Etiketter

Lifjorden

Grått, ingen ville bli med i dag. Det var litt vind der jeg kjørte fra, men der jeg håpet det skulle være gøye bølger var det lite fres. Så da dro jeg heller til Lifjorden, for den posten har jeg ikke samlet ennå i år faktisk. Jeg regnet med litt vind i ryggen utover, men det var minimalt å oppdrive i starten her. Men det var heller ikke høljeregn, så det lovet bra likevel.

Høstfargene har jo i stor grad ramlet av trærne, men det var fin høstpadling likevel.

Lifjorden er egentlig ganske fin, selv om den nok er kjedelig innerst. Jeg padlet utover, til tross for at jeg kunne få motvind i retur. Det var jeg forberedt på, jeg hadde jo ingen med som jeg måtte ta hensyn til så det var greit. Hadde nok lagt en litt annen plan dersom noen hadde tatt i på tilbudet om å bli med i dag.

Jeg fulgte Sortland-siden av fjorden utover, snirklet langs land. Æsj, det var enda så pass flo at ikke den kule strandtarmen var synlig her.

Nuvel, litt strand var det i hvert fall, så posten er herved dokumentert. :)

Oi, jeg har selskap faktisk. Det er nå blitt den tiden på året vanntett kompaktkamera ikke duger til stort, så bildet er ikke akkurat så bra – men du ser det er ei ørn? Den var flott, ganske stor og med markert, hvitt på stjerten. White tail.

Jeg benyttet anledningen her til å få tatt novemberrulla. Den måtte selvfølgelig gjøres på begge sider, men jeg hadde ikke med hette så det fikk holde med de to. Det har begynt å bli bra kaldt i vannet nå.

Litt imellompadling ble det også i dag. Både her og flere steder.

Kul steinblokk.

Jeg padlet helt til Holm før jeg satte kursen over fjorden. Som vi ser, fortsatt ingen vind. Det skulle endre seg, kan man trygt si.

Hurra, ei blåse på ræk! Her har jeg vært i land og fått den festa sånn passelig på kajakken. Jeg måtte bare kante mot venstre hele tiden mens jeg padlet, ellers ville en ramle i sjøen på høyre side.

Mens jeg var i land her, begynte det å komme vindrosser innimellom. Er det i ferd med å skje noe med vinden? Svaret viste seg å være ja. Det var også begynt å bli ganske så mørkt. Men jeg ville følge planen om å padle langs land tilbake – det anså jeg uansett lurt om det skulle bli mer vind. Det er en del fjell på siden her, så jeg mistenkte en del trakteffekt.

Det ble mer vind straks jeg kom ut av bukta. Ganske så mye faktisk. Blåsa ramlet av kajakken noen ganger på grunn av bølger (ja, så pass vind at det ble en del bølger utover fjorden). Jeg greide nokså fint både å holde styring og framdrift, men ble nysgjerrig på denne vinden.

Det var langt over vindstyrke at jeg ikke måler midt utpå, da vil man måtte padle laaangt tilbake igjen. Så jeg padlet inn til land og la meg, selv om det er mindre vind der. Jeg syntes det var helt vindstille da jeg tok opp måleren. 8, 9, 10... Jeg måtte sjekke om det var på feil enhet, men joda, det var m/s. Så økte det ørlite på. 12, 14, 16... Ei vindrosse - 20 m/s.

Jeg slo tvert av måleren, dette ville jeg ikke ha mer av. Som om vinden slutta å blåse av den grunn.

Jeg begynte å lure på hvor mye vind det egentlig hadde vært på Grøtavær, siden jeg fikk problemer med å svinge inn i vinden… Nuvel. Det gikk fint her, men padle i så mye vind i mørket med ei blåse på dekk er ikke akkurat noe jeg vil anbefale – eller gjøre en gang til, hvis jeg tenker meg mer om. Nå ville jeg nok kommet meg til land før jeg blåste ut på Gavlfjorden om noe skjedde, men likevel. Unødvendig – så det blir stryk-karakter på denne, sikkerhetsmessig. (Men jeg skal sjekke om det er feil med vindmåleren så klart!)
(Jo, jeg prøvde å ta lufta ut av blåsa, men fant ikke noe som funka til å åpne.)

Herlig, frisk tur sånn ellers!

Strandrydding på Risøya

Vi skulle egentlig strandrydde på Risøya en ny runde tidligere i høst, men det ble ikke før nå. Om det var vær eller sykdom husker jeg ikke, men nå satte vi opp tur for å få rydda den siste biten før snøen legger seg. Selv våknet jeg opp i Øksnes til flere centimeter og trodde det bare ville bli padling, men i Hadsel var det ingenting heldigvis. Jeg fikk selskap av Tore, Fred, Wenche, Lillian og Tom.

Jeg ble litt muggen under kjøreturen, eller det var jeg strengt tatt da jeg kjørte allerede, for bilen var glasert med is og snø og webastoen gidder ikke å virke. Men da jeg kjørte i sol hele turen nærmere og nærmere overskyet hjalp det lite. Men om ikke annet var det lite vind, og kult lys! Humøret kom seg så snart jeg kom meg i kajakken egentlig.

