Etiketter

Fiskholmen og Reinsnesøya

Dagene er korte i desember, det er tiden for å padle hjemmefra så man får med seg mest mulig av lyset om dagen. Som nokså vanlig er på denne tiden av året bet ingen på å bli med, så da var det like greit. Planen var å ta en tur til Reinsnesøya, med stopp på Fiskholmen. Kanskje en tur til Holmen og Kringelskjæret på retur, hvis dagen ble lang nok. Desemberrulle skulle jeg også ta underveis.

Det var en flott dag å padle på, hjemme var det knapt vind, og fargene var i ferd med å ta seg opp. Dagene er korte, men når ikke et skydekke snyter oss for forestillingen, så er det fantastiske farger som utspiller seg på den lyseste delen av døgnet.

Allerede i fjæra måtte jeg ta fram speilrefleksen, fargene var nydelige og frøstanden til Tromsøpalmen laget flotte silhuetter mot bakgrunnen.

Selv om det var på den lyseste tiden av dagen satte jeg lanterna på hodet i tilfelle båttrafikk når jeg skulle krysse sundet. Den holdt imidlertid ikke lenge, ifølge bildene på Goproen. Bør vel ha nyladete batterier i den nå på denne tiden, det er jo ganske kjølig.

Ikke overraskende sto det vind ut Hognfjorden. Når det er østlig, så gjør det gjerne det, så det var jeg i grunnen forberedt på. Det bygger seg uansett ikke opp allverdens med bølger, bare sur vind.

Jeg gikk i land på baksiden av Fiskholmen.

Flott nordover også, selv om det virkelige fargespillet var i sør.

Definitivt mest action rett over brua og Sortland.

Men ikke verst mot Gavlfjorden heller, etter hvert.

Kan det være oter som har bæsja, eller er det fugl? Begge deler er vel i land her nokså jevnlig, men jeg har ikke lært meg dette skikkelig ennå.

Flott bort mot Verholmen og Jennestad også. Tar nok en tur bortover den veien senere i vinter, regner jeg med.

Jeg målte vinden til laber bris opp i frisk bris faktisk. Når det er rundt to plussgrader så er det passelig kjølig! Her var det om å gjøre å ikke være for lenge på land og bli kald. Men der borte kommer Hurtigruta...

Jeg må jo ta bilde av den. Så jeg satte ut og padlet rundt holmen, for å prøve å få kule bilder.

I ventetiden tok jeg litt flere bilder, blant annet av lykta.

Det var da en merkelig baug på den hurtigruta? Sist jeg tenkte samme tanken var det MS Spitsbergen, kunne det være..?

Neste spørsmål, kan dette være trøffeltang?

Fargene endret seg litt mens jeg var i land.

Jo, det var MS Spitsbergen! Superkult! Da var det verdt litt venting og frysing.

Jeg glemte litt av at det kommer bølger etter den, men hadde heldigvis dratt kajakken langt nok opp (eller sjøen falt) på land så det gikk bra likevel.

Bilde først, deretter vinking hvis det blir tid. Det ble det denne gangen, ikke at jeg tror de så det, men. Jeg kan jo være høflig uansett.

Her fant jeg sånn rar vekst som jeg mistenker er trøffeltang, som jeg tok med meg hjem. Skal tørke det og se, men nå aner ikke jeg hvordan trøffel smaker, så hvordan jeg skal finne ut om tangen smaker trøffel er jeg litt usikker på.

Tiden gikk, men nå var jeg innstilt på Reinsnesøya så ferden gikk videre. Oppdrettsanlegget så ikke ut til å være drift i akkurat nå. Ingen tegn til liv der som jeg kunne se.

Innimellom blåste det bra, bølgene kom litt aktenfor tvers så jeg fikk i grunnen litt hjelp.

Da er Reinsnesøya i boks! Jeg mistenker at det er min tjuefemte ti på skjæret-post i år. Det er faktisk ganske mange! Her skulle jeg egentlig i land for å spise, men den sure vinden sneiet rundt øya også. Så jeg padlet like gjerne videre.

Like forbi øya hadde denne båten foretatt ei kajakkparkering.

