Etiketter

Februar-rulla og skøy ved Stamnes

Det skulle jo blåse opp i helgen. Men hos meg har det vært stille, stille, stille. Jeg fant ut at dersom det var noe nordlig vær i dag, måtte det være ved Stamnes. Der kommer det jo rett sør Gavlfjorden. Så jeg dit, og som vi ser så fant jeg litt.

Dette var typisk denne formiddagen hos meg. En eling, jeg tenkte å, der kjæm han me'an. Men neida. Paddeflatt og dødt.

Mellom Reinsnesøya og Stamnes var det ikke allverdens akkurat da jeg kom, men det skulle endre seg ganske straks.

Mens jeg rigget meg til kom han omsider med han. Leif fra klubben kom gående forbi, han foretrakk å holde seg på land i dag. Veien ut til Stamnes er en fin spasertur, med lite trafikk. Ikke for det, jeg bestemte meg i siste liten så jeg la ikke ut noen melding i dag om at folk kunne bli med, heller.

Det er ikke brøytet ned der som jeg pleier å parkere, så jeg satte ut et nytt sted i dag. Der var det enda mer steinete, men det gikk greit likevel.

Det er lenge siden jeg har padlet i så sterk motvind, så det var kjempeartig. Bølgene var ikke alt for store, siden det så nylig hadde blåst opp. Jeg håpte på større bølger på returen.

Hjelmkamera blir jo fullt med dråper ganske raskt, så det var det ikke så mye nytte i denne gangen. Dessuten var det lite batteri, jeg hadde glemt å lade det.

Jeg gikk en tur i land for å måle vindstyrken når den hadde tatt seg opp. Jeg målte laber og frisk bris der jeg satte bilen, men det kunne virke som det hadde økt enda litt.

Her målte jeg i perioder 12 og 13 m/s, men det lå mest på 10 og 11.

I bukta her var det greit med le til rulletrening, om jeg måtte ut så var det rolig fjære der jeg ville ende opp. Jeg skal øve mer på rulling i bølger, men det foretrekker jeg å gjøre når jeg ikke er alene.

Jeg fikk ingen bilder under vann i dag, men her har jeg tydeligvis kommet akkurat opp, for jeg drypper vann. Så det får duge som dokumentasjon for februarrulla.

Returen var enda artigere, for det er ganske langgrunt langs land her, så det ble artige bølger. Og så fikk jeg ganske stor fart –  ulempen er jo at da er man ganske kjapt framme. Men hovedpoenget i dag var å få februarrullet. Nå virket det som det kunne ta seg enda mer opp med vinden, pluss at Leif var på retur. Da kunne jeg få hjelp til å lempe kajakken opp på takstativet, kanskje.

Foto: Leif-Hermann Jensen
Jammen snikfotograferte han også! Kjekt.

Litt mer action i steinfjæra jeg satte ut fra nå etter turen. Lengst bort er det faktisk ei lita strand, det er nok fint her på mer fjæra sjø.

Foto: Leif-Harmann Jensen
Flott lys over Sortland, og Ånstadblåheia. Reinsnesøya i forgrunnen er en 10 på skjæret-post, men det får bli en annen gang. Her var like artige forhold som jeg trodde på denne vindretninga, så det blir nok trening med klubben her seinere i år.


Kringelskjæret i minusgrader

Det var kaldt i dag. Fint, men kaldt. Fem minusgrader eller noe sånt, sa termometeret som står ved en særdeles lekk ytterdør. Det var rundt ti minus noen timer senere, sa bilen… Jeg padler om vinteren, men egentlig ikke når det er minusgrader. Men det var liksom padling jeg hadde lyst til, så… Det tok noen timer å bestemme seg.

Utpå dagen kom det bilde fra Martin med padleutstyr på vei ned i fjæra si, han hadde nedkjempa dørstokkmila. Jeg har tross alt enklere vei ned til fjæra, så da måtte jeg også kunne klare det. Her er jeg klar.