Det var stor fjære, men vi kom oss i land på strand nummer to. På den første var det bare stein og tang å gå i land på så den passerte vi glatt. 

Ikke vanskelig å se hvor langt opp floa har gått når det ligger rim videre opp.

Ja, så bar det i søppelplukkinga med oss. Det var nok å ta av her også, for å si det sånn. Fint at ingen av værene på øya har tråkket på denne før jeg fikk fjerna den.

Dessverre var noe så nedgrodd at det var vrient å få opp, og noe fastfrosset allerede, men det aller meste fikk vi med oss. Vi har også fått en pekepinn på remedier vi kan ha med oss for å få ting løs med i neste runde. 

Naturlig avfall, litt usikker på om det er en bæsj eller gulpebolle men tror kanskje det siste. Den har i hvert fall spist noe med fjær.

Masse søppel!

Det var litt snikete, kjølig vind, så da vi var ferdigplukka lempet vi søppelet på kajakkene for å padle tilbake, det fristet ikke med kaffepause i snikvinden.

Først en liten fotoseanse da. 

Alle fikk festet søppelet sitt oppå kajakken eller lagt det nedi. Førstnevnte var en ny erfaring for noen, det gikk ikke helt glatt å komme seg ut her når vinden fikk tak i det man hadde på dekk.

Men vi kom kjapt i le, og var bestemte på å skulle ta med oss isoporklossen som var helt fastfrosset sist gang. Det var den denne gang også, men jeg klarte å få den løs.

Disse karene meldte seg frivillig til å ha den på dekk. Det er definitivt lettere enn å slepe den i overflata.

Foto: Wenche Edvardsen
Padleårer burde kanskje komme med bruksanvisning? Hva holder dere på med gutter?

Foto: Wenche Edvardsen
Aha, det er en ny episode av «Da damene dro», eller var det damene først? I hvert fall, jeg og Lillian hadde dem i slep på returen, man skal jo teste slepelina i bruk så det passet jo ypperlig. Men det går jo an å hjelpe til der bak da... Bare så man vet det.

Vi synes vi gjorde en bra fangst der ute. En sekk søppel hver, en stor isoporkloss (som er tyngre enn den ser ut for), og en bra stor plastkasse. Dette er nå fjernet fra naturen, hurra!

Så ble det litt mat og drikke i nauståpninga før vi dro hjemover.

Kjempefin søndag ute med trivelig gjeng, takk for turen.

Surf'n'fun - Lofoten og Delp

Foto: Frode Winger
22. august: "Æ meld mæ på hvis æ ikkje har gjort det før!" – Den e registrert. Og du va førstemann i år også.

Det er selvfølgelig snakk om Surf'n'fun på Delp. Men er dette på Delp? Nei. Det var nemlig så dårlig vær første dagen, at vi tok turen til en straum istedenfor, på andre siden av øya. Vatterfjord, der kommer en straum susende under veien.

Foto: Frode Winger
Jeg hadde satt kassen for elektronikk midt på stuegulvet, sånn at jeg kunne hive ting oppi etter hvert som det var ferdig ladet. Det fungerte fint, helt til jeg skulle dra hjemmefra. Da ble kassen stående igjen, ettersom jeg ikke så den i gangen da jeg pakket i bilen... Så jeg var fri for vanntett kamera. Heldigvis hadde Frode med seg sitt kamera, og stilte seg dessuten på land for å ta bilder. Her er dermed bevis på at også jeg straumpadlet, selv om jeg nok var den som ble først lei. Jeg hadde jo mer lyst til å surfe innover Austnesfjorden. Men det skjønner jeg jo godt at ikke arrangøren ville legge opp til med den meldinga som var.

Foto: Frode Winger
Odd i farta. Disse karene her blir jo aldri lei straum da.

Foto: Frode Winger
Eilif i farta.

Foto: Frode Winger
Meg i farta, på vei motstrøms. Praktisk at det dryppet ned langs kanten av brua, da fikk man se at det gikk framover, uten å måtte se til siden.

Foto: Frode Winger
Jørgen var også med. Jeg fikk han med på å rulle i straumen, hersens Frode tok ikke bilder av det dessverre. Ja, han fikk faktisk ikke en gang med seg at jeg gjorde det, enda jeg var først! Argh! Jaja, det viktigste var nå at det ble gjort. Rulla ganske mange ganger for jeg sleit på den ene siden. Til slutt ble jeg i overkant kald rett og slett.

Foto: Frode Winger
Halvparten av gjengen ligger klar.

Foto: Frode Winger
Denne karen var et nytt bekjentskap. Han hadde superkul åre! Skikkelig sær, med enorme blader så han fikk godt tak i vannet tror jeg. Artig.

Dette var også artig. Når man tøyer grensene kan man også havne litt på grensen, på en måte. Dette så jo spektakulært ut – det gikk for øvrig bra. Imponerende manøver!