Det er vel en storm som har slengt den på land, sikkert.

Da jeg kom til Maurnes svingte jeg inn i småbåthavna der, for å spise middag. Det gikk skeis kan man si – jeg fikk som vanlig ikke opp lokket på termosen. Det klarer jeg aldri hvis jeg er det minste kald eller våt på fingrene. Enda hadde jeg vært oppmerksom på det og ikke skrudd hardt igjen. Svarte. Nå var jeg direkte sulten!

Jeg droppet å ta turen innom Kringelskjæret siden jeg ikke fikk spist, det var like greit siden det nå begynte å bli ganske så mørkt. Dette bildet heter for øvrig "Den blå byen".

Turen ble på godt og vel halvannen mil, det synes jeg ikke er så verst på denne tiden av året.

Rullerapport:
I dag hadde jeg allverdens mer og mindre gode unnskyldninger for å la være å ta desemberrulla.

Først tenkte jeg å gjøre det ved Fiskholmen, men der var det mye vind så jeg droppet det. Tenkte, jeg gjør det heller borte ved Reinsnesøya, der skal jeg jo spise på stranda.

Men da jeg kom dit var det sur vind, så jeg spiste ikke på stranda. Og fralandsvinden var rett mot Gavlfjorden, det ville jo være elendig HMS å rulle der. Så jeg droppet det. Tenkte, jeg gjør det heller ved Kringelen, der passer det fint.

Så jeg fikk ikke spist, så jeg padlet aldri til Kringelen. Tenkte, jeg gjør det heller hjemme, det er jo greit nok.

Så kom jeg fram hjemme, tenkte, jeg går først opp med en del ting, jeg gjør det heller etterpå.

Etterpå derimot, oppdaget jeg at jeg hadde tatt vottene av meg oppe ved huset. Dessuten var det ganske mørkt. (Ref bildet som faktisk er tatt i lys fra gatelys - jeg skulle rulle bak naustet i mørket.)

Nå lå det veldig an til å tenke at "vi har jo romjulspadling 4. juledag, jeg gjør det heller da" og droppe det, spør dere meg. Men droppet jeg det?

NÆH! Jeg er SÅ imponert sjøl! (Ja, ærlig talt, faktisk. For jeg kjenner meg jo rett.)

Jeg vasset ut i havet til jeg var utenfor tangen, re-entret og rulla opp, i verdens mest graisøse rulle! I hvert fall var den jækla graisøs i hodet mitt, solid var den i hvert fall.

Desemberrulla er i boks!

(Men det var for mørkt for Goproen og den var blacka ut for flere kilometer siden, så dette "etterrullebildet" er det nærmeste jeg kommer bevis.)

Julegavetips til padlere

Det er lite padling for tiden. Korte dager og kjipt vær får herved skylda. Julen nærmer seg, og jeg ser ønskelistene dukker opp her og der, så jeg slenger meg på. Noen padlegavetips fra meg også – noe er ting jeg tidligere har ønsket meg og fått etter hvert, annet ønsker jeg meg ennå og kjøper kanskje på sikt. Kanskje her er noe for din padlekompis også?

1. Fjellduk
Noe av det første jeg skaffet meg da jeg begynte å padle, var en fjellduk. Jeg begynte med Helsport sin Xtreme, den var en rimelig, polstret versjon.
Senere har jeg skaffet meg en Jerven original, som også er kjekk å ha med i sekken på fjellturer osv men som er noe dyrere. Fra tid til annen på tilbud, hvis man følger med. Den siste jeg har kjøpt meg er en Jerven Mini-hunter. Den er også foret, men tar mye mindre plass enn Helsport sin variant – noe som gjør at den blir oftere med.
Fjellduk har jeg først og fremst med for sikkerhets skyld, det er ytterst sjelden den ligger hjemme. (Ellers ligger det som oftest også en i bilen, tilfelle havari og venting på bergingsbil osv.) Men den er veldig kjekk i pausene også. Jeg har skrevet mer om dem HER.

