Etiketter

Klubbpadling til Godvikbotn

Klubbpadling, vi satte kursen mot Godvikbotn denne gangen. Det er en kort padletur fra Torset, men det gjør ikke noe med kort tur så tidlig på sesongen. Det passer fint for folk som vil friske opp, dessuten får man da tid til bål i pausen, uten at det blir så sein kveld før man kommer hjem igjen.

Vi ble fire stykker som møttes på Torset, der det er greit å parkere ved telltur-skiltene. Litt bakke ned derfra til fjæra, men det går fint når man er flere.

Evy, Per og Eirik, blå himmel og blått hav - herlig!

Godvikbotn blir innover rundt odden her. Evy kom helt fra Stokmarknes for å bli med.

Med Langøya og fjellene på Dyrøya i bakgrunnen.

Vi padlet en liten ekstra sving over, bort til selve Godvika, før vi fulgte land inn mot Godvikbotn. Vi la merke til at det gikk folk langs land, det kunne se ut som de hadde med seg noe. Strandrydding kanskje?

Ikke så lang tur målt i kilometer i dag, men veldig flotte omgivelser.

Evy i litt motlys!

Litt på avstand, men de hvite flekkene er altså storsekker med strandsøppel (slike som man bruker f.eks. når det skal hentes med helikopter), fargeklattene i fjæra er folk. De hadde kommet over fra Kavåsen, fortalte de, for å plukke her.

Mannfolk også i motlys.  Men det ble ikke like tøft.

Nei, nå må vi komme oss til gapahuken og få fyrt litt bål.

Her ligger den!

Sånn var livet med karbonkajakk og ocean cockpit, ja. Det hadde jeg nesten glemt. Ikke bare å komme seg enkelt i land på plasser med bare stein.

Grei utsikt fra gapahuken også. Det ble fyr på bålet, omsider. Jeg talte ikke antall forsøk.

Slukket gjorde vi også før vi forlot, og la igjen noen kubber ekstra til de neste som kommer.

Klare for retur. Mulig jeg tar bildet mest for å utsette det å sette seg i kajakken litt, for jeg regnet egentlig med å velte… Det gikk faktisk bra nå også.

Det er altså sti man kan følge til fots utover her, det er en telltur-post like ved gapahuken. Det må jo også være høvelig greit å gå over fra Kavåsen, siden søppelrydderne kom derfra til fots.

Returpadlere i motlys.

Tilbake ved Torset, da spilte himmelen opp et kult mønster.

Takk for turen, fin ettermiddagstur og vi kan notere oss for en ny 10 på skjæret-post alle fire.

Hognfjorden

Denne turen er en stund siden, men ikke veldig lenge. Det var i den tiden isen gikk, for å si det sånn. Jeg skulle vært en tur i Hognfjorden for å sjekke ut en 10 på skjæret-post for neste år, men sist jeg dro hit var det is laaangt ut så jeg kjørte videre. Nå var det ikke is så langt ut at jeg kunne se – men jeg gadd ikke kjøre inn for å se først heller. Jeg kunne jo padle og se. Grå dag, som vi ser.

Jeg oppdaget at det går en skogsvei innover fjorden på sørsiden, det var jeg ikke klar over før nå. Da har jeg gjort en ny oppdagelse. Kanskje jeg går innover her til fots en gang? Greit å vite om alternativer.

Hurra, ei blåse! Eller nei. Eller jo det var det jo, men den var ikke på ræk, den satt fast. Æsj.

Foss! Jeg liker fosser, og de er ekstra store på denne tiden. Herlig brus. I hvert fall hvis man ikke skal oppholde seg her lenge. Skulle jeg sove i nærheten ville det jo vært verre.

Hva mener du "hva er dette bilde av"? He he. Dette er en gjeng idiotiske tjeld, som flytter seg et lite stykke bort i fjæra fordi jeg kommer padlende. For X'te gang! Det er noen som bare aldri skjønner tegninga, at jeg har tenkt å fortsette bortover. Like spent hver gang, hvor lang tid det skal ta. Mulig det er verre for dem å endre taktikk når de er en hel flokk, jeg vet ikke. Jeg kom i hvert fall ut av tellinga.

Joda, jeg så jo etter hvert at det lå is innerst. Det var ei glippe langs land et stykke, men da jeg kom til skruis og eventuelt måtte krysse Sørfjorden for å komme til punktet jeg var interessert i, var det stopp. Det får være grenser. Så viktig er det ikke, kan ta det seinere i år. Eller neste år. Plassen ligger nå her.

Kvalsaukbrua. Egentlig tenkte jeg å padle til Kringelskjæret også, men det gadd jeg faktisk ikke. Det fristet ikke på flatt hav i denne trege kajakken, så det ble med dette.

Meløya, rundtur i Grunnfjorden og Gisløya

Kanonvær! Dagen før, da det skulle være onsdagspadling, var det drittvær. Egentlig skulle vi øve i litt bølger og vind, men det ble i overkant mye vind og i tillegg veldig få varmegrader, så da avlyste vi. Men når det blir sånn her torsdag, så slår vi jo heller til med torsdagspadling! Turen gikk fra Meløya i Øksnes. Vi ble fem stykker totalt på særdeles kort varsel, det er ikke verst!

Her har vi akkurat runda første nes på Meløya, folk er ekstremt klare for tur i finværet. Det er tett på flo, så vi håper å kunne padle inn Grunnfjorden.

