Etiketter

Høsting fra naturen, inspirasjonsliste

Geitramssaft
De siste årene har det vært litt sløvt når det kommer til å høste fra naturen. Vips, så er sesongen for både det ene og det andre over, og har jeg ikke kommet på hva jeg kan lage av noe før det var for sent så er det jo ett år til neste gang.

Dette er en liten huske- og inspirasjonsliste til meg selv, hva jeg kan passe på å høste i år. Noe velprøvd, og noe nytt. Gode tips mottas selvfølgelig gjerne, her er allverdens plass til å utvide lista. :) Hva det blir til slutt kommer an på hvor jeg drar og hva jeg finner. Det som står på lista er ting som jeg anser gjennomførbart - ikke alt godt er realistisk - og ikke alt som kan lages er godt. :)

• Bjørk
Blader tørket eller ferske til te, bjørkesaft

• Seiersløk
Pesto, syltede frøhus, smøreost, kryddersmør

• Geitrams
Ferske skudd som asparges eller i pai, tørket blomster til te/saft/ge, blader til te

• Granskudd
Granskuddvinaigrette, syltede skudd, olje, pesto

• Fjære-/tangmelde
Pai

• Strandportulakk/østersurt
Puré, salat

• Sjøgress
Sashimisalat

• Tang/tare
Tamgsmør, suppe, salt

• Blåbær
Te (bær og blader)

Geitramsgelé
• Nyperoser
Gele

• Multer
Marinerte m/brunsukkerrømme, likør

• Krekling
Råsaft

• Sopp
Tørket, frosset, kantarellsalt, kantarellsuppe,

• Tegerbær
Dram

Kirsebærsyltetøy
• Kirsebær
Syltetøy, likør

• Nyper
Tørket til te

• Rogn
Blader tørket til te

• Einebær
Krydder, treak

• Rødkløver
Tørket til te

• Bergmynte
Olje

Vinterpadletreffet Offersøy 2017

Vinterpadletreff på Offersøy i år igjen. Egentlig rullerer vi litt på hvor det er hen, men nå tok vi en reprise på sted. Det var også reprise på de kule tingene, og så litt nytt i tillegg. Som vi ser - i år fikk vi vintervær. Men ingen storm, faktisk - ikke på fredag en gang.

Jeg startet forberedelsene med å lage lunsj klar. Finnebiffgryte er så enkelt at det er ubegripelig at jeg ikke lager det oftere. Det er jo bare å pælme noe greier i ei gryte, og så blir det godt. Jeg dro allerede torsdag kveld, for å slippe å stå vilt tidlig opp på fredag.

Fredag sto vi opp til dette været. Nå hadde det vært fint å komme seg på havet, men vi skulle bruke dagen på HMSgreier og turplanlegging. Sånt må jo til. 

Kajakken var ellers klar. Litt trasig at takstativet har begynt å hyle igjen. Jeg trodde ikke det hylte når det sto på denne bilen, men det gjør det tydeligvis likevel. Men jeg fikk skrudd det skikkelig ihop sånn at det funker. Og så fikk jeg gode tips fra Alf i løpet av helgen, for hvordan jeg kan få det til å funke enda bedre.

Vinterstemningen var på plass.

Etter hvert var turene klare, treffet åpnet med felles måltid og gode greier. Her er det påmelding på turene som foregår. Virket som det ble tidlig kveld på mange, for det var mye som skulle foregå dagen etter.

Lørdag var det blitt glatt. Omsider hadde jeg klart å legge disse i bilen, de var sannelig kjekke å ha spesielt når kajakker skulle bæres. 

Klare for intro straum i Erikstadstraumen. Har jo vært i straum før, men med planer om å ta folk med hit var det en fin anledning til å få frisket opp straumpadling og blitt kjent med akkurat denne straumen. Sigurd og Dag har styringa.

Ikke hver gang man må "måke" snø ut av cockpit før man setter seg nedi, men vi havnet midt i en eling.

Eneste utfordring da vi kom på havet, var at det var null straum i straumen. Det var jo litt dumt. Vi padlet litt rundt for å komme i varmen og bevegelse, og Sigurd vartet opp med et kult ord som egentlig var beskrivende for når du stopper ved å legge deg på åra. Jeg hadde ikke hørt det før - og tror dere jeg husker hva det var? Niks.

Vinterpadling på vinterpadletreff.

Jeg synes jo det var veldig morsomt med nedsnødd kajakk. 