2. Sikkerhetslinedings
Om man padler med kompaktkamera i vestlommen sånn som jeg gjør, kan det være kjekt å ha en line som er festet til vesten. Men snorer som henger og slenger er noe dritt. På denne smarte saken her ruller lina seg opp til vanlig. Er man på land og legger vesten fra seg, klipser man bare kameraet løs med hurtigkoblingen, så kan man ta kun kameraet med seg. Men husk å klipse det fast igjen når du fortsetter turen… Synes den er verdt prisen, saltvannet tærer riktignok men den holder nokså lenge.

3. Førstehjelpsutstyr
Kjenner man noen som padler eller generelt drar en del på tur som ikke har med seg førstehjelpsutstyr, kan det være en fin greie å gi dem. Da er det attpåtil en god ide å sørge for at det er vanntett. Det finnes forskjellige sorter, men jeg har god erfaring med det jeg kjøpte av merket Ortlieb. Sånn som denne, en av de mindre variantene. Eller man kan bare kjøpe det som trengs av innhold, og bruke en vanlig pakkpose eller boks å ha det i.

4. Stormcag
Sånn har jeg ikke selv - ennå. Men andre påstår at det er kjekt å ha, så det er det helt sikkert. Står på et slags vis derfor på ønskelista mi. Kjekk å bare trekke utpå alt om det blir for kjølig plutselig eller været slår kraftig om - noe som ikke er et helt ukjent fenomen her i området.

5. Vanntette pakkposer
Vanntette poser får jeg aldri nok av. Spesielt poser med ventil synes jeg er supre, for da får man sluppet ut luft etter den er lukket – og vips, så tar det mindre plass. Ikke uten grunn at disse heter Shrink bag, he he. Exped har også compressionbags, der er det strammesnorer i tillegg, av den typen som ofte er på soveposeposer. Da får man virkelig lufta ut, særlig kjekt på lange turer. Soveposen har jeg i en sånn (bare med stroppene andre veien, som på bildet her. Da blir den avlang).

6. Grillspyd
Kjekt småtteri til smågaver kan være grillspyd, de finnes i mange varianter. Ett som ikke tar så stor plass i kajakken er dette, men da må man altså ha en pinne å sette den på. Disse her med teleskopstang tar også liten plass.

7. Vanntett fotobag
Har jeg med speilreflekskamera pakker jeg det også vanntett under padleturen. Da bruker jeg den på bildet (Ortlieb), som jeg strengt tatt trenger en ny av nå snart. Den har vart i noen år, men snart tør jeg ikke stole helt på den lenger. På grunn av alder, ikke synlig slitasje.

8. Mat-termos
Termos har de fleste, men det er også kjekt å ha flere. Skal man ha kakao eller toddy med seg, er det kjekt å ha en med varmt vann i tillegg. Da slipper man å varme hendene i kakao hvis det står om. Og så har jeg i det siste oppdaget hvor kjekt det er å ha med seg varm mat! Så en mat-termos anbefaler jeg absolutt. En suppe eller gryte på en liten termos, er himmelsk når man kommer sliten på land en kald dag. For eksempel en sånn her.

9. Skifteskjørt
Noe av det mest praktiske jeg har kjøpt meg selv er faktisk et skjørt. Det er så utrolig mye lettere å kle av og på enn bukse. Av med tørrdrakt, hopp i skjørtet. Ingen vaklende balansering for å få føttene inn i en bukse. Anbefales på det sterkeste. Skjørtet jeg har ser ikke ut til å være i salg lenger, men sånn som dette her er ganske likt. Holder virkelig varmen, i og med at det holder vinden ute.

10. Diverse
Det finnes jo allverdens stæsj. Hansker eller muffer, lys, teltlykt, opptenningsremedier – det meste av turstæsj, rett og slett.
- For ikke å glemme guideboka til Jann. Har du noengang tenkt deg til Lofoten, så bør du ha den. Her.

Behøver det være så fancy?

Kalenderluke 2 på Fjellforum 2. desember 2017.

Jeg vil slå et slag for det som ikke er så fancy, nærområdet, og de små ting. Jo mer erfaren på tur og i kajakk jeg har blitt, jo mer fancy turer har jeg i likhet med mange andre drømt om. Men nå svinger pendelen andre vei igjen - og det tror jeg i grunnen er sunt.

