Etiketter

Nytt turmål fra hjemmefjæra – Reinsnesøya

I går var det overskyet og formen tilsa ikke padling. Men i dag våknet jeg til spredt skydekke og tildels sol – det var bare å komme seg en tur ut i frisk luft.

Jeg ventet til jeg var sånn høvelig våknet og til sola hadde kommet seg over disse skyene. Var litt spent på hvilken vei de kom til å flytte seg. Heldigvis riktig vei for min del, skulle det vise seg. Jeg var litt usikker på hvor høyt på himmelen sola er kommet nå, og la derfor opp ruta sånn at jeg skulle få mest mulig sol selv om den skulle gå tidlig ned ennå.

På tide å sjekke ut Reinsnesøya! Den kan jeg padle til hjemmefra, men har av en eller annen grunn ikke gjort det før. Mulig det har med et par kjedelige kryssinger å gjøre? I hvert fall, her er jeg straks ferdig med den første, over til Fiskholmen. Her sitter det to stk ørn, godt mulig de samme to som fløy herjende over huset mitt tidligere på morran.

Det har visst vært flere innom øya tidligere på dagen, men de så jeg ingenting til. Artig med disse små sporene oppi de store.

Et signal om riktig lei.

NSO Crusader har ligget her i dagevis. Rett fram i bildet over holmen har vi Maurnes, som jeg regnet med å passere på retur. (Det gjorde jeg også.)

Gavlfjorden rett ut mot storhavet. Der er det ok fiske for tiden. Men det var litt drøyt langt for min del. Jeg skulle nøye meg med Reinsnesøya til høyre i bildet. (Nokså flat, men med litt trær på.) Ohoi! Hurtigruta forresten! Der kommer den ja!

Jaja, da var det ikke annet å gjøre enn å vente, for den er jo kul. Den må man ta bilde av, så klart.

MS Nordlys i dag. Nordlys i vinterlys på en måte, he he.

Denne her trodde jeg først var en oter som svømte... Den lå så dypt i vannet med dette brune grumset på. Det var da veldig IKKE en oter. Aner ikke hva den egentlig er, det var et langt tau ned fra den, aner ikke hva som var i andre enden. Hører neppe til oppdrettsanlegget like bortenfor?

Dette her? Jeg så det faktisk ikke før jeg kom ganske nært, lurer på om det er dette som har de psykoblå lysene jeg kan se hjemmefra når det er mørkt.

Dagens rute. Faktisk et godt stykke fra Fiskholmen til Reinsnesøya, men siden oppdrettsanlegget lå imellom der så virket veien bort dit kortere.

I tilfelle Reinsnesøya skulle dukke opp i årets 10 på skjæret så prøvde jeg å få tatt et demonstrasjonsbilde av selfie. Seriøst dårlig på det der.

Særdeles mye fugl på den øya. Det lettet rundt regnet en zillion måker, og etter hvert dukket det også opp store mengder skarv som fløy rundt og rundt og rundt meg. Gudene vet hvor de kom fra. Men det var jo trivelig med selskap da, det var det jo.

Jeg var litt i tvil om returen. Det kjentes faktisk at jeg ikke har padlet så mye i det siste. Vel, det var som vi ser herlig sol (burde hatt solbriller), så jeg valgte å følge land selv om det ville bli litt lenger enn rett hjemover.

Dette er et utmerket sted å sitte på motsatt tid av døgnet, og se på midnattsola. Det har jeg gjort, og nå har jeg altså padlet i midnattsol-utsikten også.

Satte ikke kursen mot Fiskholmen som jeg først hadde tenkt, selv om jeg begynte å kjenne det litt i kroppen. Nei det måtte bli Kringelskjæret og Kringelneset, og litt rulling.

I land en snartur for å ordne klart for rullings. Solen i ferd med å gå ned.

Jeg angret som vi ser så snart jeg hadde kommet meg nedi, men det gikk om ikke annet på et blunk å komme seg opp igjen. Ikke noe å si på det. Og som vi også ser – null neseklype. En forglemmelse at den ikke var med, men det var ikke gyldig unnskyldning for å la være.

Herlig vinterlys! Nå er det bare strake veien rett over sundet og hjem til varmen.

Men veien ble ikke helt strak likevel. Kort tid etter jeg hadde tatt fatt på etappen så jeg nemlig fire mystiske fugler i flokk. Hmmm. Hva ER de der for noe egentlig? Jeg hørte ærfugllyder. Hmmm. Ærfugl med papegøyehode liksom, det var nå rart... PRAKTærfugl! Så klart! Kult! Ikke var de så sky som vanlig ærfugl heller, så jeg kom ganske nært dem. Ja det var til slutt jeg som stakk, ikke de, faktisk.

