Etiketter

Helgeland del 3 - Gammøya–Otervær

Foto: Gunnar Noer
Dag 2 skulle vi ende opp i Rødøy-området. Del 1 av helgelandsturen ligger HER og del 2 ligger HER.

Men vi våknet opp på Gammøya, til dette kanonværet. Steike ta – det stekte i teltet. Her var det bare å åpne på vidt gap. Den som nå ikke hadde hatt kortermetjakken fremst i baugen, hadde nok tatt den på... Men det hadde jeg, ennå.

Siden kvelden før hadde det dukket opp noe allmektig med fluer av en eller annen sort. Merkelige typer, de hadde sansen for Rema-poser, blant annet. De var overalt, må ha vært noe sverming på gang eller noe.

For noen var det bare å pakke, og ta ned teltet.

Andre tok ned teltet, pakket – og måtte så ha leteaksjon etter solbrillene etter at teltet var tatt ned. Den var resultatløs, men de ble heldigvis funnet et annet sted senere. Men i det minste var det litt underholdende mens det sto på, som dere ser. Ser litt ut som Spøkelseskladden. (I Donald, for et par evigheter siden.)

Før vi setter ut må kartet sjekkes og dagens rute dobbelsjekkes. 

Så er vi på vannet igjen, en times tid tidligere enn dagen før. I dette området, utenfor Bolga, var det ei og annen hytte her og der på øyene. 

Og ett og annet båtvrak. Dette var et ganske stort et.

Men først måtte vi innom dette, som var litt mindre. Noen som har peiling på hva dette er for båter? Like utenfor Bolga, altså.

Den store må ha ligget her en stund, den kan man se tvers gjennom... Tidens tann har tært en del ja.

Skal vi se, hvor er det vi skal… På tide kanskje å ta opp det faktum at NJ argumenterte meg med på turen blant annet med at kart, det kunne jeg få låne av ham for han hadde da gps også. Men så jeg noe til den kartlåningen?

Korrekt, svaret er nix. Men årsaken var nok at turlederen lånte dem istedenfor, så det var greit nok. Det er jo en god idé at turledere har kart, det er jeg jo enig i. Og da kunne jo dessuten jeg bare slappe av med navigering og sånt. Jo færre kokker jo mindre søl?

I dag la jeg mer merke til plantene i området. Her var det flere som jeg ikke er vant med hjemmefra – men mye av de samme også. Prestekrager for eksempel, og blåklokker. Herlige sommerblomster.

Vi snirklet oss imellom, og så var det en liten kryssing over til Oterværet. (Det lille, ikke det som er reservat. Det siste ligger sørvest for der vi var.)

Egentlig husker jeg ikke helt når og hvor alle bildene er tatt, men prøver sånn høvelig å sette dem inn i riktig rekkefølge. Her er det rødøyløva vi ser til høyre. Det er mange som padler på Helgeland har jeg fått med meg for lenge siden, men under turen så vi også mange seilbåter. Seilere kommer også i grupper, de har bare hele gruppen i én og samme båt.

Svartisen i bakgrunnen. Vi lurte litt på hvorfor den heter SVARTisen når den er skinnende hvit. Ifølge Wikipedia som tror den vet det meste, så kommer den gamle betegnelsen svartis, som betegner den karakteristiske dype blåfargen i isen, med kontrast til den hvite snøen. Ismassene viser et spekter av blåtoner, fra transparent is, til turkis og mørkt blått.

Den er for øvrig fastlands-Europas lavestliggende, og i dag faktisk to deler, står det også. Kult.

Her har vi faktisk funnet fram til øya vi skal lunsje på. Men her står det noen bygninger, så vi padler videre forbi. Turlederne vet om en laguneaktig plass like om hjørnet, som skal være mye finere. Hello Kitty-lakken, som en i klubben liker å kalle den, glitrer fortsatt i sola.

Foto: Nils-Jacob Schelderup
Dette tas med kun fordi jeg vil ha bilder av meg selv med i bloggen. Det har man rett til å bestemme i sin egen blogg, og jeg benytter meg av den retten. Herved gjort.

Wow! Vi fant lagunen. NÅ var det litt leire nederst med noe slimgrums, men det får vi se bort ifra – det er nok ikke hver dag det er så stor fjære. (Søringspråk: lavvann) 

Her kom vi inn til pauseplassen. Rødøy-løva venter der sør, og den kommer til å bli et trivelig bekjentskap.

Her har noe vært ute og gått, av forskjellig størrelse. Vi så mink, så det er godt mulig at de minste sporene er etter den. Men da må her nesten ha vært oter også, for de andre sporene var mye større. Eller så er det kanskje en oter med unge? Artig med spor uansett.

