Etiketter

Hovden og Frugga med Nils

Nils J. holder til i Harstad, der er det ikke allverdens storhav i umidelbar nærhet. Så han tok seg en tur utover sist høst, for å få en smak av yttersida. Værmeldinga sa at det skulle bli passelige forhold for oss utenfor Hovden – vindretningen passet ikke like bra på det andre stedet som var vurdert.

Skiftesanden, her ble det litt oppvarming først.

Innimellom var det flott lys i dag.

Litt mer oppvarming før vi padler utover og ser etter noe bølger.

Der ute ligger Frugga, det var fine forhold for en tur ut dit i dag også.

Lykta på innersiden. Det er ei lykt på andre siden av øya også.

Jeg gikk en tur i land her, for et privat ærend. Det så ut for å være en artig plass å lande. Det ble stadig «artigere» rundt her mens jeg var på land, det ble skikkelig straum rundt her.

Nils ble jo da så klart utfordra på å komme seg i land her etter hvert. På dette bildet ligger han og ser det hele an.

– Ja, hva så?
Det gikk jo utmerket med god timing når det var rolig. Dårlig timing i forsøket litt tidligere ga litt øving på rulle i litt whitewater til høyre for bildet – den satt for øvrig som støpt. Men da tok jeg ikke bilde nei! Det glemte jeg. Det var faktisk så pass action på den siden av skjæret da det skjedde at jeg hadde ikke tro på at det kom til å gå, men den rulla hans er visst blitt ganske så solid nå. Imponert!

Etterpå padlet vi litt utover her og der til vi fant litt bølger, men det var ikke helt dagen for de store utskeielsene dette her. Det viste seg også at kameraet jeg hadde stående på kajakken gikk tomt for batteri like etter vi hadde kommet ut av havna, så det hadde jo nesten ikke tatt bilder.

Flott lys mot Hovden da vi padlet i retur, det ble jo nesten en solnedgang, dette.

Harstadværingen hadde i hvert fall fått en smak av yttersia, en fin dag på havet. Takk for turen. :)

Fjærvoll med fotograf på land

Foto: Bjørnar Hansen
Jeg hadde tenkt meg til Bø på besøk uansett, så jeg tok turen selv om været antagelig ikke var helt ønsket vindretning. Det var den heller ikke, for padling på Fjærvoll. Men jeg var sein så det fristet ikke å kjøre videre, og ved stranda var fotograf Bjørnar på plass. Jeg hadde ikke rullet inn 2020 ennå heller, så jeg fant ut at det var på tide.

Foto: Bjørnar Hansen
Det er jo litt artig når hele «prosessen» blir dokumentert, dette er jo ting jeg aldri tar bilde av selv.

Foto: Bjørnar Hansen
Dette her, for eksempel. Stein-Evert, sjekk vottene. :) De er laget av en kjenning. :)

Feilen med vindretninga var at den var litt østlig, så det kom ikke ønskede bølger inn her. Men litt drag var det i havet, så jeg benyttet nå det lille som var til finmanøvrering og denslags. (Foto: Bjørnar Hansen)

 Litt hit og dit-padling. (Foto: Bjørnar Hansen)


Det var nokså grumsete vann i dag. Ikke mye å se, heldigvis har jeg vært her så mange ganger før at jeg vet sånn høvelig hvor hen jeg må være for å ikke dunke skallen i stein hvis jeg skal rulle.

Foto: Bjørnar Hansen.
Rulletreninga gikk bare sånn der.

Fordelen med fotograf på land er at det blir kule bilder. Ulempen med fotograf på land er at de også tar bilder når man ikke får til rulla men tryner nedi igjen. (Foto: Bjørnar Hansen)

Nuvel, egne bilder er jo enda mer avslørende. Dette her kunne jo ikke gå bra.

Foto: Bjørnar Hansen
Til slutt ble det ut av kajakken og noen reentryforsøk.

Foto: Bjørnar Hansen
Jeg måtte faktisk bytte side før jeg fikk det til. Irriterende.

Foto: Bjørnar Hansen
Så dro jeg kajakken over til andre siden, for å se om vi kunne få noen kule bilder i de surfeaktige bølgene som blir der.

Det er bare at de stort sett ender opp i stein.

Timingen var heller ikke enkel.

