Etiketter

Årets første bassengrulling

Bassengkveldene er i gang. Men det er nokså labert, det var god plass der i dag. Forsåvidt kjekt for meg å ha god plass, men det er jo litt trasig for klubben at ikke flere har lyst til å være med der. Tror vi må gjøre en eller annen innsats for å få mer fres.

Jeg tok med Inuken, siden den ikke vinterpadles uansett. Jeg fikk til flere ruller enn jeg misset, men det er laaangt unna der det skal være. Alt er liksom feil, så kommer jeg rundt noen ganger likevel, siden den er så lettrulla.

Tror jeg får ta med Goproen neste gang så jeg får se hva i all verden det er jeg driver med.

She's back - Soltur fra Vinjesjøen

Lørdag var det sju minus. Det er kaldt. Når i tillegg Loften hadde samlet ihop en masse skyer og lagt akkurat der vi skulle se sola, så droppet jeg padlingen. Men så la jeg ut melding på Facebook om at de måtte hute seg å fjerne dem, og straks begynte skyene å trekke seg unna. Bra de skjønte alvoret, man skal ikke spøke med sånt for lenge.

Søndag morgen viste webkameraet på Guvåg klar himmel - det var bare å sette kursen tilbake mot Bø igjen. Her er Dyrøya med sol på toppen, bildet er tatt undderveis. Lovende - men hvor langt skulle disse skyene?

Ved Vinjesjøen var sola framme. Rundt null grader, men snikende snokevind.

Sol på fjellene.

Sol over Lofoten.

Sol på kajakken.

Sol på Gaukværøy.

Mer sol.

Jeg har fått Spot'n i gang igjen, med tracking. Det blir jo ikke så nøyaktig at det gjør noe, men bedre enn ingenting. (GPSn var glemt hjemme.) Trackingen kan man forøvrig se HER, den siden oppdateres hver gang jeg bruker Spot'n.

Ved Svinøya ble det litt drag i sjøen. Bølger var det lite av.

Bilde motsatt vei. (For balansen sin del, så det ikke blir bare bilder av sola.)

Dette tror du kanskje er et solbilde, men ser du nøye under den ene flekken så skjønner du at det egentlig er bilde av en båt.

Denne båten, faktisk.

På sørsiden av Sør-Svinøya lå det noe rart i sjøen, jeg tok en nærmere titt. Et slags rør? En kabel? Hm, litt merkelig dette her.


Jeg padlet et stykke videre rundt, men ikke for langt for nå hadde jeg jo sola i ryggen plutselig, og det var jo nå ikke lenge før den skulle gå ned igjen. 


Da jeg kom i retur lå røret samme sted fremdeles. Det så ikke ut som at det var på ræk, med andre ord. Mystisk. En sjøkabel som egentlig skulle ligget nedi havet? Det gikk liksom ned i endene, virket det som.

Antagelig er det vannledningen som har pause fra legging ut til Litløya. Den skulle være 40 mm sa hun som bor der ute, det kan stemme. Det stemmer ikke helt med hvor hun trodde den var, mellom de to Svinøyene... Men det er nå så. Den skulle i hvert fall befinne seg i overflaten sånn som denne, og være ca. så tjukk.

Så gikk sola ned. Her skulle det egentlig vært en sjark i bildet, men den gikk en helt annen vei enn jeg hadde planlagt så den kom ikke med. Det begynte å blåse så smått, så jeg padlet bare til land - hadde faktisk i minste laget på meg, merket jeg når vinden tok seg litt opp.

Sånn var dét. Spørs om ikke den motivasjonsfaktoren (solas tilbakekomst) er oppbrukt nå, men det ble nå det det ble i hvert fall.

Første tur 2015 - Finnøya

Akkurat for tidlig til å kunne se sola fra havflata i Bø, men det lå skyer i veien uansett. Det var uansett godt å se at jo, den er nok der ennå og kommer nok tilbake i år også. Hurra!

Jeg brukte to timer på å bestemme meg for å padle. I tillegg til tidligere nevnte motivasjonssvikt, så var det minusgrader, og om skydekket ville flytte på seg så kunne det bli mulig å se sola om man gikk seg opp i fjellet. Skydekket gikk imidlertid feil vei i så måte. Men med så fine farger på himmelen var det for galt å sitte inne, så jeg satte meg i kajakken for en liten tur i hvert fall. Kjølig, ja.

