Etiketter

AWP Arctic Womens Playground 2017 - del 3

Vi er i Rya for straumpadling, på vei til straum 2, Litjestraumen. Justine leder an her, nå har vi ikke så langt igjen. Vi følger bakevjene langs Ryøya. Har du ikke lest de foregående episodene av AWP, så finner du del 1 HER og del 2 HER.

Så er vi framme, og de første beveger seg ut i straumen. Her er det noen kule bølger som kan surfes. Jeg oppdager imidlertid at jeg har spist alt for lite frokost, og må spise ei brødskive før jeg gjør noe mer. Pussig. (Små bilder er så klart klikkbare)

Dette var en artig straum i grunnen.

Vi terpet mer på å bryte inn og ut av straumen, men siden vi skulle surfe på bølger så ble det også litt ferging, og den type ting. Etter hvert ble strømmen slakkere, og da prøvde vi også å padle over kanten, og komme oss forbi. Det klarte alle sammen, selv om vi måtte ta litt i et stykke.




Justine var flink tilå forklare og gi nye utfordringer etter hvert. Så når det hadde slakket en del kom hun selvfølgelig med redning og slep som oppgave. Jeg husker godt hvordan jeg kviet meg for å hoppe i elva i fjor sommer, så jeg meldte meg tvert for å bade. Det er det jeg har aller mest bruk for her egentlig.

Så da ble det til at jeg skulle bade, Monica skulle redde, og Torunn skulle slepe oss ut av straumen så vi ikke endte langt av gårde imens. Dette bildet er bevismateriale! Hun prøvde å drepe meg ved kveling. Det visste jeg heldigvis ingenting om før hun fortalte meg det etterpå, men her er da slepetauet rundt halsen min. Jeg fikk da som vi skjønner ordnet det før jeg var livløs (eller merket noe som helst), så det gikk bra.

Her er alt i orden, alt klart for slep. 

Torunn slepet og slepet. Monica berget meg, det gikk i grunnen ganske så greit. Så vi slo nå av en prat med det samme.

Torunn slepet og slepet. Til slutt hørte jeg den typiske, hjertelige latteren til Justine - HÆH HÆH HÆH! Hun hadde oppdaget at vi bare lå der og pratet og fotograferte (ok, det var meg, skal ikke skylde på Monica), mens Torunn - slepet og slepet. (Men altså, jeg KUNNE jo vært skadet, da måtte hun slepet hele veien...)

Så da sulet vi opp, og Monica tok ei fabelaktig pen egenredning i straumen.

Foto: Justine Curgenven

Så tok vi en kameratredning til, egentlig skulle vi bytte, men jeg kjente at jeg holdt på å gå tom selv om jeg spiste en brødskive for litt siden, så jeg badet en gang til.

Tid for lunsj og påfyll, her ser dere hvor flott vi hadde det. Fabelaktige omgivelser, i tillegg til moro i kajakkene og trivelig selskap. Vi var ikke veldig mange, og det var også et pluss. Da fikk både Justine og assistent Anna fulgt alle godt opp og tilpasset etter nivå.

Himmelen kom også med litt pynt i pausen.

Jeg glemte av hva dette fjellet heter, men det går igjen på bildene ser jeg. Noen fra området som husker det, kanskje?

Som sagt skal det ikke befinne seg moskus på øya her lenger, men skiltene står her fremdeles. Jeg kikket nå godt rundt meg da jeg tok en tur i bushen for nødvendig ærend, for sikkerhets skyld...

I bukta ved der vi spiste lunsj var det mye av dette her. Den så god ut, så vi smakte på den. Ikke stygg, men jeg har spist bedre ting. Tarmgrønske er det antagelig ifølge ei "tangdame" jeg kjenner, og den kan man for eksempel lage snacks av. Vel bekomme...

Nå var strømmen blitt så slakk at det ikke var noe stas å holde på der lenger, så vi satte kursen videre rundt øya for retur.