Sola burde vært her i dag, den skal være over de hersens fjellene nå. Men så var det akkurat så mye skyer at den ikke klarte å trenge gjennom. Dette er for øvrig min tjeldhekkeplattform, som det foreløpig ikke har bodd verken tjeld eller måke på. Vi får se om det skjer noe der i år.

Jeg fikk for meg at dette var en bra dag å krysse sundet på. Hurtigruta hadde gått, det var lite annen båttrafikk, og jeg fikk motvind – altså medvind hjemover. Det er jo alltid en kjekk plan.

Det kom litt tungsjø inn Gavlfjorden, og det var tydeligvis en del straum i dag. Det laget litt liv i sjøen her og der.

På Kringelskjæret satt det ei ørn i dag. Jeg oppdaget forresten i dag at det heter egentlig «Kringelskjeret». Hva skjer'a? Teit, det heter da skjær her.

Ørna lettet ganske tidlig, selv om det var kaldt i dag. De pleier å sitte lenge i ro når det er minusgrader, men denne likte tydeligvis folk ganske dårlig.

På yttersiden av skjæret var det en oter, men den plumpa i sjøen før jeg rakk å få fram kameraet. Men denne gjengen med fjæreplytt ble sittende så jeg fikk tatt bilder av dem. De stoler jo ganske mye på kamuflasjen sin, så man kommer nært.

Det obligatoriske post-bildet, som dokumenterer at man har vært her.

Utsikt hjemover. Jeg har heldigvis en ås mellom huset mitt og vindmøllene.

Rundt holmen var det også litt straum i dag, stort sett hele veien rundt.

Jeg padlet inn i bukta ved Kringelneset, for å bytte fra lue til hette. Jeg hadde jo tenkt å øve på rulla.

Her hadde haren hoppet før meg. Jeg så ikke noe til den, de er vel hvite nå så den kunne godt sittet i nærheten og betraktet meg uten at jeg merket det.

Jeg droppet rullinga. Det var sånn sniktrekk, det er rett og slett alt for kaldt. Da jeg hadde pakket ned tingene og kommet meg i kajakken igjen var jeg så kald på fingrene at jeg tok fram termosen. Den har jeg begynt å ha liggende i dekksbagen, for hvis man blir kald på fingrene så risikerer man å ikke få opp dagluka. Så når jeg padler alene, så ligger den der. Ettersom jeg ble kald igjen før jeg hadde fått lagt den og resten på plass i dekksbagen (den ligger upraktisk nok innerst) var jeg nesten like kald igjen.

Jeg slo rett og slett fast at jeg skal fortsette å ha slutta med å padle i minusgrader. Vinterpadling er ok så lenge det er plussgrader, og når vi har kommet så langt at sola varmer, men dette her - det gidder jeg ikke. Rulla utgikk, og jeg padlet nokså rett hjem.

Soltur fra Vinjesjøen

I dag var det invitert til soltur, med Vesterålen Padleklubb og Bø Havkajakklubb. I fjor ble det dårlige greier og ikke noe av, så etter innspill fra et medlem om soltur så prøvde vi på nytt i år. Denne gangen ble det tur!

Værmeldinga derimot, var lite medgjørlig. Det ble meldt skifte i været, og det varierte når dette skulle slå til. Etter hvert ble det også meldt fullstendig overskyet hele dagen. Nuvel – jeg skulle padle uansett. Da dagen kom var det også helt klar himmel hjemme hos meg (mens Yr påsto at det var helt overskyet), så da tenkte jeg at dette kan fort bli bra. Da jeg kom til Skjellfjorden måtte jeg stoppe og ta dette bildet. Disse nesten svarte skyene så jo litt verre ut.

Ånnfjorden – enda litt verre mot nordvest. Det var da som svarte. Hm. Jaja, det er ingenting å gjøre for å få stoppet det skydekket, så det er bare å kjøre på.

Da jeg svingte ned mot Vinjesjøen så det ikke helt håpløst ut, men det var rimelig tett med skyer borte ved Lofoten. Hersens Lofoten, først stenger de for sola en tid med disse fjellene sine, og når sola klarer å klatre over der, så samler de ihop en haug med skyer. Høh.