Det blåste laber og til tider frisk bris. Hjemme var det seks-sju minusgrader, men utpå havet bare tre-fire. I den grad man kan si "bare" når det er mer enn ti effektive minus… Her er jeg i land på en holme for å måle - det stemte bra med mine gjetninger.

Skal du dét, i dag, spurte opphavet da jeg sto klar for padling og snakket om rulling. Jeg svarte som så at hvis jeg ikke kunne dét i dag, så hadde jeg da ikke noe på havet å gjøre heller. Men det skal innrømmes at det var litt gruing...

Kaldt ja! Svinkaldt.

Jeg var for en gangs skyld i land flere ganger. Når det er kaldt gjør jeg helst ikke det, synes man fryser aller mest på land - for ikke å snakke om når man setter seg i kajakken igjen og skal sette på spruttrekk og sånt med kalde fingre. Men jeg oppdaget at jeg hadde selskap av en motorbåt, så jeg tok fram lyset også.

Ei bittelita strand jeg ikke visste om fra før. Jeg var forøvrig godt påkledd, med både neoprenhette og Lowe Alpine lue. Og hansker på fingrene, samt muffer. Likevel hadde jeg neglesprett deler av tiden. *Hutre*

Dette så imidlertid enda kaldere ut! Bare å stå i ro på en båt og sveive på ei fiskestang. At de orket! Men de fikk fisk - ja, det de fikk på kroken mens jeg var innom var ikke mye å skryte av - den var på størrelsen med pilken den hadde gått seg på… (Som heller ikke var av de største.) Men de løftet opp en skrytetorsk, og den var helt ok størrelse på, så de fikk seg nok ei kokning.

De lurte på om ikke jeg var redd bølgene - det var kanskje derfor de lå innpå bakom øyene her og fisket selv… Det spurte jeg ikke om. Bare svarte uforstående nei og ristet på hodet og padlet videre. Bølger, jaja. Sikkert plagsomt i denslags båt, men.

Jeg padlet videre rundt Finnøya. Først så jeg to ørner høyt oppe langt borte, og angret litt på at jeg ikke hadde bedt om å få den lille fisken. Da kunne jeg kastet den til dem. Men det viste seg at det faktisk ikke var nødvendig for å få se ørna nært. 

Plutselig kom det nemlig seilende ei ørn på motvinden, like bortenfor meg. 20–30 meter lenger bort, kanskje 5 m over havet. Den så bebreidende på meg og lurte på hvor i svingende jeg ble av helgen før. Får vel ta den til etterretning.

Så fant jeg dingsen på bildet. Den var jo fin. Men den var ikke så helt enkel å få med seg!

Særlig fordi jeg nå var kommet rundt til yttersiden av øya etterhvert. I enden av pinnen var det noe svintunge greier, så den la jeg på spruttrekket. Og så lå selve blåsa utenfor. I plaskebølger. Jeg måtte padle liggende framover, for å holde det svintunge fast. Synd jeg ikke hadde Goproen på baugen mot meg, men den var helt flatt batteri på fordi det var så kaldt. (Den var egentlig fullt oppladet, men hadde ligget i bilen over natta…)

Jeg nøyde meg med å flytte den til et sted jeg lett kunne finne tilbake til, en dag det ikke ser ut som på bildet under. Så padlet jeg bort til Buøyene for å ta et oppgjør med januarrulla. Med superstramt neoprentrekk (minusgrader), hansker på nevene og null kniv i vesten var det ikke helt ideelt - jeg merket allerede før jeg prøvde at jeg var anspent og nervøs.

Jeg gikk rundt, og tenkte «Nå må jeg ikke la meg stresse». Men kjente kjapt at åra begynte å dykke på samme vis som sist. Det var bare å komme seg løs mens det gikk. Det var såpass vanskelig at jeg faktisk slapp åra for å få bruke begge hender skikkelig, så det var nok lurt.

Men dritt - da hadde den mislyktes igjen. Det var kjølig i vannet, men det var jo bare én ting å gjøre for å få orden på dette - reentry og rulle. Så det gjorde jeg. D@ven det var kaldt, men det gikk. Jeg padlet rett i land for å ringe etter sjåføren.