Når vi rundet enden, fant vi faktisk litt motvind! Hurra! 

Egentlig hadde vi i oppgave å finne beste måte å krysse storstraumen på tilbake, men så kom det masse båter alle veier så da samlet vi oss likevel. Eller så var vi bare veldig enige om hvor den beste ruten var, kanskje det ja. Vi sier det sånn, det høres jo bedre ut.

Om man ikke ser det, så er Monica omringet av masse terner her. Det viste seg nemlig å være noe slags åte i sjøen utenfor der vi satte ut, ternene holdt et sabla spetakkel.

Straks sistemann på land etter en flott dag i Rya-straumene. Stort bedre enn dette får man det neppe. Da er straum-komplekset bekjempet igjen, det varer vel til neste gang jeg møter en...

Etter straumpadlingen var det en satans bæring tilbake til bilen, som regel betyr det ødelagt rygg en dag eller to etterpå. Men det gikk faktisk bra, mirakuløst nok. Vi ble enige om å stoppe et sted underveis på returen, for å kjøpe is. Det var jo SYKT varmt denne helgen, sånne dager har vi ikke hver sommer.

Dermed avslutter vi dette innlegget med en såkalt cliffhanger. Bortsett fra at det henges på et bagasjeromlokk istedenfor en klippe.

Nå gjenstår det én episode av treffet, den kommer om ikke alt for lenge. Den som leser får se.

AWP Arctic Womens Playground 2017 - del 2

Dersom du ikke har lest del 1 ennå, så finner du den HER.

Neste workshop etter windy conditions uten vind, var working the coastline. Målet med denne skulle være å lære seg å lese sjøen, leke litt langs kystlinja og svabergene. Det ble ikke helt som jeg så for meg, kanskje mest fordi det i likhet med vind ikke var noen sjø å lese?

Flatt hav kan ingen noe for, men jeg blir jo passe sprø når lite skjer. Å kave i tang er heller ingen favorittsyssel. Her var det en del.

Snirkle snirkle i tangen, i den grad det gikk an. Det ble nok mer venting enn snirkling strengt tatt. Det går tregt i tang, rett og slett.

Catriona og Kristin hadde et snedig triks med å legge tennisballer på land som vi skulle berøre. Det har jeg notert meg som nytt verktøy.

Til slutt skulle vi padle baklengs i slow motion samme ruta.

Så ble det dratt frem noe opplegg som jeg ikke kunne huske å ha meldt meg på, men det var steike tøft å ta bilder av. Sitte helt bak på kajakken og padle sånn her.

Gunn var forresten også med på denne workshopen.

Så skulle man altså padle på dette viset og komme seg i land, for så å ta en sånn sleng-launch som jeg ikke husker noe navn på, når man skulle ut igjen. Fortsatt peise flatt hav. Hvis man stirret nøye så kunne man se ørlite bevegelse rundt skjæret.

Steike pent område dette treffet foregår i! Maaange sånne her små, skjønne strender.

Dette ble ikke det jeg hadde sett for meg, og et hakk eller to under det vi hadde gjort på den andre workshopen. Så jeg tok etter hvert turen tilbake til camp sammen med ei som hadde fått vondt, og så laget jeg min egen workshop med vanntilvenning der isteden. Jeg får jo ikke til denne rulla lenger, og det er helt garantert stressfaktor det går i. Så jeg prøvde en halv zillion ganger uten å få det til, men da hadde jeg i det minste vært en del under vann. (Øver med reentry for mest mulig tid under.) En av gangene glemte jeg til og med neseklypa så jeg fikk vann i systemet - kjempebra! Ekkelt, men særdeles nyttig, ha ha. Men i hvert fall fikk jeg noe ut av denne seansen også - og jeg har lært å lese workshopbeskrivelser mer nøye neste gang.

