Etiketter

Gustad-Skårvågen, huler og ASKR

Opphavet er journalist, så ble jeg med ham på oppdrag sist mandag. Vi skulle fotografere lang ramble på ASKR på sin vei - vi gamblet på Mårsundodden, og jammen padlet de gjennom. Film, og bilder fra her og seinere på dagen, finnes HER.

Mesteparten av feltet. Ca. 40 padlere. Det var så stille og lite drag i sjøen at jeg lurte på om de hadde tenkt seg innom hulene også? Hm. Når jeg tenker meg om - kanskje JEG skal dra innom hulene, rett og slett?

Javisst skulle jeg det. Her har jeg akkurat satt ut ifra Gustad. Det var i grunnen ikke verst plass å sette ut, så fikk jeg parkert bilen hos ei jeg kjenner som ikke var heime. Fine Inuken sto jo igjen på taket, så greit å ha den litt unna veien.

Jeg padlet av gårde langs holmer og skjær - plutselig ble stillheten brutt av mbrrææææ, mbrrææææ. Der lå det en gjeng geiter og søkte skygge i små sprekker og sånt. De har det nok også varmt. (Jeg padlet i t-skjorte selv.)

Motsatt vei fra der jeg skulle, ligger Engnyken, teisten og Spjøten. Innenfor der ligger Sandviksanden - sikkert masse folk der nå i dette knallværet. Men nei, dit skulle ikke jeg - i steiksol er det mye bedre med kalde huler enn varm sand! Ja!

Den her lå i overflata og koste seg til den kjente ferten av meg. Da strakte den seg, snuste i lufta - snudde seg rundt og kastet et foraktelig blikk bortover, før den senket seg sakte (og demonstrativt) ned i vannet og forsvant.

Denne grønnfargen lyste så herlig opp sammen med det brune og blå.

Flaskfôret. Et av mine favorittsteder - ikke særlig fint for å gå i land med kajakk, men det er en fin spasertur ut fra Straumsjøen forbi Vikan. Forsåvidt også en ok tur videre rundt til Åsand også (samme vei som jeg kom padlende fra), men det er litt ulendt noen steder. (Ikke tungt, bare kjipt med høy/tuete vegetasjon.)

Her oppdaget jeg noe jeg hadde glemt - ei lita strand på andre siden. Hm, hvorfor har vi aldri dratt hit på tur tro. Ser ikke ut som den er velsignet med navn en gang, på kartet. Mystisk.

Hurra, jeg fant den første hulen! Den var litt videre forbi der vi lette sist. Så stille som det var nå padlet jeg inn selv om jeg ikke hadde hjelm på. Den var ikke spesielt stor, men null problem å padle helt inn i den og snu der inne.

Fine farger var det der, også. (Eller om dette er neste hule, jeg husker ikke helt. Var inne i to.)

Pretty cool, rett og slett.

Padlet videre inn til den ene stranden i Skårvågen. Det hadde såvidt begynt å blåse litt etter jeg passerte hulene, så jeg vurderte å ta på meg tørrdrakten før retur. På stranda var det folk, deriblant ei dame som sto med hendene godt plassert i siden og glodde bort i min retning, så jeg passet på å bli en del lenger enn jeg hadde tenkt. (I tilfelle hun prøvde å sørge for det motsatte - sånt må ikke belønnes.)

Bergodden. Ikke riktig like kul som Knivskjelodden, men kul.

Tyvjo. Den har jeg sett mange av de siste dagene, litt pussig for jeg har ikke sett noen før det i år. Men nå herjer den villmann og stjeler mat fra de andre fuglene.

Mulig jeg fant ut hvorfor den tilsynelatende fine stranda er så upopulær. Den lå plutselig i skygge - og gjør antagelig det store deler av dagen. Dessuten var det klegg her. Kleggstranden hadde det blitt om jeg skulle sette navn på den.

Jeg er veldig god på å ta bilder av fjell med meg selv inkludert - dette er da det beste av x antall bilder.

Maneter er det visst også blitt skikkelig tiden for nå. Både glassmaneter og brennmaneter i massevis. Den her var rimelig stor også!

Da jeg kom tilbake til Åsand, var det bare to damer der. Ingen padlere. Stilig. Det innebar at jeg hadde allverdens med tid. Jeg rigget meg til på Husøya for å ta bilder når de kom, og her ser vi altså en av de første.