På tross av at jeg hadde glemt all elektronikken i kassen hjemme, hadde jeg faktisk med meg et kamera. Det lå nemlig i bilen – men det var jo ikke vanntett. Da vi etter straumpadlinga spente opp et par fjellduker som tarp (jeg trodde nemlig ikke jeg hadde tarp med, men den viste seg i ettertid å ligge i bilen faktisk) ble jeg fristet til å ta bilde selv om det regnet. Så klart mistet jeg kameraet i bekken som rant på (!) veien… Nuvel, det var avslått, jeg røsket ut batteriet og tørket det i dagevis med varme, ris osv. før jeg prøvde å slå det på. Det virker i ettertid! Hurra! Men bildet finner jeg dessverre ikke igjen.

Etterpå var det koselig stund på huset på Hadselsand, med bacalaomiddag for de fleste, ei øl eller to og sånt. Trivelig helg med hele opplegget. Søndag våkna vi som vi ser til kanonvær og fin melding, og turen gikk så klart til surfe-mekka her på Delp. Som vanlig måtte vi gå nokså lang tur med kajakkene for å komme til havet.

Odd og Jørgen var første karer ut på revet. Fergeruten passet meg veldig dårlig da jeg kjørte dagen før, så jeg kjørte Lofast og fikk dermed ikke bytta kajakk. Avoceten mener jeg funker bedre på surf her. Fikk ikke så mye til med nordkappen i dag i hvert fall.

Det var fine dønninger, men jeg syntes de var litt uforutsigbare.

Anton var med oss i dag, artig gjensyn. Litt usikker på hvem som får ei oversprøyting bak han.

Boyd klar for surf!

Regnbuen ble etter hvert også med. Men vi visste jo allerede at denne surfespotten er en skatt!

Etter ei stund var det tid for pause, så vi gikk i land ved naustene der vi pleier. Men der var det litt guffent, så vi gikk videre ut til steinfjæra, med knall utsikt til brettsurferne som holder til på et litt annet sted enn oss. De hadde bedre forhold i dag enn sist gang, så det ut for.

Her er padlegjengen. Takk til Frode for lånet av kamera i dag, ellers hadde det blitt snaut med bilder. Ingen bilder etter pausen, for da hadde han fått kameraet tilbake.

Ellers så mistet jeg grønlandsåra her. Den var ikke med hjem, så tydeligvis har den blitt liggende på parkeringsplassen da jeg kjørte, antagelig. Noen har vært og sjekket, men den er ikke der lenger. Så om noen har hørt om noen som har funnet ei, så kan det være mi. Jeg padler ikke med den, men den har vært veldig fin for å øve rulle med, og ikke minst som reserveåre på dekk. Så det hadde vært kjekt å få den tilbake.

Torsdagspadling Stavøya

Torsdagspadling! Nå var det blitt så sent på året at den ble lagt til Øksnes og bare en time etter jeg slutter på jobb, for å få litt tid før det mørkner. Alexia, Hilde Gunn og Eirik ble med denne gangen. Det er nok fare for at dette ble årets siste sånn «midt» i uka.

Vi satte ut ved kystlagsnaustene, der er det ganske fint. Planen var å padle bortover mot Stavholmen og kanskje innom Reinøya på returen.

Som sagt så gjort i første omgang, i hvert fall. Det var kjølig i dag, merket vi. Jeg hadde rett og slett litt i minste laget ull på meg. Spesielt på føttene, der var jeg litt kald. Men den hvite melisen i fjellene hadde jo krøpet ganske langt ned, det var ikke mange plussgradene i dag.

Men flott var det! Nydelige farger, og dekorative skyer. Dette var litt annet enn denne gråværspadlinga.

Smines og fjellene ovenfor til venstre, Skogsøya til høyre. I midten ser vi noe av Vestbygda i Øksnes.

Alexia i leid klubbkajakk padler forbi Staven. Nå nærmer vi oss holmene som kan snirkles innimellom.

Fargene ble i grunnen finere og finere. Det var så nydelig at tempo var veldig lavt, her gjaldt det jo å nyte turen og få sugd inn de flotte fargene i størst mulig grad, på en måte.

Passering av torskehotell litt lenger bort.

Padler i solnedgang er jo en klassiker.

Sett på litt nærmere hold. Kan det bli så mye flottere enn dette? Kule skyer!

Da vi kom til stranda gikk vi i land for en liten beinstrekk og snack.

Det var blitt oktober. For noen av oss betyr det at det må rulles. Her sitter jeg klar.

Det forsvant bra med lys på den lille stunden vi var på land, godt vi hadde lysene på Sommarøya å padle etter.

Lanterne på dekk er jo bra for å bli sett, men hjelper ikke så mye for å se hvor hen man padler og hvor man skal. Turleders lanterne lå for øvrig i bilen, viste det seg etter turen. Ja det var forresten jeg som var turleder. Minuspoeng.

Våt padler etter ei halv rulle ved ilandstigning. Var dessverre akkurat litt for sein med kamera til mer underholdende bilde.

Kjempefin tur! Takk for turen Alexia, Hilde Gunn og Eirik! Dette må vi gjøre flere ganger. Høstturer er fine.