Etiketter

Malnesfjorden ut og inn

Nordavind betyr at det kan være fint å suse innover Malnesfjorden. Jeg var i manko på sjåfør så det var ikke bare å ta enveistur fra Hovden og innover – men jeg kunne starte på Øra, padle utover så langt jeg gadd og suse i retur. Med det samme kunne jeg nemlig samle posten i Skatvågen, så dette var jo en fin turplan.

Sundsstraumen pleier ikke å merkes nevneverdig, og det var ikke allverdens action her i dag heller. Men det var mer enn normalt, så jeg var spent på forholdene i Survikstraumen.

Slett ikke så galt, selv om det gikk litt hvitt der. Det var ikke voldsomt mye vind, bare vind og straum som kombinert blir litt mer action enn i resten av fjorden.

Skarv til tørk! Hadde med meg speilreflekskameraet i dag, men siden det var uten kort sånn at jeg måtte bytte kort mellom kameraene hele tiden ble det ikke brukt så veldig mye.

Posten! Storspoven hadde allerede samlet den. Tror både den og tjelden hadde unger i nærheten, for de var litt sjokkerte over at jeg skulle i land her. (Men det er så fint at det må man nesten.)

En eller annen marihånd-orkide. Jeg har ikke nok peiling til å skille dem fra hverandre. Men fin!

Tiriltunger er jo en skikkelig glad-blomst!

Strandreddik? Eller er det bare en nær slektning?

Mens jeg satt på stranden kom det plutselig masse fugl og var opptatt av ett eller annet i sjøen. Jeg tror det må ha vært krykkjer, litt usikker for det var så mye vind at jeg ikke fikk hørt lyden som ville gjort meg helt sikker.

Planen var nå å følge land utover på andre siden, etter en snartur innom selve Spjelkvågen. (Inn til høyre for bildet – og en runde bak meg.)

Nærmere bestemt her! Ganske midt i dette bildet er forrige bilde tatt. Jammen bra jeg tok en runde, for her fant jeg ei blåse! Av en type jeg ikke har funnet før, nemlig med feste i begge ender. Den var kul – men som vanlig var spørsmålet – hvordan få den med seg?

Endelig klarte jeg alt på en gang! Nemlig 1. å komme på at det går an å ta lufta ut av blåsa, 2. å faktisk ha med verktøy for å åpne den, og 3. blåsa var hel så det gikk faktisk an. Dermed vips, jeg åpnet, tok ut lufta (dog, det tok sin tid for hullet var lite) og så gikk den fint nedi kajakken i framskottet der jeg 4. også hadde plass.

Turen gikk fra Spjelkvågen hit til Litlselvågen.

Spjelkvågen som jeg kom fra blir nedenfor humpen ca midt i bildet.

Det var nokså grei skuring utover bortsett fra litt sur motvind. Men i alle dager? Andre padlere – og en robåt? Kunne på avstand se ut som en nordlandsbåt, litt usikker. De kom ikke innover i møte med meg, men krysset over fjorden mot Utskor og Jennskaret, så jeg fikk ikke sett nærmere på dem.

Jeg gikk i land ved Småsundan, tett før Malnessanden, for en beinstrekk før retur. Jeg hadde startet litt sent på dagen så det var greit å komme seg tilbake før det ble helt kveld. Dette var for øvrig en skummel plass å gå i land, for det står armeringsjern opp her og der, etter noe remedier som uvær har slengt rundt.

Denne står fremdeles, men det spørs hvor lenge. Den ser litt sliten ut. (Men utrolig tøft sted da, ellers!)

Innover hadde det løyet litt, men tok seg også litt opp igjen etterhvert så jeg fikk høvelig god dreis innover. Her passerer jeg Røsshagan. En dag skal jeg gidde å gå opp til vannet der for å fiske, men det ble ikke i dag selv om stanga var med. Den var nedpakket.

Det var litt mer action i Survikstraumen nå enn utover, men ikke mer enn at det var helt innafor. Det var bare litt ekstra skøy.

Ruta ble omtrent sånn som dette.

Kjempefin tur!

Pinsepadling på Senja

I år ble jeg invitert til Senja i pinsen, og det ble jeg så pass tidlig at det sto null niks i kalenderen på den datoen! Jeg sa ja tvert, så var det spikra. Etterpå kom det minst to andre padlealternativer, men da var jeg jo booka. Synd man ikke kan padle flere plasser samtidig, bare. Ekstra artig var det for øvrig at Wenche ble med fra klubben til pinsepadlinga.


Fredag

Altså, det er forskjell på parkeringsferdighetene til padlefolk og hagelagsfolk. Uvisst hvorfor, men hadde det vært hagelagssamling her så hadde det ikke vært plass til mer enn 1/3 av bilene, anslagsvis. Maks!