På Iphonen var det som forsåvidt ventet et temperaturmål på skjermen, og beskjed om å kjøle ned (!) telefonen før videre bruk. Det er visst med telefoner som med folk, at de blir litt forvirret når de er nedkjølt…

Det var jo fine greier, for da fikk jeg testet ut hvordan det hadde vært om jeg hadde havnet i trøbbel, gått rundt og ut i vannet og så sitte på land en stund. Telefonen varmet jeg i armhulen mens jeg småsprang att og fram for å holde varmen. Plutselig virket den igjen, og jeg fikk ringt.

Her er ruta fra turen. Opphavet fikk nemlig til å få tracket over til sin datamaskin, det er faktisk mulig at han klarte å fikse den. Håper det. Jeg svirret som vi ser bare litt hit og dit etter innfallsmetoden, men da jeg kom på land hadde jeg faktisk padlet en mil. Det var dobbelt så langt som det jeg gjettet på selv, det er ikke verst. Ja altså, det var jo dårlig gjetting - men formen kan jo ikke være blitt så elendig ennå, når ei mil føles som ei halv.

- Det er rett og slett svinkaldt når det er minusgrader, og vinden gjør det betydelig verre. Selv om jeg en del ganger i løpet av vinteren tester å være i havet med realistisk påkledning, så blir jeg nesten like overrasket hver gang over at det er SÅ kaldt. Veldig viktig realitetssjekk.

Det er rett og slett ikke rart at folk psyker helt ut når de havner i vannet, om man ikke har testet det. Da kan jeg ikke skjønne annet enn at man må få passelig sjokk.

Inspirasjonstips mottas

Jeg driver og pønsker på planer/mål for 2015. Egentlig kom jeg nokså langt med de jeg hadde i fjor, men året tok jo fra meg padlelysten. Det er jo teit, for det er vinter og jeg liker IKKE så godt å gå på ski at det er et i nærheten fullverdig alternativ.

Så, jeg må ha nye ting - og selv om noe nok må være ting jeg ikke er spesielt begeistret for, så må jeg også ha noe som inspirerer, og som jeg får lysten tilbake av. Så her innbydes det til brainstorming-dugnad!


Her er en liste jeg fant i en boks, jeg har nok ikke direkte brukt den. Det står ikke når den er skrevet, heller. Men jeg har gått gjennom den og sett om jeg har gjort noe av det, siste året.


• Øv og gjør ting jeg ikke liker. Mye. Eks. nært stein, teknikk, straum osv.
Det er vel drøyt å si at jeg har gjort dette mye, men gjort det har jeg. Ikke videre frivillig, men jeg har bevisst blitt med på ting som jeg har visst ville medføre dette, en slags frivillig selvtvang… Det har imidlertid ikke medført at jeg har mistet superevnen til å unngå ting jeg misliker hvis jeg prøver. (Usikker på hvor bra akkurat dét er, da.)

• Fortsettelse av nyttårsforsett - ikke være så pinglete.
Har fått beskjed at når jeg ruller hele året helt alene, så kan ingen komme og si at jeg er pinglete. Notert, forsåvidt enig der.

• Tro mer på meg selv.
Kontinuerlig prosjekt som stadig glemmes av. Listen med folk som med forskjellige ord sier "du må skjønne hvor god du er" er nå blitt så pass lang at man kanskje må vurdere det mer seriøst. (Men så vil man jo ikke bikke over til den andre siden, heller. Den er verre. Hvor tynn er den egga imellom?)

• Stol på det jeg kan.
Det var jeg forsåvidt begynt med, men så forsvant rulla her om dagen. Såe...

• Gidd å øve teknikk (padd båt - kjøp ny åre)
Har ikke paddet et kvidder på noen av kajakkene. Ny åre er derimot skaffet, og jeg har øvd litt teknikk. Langt ifra så mye som jeg burde. Den får fortsette på lista. (Plan: Finne morsommere metoder.)

• Få ei solid rulle
Den hadde jeg jo fikset, så den skal vi vel klare å få på plass igjen tenker jeg. Helt gratis var den også. Lærte meg jo til og med sculling helt av meg selv, uten å egentlig øve. Rettere sagt, jeg bare kunne det plutselig. (Det glemte jeg dessverre at jeg kunne den dagen rulla forsvant.)