Dette må man nesten kalle jackpot. Sist jeg så en sånn fra kajakk var det med kikkert – hadde jeg ikke hatt den hadde jeg heller ikke ant at det var en sånn fugl jeg så. Så dette var skikkelig gøy!

Ny variant spor, opp til huset. ;)

– Men har noen et tips til hvordan jeg kan få meg sjøl til å ta pauser på land? Jeg tar altså med meg varmt vann for kakao og supperettikoppen, kopp og skje og sjokolade og marsipanbrød og alskens greier. Men går jeg i land og lager til noe? Niks. To ganger i land, men null mat prioritert. Why? Begynner å bli lei av å pakke ned og opp mat og drikke, men det frister bare ikke nok. Noen tips og triks?

Snart Vinterpadletreff igjen

Foto: Sigurd Schultz/Rett Kjøl
«Sigurd, ta et bilde av det her isflaket.» Det ble som bestilt. Jeg fikk til og med plass på bildet selv, og bildet ble mye kulere enn jeg hadde gjettet selv om jeg vet at han er flink.

Isflaket var ekstra kult, for ved overflaten hadde det smeltet innover, sånn at det nesten så ut som det svevet like over. Stilige greier.

Vinterpadletreffet 2016 er under planleggen, og i helgen har vi vært en gjeng på Offersøy for planlegging. Noen (få) av oss var så heldige at vi fikk en liten tur på havet, da det selvfølgelig er kjekt å ha padlebilder fra området til markedsføring. Her er vi på tur utover for å møte båten med fotografene, Sigurd, Hans-Petter og jeg. Bildet til hovedsiden for treffet ble ikke så verst?

Treffsiden finner du HER. Vil du være med så kan det være en god idé å gjøre noe med saken, og melde seg på. Det er ikke gitt at det kommer til å være ledige plasser helt fram til fristen – mange har meldt seg på allerede.

Bli med?

Soltur fra Vinjesjøen

Foto: Mareno Leonhardsen
Det var muligheter for å se sola for første gang dette året, så jeg kjørte til Bø. (På Sortland er det ennå en stund til man kan det.) Da jeg sto opp sjekket jeg målestasjonene og de sa 1-2 minusgrader, hurra! Verre var det da jeg startet bilen, den sa 8 minus. Egentlig mer enn jeg gidder å padle i, men jeg hadde allerede fått på meg tørrdrakten så... Men som vi ser – kaldt på nevene! (Og han Tykje er full av rim...)

Ja, så selv om bilen etter hvert viste seg å ha flatt batteri og det kom en eling med snø, sto jeg rimelig fast på padling. Jeg var jo ellers klar. Så padling ble det. Satte ut fra Vinjesjøen i dag også, for jeg regnet med best muligheter herfra.

Foto: Mareno Leonhardsen
Elingen hadde passert, men jeg regnet jo med at den dro nedover til Lofoten, og var spent på hvor lang tid det ville ta før den ikke var i veien lenger. Det var ingen garantier for å få se sola i dag, dét var sikkert.

Foto: Mareno Leonhardsen
Et sted i dette bildet finnes en padler. Kanskje en oter også, for det aller første som skjedde på turen var nemlig at jeg møtte en oter som kom svømmende inn leia.

Jeg kunne se hvor sola holdt seg hen, men det teller ikke helt som å ha sett sola når det blir sånn her.

Tror ikke dette er det verste bildet jeg har tatt av Gaukværøy og Litløy?

Skyer og elinger rundt om laget et fantastisk skue på himmelen, hele runden rundt.

Og så lå havet flatt, ikke minst. Det lå så flatt, at til tross for minusgrader og elinger så satte jeg kursen utover. Dette måtte bare være dagen for å runde de ytterste holmene. Det er ikke mange dager i året det er lett å padle gjennom her, for eksempel.

Det var flott utover. Ett sted traff jeg på 4-5 seler, jeg tror det må ha vært havert. De var store til å være vanlig kobbe, i hvert fall. Nysgjerrige var de, men jeg ville ikke jage dem vekk med å bevege meg for mye så kameraet fikk være i lommen.

Ved de aller ytterste skjærene var det litt bevegelse. Litt. Jeg tok runden rundt, så har jeg gjort dét. Jeg har vært her ute en del ganger og snudd tilbake samme veien – det er som regel mye liv her.

Den første elingen dro nedover til Lofoten som forventet, men det om en ny inn fra nordvest. Gaukværøy er som vi ser forsvunnet i elingen. Skitt. Skulle denne komme og forpurre soldagen min? Virkelig?