Rundt bygdehuset poppet det opp telt etter hvert som folk ankom.

Ja, sannelig dukket det opp en hengekøye også, oppå haugen. Eieren satte imidlertid opp backuptelt på andre siden av huset. Just in case, dere vet.

Utsikten var det ingenting å si på derfra. Nei, den var aldeles strålende! Jeg sovnet tvert, dessverre våknet jeg av regn utpå natten, og måtte i all hast ta i bruk backupteltet…

Etter en rolig morgen var det klart for tur! Været hadde nå ikke akkurat tatt frem sine beste sider, men. I fint område med fine folk må det jo bli bra uansett.

Dette var litt av noen «fritidshus» – eller er det Pippi Langstrømpe som bor her kanskje? Spesielt, i hvert fall.

Vi ble åtte stykker som skulle padle rundt Stonglandet, en tur på to–tre mil.

Eh… Sa jeg åtte? Ni ti? *Forvirret* Aha, jo her har vi akkurat møtt en av de andre gruppene, de som skulle bort og padle i Straumen litt bortenfor her. Vi padlet et kort stykke sammen.

Men de ville ikke padle omvei for å lunsje med oss, og vi var klare for en beinstrekk, så vi skilte lag igjen.

Her tror jeg vi er i Vedvika. Jeg var fornøyd med dette bildet der den fine furua speiler seg da jeg tok det, ikke riktig like imponert nå i ettertid når jeg ser resultatet. Men plassen var fin da!

Ikke sant? Her kunne man nok teltet, men jeg ville antagelig foretrukket hengekøye uansett.

En passelig lang lunsj, så padlet vi videre. Det var ikke akkurat uvær å hanskes med, ganske så flatt hav på turen var det.

Vi snirklet oss langs land bortover, enkelte steder var det antydning til drag i sjøen som man kunne ha det småskøy med. Det skal ikke så mye til når det ellers er peise flatt.

Her var det kult, masse små runde steiner. Det lager litt annen lyd enn ellers i fjæra. Kult.

Et litt annerledes naust, med flott patina.

Beinstrekk! Litt påfyll også med det samme, før siste etappen.

Nei men se her, ei kai! Da fikk vi kaiet litt også, det er jo alltid skøy. Mange små gleder på enhver padletur.

Er vi blitt uforlikt og noen stikker av? Neida. Underveis møtte vi to søringer på tur i området, som kom motsatt vei. Her er de på vei videre, der vi kom fra. Nå ser jo ting veldig likt ut med så lavt skydekke da, men.

Wahoi, snart framme! Da har vi faktisk padla nærmere tre mil – herlig. Vi hadde gjettekonkurranse på hvor langt det kom til å bli, jeg husker ikke lenger hva det endte på men jeg bød over mannfolkene og traff ganske bra. Dét husker jeg.

Ganske godt å komme tilbake, få skifta og spist, det må innrømmes. Men nå var det en stund siden sist jeg padlet så pass langt og det var veldig kjekt. Selv om kryssinga over Valvågen en periode virket ueeendelig lang. Kryssinger passer dårlig med min manglende tålmodighet.

Kvelden var så klart trivelig, vi så blant annet bilder fra turene. Jeg droppa å henge opp køya og lå i telt helt frivillig denne natten.

Lørdag

Likevel, så ble det flere kryssinger på lørdag! Noen hadde vært på Lemmingvær dagen før, men jeg ville dit i finvær. Det kom jo ikke før på lørdag. Men da skulle jo alle alt mulig annet! Fjellturer og flokkpadling og greier. Jeg prøvde å rekke hånden veldig bestemt opp da vi kom til Lemmingvær, så noen skulle la seg rive med, men neida, det hjalp ingenting.

Altså, det var litt bølger, laber bris-ish på det meste. Men ikke mer enn jeg normalt padler med god samvittighet alene i. Men jeg driver jo ikke og padler alene rundt når jeg er med andre folk og kan padle med selskap. Sikkerhetsprinsipp. Men noen ganger er det vanskeligere enn ellers å holde. Det slapp jeg heldigvis å ta stilling til, for Johnny tok til vett og ble med! Hurra og tusen takk!

Det var så pass bølger at jeg tok lite bilder over der, ser jeg. Nå er det ikke så mye å ta bilder av på åpne strekninger heller da, men. Her har det roet seg og vi nærmer oss Lemmingvær, så jeg slo på Goproen. Enklest å klatre på bakdekk.

Se der ja, Lemmingvær! Ikke langt igjen nå.

