Etiketter

Torsdagspadlinger mot slutten, Børøya rundt

Det begynner å bli nokså tidlig mørkt på ettermiddagene. Jeg avspaserte en halvtime, da rakk jeg akkurat å spise ferdigpizza og kjøre til klubbnaustet for torsdagspadling. Mulig dette blir siste gangen for i år. Men vi var i hvert fall fire stykker som møtte, med meg fikk jeg Sara, Trude og Tom.

Været hadde klarnet betraktelig opp siden jeg kjørte på jobb om morran. Da var det så grått og trasig at jeg vurderte å avlyse hele greia. Men gjorde heldigvis ikke det, for dette var jo utmerket himmel og føre?

Vi tok sikte på en runde rundt Børøya, det var en stund siden sist nå. 

Slett ikke dumt.

Etter en stund kom Fredrik også. Han når oss jo igjen på et blunk i surfskien sin. Og forsvinner fra oss like fort. Legg merke til synligheten på vesten. Den er skikkelig god. (Men gyselig på bilder.)

Vi hadde lys, og det begynte jammen tidsnok å skumre. Da vi passerte Skretting og Nordlaks lå der store båter. I fjæra sto en hel haug med folk og fisket. Men det var for mørkt den veien til at jeg gadd å ta bilde.

Himmelen bak oss viste seg plutselig å stå i brann.

Vi tok snarveien under brua i dag, og tok en nøtte- og sjokoladepause mens vi nøt lyset. Noen hadde ikke rukket så mye som en ferdigpizza en gang, nemlig.

Svusj så var Fredrik der igjen, etter en tur utpå fjorden.

Innover til naustet fikk vi for øvrig litt små bølger som faktisk kunne surfes på. De så ikke helt sånn ut, men de ga en liten dytt innimellom, og om man padlet på så gikk det faktisk å suse på dem en liten stund.

Kort, tregt, men veldig fin tur! :)

Til helgen blir det ellers en tur i regn og vind, og Rogen skal testes. Står ute på plenen (i regnet) nå, i tilfelle tråden i sømmene må «trutne» for at det skal bli tett. Just in case. Så får vi se hvordan det går – folk var i hvert fall ivrige for å komme seg på tur!

Fisketur uten fisk, fra Straumsnes

Hjemme var det flott og fint vær, så jeg tenkte jeg skulle ta en tur utpå fjorden og fiske noe storsei. Det så jeg nemlig på Feis at flere hadde gjort dagen før. Jeg kjørte til Straumsnes og satte ut fra flytebrygga. Der var det rolig og fint, jeg fikk blant annet tatt bilde av denne her.

Denne holdt også til der, men har nok vært i bedre form.

Jeg kom imidlertid ikke lenger enn til kaia, altså noen hundre meter, før jeg fikk vind i fleisen. Mnja. Det fikk så være med den storseien, ikke det beste været for å holde på med fiskekroker og denslags.

What to do? Nå sto jeg jo helt uten plan plutselig.

Jaja, kanskje man får friske opp rulla da. Den har jo bare vært sånn passelig i det siste.

Ett forsøk. Jeg ble uggen etterpå, rett og slett. Mistet litt balansen.

Litt padling hit og dit, vinden varierte. Ble bedre og fikk balansen på plass.

Mer rulling.Tror jeg må legge et blylodd i hjelmen, så jeg kan få hodet seinere opp…

Padling hit og dit.

Mer rulling. Uten neseklype.

Padlet en tur ut til øyene utenfor Straumsnes, her var det rolig innimellom. Nå hadde det skikkelig begynt å regne også, så jeg plutselig på vannflaten.

Hallo! Hviiiiiiin - hviiiin - hviiiiin! 

En mink. Klarte å holde på oppmerksomheten hans en god stund ved å lage rare lyder. Lettlurt kar.

Jeg funderte litt på om jeg kanskje skulle ta en tur bort til Guvåghytta, men ikke hadde jeg husket nøkkel, og så syntes jeg det begynte å bli litt mørkere. Ville ikke padle i mørket i retur, om vinden økte noe mer nå så ville det bli i overkant risky.

Litt usikker på hva som foregår her, men det ble jo litt tøft bilde.