I fjor sommer padlet jeg en tur sammen med disse turistene i jobbsammenheng inn Lifjorden. Det er en fjord jeg har padlet X antall ganger før og det har vært fine turer – men entusiasmen til disse turistene slo meg. Så fint vi egentlig har det! Jeg nøt det litt ekstra denne dagen, og tok det som en tankevekker. Man kan ha godt av å se lokalområdet sitt med turistøyne.

Jeg har også et bilde som gir meg en tankevekker hver gang jeg ser det. Historien bak er ikke spektakulær, men det er likevel et bilde jeg får en spesiell følelse av, og en episode jeg nok aldri kommer til å glemme.

Det var første påsken etter den høsten jeg kjøpte meg kajakk. Jeg hadde padlet noen småturer, men nå var lyset kommet tilbake og dagene ble stadig lengre. Nå skulle jeg padle en litt lengre tur enn før. Jeg hadde enda ikke lært meg hvordan jeg skulle få opp eller igjen glidelåsen som var plassert oppe på ryggen, så jeg turte nesten ikke å drikke underveis. Tomat og druer var matpakken, for her var det om å gjøre å ikke måtte på do før jeg var framme.

Turen gikk en strekning jeg aldri hadde vært før, heller ikke i annen båt. Jeg fant steder jeg ikke visste om fantes, sånn som denne vika. En gang bodde det noen på en gård ovenfor, men det er noen år siden nå. Våren kommer ikke først her, så isen lå tykk i fjæra. Jeg gikk ikke i land.

Jeg padlet videre, og la merke til en småfugl i lia bortenfor. Den hadde tydelig kommet i vårmodus, selv om snøen lå i fjellet (sjåføren min var på skitur mens jeg padlet) og isen i fjæra. Jeg lyttet på sangen, og nøt dagen.

Plutselig kom det flytende en forlist sommerfugl i vannsskorpa.
"Mayday, mayday!!! "BF Tidliguteiår", posisjon tvers av Skålebøl, tar inn vann, trenger øyeblikkelig assistanse." "Mayday received. Redningskajakk to the immediate rescue!"
Den fikk sitte på åra mi og tørke seg i sola til den selv fant det for godt å fly av gårde, en sommerfugl i vinterland. Dagens gode gjerning.

Jeg kom over dette bildet igjen da jeg funderte på sommerferien, og det slo meg igjen at jeg burde være flinkere til å sette pris på turområdet jeg bor i midt i. Kroatia? Hvorfor drev jeg og sjekket ledige plasser dit? Betale tusenvis av kroner for å reise så langt bort, når det stadig blir flere som kommer hit, fordi det er så flott?

Det ble for dumt, da skal jeg i det minste gjøre det på en tid av året de har noe vi har lite av her - varme. Nå har jeg bestemt meg, jeg skal bli flinkere til å ta inn over meg opplevelsene jeg har jevnlig her hjemme i Vesterålen m/omegn, ikke la meg påvirke av en sydenfull Facebook og tenke langt fram hele tiden. Det ble en flott sommerferie. Det første jeg gjorde var som turistene, en tur til Nyksund.

Men jeg padlet dit, og underveis fant jeg formasjoner ikke ulikt de jeg har sett i syden før. Billig! (Så kjøpte jeg meg heller nytt telt for de pengene spart...) Flott tur ble det også, selen som kom så nært at jeg måtte stikke åra fram og imellom lever jeg lenge på, selv om bildet kun ble tatt på netthinna.

Jo, jeg besøkte havsula dagen før også, for den del. Den får kanskje ikke telle med siden ferien egentlig ikke starter før mandag, men den er så fin at bildet får være med tross tyvstart. (Akkurat dette er et arkivbilde, fra da jeg turte å ha med speilrefleksen.)

Neste tur gikk i hjemkommunen. Å være på havet sammen med staselige båter er alltid skøy, denne gang var det Christian Radich som ble hilset velkommen av nordlandsbåt, andre båter og én kajakk - meg.