Her er ruta fra morgen til lunsj. Videre rute var nokså rett sørover, snirkelsnorkel mellom øyer og holmer, til ny leirplass i Rødøy-området.

Denne her var passelig disgusting, den fant jeg plutselig på refleksvesten. (Som jeg har liggende klar i tilfelle det kommer båter vår vei under en kryssing.) Men selv om den både ligner og er i slekt, så er det heldigvis ikke flått. Det er en midd! Høres også litt ekkelt ut kanskje, men da er den straks mer kul synes jeg. Sær, men ufarlig.

Foto: Nils-Jacob Schelderup
Jeg lærte en viktig, ny ting på denne turen. Nils-Jacob hadde nemlig med seg tørket mango, og det var kjempegodt! En ny turmat-snack, definitivt. Nå var ikke dette det beste merket på smak, men det er nå denne de har i butikkene på Sortland.

Prestekrager er rett og slett fine. Her i samplantning med en liten steinbedplante som jeg ikke husker navnet på i farta. Gule blomster, tror jeg.

Ikke så verst pauseplass, hæ? Vi ble lenge her, for å si det sånn. Leeenge. Så lenge at halvparten tok seg en ekte siesta.

Så nå tar vi en siesta, så kommer del 4 når den er over...

Hokkabogen - check • onsdagspadling

Første onsdag etter ferien, på tide å få i gang onsdagspadlingene igjen. Rimelig fint vær de siste dagene, så vi tok sikte på Holmstad–Hokkabogen med grilling underveis. Dag liker last i Taranen sin, så han skulle bringe med ved til bål.

Jeg er skikkelig til etters med innleggene nå, har flere fra Sommarøya igjen, Helgeland og nå også ASKR. Men får jeg slengt ut dette så nærmer de andre seg.

Vi ble åtte stykker på tur, faktisk. Slett ikke verst, siden mange jo har ferie ennå. Disse fire var imidlertid ikke i feriemodus, de føk av gårde så spruten sto som vi ser.

Ferskingene var litt småskeptiske til vinden i dag, og tatt i betraktning at Dag Arild gikk kurs i fjor, bare har padlet et par turer sist høst siden, så hadde de vel et poeng. Man kunne nok ønsket seg litt mindre for ham på årets første tur. Men det er jo ingen skam å snu, så vi padlet av gårde og så fikk vi heller se hvordan det gikk. Vinden roet seg litt mens vi rigget oss til, dessuten.

Det gikk helt fint, alle kom vel over i solskinnet. 5 kilometer cirka var det, til dit vi skulle. Her ser vi fritidshuset i Hokkabogen, pyntet med litt tåkedott i bakgrunnen.

Utenfor fant vi igjen Bent og Ulrika, som Dag Arild slo følge med videre innover. Trond, Anja og jeg skulle nemlig samle oss en post, og da må vi jo ha riktig bildedokumentasjon etter standardkravet.

Her! Det hadde blitt kulere om det var flo, men den var som vi ser langt unna, så den gadd vi ikke vente på.

Ja. Jeg som ikke synes noe om disse ti på topp-greiene leder altså nå an i 10 på skjæret... Men det er fordi 1 jeg er i komité og må jo da gå foran, og 2 jeg har utfordret folk med at jeg lager sjokoladefondant til de som klarer å samle flere enn meg. Og det blir jo et helsikes styr om det blir for mange.

Inne i Hokkabogen padlet Ulrika rundt og så på en steinkobbe, mens resten var kommet seg på land. Vi fulgte etter.

Det ble fyrt bål og lett fram godsaker som pølser, marshmallows, jordbær og tørrfisk. Og øl, noe svensken ble kjempeglad for. Finnes det Munkholm på boks forresten? Jeg liker ikke å klirre med flasker i kajakken, men Munkholm hadde jo vært kjekt å ha med seg. (Null alkohol, full av smak.)

Ganske så fint i Hokkabogen, selv om det ikke akkurat var strand der vi gikk i land. Jeg padlet for øvrig i kortermet jakke i dag. Den får oppmerksomhet hvor enn jeg har den på meg, folk er misunnelige. Mulig jeg ville blitt misunnelig på tørrdrakt om jeg veltet, men det vil eventuelt vise seg. Neppe denne gangen.

I det fine været så vi ingen grunn til å stresse hjemover, selv om tåka truet bak fjellene. Vi holdt det gående til halv ti faktisk, da pleier vi å være kommet oss på land og på tur hjem vanligvis.

Men da hadde bålet brent ned og det var blitt merkbart kjøligere, så vi tok omsidet på tur hjem. Hadde egentlig forventet at vinden skulle løyet nå, men det var minst like mye – og etter hvert også mer enn da vi først dro over.