• Bølgetrening
Njæ. Men det er ikke min feil at det ikke ble mer, for å si det sånn.

• Redningstrening
Samme som over.

• Gjør ting helhjertet og offensivt
Denne er jo grei når jeg bare har bestemt meg. Nytt punkt får bli å bestemme seg fortere for ting.

• Vær bossy når det trengs, ikke la meg dille med
Den har nok noen fått merket. Om det er på de riktige tidspunktene er jo et annet spørsmål.


Det overordnede målet består, men jeg har konkludert med at jeg nok kjappere kommer meg dit hvis jeg lager en haug med delmål jeg kan krysse av for. Og så kommer jeg meg kjappere til delmålene hvis jeg finner ting som gjør at jeg får tilbake og deretter beholder padlelysten.


Kjør debatt - hvis så brutalt ærlig at du er usikker på om du tør å poste det offentlig kan du bruke eposten padlemia@gmail.com. ;) (Men egentlig kan du helt sikkert poste det her - bare ikke hold det for deg selv!)

En treg start på året

Årets første rulling gikk altså i dass, som meldt før. Jeg satt inne hele jula til tross for lang ferie, jeg klarer bare ikke å komme meg ut i kajakken. Sur. Lei. Forbannet. Det går liksom ikke over så fort denne gangen. Ikke hjalp det å blogge om mai du skjønne milde heller.

Til slutt tenkte jeg, i går kveld, at da må jeg bare komme meg ut. UT. Ute var det skiftende skydekke, og rimelig full måne. Guvåghytta. Mørketur til Guvåghytta fra Ringstad, det må gjøre susen. Jeg pakket nesten alt jeg eier og har padle- og turrelatert i bilen og kjørte - nesten - av gårde.

I siste øyeblikk kom jeg på at hvis jeg skulle padle var det sikkert lurt å ha kajakken også med. Så jeg gikk ned i kjelleren (jada, nå var jeg der bokstavelig talt også) og hentet den. Der lå to Nordkapper i ubruk, som en påminnelse på at nå er det en måned siden jeg purret forhandleren, to måneder siden eposten før der, som jeg heller ikke fikk svar på.

Jeg ble ikke mindre sur av dét, kan man si. Det var jo en Nordkapp jeg trengte på denne turen (også)!!!

#$%&/%$#&/(%$#%/()&%/&(%$/&()%$/(

Dette bildet er selvsagt fra i dag. For da jeg omsider kom til Bø var det sent på kveld og jeg var trøtt. Så trøtt at jeg gadd heller ikke henge opp hammocken i et par trær ved foreldrehuset. Jeg okkuperte heller dét og sov, for å komme meg tidligere opp i dag.

Jeg kom meg forsåvidt opp ikke alt for seint, egentlig. Og det var perfekt vær, egentlig. Litt skiftende, vestavær og til tider laber/frisk bris pålandsvind. Jeg kjørte rundt og så hvordan det var de forskjellige aktuelle plassene. Her er fra Fjærvoll.

Men fikk jeg kajakken ned av biltaket og kom meg utpå? Nei. Jeg kjørte hjem igjen. Dette ligger an til et jækla labert år, rett og slett.

Fortsettelse følger. Kanskje.

Utmelding av månedsrulling

De siste meldingene om utført desemberrulle tikket inn i går. Jeg har vært fornøyd med å få gjort rulla unna i starten av måneden for så å slippe å tenke på det resten av måneden, så jeg fant ut at det kunne være like greit å starte året med å fikse januarrulla.

Sånn skulle det ikke gå. Nå har jeg ikke rullet Inuken på aldri så lenge, så det kan jo ha litt med det å gjøre - men den skal uansett være særdeles lettrulla. - Det kan også ha litt med å gjøre at jeg fortsatt får litt klaus i den etter at jeg ble sittende fast for halvannet år siden.

Likevel - jeg melder meg herved ut av månedsrulling. Det har etterhvert fått motsatt effekt - jeg tar én rulleøkt, og så har jeg "fri" resten av måneden. Nå har jeg altså rullet så lite at jeg i dag rett og slett ikke hadde snøring på hva jeg drev med. Det er bare ikke holdbart, jeg har på denne ene dagen mislyktes mer med rulla enn jeg gjorde i hele fjor.

Det utgår fra nå av.