Nå hadde jeg uansett rundet skjærene, så da snudde jeg baugen innover mot land igjen. Den veien var det også et sky-show på himmelen. Fantastisk flott.

Siste rest av elingen lå nedi Lofoten – men det er et snev av sol der. Jeg så nøye etter, i tilfelle dette var det lille jeg skulle få se av den.

Plutselig kom det durende en båt inn. Ohoi, en båt? Hvor skal den? Har den fått fisk, tro? *Nysgjerrig* Kan det være sjans for ferskfisk? Plutselig ble det lyst rundt meg.

BINGO!!! Hei og hurra!

Jeg satte kursen etter båten, som dro inn til Steinesjøen. Der er det en stund siden jeg har vært, dessuten trodde jeg at det ville bli litt lenger. Det siste var feil, men det visste jo ikke jeg da så jeg gjorde det likevel.

Plutselig var det snø i lufta. Jeg målte luft- og sjøtemperatur både ytterst og her inne, det lå på rundt 0 i lufta, og 4-5 pluss i havet. Som forventet, egentlig.

Sol og snø og latter, hahaha latter, sol og snø…

Jeg padlet litt forbi innløpet for å se om det kunne være noe sted å gå i land, men det var bare stein og stein og stein. Måtte nok inn i selve havna, ja.

Den gule der er en pullert. Jeg syntes det var merkelig sak å ha en fortøyningsdings så langt fra kaia (den ligger et godt stykke til venstre for meg), men det er visst det likevel. For båter med mye overheng, visstnok. Hvordan de får den på der vet ikke jeg.

Tilføyelse:
Har fått svar fra en som vet sånt, hvordan de får den på: "De klatrer, balanser og lurer seg bortover, på is og glatte steiner, med stor fare for eget liv. Så det er bra det er lagt ned og ingen båter lenger anløper kaia."
(– Det var noe sånt som ante meg.)

Båten hadde lagt til kai ved Steinesjøen og leverte. De hadde fått fisk, men lever og rogn var forduftet i det samme de rørte kaikanten. Det er lite de får av det foreløpig, skreien lar nemlig vente på seg. Det er litt ute i egga, men ellers fritt. De får mest sei ennå, båtene.

Her var det fint å gå i land. Det var en kjølig tur. Det er en utfordring å padle når det er såpass kaldt. Man blir kald med en gang man stopper opp for å se på noe (ikke minst på nevene når man tar fram kameraet), og hvis man padler for fort så blir man svett. Og dermed enda kaldere neste gang man stopper opp for å se på noe. Men det går nå greit, og er grei erfaring å ha med seg. Januarrulla fikk imidlertid vente. Det var oljehinne på vannet her i havna, jeg var lite lysten på å få det på drakten.

Årnesan i svinkulde

Kaldt. Jeg syntes det var evig kaldt nok rundt null sist, så å padle i ti drøye minus var uaktuelt i dag. Jeg føler meg litt ferdig med padling i tosifret minus, for å si det sånn. Inger, Edvard og jeg tok heller en tur til Årnesan for å teste ut den nye popkorn-kasserollen min.

Det kunne virke som turen ikke skulle bli noe av, da vi kom fram og var en jakke i manko. Men jeg hadde med min Mini Hunter Jervenduk, så med litt omrokkering holdt det akkurat. Og det var bra, for sånn her fint var det altså nede ved Årnesan.

Vi hadde varm saft, kakao, spekemat, sjokolade, marshmallows - og popkornet, så klart. Vi holdt oss inne i uværskrypinnet, for vi hadde en plan om at når vi fyrte i ovnen der skulle det bli varmere enn ute rundt et bål. Den planen slo litt feil.

Det tok sin tid før det kom noe varme ut av den ovnen. Edvard var etter hvert rimelig overbevist om at det kom ALDRI til å poppe.

Vi tok oss noen turer ut for å se på det flotte lyset som egentlig ble bare flottere og flottere.

Mens vi ventet. Og ventet. Lite fres. (Ja, døra er åpen. Den var ikke helt tight, kan ha med saken å gjøre.)

Vi vil ha POPP! Kasserollen ser ellers fjong ut, og har passelig størrelse. Den blir fin å ha med på småturer utover året.

PS. Denne jakken er IKKE rosa, den er rød.

Joda, det ble popkorn til slutt. Ikke allverdens, men noe ble det – omsider.

-13 grader viste termometeret i bilen da vi kom tilbake til parkeringsplassen. Det holdt i massevis. Det tok rundt to evigheter å få varmen igjen etterpå. *Hutre*