Der er vi over og ved de første holmene! Rundtom her holdt jeg på åskremme hjerteinfarkt på meg, det svirret en terne rundt meg og det hørte jeg, men plutselig kom hun helt ned foran meg, og kikket under hjelm-bremmen liksom. Tett ved! Du godeste gud som jeg skvatt! De er jo helt crazy de fuglene der. Nuvel, jeg tror kanskje terna skvatt like mye som jeg, for den forsvant og jeg så den ikke mer. Pass åt den.

Lemmingvær! Jahoi! Herlige dag i finværet!

Noen av bildene herfra ble litt ødelagt, for det er noe med den nye vesten som gjør at hjulet på fotoapparatet skrur seg til feil posisjon mye lettere enn på den gamle. Så plutselig blir alle bildene helt feil lysinnstilling på, og alt blir feil. Dette klarte jeg sånn høvelig å redde restene av.

Det er like fint her ute som jeg har sett for meg.

Ups, her var det ei grunne ja. Artig.

Jeg var godt fornøyd med å få se Lemmingvær med så pass blå himmel.

Jo, vi måtte gå i land en tur, mens det ennå var lov. Tror det er et område her det ikke er lov, hvis jeg husker rett. Vi var jo ikke helt sikre ennå på om vi skulle padle tilbake til utgangspunktet på Å eller videre til Skrolsvik der den største gjengen var og padlet.

Skikkelig flott her. Med tangfjære også, så vi slapp all den sanden, he he.

Jeg kunne ikke helt huske å ha sett sånn primula vokse vilt før. Men såvidt jeg har klart å finne ut må dette være en Primula scandinavica, som skal være ganske vanlig på kalkgrunn her i nord. Da har vi lært det. Fin var den i hvert fall.

Vi ble enige om å fortsette videre her bortover, og så se an forholdene. Om det så greit ut på enden så var plan A å krysse til Skrolsvik, ellers skulle vi bare fortsette videre rundt og så plan B tilbake til start.

Dette bildet synes jeg ble überkult, her ser det jo ut som jeg har fått gallionsfigur!

Ja, hva sier du, skal vi padle hit eller dit?

Jo takk, det blir Skrolsvik, så ser vi om vi kan treffe på de andre og få padla et stykke sammen med dem også.

Over her var det jo ganske stille da.

Her er vi på vei forbi Senjehestneset snart, der er det noe gamle militærgreier.

«Alf, kor e dokker?»
(Det er selvfølgelig ikke helt frivillig jeg prater i vhf. Johnny ble fri for batteri så han fikk ikke med seg svaret, så jeg ble nødt til å bruke min. )

"Her er vi"

Fjell på ene siden, hav på andre siden. Sånn som vi liker det.

De var jo nesten tilbake ved bilene igjen allerede, og straks på tur i land. Jeg var overhodet ikke klar for å gå i land… Det var jo Så fint ute. Johnny kunne jo ikke være dårligere, og det viste seg at det var enda en som kunne tenke seg å padle mer. Vi ble tre som fulgte land tilbake til Å.


Bak oss kom det kule skyer!

Jeg må innrømme at her angret jeg en smule på at jeg ikke hadde tatt med Inuken og vingåra istedenfor Avocet og flatåre… Jeg tror det er det man kaller feige lag, på en måte.

Siste biten fikk vi faktisk motvind, det ble litt tungt å få det sånn helt i innspurten. Men samtidig veldig kjekt å ha fått padlet en del i dag også! Og så i så flott et vær!

«Neida, jeg er ikke det minste sliten!» Fin tur! Takk for Lemmingvær! :)

Her er begge rutene, mangler litt på lørdagsturen fordi gpsn av en eller annen grunn slutta å tracke. Den er litt uberegnelig sånn.

En del dro hjem etter tur på søndag, så vi forflyttet oss litt om kvelden for grilling og fine greier. Jeg var ikke i toppslag men tenkte at det var nå lenge siden jeg hadde padlet så mange mil på to dager så kanskje var jeg litt sliten. Dessverre våknet jeg i enda verre form på mandag, litt feber og greier. Turen hjem gikk med paracet innabords, heldigvis hadde jeg Wenche i bil foran som jeg kunne følge etter. Så slapp jeg å være oppmerksom på kryss og denslags.

Paracetn hjalp også så pass at vi kunne møte Aud og Stein-Evert som var på tur hjem fra pinsetreff i Vesterålen. Det ble softis på Tjeldsundkroa, den smakte godt. Så var det hjem og få skyllet og hengt opp utstyr - før jeg ble skikkelig sjuk. Så pass ute av drift en god stund at jeg ikke en gang fikk kommeg meg ajour med blogging. Men bedre nå! Akkurat ajour til ferien!

Takk for ei fin pinse folkens. Fine gjensyn, og artig å treffe flere man ikke har møtt før – eller kun «møtt» på Facebook. :)