøyningen min hadde fungert som tenkt…)

Foto: Thomas Bergland
Utpå kvelden fikk vi nordlysoppvisning på himmelen. Jeg nøyde meg imidlertid med å se på det fra vinduet, siden jeg omsider hadde fått varmen i meg.

Da vi sto opp dagen etter hadde det skyet over, men ellers fint. Fra vinduet så jeg ei røyskatt nede ved naustet, det var skøy. Jeg gikk ut i yttergangen for å hente inn resten av det oppskjærte spekekjøttet - men vi var blitt ranet i løpet av natten! Ran på høylys dag! Nei, på mørke natta... Men uansett!!! Ranet!
Tror nok den skyldige var nylig observert fra vinduet… Matpapiret var helt tomt, mens det lå et par spekekjøttbiter strødd lenger bort på hylla. Resten var sporløst borte.

Nuvel, vi hadde heldigvis annet pålegg. 

Så var det tid for geocacing. Jeg hadde nemlig plukket opp en travel bug som jeg hadde tenkt å legge i geocahen her. Men hvor kunne den være hen - inni her, kanskje? 

Nei det avslører vi ikke, du må nok dra dit og lete selv. Etterhvert satte vi ut båten, så Tobias fikk faren med seg ut på rotur. Her sitter Edvard i fjæra og ser dem slite uti vinden. Den var ikke lett å komme seg unna, så det ble ikke så lang tur på dem. Fisking må nok vente til sommeren.

Her er Guvåghytta. Foreløpig tre bygg - lurer på at de er tenkt å sette opp enda et til sommeren. Det er i hvert fall ett eller annet som skal gjøres, har ikke helt satt meg inn i det. Håper ikke det blir så veldig mye mer her, da får det fort litt "anlegg"-preg. Synes egentlig de har begynt å passere grensa da de la ut en strekkmetall-brygge-dings her nede ved støa.

Roerne dro etterhvert bortover der jeg så svaner dagen før, men de holdt visst ikke til der lenger.

Disse fuglene var ikke så redde. Det skjønner jeg forsåvidt godt, for både Inger og Edvard gikk forbi en halvmeter ifra dem uten å ane at de var der. Ikke hørte de da jeg sa ifra heller. Lurer på om det kan haa vært gråsisik? De var veldig små, i hvert fall.

Etter en tur med leiting etter ting på ræk og sjekking av klatrevegg (neste gang tar vi kanskje med klatreutstyr) og en liten skattejakt, var det tid for spikking av spidd. Alle fikk godkjent spiddene, så da var det klart for ny skattejakt a la tampen brenner. Edvard her klatret opp på en liten hump, og fikk beskjed av moren om at nå var storebroren varmere og nærmere skatten, så han burde kanskje følge etter...

- Men æ e jo kongen på haugen! svarte Edvard med den mest selvfølgelige, litt uforstående tonen.

Hvem trenger skattejakt når man kan være kongen på haugen. :) Posen med marshmallows ble etterhvert funnet, men vi gikk inn for å grille på ovnen. Det var litt for kaldt ute til å vente på et bål skulle fyre seg opp.

Disse vottene fant jeg på soverommet mitt på hytta, de søker eier. Kan gjenfinnes på Guvåghytta for den som kjenner dem igjen.

Så pakket vi, ryddet, kostet og vasket,og kom oss av gårde. Jeg skulle jo helst hjem før det ble mørkt. Egentlig hadde jeg dagen før tenkt å padle over fjorden for så å krysse mot Straumsnes, men slo det fra meg på grunn av tiden - igjen. Jeg hadde kink i nakken også, så best å forholde seg rolig. (Faktisk så vondt at jeg våknet hver gang jeg snudde på meg om natta, av smerten.)

Vinden hadde roet seg litt før jeg skulle hjemover typisk nok, men det var nå litt puff i ryggen og antydning til surf der jeg kom forbi grunner.

Her prøver jeg svarthvitt-trikset. Ikke at bildet ble så fantastisk til svarthvittbilde å være - men faktisk mye bedre enn i blått. Denne lykta som jeg hadde trodd jeg kunne navigere etter om jeg dro over fjorden, viste seg å ikke være lys i. Det synes jeg var dårlig - det var ikke SÅ mørkt enda.

Bassengtrening ble droppet pga. kinket, så ingen framgang der. Ingen februarrulling ute heller, av samme årsak.

- Jeg har forøvrig bestilt tvillingkort til telefonen. Iphone er livsfarlig, nå tas den gamle i bruk igjen for tur. Det var jo egentig planen, men så var det forskjellige simkortstørrelser på dem.