Til lunsj var det forresten bålmat! Dagen før hadde nemlig Trude delt grillmaten sin med meg – kvalkjøtt og grønnsaker, hurra! Så i dag var det min tur til å dele – torskeloins og grønnsaker. Bildet er slett ikke så irrelevant som du tror, det er nemlig utsikten fra bålet.

Nam nam nam!

Etter workshopene dukket RS Gideon opp, for en liten øvelse. Sånne øvelser er jo alltid kule å få med seg, som regel lærer man ett eller annet nyttig. Vi hadde tre stykker som hadde meldt seg for å hoppe i vannet og bli reddet. 

Mannskapet på RS Gideon var imidlertid superkjappe! På et blunk var jo det hele over. Vips, så ramlet en ny dame i vannet, og enda en og en til, for at det skulle vare litt lenger. Kristin, Kristin og jeg (ja, jeg burde jo da også hett Kristin tydeligvis, men det hadde de ikke opplyst) samlet opp kajakkene etter hvert.

Plutselig kom det en kar i flytedrakt svømmende forbi. Jeg måtte høre hvor han hadde tenkt seg, for jeg så ingen som trengte redning. Men det var en kajakk han tenkte å ta vare på, omtenksomt.

Filmsnutt må vi vel også ha!

Til slutt var alle foruten kajakksamlerne om bord. Det er liksom et slags "rullenett" som de får under personen i havet, og så rulles vedkommende inn over rekka.

Foto: Kristin Belden Bjørkedal
De fikk seg en helt sikkert morsom tur med fart.

Foto: Kristin Belden Bjørkedal
Mens vi padlet kajakkene inn til stranda, tre i slengen. Overkommelig, passe tungt. Jeg hadde jo ikke akkurat slitt meg ut tidligere på dagen. Men jeg er glad vi ikke var langt til havs.

Sånn så det ut fra min vinkel, bakover.

Om kvelden var det herlig buffet til middag, og deretter foredrag med inspirerende bilder. En flott dag totalt sett.

Lørdag var det heldags workshop. Vi meldte oss jo på ganske lang tid i forveien, så jeg hadde meldt meg på straumpadling i Rya. Det sto intro, så det burde være passelig egentlig. Men med et heftig bilde i beskrivelsen, en siste erfaring der jeg skjønte lite, og noen som la ut masse bilder fra Rya nokså kort tid før AWP, så var jeg blitt skeptisk. Ikke husker jeg rulla heller. Så jeg hadde prøvd å snakke meg ut av den, men Monica var (fornuftig nok) ikke så mottakelig for det. Dermed var jeg fortsatt med.

Det var Justine som hadde denne, og hun terpet selvfølgelig støtte og sving først. Sving hit, sving dit.

Så var vi klare for å padle videre, og se nærmere på straumen. Omgivelsene var det lite å si på her også.

Eeee... ? En slags semi-ubåt? Jeg sørget i hvert fall for å ta bilde, i tilfelle den skulle gå ned. Det gjorde den såvidt jeg vet ikke, men det så litt spesielt ut.

Etter litt terping satte vi kursen mot straumen. Vi var en akkurat passelig gjeng i grunnen.

Vi øvde litt på å bryte inn og ut, sånn typisk standard. Det gikk ikke så verst denne gangen, mye bedre enn i vinter. Verre var at den semi-ubåten ikke var eneste båt, det kom stadig nye. Vi fant det derfor best å krysse over på et ledig tidspunkt, og sette kursen til den andre siden av øya. Der var det også straum, men færre båter – og de som kom var små.

Det var litt uryddig å komme seg over, men det gikk bra med alle. Øya som ligger imellom de to straumene er forresten den som det har vært moskus på. Det er det visst ikke i dag, dessverre. Hadde jo vært kult å kunne se moskus på padletur.

De kom seg over etter hvert, den ene etter den andre. Fjong plass.

Så fulgte vi øya bortover, Justine ledet an. Flott fjell der borte - og en fin straum. Resten kommer i neste episode – den som leser får se.