Men da fikk jeg merke hvordan fire minutter i vannet på denne tiden er. Svinkaldt. Det var ikke aktuelt å holde på til jeg fikk det til, for å si det sånn. Det var kjempevondt på hendene da jeg kom opp - og det er altså med plussgrader i lufta...

Heldigvis begynner bassengsesongen neste søndag, så det er håp. Det verste var egentlig at drakten jeg rullet i har sluppet inn en del vann flere plasser, det var ikke bra. Jeg vil helst spare på svindyrdraktene mine.

- Det var jo en ræva start på 2015, men da kan det jo stort sett bare gå oppover.

Vintersolverv - overnatting på Våje

Vintersolvervtur til Våje. Værvarslet spøkte på forhånd med litt av hvert, men det polare lavtrykket stakk et annet sted, så da vi satte ut fra Smines var det flatt hav og gode greier. Bare noen sminus minus. Vi var knapt kommet oss utpå før det dukket opp et par niser. De forsvant så snart noen snudde baugen og padlet i retning dem, som vanlig.

Årets nest korteste dag. Ikke direkte lyst, men flott himmel.

Hjellsandøya til venstre - cirka halvveis.
Det lå noe mørkt vær uti havet, men det så ut til å dra forbi. Vi merket imidlertid ganske tidlig at det var trøkk i havet. Vindstille fortsatt, men har ikke opplevd så mye drag så langt inn før. Lovende, sett bort ifra at ikke alle på turen var like erfarne. Det var vi heldigvis sånn høvelig klar over, og siden det ikke var noe som helst vind å hanskes med var det jo bare å kjøre på og se det hele an etterhvert.

Her er det man får første følingen med hvordan forholdene blir den siste halve mila. Det brøt på begge sider av passasjen som forventet, men det gikk greit å gå imellom. Ikke alt for ille, med andre ord.

Å være erfaren havpadler var riktignok egentlig et klart uttalt krav for å få være med på denne turen, så noen har i ettertid satt spørsmålstegn ved at vi lot noen være med som nok ikke akkurat var det. Forståelig, og greit nok. Men skal man bli det så må man jo få prøve seg i bølger sammen med noen? Og når bedre anledning til det enn når det er bølger uten et snev av vind? (Ok, en del bedre dersom det ikke var vinter, men dog...) Værmeldingen var grei for returen også så jeg synes det var greit nok.

Her begynner vi å komme ut i periferien, det er like kjekt hver gang. Storhavet rett ut, og de ville fjellene inne på øya - herlig!

Så veldig mye lenger kom vi ikke før vi måtte ta en liten justeringspause i flåte, for å ordne bedre sittestilling i den ene kajakken. Det gikk vel bare sånn halvveis, men verre var for min del at jeg begynte å bli uvel... Det holdt akkurat, måtte stirre mye på land etterpå, men så gikk det snart greit igjen.

Det ble passe morsom sjø etterhvert. Det blir jo noe rotete når tungsjøen kommer durende inn og treffer fjellveggen og går i retur. Med en så stabil kajakk som Avocet må det nesten være såpass for at det skal bli gøy uten vindbølger.

Taran viste seg forøvrig igjen som en imponerende god kajakk. Utrolig hvor mange gode egenskaper de har klart å stappe inn i én og samme kajakk. Dårlig sittestilling for han som padlet den, men det tror jeg nok er forskjellig fra kropp til kropp. Andre er storfornøyd med setet også.

Jeg må seriøst sjekke ut den Tarantellaen når den en gang dukker opp i nærheten. (Lav volum av Taran 16. Nordkapp ser jeg jo ikke ut til å noengang få, så noe må gjøres - å padle dagsturkajakk på overnattingstur er no DRIT.)

Flytehoder - alltid like gøy! Og særlig mye gøyere enn når folk blir helt borte like etter... Det ble kjipe bilder, altså, men jeg fikk omsider ett som var kult.

Etterhvert begynte vi å skimte lykta og deretter også hytta på Våje. Litt synd at ikke turen var lenger, men det er jo ikke lyst allverdens tid om dagen. Så jeg motsto fristelsen det var å ta en liten tur videre rundt odden en tur. Greit å få pakket ut mens det fortsatt er lys.

Vi tok innerleia i dag, det var nok best å roe litt ned på slutten av turen for sikkerhets skyld.