Foto: Bjørnar Hansen
La man seg riktig i forhold til den ene bølgen, så ble den neste garantert litt for liten. (Jeg har jo som kjent sjelden tålmodighet til å vente på den som kommer er som bestilt…)

Foto: Bjørnar Hansen
Jaja. Det var nå artig å ha fått kommet seg på havet i hvert fall. Tusen takk til Bjørnar for alle bildene. Neste gang får vi håpe det er blitt bedre fotolys også.

Roksøy i packraften

Jeg var tidlig ute i år på en tur der jeg tenkte å samle både Reinsnesøya og Roksøya, men det endte med at jeg droppet sistnevnte. For det var helt tidlig på sesongen når man har padlet lite i bølger på en god stund, og forholdene var litt på grensen. Da utsatte jeg det heller, enn å tøye strikken sikkerhetsmessig.

Dermed gikk det en tid før jeg fikk meg en tur hit, det ble først på tidlighøsten. Jeg hadde litt lyst til å padle hit med packraften, for det har jeg ikke gjort før. Jeg har kun padlet andre veien, nå ville jeg padle ut fra Roksøyosen. Jeg satte bilen ved den gamle caravanplassen, og startet fra fjæra nedenfor. Her er jeg på god vei utover, og passerer bebyggelsen på Roksøya.

En fantastisk kveld med flotte himmelfarger. Da er det kjekt å bare sulle rundt i en packraft som er så treg. Det er jo helt greit at ting tar tid når det er så flott som dette.

Langt borte i disen går det en båt forbi, på vei mot Risøyrenna.

Også innover var det flotte skyer.

Jeg padlet helt til «yttersiden» av Roksøya, mot Gavlfjorden. På grunn av fjære sjø droppet jeg å padle videre rundt øya for der er det både grunt og steinete.

En flott kveldstur i packraften. Jeg fikk en kronglete tur tilbake til bilen for jeg husket ikke helt hvor jeg hadde satt ut, men det gikk i hvert fall greit å finne den. Dessuten fant jeg en del multer underveis, så da er det jo i grunnen perfekt uansett.

Trippel skjær – Skipssanden, Reinøysundet og Alsvågvannet

Her en gang i høst fikk jeg med meg Eirik på tur for å samle noen skjær. Han hadde vært delvis ute av padledrift en tid, så vi slo skikkelig til når han først ble med. Vi tok turen til Skipssanden, Reinøysundet og Alsvågvannet samme dag. Her er vi på vei inn mot Skipssanden på flo, litt annnet terreng enn når man kommer på fjære sjø.

Men turen startet her, fra havna på Stø. Her har jeg ikke satt ut før, faktisk. Har satt ut ved Langenes, og så har jeg vært helt ute ved bobilcampingen. Men nå satte vi ut omtrent midt i havna. Det var i grunnen et kjekt sted å sette ut.

Det var en skikkelig rolig dag på sjøen i dag, så det passet fint med en tur her på yttersida.

Vi fulgte land bortover korteste vei. Vi hadde det jo litt travelt også, skulle vi rekke alle tre postene kunne vi ikke somle for mye.

Her er vi kommet til Skipssanden, første post. Dronningruta går altså her (den ene turen Lars Monsen gikk da han var i Vesterålen), man går gjerne oppe i fjellet den ene veien mellom Nyksund og Stø, og her langs havet den andre veien. Valaksla sier Norgeskart at den humpen heter.

Eirik Johnsen
Siden det var så rolig padlet vi videre bort til gapahuken på Enge. Jeg regnet jo med at det skulle gå greit å komme seg i land her for å få inspisert gapahuken nøyere, og det stemte jo.

På en så fin dag var det ikke rart at det gikk en del folk på Dronningruta. Det var i grunnen mer overraskende at det ikke var flere enn det var.

Eirik foretrakk å holde seg i kajakken mens jeg var på land. Det er jo ikke strand her, akkurat, selv om det er rolig sjø.

Men altså – hva er dette her? På en måte kunne det ligne litt på krasing, corallina officinalis, men jeg er slett ikke så sikker på at det er den. Noen med peiling som vet?

Det var så fint på havet i dag, at vi følte ikke for å dra rett tilbake til bilene når vi var ferdige på Enge heller. Nei, vi padler ut for å sjekke om det er noe action ved selkolonien, der den pleier å holde til.

Underveis traff vi på et par ørn.

Det var vitterlig sel der de pleier å holde til men dessverre var det ikke noen å se på land. Det er artigst når man får sett hele selen. Men de var nysgjerrige, og noen kom nærmere enn andre. Trivelig å se dem, selv om det ikke var full klaff i dag.