Resten fulgte - vel, ikke like bak direkte, det var laaangt strekk i feltet. Men de kom, alle sammen.

Her er de første kommet seg i badingen. Ikke vanskelig å skjønne hvorfor dette er fast leirplass?

John hang fremdeles med han også. Misunte ham ikke helt å padle den kajakken, men. (Sånn blir det fort når man må leie.) Ellers bra.

Noen var mer slitne enn andre, da de svingte rundt siste neset.

Malene og Magne var i hvert fall i strålende humør fortsatt. Malene har kul kajakk, svart og hvit. Den husker jeg fra det året jeg var med selv - damen husker jeg først fra en senere tur.

Her bæres det ved til den årlige badstua. Jeg skal passe på å nevne at jeg var med og bar ved, så ingen kan komme her og si at ikke damene også bærer ved.

Badstuovnen var intakt, ryktene om dens død var det nok ingenting i.

Tipper det smakte rimelig godt med mat etter fire mil i kajakken i løpet av en dag. Min tur var ikke riktig så lang, men lenger enn jeg trodde ser jeg i ettertid. Tøft, jeg teller jo kilometer.

John og Rachael slapper av, de hadde visst ikke fått mye søvn natten før.

Mystisk engelsk mat.

Og jada, man måtte smake. Her er bevis for at det ble smakt.

Så var det tid for å komme meg hjem igjen. Det gjensto bare å krysse over fjorden tilbake til Gustad. Selvsagt kom det en båt ut fjorden akkurat da jeg var utpå der. Hm. Bli kjørt ned av redningsskøyta ville kanskje ikke ta seg helt bra ut for noen av oss. Jeg stoppet. Kanskje interessant å høre når de faktisk så meg? Tok fram telefonen og ringte. Feil nr så klart, jammen bra jeg ikke ringte for et hasteoppdrag...

Jaja, de kjørte meg i hvert fall ikke ned.

Dagens rute sånn cirka.

Ringstad-Ramberg, multer og ASKR

Sist helg var jeg sjåfør. John var blitt oppmerksom på ASKR gjennom bloggen min (som han ikke skjønner særlig av, selv med googletranslate), og kom til Norge sammen med padlevenninnen Rachael for å være med i år. Tøft! Det var bare at de hadde ikke helt funnet skyss fra Tromsø... Så jeg dro til Harstad lørdag og hentet dem, og kjørte dem videre til Kråkberget for registreringen søndag. (John diskuterer her Taran med Dag til høyre.)

På vei til Kråkberget kjørte vi forbi en bil med en dame som satt baki. Aldri sett henne før, så vi vinket og kjørte videre. Men da vi stoppet på en utkjørsel senere kom det forbi en bil med kajakk jeg kjente igjen - Lene! Hohoooi!!! Denne bilen kom like bak, det viste seg å være Kristin som jeg har fått med meg via Lene på internett. Da har vi henne plassert. I kategorien for "særs velorganisert bil"...

Registreringen startet ikke før nokså sent på Kråkberget, men det var knallvær så jeg hadde det i grunnen ikke travelt. Ikke spesielt fristende å stappe seg ned i en kajakk så fort som mulig, nei. Men bade? Niks. (Det tok da disse også en halv evighet å komme uti, etter sigende på grunn av kråkeboller og diverse.)

"Det er ganske varmt i overflaten!"

Etter langt om lenge og lenger enn langt, hadde britene mine fått registrert seg og ordnet leiekajakkene og i det hele tatt, og var godt plassert på Ringstad hvor lang ramble skulle starte i år. Etter en middag der var det blitt ettermiddag og såpass kjølig at jeg anså det kjekt å padle - her vinker John og Dag meg av gårde etter å ha hjulpet meg med kajakken.

Ja! Multene var begynt (såvidt) å modne!

De var ganske store også, faktisk, ville ikke trodd det etter en så tørr sommer. Men multene har vel røtter laaangt ned i torva. 

Den her var litt malplassert, men jeg tror også han var rimelig dau.

Disse her hadde jeg glemt av, men det er visst tiden for dem også nå.

Jeg tok en sving innom Ringstad igjen så utlendingene fikk smake på norske multebær, der var det begynt å fylles opp i bakgården etterhvert.