Hytta på Våje i vinterdrakt.

Det er enkle kår i hytta, men det er jo også det vi liker så godt med den.

- Men utsikten er vel det aller beste! Fornøyde karer har kommet fram og har startet feiring av vintersolverv. Den foregikk forøvrig i rolige former, om man trekker ifra en uventet men rimelig kraftig salutt etterhvert.

Litt usikker på om dette er fra ankomsten eller morgenen etter egentlig, men det må med for å vise mer av de flotte omgivelsene.

Så, en smart sak - BioLite. Jeg har kikket på sånn på nett noen ganger, senest dagen før turen. Har sett lur ut, men jeg har trodd den var nokså mye større. Slett ikke dum sak dette her, burde kanskje stått på ønskelista til jul. Nå fikk jeg i hvert fall sett den i praksis - likte det jeg så.

Varmt og trivelig rundt peisen - en stund. Sjekk ringen som er lyst opp (i Photoshop) til venstre i bildet... Stille før BÆNG! 
Salutten smalt noen timer før vintersolverven, men da smalt det også så det holdt. Ny HMS-paragraf i klubben foreslås til "ta på hørselsvern før gassboks plasseres over varmen". (Eller helst, ikke gjør det i det hele tatt...)

Så lenge det går bra, blir det jo bare en god historie i ettertid. Men så mye flaks som det der kan man egentlig ikke regne med å ha, og det spørs om ikke det var lue med øreklaffer som berget venstreøret mitt den kvelden der. Jeg kjente trøkket i trommehinna likevel. Gassbokser varmes innafor jakken! Det hadde jeg forsåvidt fått beskjed om før turen, men det hjelper jo lite at jeg er obs selv når ikke alle andre er det. ;)

Jeg hadde med speilreflekskameraet som jeg har kjøpt for testing, etter at det andre led drukningsdøden brått og uventet her en tidligere tur. Strekene i bildet er på grunn av dårlig stativ (glatt plastbøtte på snø), ikke lang lukkertid. Langt ifra noe blinkskudd, men Våjehytta i nordlys er det nok ikke så veldig mange som har bilde av fra før, om ikke annet.

Bioliten ble satt inn på soverommet for å varme opp. Forbausende mye futt i den lille saken. Ikke store rommet dette, men det går en tredje madrass mellom sengene så strengt tatt god plass, ha ha.

Nåja, det var ikke helt kveld ennå. Primitivt på hytta, med ett og annet moderne innslag... Artige kontraster.

Denne brennende planken så jeg et monsterhode i da jeg tok bildet, men nå ser jeg det ikke helt lenger... Men flammer og glør er da tøft uansett.

Etterhvert ble det både kveld og vintersolverv, og det påfølgende som skjer er jo da at det blir morgen. Spising, pakking og så avgang for retur. Om natta blåste det til tider heftig, men da vi sto opp var havet lagt flatt. Det hadde nok blåst i motsatt retning av bølgene dagen før.

Padlere blir små i disse omgivelsene. I dag kunne vi følge land tilbake.

Samme flotte himmel som dagen før, og i dag padlet vi med de aller fineste tegningene rett imot.

Ørn. De var overhodet ikke interesserte i å flytte på seg i denne kulden. Vi så forresten villsau på knausen innafor - helt til gevirene tegnet seg tydelig mot himmelen. Fra da av var de rein...

Siste halvdel på returen er seig, men vi fikk heldigvis ikke så mye motvind som jeg hadde sett for meg ut fra varslet kvelden før. Det er seigt nok uansett, man vil jo helst ikke bli ferdig med turen når det er så flotte farger.

Når det er som dette, tror man jo at det er lyst. Det virker jo lyst. Men når det kommer en båt på kryssende kurs, og den svinger unna tvert når man slår på lyset, skjønner man jo at det er mørkere enn man er helt klar over. Det gjør jo noe med synligheten også. Forhåpentligvis ville han sett oss uansett - men det spørs vel om ikke det ville skjedd noe senere. Forøvrig veldig kjekt med det lyset på vesten, som er så lett å slå på. Den der NaviLighten er ikke så lett som den burde være å få på, når det er minusgrader.

Tur til Våje på vintersolverv er en tradisjon som bør fortsette, i hvert fall, det er helt sikkert.