Tilbake ved bilene hadde ei krykkje reir på en gammel port. De klamrer seg fast der det går an, disse her. Nuvel - en post i boks, to igjen i dag. Vi kjører mot Myre.

Etter en liten kjøretur satte vi ut fra havna i Vorneset. Greit nok å sette ut der, men skråen var ikke allverdens fin for kajakk, så det er ikke å anse som en direkte anbefaling.

Setter man ut der må man krysse innløpet til Myre havn, det gikk fint. Ikke allverdens båttrafikk her i dag selv om det var knallvær.

Vi padlet til kaia der det vokser så mye Dødmannshånd (alcyonium digitatum, lærkorall).

Det gikk fint å komme seg under kaia, og det var egentlig akkurat passe vannstand i dag for å få sett litt på disse korallene. Oppe på kaia sto det en del folk og fisket med fiskestang.

Eirik med Prestfjorden i bakgrunnen, veien ut til Nyksund går langs fjellene til høyre.

Oppdrettsanlegg ligger som regel midt i veien, det gjør dette alltid. Men vi kom oss nå så klart forbi likevel.

På veien til Reinøysundet var vi innom Sommarøyhamn, en liten naturlig poll som er ganske stilig. Det ble en liten straum der, siden det er så smalt der vannet går inn og ut. Men det ble ingen skikkelige bilder derfra, jeg må tydeligvis tilbake en gang for å få ordnet det.

Her er vi ved Reinøysundet. Vi skal i land, for Eirik har nemlig samlet Reinøysundet før og har en annen plan for dette turmålet.

I 10 på skjæret i år har vi nemlig lagt inn posten «Sporløs-skjæret». Den kan tas hvor som helst, for eksempel sånn som her når Reinøya allerede er samlet. Da tar Eirik bilde av sitt ferdes sporløst-tips, og så har han fått samlet en post på denne turen også. Det kan bare registreres en gang, men vi oppfordrer jo til sporløs ferdsel hele tiden. Men hva er tipset?

Foto: Eirik Johnsen
Tipset er å ikke legge igjen spor etter bål når man har vært på tur. Noen lager jo enorme bål, som sprenger svaberg og så smelter de masse plast på det i tilegg, sånn at det blir styggest mulig. Neppe med vilje – sannsynligvis er det folk som bare synes det er artig med store bål og ikke tenker lenger. Kanskje prøver de til og med å være behjelpelige med å brenne opp søppel i naturen, og ikke tenker over hvor jævlig det faktisk blir seende ut etterpå. Hvem vet. Jeg får meg ikke helt til å tro at det gjøres med vilje, i hvert fall.

Men bålpanne med på tur, Eirik? Virkelig? Det er vel litt i overkant?

Det spørs nå litt hvor stor den er, kan man si… Han sa jo ikke noe om at det var samme bålpanne på alle bildene…

Foto: Eirik Johnsen
Det var det da heller ikke. Hadde det ikke vært for det hersens strået i bildet, så hadde det jo vært perfekt lureri, det der. Godt gjennomført var det uansett, og du skal vel være observant for å legge merke til at strået ikke stemmer med resten.

Da har vi dokumentert post 2 for dagen begge to, Reinøysundet og Sporløs.

Eirik var ikke riktig like giret som meg på å ta en tur til Alsvågvannet også, men han var heller ikke veldig vanskelig å overtale. Når utstyret uansett er i bilen, er det jo relativt fort gjort. Vi dro hit også. Her starter vi bortenfor Melen, som denne «tegneserievulkanen» heter på folkemunne – Sørvågmelen på kartet.

Det var blankstille og flott her i dag.

Sånn skikkelig blankstille. Vi tok turen omtrent direkte til posten, for vi hadde drevet så pass mye sightseeing på de to forrige turene at nå begynte det å bli litt sent også.

Post tre! Ikke verst.

Foto: Eirik Johnsen
Men i huleste! En ølboks på bunnen? Nei det var for jæklig. Jeg jumpet rett og slett uti og hentet den opp, så var problemet løst.

Litt usikker på om jeg øvde på rulle samtidig, eller hva det er jeg holder på med her… Men synes det ble litt kult bilde med den disen.

Typisk tidlighøst, dette.

Nuvel, jeg kom i mål med tre poster i dag, og Eirik som jeg tror hadde Alsvågvannet også fra før fikk i så fall samlet to. Det er slett ikke verst? Takk for turen, fin dag og mange små opplevelser underveis.