Foto: Eirik Johnsen
På tur innover Bussingvika.

Det er fortsatt veldig klart i vannet, vi så mange meter ned.

Foto: Eirik Johnsen
Den Bussingvika er ganske stor, så det tok litt tid innover. Jeg begynte å miste troa på å komme inn Grunnfjorden.

Vi kom oss nok ikke inn, nei. Det var akkurat for lite vann – og siden sjøen falt så ville det jo bli veldig mange timer til neste sjans. Skal man inn der må man rett og slett time slik at det er stor flo generelt, og så komme litt før selve floa. Jaja, vi var jo høvelig forberedt på det da, den heter ikke Grunnfjorden for ingenting.

Vi satte kursen utover igjen på andre siden av Bussingvika, utover langs Gisløya. Det er jo en post på stranda i Sandvika, og der er det benker å sitte på også. Så det var naturlig å ta pausen der.

Utover, her ser vi over Gavlfjorden mot Andøya.

Gavlfjorden lå ganske så flat, det var litt drag i sjøen men det merket vi bare langs land.

Gjess. Det er hakket før de suser videre nordover nå, tror jeg. Det kom flere ganske så store flokker, disse lettet fra Gisløy da vi kom padlende forbi.

Jeg begynner å skjønne hvorfor Merethe snakket om gangsperre i smilemusklene. Hun smiler fra øre til øre på alle bildene, og det gjorde hun i grunnen på hele turen.

Ja det gjorde vi vel alle sammen, egentlig. Det fins få bekymringer i verden når det er sånt vær og man sitter i kajakken. De legger vi igjen på land.

1 stk 10 på skjæret-post på Gisløy herved dokumentert.

Vi stresset ikke akkurat med kaffepausen, det var ingen som hadde noe hast med å komme seg tilbake til bilen i dette været. For øvrig et flott sted som kan anbefales også for utsetting, her er det vanntilgang også i eget servicehus. (Som jeg ikke tok bilde av denne gangen.)

Foto: Eirik Johnsen
Jeg sørget for å få dokumentert noen mairuller. Men jeg sliter altså med å komme meg NED. Her antagelig på tur opp, men spesielt på vrangsiden sliter jeg med å komme ned. Det er jo ikke krise for jeg kommer ned når jeg venter lenge nok, men det gjør jo at jeg ikke har tid til like mange forsøk. Og jeg kan trenge minst to på vrangsiden, ennå. Jaja. Jeg skal nok finne ut av det, men er litt usikker på hva det skyldes.

Foto: Eirik Johnsen
Opp kom jeg i hvert fall til slutt.

Etter pausen padlet vi over til bilene på Meløya igjen, nå nærmet det seg kveld. Lyset begynt å bli mer gyllent.

Litt dokumentering først, bare.

Flott ettermiddag med Merethe, Per, Eirik og Jan-H, takk for turen folkens!

Finnsætherkollen

Jeg fikk det for meg at jeg skulle GÅ en tur, plutselig. Sånn at jeg ikke plutselig har ferie og starter hele packraft 25 kg sekk-sesongen med akkurat det. Lurt å ha gått noen turer i litt oppoverbakke og uten sekk først, og så øke på. Det går an, nemlig. Finnsætherkollen liker jeg. Her kommer man ganske straks over buskasvekster, og det er havutsikt hele veien opp. Ikke minst – utsikt til Bø.

Jeg hadde ikke gått mange meter fra bilen før denne dukket opp. Er det noe slags hareår i år? Dette er i hvert fall bare en av flere jeg har sett allerede i år. Mulig det har med at de er lette å se når snøen har gått men de fortsatt er hvite.

Det var ikke allverdens til skilting av starten på løypa, men det var kloppet der stien går gjennom fuktig mark.

Egentlig har man utsikt til havet hele veien.

Her oppover skal jeg. Fin tur.

Det kom to ørn i samme høyde som meg, de seilet lenge før de forsvant videre oppover. De har nok reir ett eller annet sted i fjellsiden bortenfor, vil jeg tro.

Ja, hva er dette bildet av tro? Jo, det er Gaukværøy og Litløy, de skulle egentlig komme fram nokså markant her. Men hadde jeg ikke visst hvor de lå så hadde jeg neppe lagt merke til dem overhodet. Utrolig disig i dag – det viste seg etter hvert å skyldes den der Sahara-sanden i lufta.

Det er fint å gå tur innover her også, hvis man ikke vil like mye opp i høyden.

Noen luringer har kastet appelsinskall, de innbiller seg sikkert at det blir borte på et øyeblikk. Det er ikke helt sånn med sitrusfrukter.

Tanipa til høyre. Dit skal jeg ikke i dag. Lå fortsatt litt snø på baksiden her.

Det lå litt snø igjen oppover et par andre steder også, men ikke allverdens.

Flott utsikt innover Vesterålsfjorden, men ikke sååå bra som det pleier når det var så uklart.

Hurra! Her sto et skilt om at jeg var på Finnsætherkollen! Jeg trodde egentlig jeg skulle videre opp, men neida! Jeg kunne jo gått videre siden det var dit jeg hadde tenkt meg. Men jeg hadde aaalt for lite å drikke med meg. Tre desiliter er ikke allverden, jeg vet ikke helt hva jeg tenkte på. Men jeg var helt tom for lenge siden da jeg kom hit, så jeg fant det smartest å traske ned igjen.

Tenker det uansett er passelig så tidlig på sesongen, med null turer i føttene fra før av.