Turen tilbake ble det ikke tatt noen bilder på, men den ble innholdsrik. Stikkord: Surfing, gledeshyl (skrekkblandet fryd, ble det sagt), velting, kameratredning, sleping av flåte, kontakttauing og alle i god behold til andre siden. Og noen lærte at andre tar seg av slepinga hvis man har pakket ned slepelina. Svarte... Skal prøve den selv neste gang, he he.

Så lenge man har verktøyene med og kan bruke dem så synes jeg det er helt fint å dra over på det viset, selv om forholdene var litt mer enn noen ønsket denne dagen. Det er jo blant det vi har klubben for, at folk skal kunne bli med erfarne padlere ut og padle litt utenfor den innerste komfortsonen, for å utvikle seg. Ellers blir man jo værende der – men lengden på skrittene kan jo diskuteres, he he.

Det verste som skjedde var nok gangsperre i dag, på noen. :) Og dét har de jo bare godt av, ha ha ha.

Foto: Tjyvlånt fra bålmeister Dag Eide
Tilbake på stranden ble det fyrt opp på nytt, og det ble alt for sent for min del før jeg kom hjem. Men da har man jo hatt det særdeles trivelig, så det får være greit. Selv om det ikke er ferie for min del lenger, så er det fortsatt sommer.

Hvor drar vi neste onsdag? Det vil vise seg.

Tolvte post i boks.

Bent har også blogget turen, hans bilder finner du HER.

Helgeland del 2 - Teksmona–Gammøya

Del 1 av denne Helgelands-turen (Ørnes–Teksmona) sammen med Tromsø Havpadleklubb finner du HER. Dette er utsikten jeg våknet til, på Teksmona. Det bor folk på denne øya, men ikke på den siden vi padlet. Traff en kar her om dagen som faktisk bor der, det var jo litt skøy.

Her nedover skulle vi padle videre. Det så jo lovende ut?

Det var såvidt begynt å bli liv i leiren på dette tidspunktet. De var ikke akkurat tidlig på'an disse tromsøfolkene, men vi padlet jo til seint om kvelden så det var veldig ok for meg.

Så kom Hurtigruta, og da ble det straks mer liv i leiren!

Jeg var jo litt spent på å dra på tur med disse folkene, men interessen for hurtigruta var et bra tegn. Alle stoppet opp med det de holdt på med for å se på den gå forbi.

Vips så var etter hvert hele gjengen oppe, og det var steike varmt til frokost. Klegg kom det også på besøk, men ikke mer enn et par stykker som vimset rundt i slengen.

Godt utpå formiddagen kom vi oss omsider på vannet. Det var ikke videre innbydende å skulle kle på seg tørrdrakten i dette været må innrømmes, men de andre padleklærne hadde jeg pakket helt framme i baugen... Det fikk gå med tørrdrakt, tok så lite som mulig under.

Det ble varmt. Ikke akkurat noe vindpust utpå her, heller. VARMT!

Heldigvis la vi av gårde i et bedagelig tempo, og etter et stykke kom det også (og heldigvis!) et lite drag i luften. Puh!

Først skulle vi gjøre en kort kryssing, over til en liten gruppe holmer (Gåsvær) der vi skulle ta lunsj. Neste øygruppe (Varkgård/Flatvær) var verneområde med mye fugl (til Helgeland å være, skulle det vise seg) og ilandstigningsforbud fortsatt. Da er det greit å ha gjort nødvendige ærender på land like før.

Foto: Gunnar Noer
Ingen andre båter på kryssende kurs da vi padlet over, det var kjekt. Irriterende hvit bunn på den kajakken fremdeles ser jeg. Svart hadde vært dobbelt så tøft, men Tykje glimter i hvert fall til i sola. Da kommer glitterlakken til sin rett.

Ennå hadde jeg alle fire kameraene i god behold. Jeg hadde med Goproen, speilrefleksen med makrolinse (105 mm) på, det vanntette kompaktkameraet, og et kompaktkamera som ikke var vanntett, for bruk på land. På havet brukte jeg mest Olympus Though TG-2, det vanntette.

Turleder Gunnar hadde oppe et større kamera fra tid til annen. Det gjør helst ikke jeg lenger, etter at mitt falt i havet med favorittobjektivet på. Det ble for dyre bilder, rett og slett.

John og Alf er klare for lunsj. Og det passet bra, for nå var vi omtrent framme der vi skulle ta pause. Bare litt leting etter et ok sted å gå i land på.

Glitterlakk på nærmere hold. Bolga i det fjerne (tror jeg). Den veien skulle vi etter hvert.

Tid for lunsj. Så langt synes jeg det var merkelig lite fugler på Helgeland, vi har da mye flere hjemme. Ørn for eksempel, dårlig med det. Lite teist og alt mulig. Ja, for ikke å snakke om lundefugl, det er jo havet fullt av hjemme for tiden. Pussig.