Deretter var det ut på tur igjen. Lonkanfjord har jeg i mitt indre som en litt kjedelig greie, og har derfor aldri dratt dit. Men på grunn av en feilvurdering med været måtte jeg legge om en tur og havnet der - for øvrig den fjorden mange starter innerst i, når de skal gå opp Møysalen. Den overrasket, for å si det pent - tross kjipt vær var det jo flott her! Det så jeg jo selv uten å ha med en gjeng turister. Har jeg lært det nå?

Etter en snartur i Lofoten for å møte padlevenner, ble det ny tur i nabofjorden Ingelsfjord. Den går langs deler av Lofast, og har også sett litt kjedelig ut i mitt indre. Feil igjen. I tillegg ble det flotte opplevelser der - kanskje ikke så spekakulære, men mange små. Sånn som denne sjøstjernen, for eksempel. Eller svartstjerne, heter den kanskje. Første gang jeg har fått studere på nært hold.

Brennmaneten underholdt meg i lang tid. Med det klare vannet her, var det som å se på et akvarium. Ren terapi, helt gratis. Burde utleveres på blå resept i store doser.

Etter den turen dro jeg til fjells. Nei, ingen imponerende tur overhodet. Jeg kjørte til Sandvikhalsen, og gikk halvveis (knapt) opp på Bufjellet derfra og slo opp teltet. Du kan sikkert slå lens ned til bilen, en såkalt "pessbette".


Nja, litt lengre var det nok, men dog. Noen ville neppe kalt det en tur - men der lå jeg, og fikk en fantastisk kveld, og en fantastisk morgen - for første gang i den nye utgaven av Rogen-teltet mitt.

Så ble det "langtur". Mine padlevenninner Kirsti og Gunn var i Steigen nemlig, og nå syntes jeg det kunne være kjekt med selskap på havet igjen. Jeg satte kursen dit. Underveis satte jeg kajakken på vannet i Lødingen og padlet til Rotvær, før jeg duret i vei videre sørover. Roadtrip!

Det ble en nydelig tur sammen med damene, fra Nordskott (4 timer hjemmefra) til Måløya. En rolig tur med sans for detaljer, fisk og vafler underveis ble det også. Jammen har vi det fint.

Dagen etter dro jeg på flerdagerstur alene, for første gang i ferien. Det nærmeste jeg kom ekspedisjon. Jeg startet fra Engeløya og padlet i området vest for den. Slo opp teltet på toppen av en øy ytterst mot Vestfjorden, med panoramautsikt til Lofotveggen på andre siden.

Den som nå heller hadde ligget på en tettpakket strand i syden? Eller ikke! Heldigvis.

Da jeg kom hjem ble det en tur til Taen, heller ingen lang spasertur. Ellers i området lå tåka tett, men her hadde vi det flott. Frisk luft, godt selskap og et godt liggeunderlag i teltet etter en herlig solnedgang. Ren luksus.

I innspurten av ferien ble det én padletur til, ut Åsandfjorden til Sandvika og Åsand. Et par perler i hjembygda Bø. Nå var strandlivet i ferien komplett.

Dra gjerne til syden, det er for såvidt de fleste vel unt. Det kommer vel litt an på hvilket nærmiljø man har også, men jeg tror nok mange av oss blir litt vel blind for det vi ser hver dag. Kanskje har noen av oss flere og flottere ting enn vi tenker over til daglgi. Ikke minst - ta deg tid innimellom til å se det store i det små, og kom deg ut på tur også når det ikke blir de mest fancy bildene å legge ut på Facebook.

Trollfjorden for eksempel, er populær, og selv om den har mistet litt sjarm etter hvert som det blir flere og oftere båter der, så er den fortsatt flott å besøke. Bilder som dette får mange likes både på Face og Insta.

Men like stas som omgivelsene med fjellsiden rett ned i havet er, synes jeg personlig det er å kunne fylle opp vannflaska/-blæra fra fossen lenger bort, når jeg er på tur. Det er det jeg husker best fra turen, sammen med teisten som hekket oppi fjellsiden.

En flott teltutsikt som denne med fine farger etter solnedgangen er såvisst ikke å forakte.

Men det har sin sjarm å åpne glidelåsen i gråværet, og se to innpakkede turkompiser slå av en passiar nede på stranden også. Denne turen glemmer vi aldri.

God advent, og god tur!