Vi padlet et stykke lenger bort, for å finne litt småstraum som tok seg opp.

Etter hvert fant vi litt. Her er det Lillian som følger med på Sigurd.

Det var litt rykk tilbake til start for min del. Jeg husket ikke helt hvilken vei det var - rekker jeg å tenke er det jo greit, men det sitter liksom ikke helt uten tid til det.

Jeg prøvde meg litt på sånn som han der Gordon Brown gjør i en av filmene, bruker straumskillet til å snu rundt og rund. Det gikk bare sånn middels. Men jeg skulle nok helst hatt en som var sterkere, da merker jeg bedre hva som skjer. (Men så går det jo mer til helsike når det skjer feil, på en måte.)

Snurr snurr. Hmmm... Nei, jeg får finne meg en straum med litt futt, ligge der og snu og snu til jeg har det inne i margen.

Vel på land igjen var pickuperne klare med minibusser, kajakkhengere - og lapskaus. Noen mente at sånn burde det egentlig være hver gang man er på tur, at noen står klare med varmrett når man kommer på land. Jeg er helt enig, det hadde gjort seg. Litt verre hvordan man skal få det til i praksis...

På lørdag var det to økter på havet, på andre økta var det fototur. Ikke helt ideelt med så mye vind som vi fikk, men vi la turen langs land så ble det i hvert fall ikke så mye bølger. 

Her hadde jeg et perfekt bilde i hodet, men det var for kaldt til å gjennomføre. Til høyre på stranden skulle det sitte noen padlere med kajakkene ved siden av og sånn. Kanskje et bål, til og med. Det hadde blitt flott, med det fjellet i bakgrunnen.

Men det var minst like kaldt som det ser ut for. Tove hadde lua på tre, til og med. (1 - 2 - 3)  Sprek farge på kajakken for øvrig, som gjør seg på bilder.

For å ha det sagt – dette bildet var ikke verdt det. Tatt under vann. Svinkaldt. Ikke gjør det, vent til vår og sommer.

Kjølig ja - men fint på tur! Vi fryser ikke!

Gunn har ikke fått padlet på nokså lenge, så det var en etterlengtet tur. Veldig kjekt å se henne i kajakken igjen, det må jeg si. Håper det blir mange turer på oss i år.

Litt småergelig å ikke få samlet Kjeøya som ligger fire-fem hundre meter her borte. (Ja, jeg har målt...) Men nei, jeg kan ikke helt godkjenne den, det blir for langt unna.

Returen var grei nok selv om det var motvind. Men Gunn skulle hele tiden på land. Først trodde vi at det var kajakken som var så lett at hun fikk avdrift og ble "vippet" den veien hele tiden. Så hun fikk beskjed om å sikte mer til venstre. Men så viste det seg jo at kajakken ikke kunne svinge til venstre, da pekte den bare rett fram. Og vindrossene tok henne mot høyre. Så jeg måtte hekte på slep for at hun skulle holde retningen, rett og slett. (Jeg ble lei av å dytte på baugen, he he.) Det viste seg at wiren rett og slett hadde røket, visstnok. Så det var ikke det minste rart.

Etter turen så vi gjennom bildene og ga tilbakemeldinger. Det var evaluering etter fotokurset, som jeg da ikke hadde vært med på. Men det var interessant likevel. Deretter var det Jann sin tur til å fortelle om boka si. Det er jo ikke så lenge siden han gjorde her, men det var likevel flere nye ting å få med seg. En herlig middag og sosialt utover – men jeg vant ikke på lodd. Kjedelig.

Søndag droppet jeg padling, til fordel for matkurs. Folk hadde skrytt voldsomt av det både i fjor og i år (ny meny), så da jeg oppdaget at jeg var påmeldt så var det bare å bli med. Og det var virkelig bra. Grillet asparges? Gode greier!

Pinnebrød med kanel og sukker, blir karamellisert utenpå. Særdeles godt til desserten!

Foliepakker skjuler jo alltid gode ting.

Med kyllingfilet og en dæsj rømme blir det enda bedre.

Dessert - fruktsuppe laget fra grunnen av (det ante meg at det kunne gå an, nå vet jeg hvordan), og pinnebrød med sukker og kanel.

En flott avslutning på ei flott helg.

Ingunn som holdt matkurset har sin egen nettside Fritid i kajakk, som du finner HER. Der ligger også oppskriftene, for deg som synes dette så godt ut.

