Etiketter

Fisketurhelg i Bø - med motor og årer

Ei helg nylig var jeg mett på å skylle padleutstyr. Jeg ville gjerne padle, men den der utstyrsskyllinga viste seg å være uaktuelt. Men opphavet hadde satt ut trebåten, så den kunne jeg ta en tur med. Det var noen år siden sist, men desto artigere. 

Jeg rodde først, siden det var lenge siden, men så brukte jeg motor fra Straumsnes ut til Flæsa. Jeg husket ingen av medene, så jeg la meg nå bare en høvelig plass. Måkene var nok mer optimistiske enn meg, de kom og la seg rundt båten. 

Jeg kan jo ikke påstå at det ikke ble fangst, men det var den minste brosmen jeg har sett. 

Denne svartbaken ga uttrykk for at den ville ha den da jeg tok den opp, han var først ute så jeg sa vær så god. Men han sleit med å få slukt den - til slutt fløy han, så enten klarte han det til slutt eller så ga han opp. 


Jeg ble liggende ved Flæsa selv om jeg ikke fikk noe mer, for jeg var litt usikker på hvor lettstarta motoren er. Herfra skulle jeg kunne ro tilbake, i verste fall.

Etter hvert fikk  måkene mer tro på denne båten enn meg, for såvidt med god grunn. 

God utsikt til vindmølleparken i Sortland, innover Eidsfjorden. 

Trebåt i solnedgang.

Det ble skikkelilg flotte farger denne kvelden. Her er jeg ved Straumsnes igjen, roende tilbake til småbåthavna. Det var artig å ro igjen, men litt stressende at man sitter att fraam og ikke ser den veien man skal.

Straumsnes i solnedgang.

På vei hjemover måtte jeg stoppe for å ta dette bildet, av Ringstadelva.

Det ble rett og slett en kjempetur. 

Dagen etter ble jeg med opphavet, som tok med juksa. Jeg fisket med samme greiene som dagen før, sånn der plate med snøre og gummimakk på som jeg ikke kommer på hva heter. Først fikk vi bare småsei da vi lå i nærheten av der jeg var dagen før, men på stopp nummer to fikk han to storstei og jeg ei stor hyse. I tillegg til et par småsei, var det det vi fikk – men det var jo betydelig større fangst enn min dagen før. 

Denne satt lenge tålmodig og ventet på at vi skulle sløye fangsten. 

Det ser kanskje mer ut som dette er på vei opp, men det er altså på tur ned. 

Skårungene er nå blitt så store at de kjemper med de voksne om maten. Den tapte de for det meste, men litt fikk de også.

Noen av dem ble ganske tøffe etter hvert.

Sløying av hyse

"Hva venter du på? Sleng den!"

Null padling denne helgen, og det var for en gangs skyld helt greit faktisk. Ikke en eneste ting å spyle. 

Multer og øving fra Straumsnes

Været spilte ikke på lag med plan A for sist helg. Plan B var imidlertid å få gjort en del hjemme, og så padle i Bø på søndag. Sigbjørn og Alexia ble med, og vi dro til Straumsnesområdet for å øve på diverse, og være på tur i finværet som var kommet tilbake etter en kort pause. 

På Straumsnes er det kaier, så da ble det naturligvis kaiing. Her er Sigbjørn på tur ut fra kaia.

Vi benyttet litt bøyer og sånt til å øve svingteknikk, neste post på programmet var velting og redning, så da satte vi kursen mot Buøya.

 Det ble både egenredninger og for min del rulling.

Og enda mer egenredninger.

Til slutt ble vi lei, og gikk i land for å se etter multer.

Det var i grunnen en god ide, for det var masse der, og ville nok blitt ødelagt hvis ikke vi hadde tatt dem.

Sigbjørn hadde øvet så mye at pedalen på kajakken røk, men det er utrolig hva man kan fikse bare man har litt gorillatape.

Så etter multeplukke-lunsjpausen gikk ferden videre. Sigbjørn og Alexia hadde ikke samlet Finnøya ennå, så det ble ny 10 på skjæret-post på dem. Ja ikke her altså, men her har vi begynt turen dit.

Lykta ved Straumsnes har fått seg en makeover nylig, så den ser jo riktig så fin ut for tiden. Håper det er lys i den også, når jeg får bruk for den. Det var det ikke sist da jeg hadde det.

Her er vi framme ved Finnøya – det var jammen folksomt i dag! Har aldri sett så mange på stranden, det var flere familier. Videre bortover langs øya var det enda flere. Folk har jammen visst å sette pris på sommeren i år.