I fjæra fant jeg Berit og Leif i full sving med forberedelsene, og foreløpig var det blankstille på havet. Det var fortstat litt håp om sol her!

Foto: Rainer Kammerlochner
Vi satte ut og skulle i første omgang bort til Svinøya for å samle posten der borte. Vi var knapt kommet ut havna da jeg oppdaget noe som kunne se mistenkelig fotograf-aktig ut. Det viste seg i ettertid at jeg hadde rett, og flotte bilder ble det også.

Foto: Rainer Kammerlochner
Takk for lånet til bloggen, det er alltid stas å få litt bilder fra land. Det gir et helt annet perspektiv enn bildene fra oss som er med.

Foto: Rainer Kammerlochner
Her ser vi at det er ganske stille på havet, men likevel godt med drag i sjøen. Det er sjelden at havet bråker så veldig som det gjorde i dag, tydelig litt uvær ute i havet.

Vi padlet nært land, sånn at vi skulle komme forbi Mannen fra Havet. Her blir han fotografert, men han er jo sørgelig langt unna dessverre.

Flotte farger mot Lofoten, men åpningene blir stadig mindre. Jeg holdt på å miste håpet om solgløtt fullstendig. Nuvel, vi hadde jo sett solstråler, så jeg ble ikke helt på gråten av den grunn.

Foto: Leif-Hermann Jensen
Så fant jeg ei blåse, og da ble jeg jo nesten overlykkelig uansett! Det var også noen andre kule flytegreier med, tror det har vært linebruk dette her. Fløytline? Ingen anelse, men noe heter visst det.

Jeg tok bilde tilbake også. Til høyre for Berit og Leif ligger 10 på skjæret-posten vi skal samle.

Foto: Leif-Hermann Jensen
Leif har tatt bilde av at jeg dokumenterer posten…

 og her er dokumentasjonen.

Hva gjør vi nå? Jo, vi padler litt utover for å kjenne litt på bølgene, blir vi enige om.

Foto: Leif-Hermann Jensen
Hva skjer!!! Det sprekker opp i skylaget igjen, og sannelig dukker ho opp! Lofoten klarte ikke å holde ho unna lenger, hurra! HURRA!!!

Jo, så sannelig har vi overlevd nok en flere måneder lang periode helt uten sol. Det er sprelle meg ikke verst, synes jeg.

Foto: Leif-Hermann Jensen
Her ser det nesten ut som vi padler inn i solnedgangen, men det gjør vi da ikke.

Vi padlet et stykke utover, og så dreiet vi inn bak holmene, for nå økte det litt på med vinden.

Så satte vi kursen utover igjen til holmene utenfor, så økte det enda mer på med vinden igjen, og vi satte nesen mot Vinjesjøen igjen. Berit hadde god dreis selv om hun har padlet lite i det siste.

Når det er så fint som i dag må man huske å snu seg innimellom og få med seg fargene bakover, på returen.

Her har det visst stått et fiskebruk. Jeg har svinget innom her mange ganger før, men det er første gang jeg har lagt merke til at disse jernpålene har beveget på seg.

Dette sjømerket er alltid like skøy, for det står litt på halv åtte.

Snart framme i havna, det ble en kort tur i dag. Men det er ikke feil å komme på land før man har blitt frossen heller, og det er dessuten bassengtrening i kveld. Så jeg følte ikke behov for noe langtur, i likhet med de øvrige.

Mens vi var ute og padlet hadde Krasen kommet til land. Vi så han for såvidt mens vi var ute, men jeg fikk bekreftet at jeg hadde sett rett. En av karene på kaia skulle faktisk dykke, og vi så etterpå at det ikke bare var skryt. Han gjorde faktisk det. Om folk synes vi er tøffe som padler på denne tiden (noen gjør faktisk det), så synes nå jeg det er tøffere å hoppe uti og være under vann.

Sola kom til og med og holdt oss med selskap da vi pakket ut av kajakkene. Stort bedre kunne vi knapt håpet at denne dagen skulle bli? Takk for turen til Berit og Leif, dette var flott!