Stein-Evert deltok på litt andre ting enn meg på treffet. Han har også blogget sin opplevelse, den finner du HER.

Skrovafjellet til topps

Første tittel som dukker opp når jeg Googler Skrovafjellet, er "Et vakkert smertehelvete". Nuvel, den handlet om et motbakkeløp så riktig så ille var det ikke. Men jeg har gått lite i marka på veldig lenge, så den formen er ikke allverdens – men jeg var lovet at dette skulle være kose-/pratetur, ikke treningstur.

Når attpåtil anledningen var at Sygni var på besøk i området, var det umulig å si nei. Padling utgikk denne dagen uansett – men fjelltur med padlevenninner (riktignok den ene kun møtt på internett hittil) er jo da en god erstatning. Spesielt når himmelen er så blå, og humøret sånn her.

Det ble ikke allverdens med bilder fra denne turen. Neida, jeg hadde ikke glemt kameraet. Men luka var åpen, noe som innebar at minnekortet sto i maskinen hjemme. En desperat runde på bensinstasjonene i Svolvær viste at sånt selger de ikke der. (Men jeg vedder på at de har etterspørsel, for de svarte mistenkelig raskt og bestemt nei!) Så det blir Iphonebilder, bare.

Tettstedet på Skrova til venstre nærmest her, Svolvær og omegn på andre siden. Jeg har padlet over her til høyre i bildet, men det er mange år siden nå. Artig å se området ovenfra – det BLIR tur hit til sommeren med kajakk, det må det bare bli.

Vi kom oss til toppen, tross min elendige form. Passe fart, passe høyt (skarve 281 meter) og langt for en tur når man skal komme i gang. Bommerten jeg gjorde et år før, var å friste meg opp en for drøy topp, og så overdreiv jeg både tempo og det hele, og endte med migrene i flere dager. Ikke nå!

Her ser vi mot Lille-Molla, bortover mot Svellingan og innover Vestfjorden. Sjekk den lagunen midt i bildet da. Der er det fint!

Flott utover Vestfjorden mot storhavet også. Ytterste delen av Lofoten til høyre i bildet.

Det klassiske "fotografen blir fotografert"-bildet må også med. Det ser kanskje varmt ut i bildet med den knallsola, men det var en sur vind her oppe, så vi ble ikke veldig lenge. Vi gikk ned til masta med et lite hus, som hadde en vegg vi kunne sitte i le bak. Fruktsuppe var ikke det dummeste å ha med seg. Underholdningen var fire innleide ørner som kom susende forbi ca. i vår høyde.

Jeg tror for øvrig jeg har satt rekord i antall ørner sett på en dag. Så 10-15-20 (rakk ikke å telle, men det var over ti) bare på ett eneste sted på kjøreturen. Ett eller annet må de ha funnet seg der. Og så diverse andre steder, i tillegg til de nevnte fire. Så mange at også jeg syntes det var mange, for å si det sånn.

Skittent vindu på ferga, men denne lille knausen var vi oppe på. Vi gikk opp til nesten det laveste til høyre der, og så fulgte ryggen oppover sånn høvelig. "Hovedveien" går nok mer rett opp til masta, og der gikk vi ned igjen.

Vi rakk første ferge tilbake, det var altså mye igjen av dagen. Damene kom opp med det fenomenale forslaget å ta turen videre til Henningsvær, så det ble rett på kafé. Dette er den tyngste solbollen jeg noengang har spist. I hvert fall siden sist jeg var her. Årsaken er gul, og midt i bildet. Det var maks en halv cm deig under - antagelig mindre. Stort bedre kan det ikke bli. Man blir mett! (De hadde vanlig mat også, men det så jeg ikke før jeg hadde lastet på alt dette fra kakedisken.)

Så måtte vi jo rusle litt rundt i værret. Fiskeværet. Her fra moloen. Ikke vanskelig å se at det er midt i skreisesongen.

Ikke vanskelig å lukte heller, for den del.

Vi gikk en tur til lykta. Fyret er i privat eie, visstnok.

Så vi vipper kameraet heller litt lenger denne veien, enda flottere utsikt - og helt almenn, værsågod.

Inn mot tettstedet, klatrevegg i bakgrunnen og fine greier. Det er som vi ser mye hjell det ikke er hengt fisk på ennå. Men de henger for harde livet for tiden, bare tydeligvis ikke så mye en søndag ettermiddag.

Takk for turen! Sjennial ide og gjennomføring!