Vi padlet rundt hele øya, den er ikke så stor.

Denne var ikke stor – men søt da.

Det ble en tur i land på ytterligere ei moltemyr, for å få bøtta helt full. Det ble den. Jeg angret i grunnen litt på at jeg ikke hadde tatt med ei til.

Takk for turen, denne søndagen var helt klart innafor. :)

Onsdagspadling til Reinøysundet - ren bonus

Egentlig har klubben sommerferie noen uker til, men det har jo vært så mye flott vær, og enda mer meldte det. Så denne uken satte vi rett og slett opp en bonuspadling, med innlagt øving på diversediverse, ettersom det er en gjeng som skal på aktivitetslederkurs til høsten. Greit å friske opp litt i forkant, og kanskje få flere med på det også.

Kystlaget har flotte naust på Sommarøya, de hadde ingenting på programmet i dag så det var helt greit at vi lånte parkering og utsetting. På planen i dag sto forresten å prøve ut slalåmløype, her er noen allerede kommet i gang med å ordne det. Kulene er små nok til at de går fint å ta med i kajakken.

Vi ble faktisk fem stykker, på litt kort varsel. Det er slett ikke verst, antar været bidro til det.

Det var Eirik…

Wenche…

Fred…

Og ikke minst ble Arnt med, det var ekstra artig. For han har nemlig nylig kjøpt seg kajakk og det er jo alltid stas.

Her har vi kommet fram til Reinøya, vi sørget for å samle posten her først og fremst. Det så ut for å være mye oskjell på bunnen her. Ganske store også.

Men vi padlet ganske raskt videre derfra til Sommarøyhamn, som vi tenkte ville være en fin plass for slalåmløypa og øving.

Ankring forbudt-skilt, med ankringsfester nedenfor – de er nok ikke så mye i bruk lenger.

Det var lite straum i innløpet til Sommarøyhamn i dag, og det var som forventet en fin plass å øve på. Litt mer brådypt enn vi husket, men det gikk likevel fint med slalåmløypa, som karene her er i ferd med å sette ut.

Eirik tester løypa – litt tett mellom noen, men dette blir veldig bra når vi får justert det. Det var heller ikke ideelt med tauet liggende i overflata, så vi skal modifisere denn sånn at det blir et bunntau med korte tau opp til hver garnkule.

I tillegg til å få øvd på styretak og sånt i slalåmløypa øvde vi blant annet på redning. Arnt med ny kajakk benyttet anledningen til å kjenne på hvor stabiliteten «slutter» på kajakken – velt, med påfølgende cowboyredning.
Det gikk strålende! I tillegg til at den ble fint utført fikk han også erfart i likhet med flere at pumpa kom i veien når den ligger på bakdekket, roret er litt i veien hvis du skal opp helt bak, og strikk oppå spruttrekket hekter seg lett i ror, håndtak osv. Litt upraktisk at spruttrekket når du har kommet fram til cockpiten sitter flere meter lenger bak… Nuvel, han hadde allerede ordnet seg kniv i vesten, så strikk er ikke noe problem lenger, for å si det sånn.

Noen ville ha kaffepause, i så fint vær som dette var ikke det noe problem for turleder heller selv om hun ikke drikker kaffe. Spesielt når man går i land på ei multemyr!

Jeg spiste meg småkvalm tre ganger, så jeg sier meg godt fornøyd. Men vi burde hatt med bøtter, den saken er klar.

Slalåmløypa sett fra land. Ganske kul, synes vi.

Etter pausen øvde vi litt mer, løypa gikk litt lettere og raskere etter kante-øvelser syntes i hvert fall jeg.

Så tok vi opp «bruket» og begynte på returen. Det var nokså åpenbart at den også kom til å bli fin, her med Prestfjorden utover.

Hele gjengen på tur innover tilbake til kystlagsnaustene.

Arnt så ut til å være ganske fornøyd med å ha fått seg kajakk (han var jo for øvrig veldig matchende da, ser jeg her) og jeg tror ikke han angret på at han hadde blitt med. Jeg angrer heller ikke på at jeg satte opp en ekstra-onsdagspadling, for dette ble en skikkelig flott og innholdsrik tur.

Selv om vi ikke rakk å sette ut slalåmløypa og se om KV Heimdal kom til å tro at det var ulovlig laksegarn… De passerte for raskt, vi syntes jo det hadde vært veeeldig morsomt. Kanskje mest i teorien, da.

Takk for turen, bonuspadling var fine greier. :)