Så var det tid for en padletur. Jeg ringte en barndomskompis som var hjemme for tiden, og avtalte å møtes. Jeg skulle padle til barndomshjemmet hans, smart plan. Her ser vi Hongværan forut - ilandstigningsforbud der ennå, og det kan jeg i grunnen forstå. Der var den største ternekolonien jeg har sett så langt, blant annet.

Passet på å padle gjennom den lille passasjen, men det var så blikkstille at det nesten var kjedelig.

Her oppover gikk det an å padle siden det var flo - jeg kom faktisk helt opp til rett nedenfor huset. Men det var så grunt at jeg anså det rimelig risikabelt å bli værende. Bare vannstanden gikk ned 10 cm, ville jeg måtte gå laaangt på leirbunn for å komme ned til sjøen igjen.

Så, det ble retur til Ringstad og bil tilbake. :)

- Og ja, jeg skulle egentlig vært ute og padlet alfabetet nå, men på grunn av syk medpadler så sitter jeg heller hjemme i stua og råtner. Så da kan jeg like gjerne få blogget meg ajour imens.

Onsdagspadling

Sist onsdag var det ikke lenger bare tåke, nå hadde regnet kommet også. Men har man bestemt seg for å padle, så har man det. Gressklipping og denslags er jo utelukket uansett… Vi var fire stykker som ble med på onsdagspadlingen fra klubbnaustet. Gunn, Kristin og jeg - og innhopper Stein-Evert fra Narvik.

Som vi ser har jeg tatt Inuken på prøvetur, for første gang siden i høst. Den var blitt litt ustabil kan man trygt si… Jeg har tatt den med hjem igjen, det er ingen tvil om at jeg må padle den mer, så jeg får tilbake balansen. Det var rett og slett litt pinlig…

Foto: Stein-Evert Pettersen
Det ble ikke så lang tur, men det behøver det jo ikke å være for at det skal bli trivelig.

Stein-Evert har nylig skaffet seg en EmPower, flott kajakk.

Foto: Stein-Evert Pettersen
Her sett fra andre siden. :) Inuken er nå riktig så fin synes jeg. Godt å ha fått den i stand igjen - men setekanten gnager på lårene i front - det kan jeg ikke huske at den gjorde før. Har jeg fått veldig feite lår, eller hva kommer det av tro?

Gunn hadde stresset litt for å rekke å være med, men det gikk akkurat. Hun benyttet anledningen til å teste ut den nye ungdomskajakken til klubben. Tilbakemeldingen var god, tror vi har gjort et ok kjøp for ungdommen. :) Stabil og manøvrerbar.

Vi gikk i land på en annen strand enn den Stein-Evert fikk hodeskade av terna sist. I andre enden var den litt ilter, men vi fikk lov til å sette oss her. (Antar det er Facebook som oppdateres til venstre.)

Foto: Stein-Evert Pettersen

Så ble det snakk om rulling, jeg leide inn Gunn sin baug for å vise Stein-Evert grei metode for å øve hoftesnap-en. (Eeeh, ja SÅ ustabil syntes jeg ennå Inuken var...) Han tok hintet rimelig kjapt.

Så fant jeg det for godt å teste rulling, den er jo så lettrullet Inuken. Jada, venstre og høyre ok.

Narvik-rullern gikk det ikke like bra med. (Det må sies at han egentlig ikke kan mer enn første halvdel foreløpig, altså.) Men det var jo ypperlig, for han har jo fått ny kajakk som han bør teste egenredning i.

Det gikk aldeles utmerket.

Retur til klubbnaustet.
Før vi padlet tilbake la jeg meg i fjæra og prøvde å teste ut disse brace-sculling-greiene. Det går IKKE med Inuken selv om den er lettrullet. Jeg hadde glemt at jeg overhodet ikke har kontakt med den noe som helst sted annet enn en spiss ting inn ved kneskåla, og midt under rumpa. BONK sa det tvert, og så lå jeg og kavet i siden på den. Her må det pæddes. Det MÅ pæddes.

Vi må ta med et bilde av klubbnaustet, nå har det nye fine skiltet vårt fått leselige bokstaver igjen, også. Ja kanskje ikke på så små bilder, men dere kan stole på det.

Kristin benyttet anledningen til å prøve EmPoweren.

- Nei, det er ingen grunn til å sitte hjemme på grunn av litt gråvær.