Etter lunsjen skulle vi krysse litt lenger, over til naturreservatet. Nå har vi også kommet så langt ut at vi kan se Svartisen inne bak oss.

Foto: Gunnar Noer
Nok en utgave av klassikeren "fotografen blir selv fotografert". (Hadde jeg hatt på GoProen hadde jeg fått enda en versjon... Eller, den sto vel på men vet ikke hvor bildene er blitt av.)

Her kommer resten av gjengen. Litt mer liv i havet nå, antydning til skvalp når vi passerte ting. Det var såpass at jeg så støttetak, faktisk. (Ikke for Tykje nei. Han ordner sånt sjøl, så det trenger ikke jeg å tenke på.)

Huhei hvor det går! John og Nils-Jacob i farta.

Svartisen til venstre. Ambulansebåt til høyre. Hjemme er det redningsskøyta som er ambulansebåt, men her har de en egen, med gul farge. Den var litt kul.

Her er ca. dagens spor.

Og her er det Grete som kommer susende, med Gunnar og John like bak.

Nå nærmer vi oss Bolga, her kommer Bjørn ogsås.

Litt "padling i motlys" må vi også ha med, for utsikten utover.

Så var vi kommet gjennom reservatet, og jakten på camp-plass begynte. Turlederne hadde gjort en del research og hadde rimelig kontroll, men med et utall skjær, holmer og øyer er det ikke bare bare å finne fram sånn helt uten videre. Er det noe her framme tro? Vi snirkler oss imellom.

Foto: Gunnar Noer
Her kommer vi, og har en strand i sikte! Jackpot! Researchen ga gode resultater.

Tromsøfolket hadde med seg noen sjenniale bærestropper, sånn at man med letthet kunne være fire på hvert bærelag. Dessverre var vi bare sju, så vi var en i manko for et fullt bærelag. Det ville spart oss litt tid, men ellers ingen krise.

De bærestroppene var i hvert fall kjempelure – da slipper man at noen bærer i håndtaket sånn at hele driten ryker, og hver og en slipper å bære så tungt. Det er flere år siden jeg så dem på ASKR, så det er i grunnen merkelig at ikke dette fenomenet har spredd seg mer enn det har! Herved er det reklamert for, i hvert fall.

John slår opp teltet med Bolga i bakgrunnen.

For første gang hadde jeg solcellepanelet med på tur. Jeg hadde dessuten med meg ledningen til det vanntette Olympus TG-2-kameraet (har akkurat oppdaget at det er 2 jeg har, trodde jeg hadde TG-3), sånn at ovenfornevnte John kunne få ladet opp sitt. På mystisk vis hadde det allerede blitt helt utladet.

Om kvelden var det noe muffens, men om morran da det var blitt full sol igjen så ladet det som bare det. Han hadde det han trengte av batteri for resten av turen, faktisk.

Herlig sted for leir, eller hva? Tarptent-teltet mitt Scarp 1 fungerte fint som vanlig. Jeg skulle gjerne hatt et som var selvstående for det hadde vært enklere å finne plass til, men etter hva jeg har skjønt så finnes ikke det. Så dette er nok av de beste som fins, etter mitt behov. (To innganger er nødvendig luksus.)

(Red. anm. Det skal visst gå an å gjøre det selvstående med ekstra stenger. Jeg må skaffe meg sånne, så blir teltet perfekt!)

Diverse grillings til middag. Kasserollen til høyre er min, der varmes baccalao. De andre hadde med seg alskens godsaker til grillings.

Camp, strand og turleder m/middag. Han har satt seg her alene fordi han ble så forbannet pist da Nils-Jacob fyrte på med diskusjon om Padleforbundet, og hvorfor i all verden Tromsø Havpadleklubb ikke er med der, he he he.

Neida, just kidding. NJ gjorde så godt han kunne, men de beit bare sånn passelig på og ingen ble uforlikte. Boring, men kvelden fortsatte i fred og fordragelighet, med god mat, diverse snacks og tørrfisk. Ja, jeg hadde med noen biter som var vakumpakket. Sjennialt!

Fra venstre: Alf, mine sko, Gunnar, Bjørn og Nils-Jacob i kveldssol.

Middagskvil, riktignok i våken tilstand. (Man kan da kvile uten å sove!)

Utsikt fra teltplassen min, inn mot Bolga.

Utsikt fra samme sted, ut mot havet – og sola.

Et paparazzi-bilde av de andre, fortsatt tatt fra teltplassen. (Med 105 mm, kult objektiv.)

– Og god natt så lenge!

Fortsatt har jeg alle kameraene i god behold. Hvor lenge? Den som leser får se.