Siden jeg gikk glipp av surfingen på Delp forrige helg (og forsåvidt i går også), prøvde jeg meg litt på det. Ikke helt ideelle bølger akkurat, men jeg traff noen få.  

Jaja. Det ble ikke så langt, nøyaktig null fisk. Men friskt var det utvilsomt, særlig under vann.


Torsdagspadling Reinsnesøya

Hos oss varer 10 på skjæret hele året, så vi samler fortsatt. Dermed var det på tide å ta en torsdagspadling til Reinsnesøya. Flatt hav og flotte farger på himmelen, var planen denne ettermiddagskvelden.

Wenche, Sara og jeg fikk selskap av Monica og Roger, som er nokså nye padlebekjentskaper. Flott at nye kommer med! (Bildene i bloggen er selvsagt klikkbare)

For Roger var det andre turen i flunke ny kajakk, det er jo også stas selv om det ikke ble HELT jomfrutur. Den snek han seg nemlig til med Monica dagen før. Fullt lov, min egen feil at jeg ikke husket å ha kajakken med til Myre på onsdag.

Ikke riktig like stas å padle forbi en komling (bæsj!) på tur ut av småbåthavna. Flott utsett ellers, men det stinket kloakk og andre stygge saker, og jeg så altså en bæsj. Maurnes anbefales ikke for utsetting per i dag, om dette er vanlig kost.

Men videre var turen flott, med Gavlfjorden og Reinsnesøya foran.

Til venstre bivånet vi solnedgangen og gyldne farger.

Reinsnesøya! Here we come!

Det gikk ganske så tregt, rett og slett fordi det var så flott at det stort sett fra minst en som drev og tok bilder jevnt hele tiden. (Ikke samme person altså, det byttet vi på.)

Sola krøp sakte, stadig nedover. 

Vi nærmet oss øya omtrent like sakte.

Dessverre akkurat litt mye skyer der borte, jeg hadde bestilt noen men litt mindre. 

Flatt hav, manter i sjøen, og etter hvert så vi en sel også. Men da tok jeg ikke bilde, den var litt langt unna.

Etter hvert kom det også et par niser til selskap. Vi lå lenge og så på dem, tror de må ha funnet noe å beite på her i området, for vi hørte dem senere også.

Vi så flere gode båltrær underveis, men plukket ikke opp noen. Her på baksiden av øya var det også en liten strand.

Her padler vi imellom – siden det går an.

Vi gikk heller i land på yttersiden, sånn at vi kunne se de siste restene av solnedgangen. Nisene forpurret ilandstigningen litt, vi kom noe sent. Innlagt øvelse – kronglete ilandstigning.

Annen variant av kronglete, jeg gikk heller på én stein enn mange. Hver sin smak. Alle kom seg i land.

Sara fant en fin bålplass, Roger hadde med ved og fyring og vi fant litt i tillegg pluss at Wenche hadde med opptenningsgreier med futt. Så det ble en fin stund rundt bålet mens det mørknet til.

På retur ble det mørkepadling, for noen var det første gang. Alltid like artig å se hvor mye landskapet forandrer seg med lyset. I mørket legger man merke til andre ting. På retur hørte vi også en lyd av enten fugl eller dyr. Det kunne ligne på kallesignalet til oteren, vet ikke om noe annet det kan ha vært.

Flott tur, og noen nærmer seg neste lodd i 10 på skjæret-lotteriet faretruende nå. Selv har jeg ikke så mange poster igjen å velge i, jeg har vært innom de fleste.

Førsteinntrykk Hilleberg Rogen

Hilleberg Rogen, endelig kom det i posten. Det var bestillingsvare, så jeg har ventet en stund. Men nå har det kommet, og det virker heldigvis lovende så langt.

Rogen i midten. Enmannsteltet Tarptent Scarp 1 til venstre, og tomannsteltet Hilleberg Staika til høyre.
Jeg liker veldig godt enmannsteltet, men det har plass til litt lite bagasje når det ikke er varmt og tørt i været. Og så er det ikke selvstående, jeg må ha minimum fire plugger ned. Så langt har det gått bra, riktignok.
Staika er solid, flott, selvstående og med god plass, men det er for stort for meg til å drasse med meg i kajakken. Jeg får rett og slett for lite plass til andre ting, så det blir aldri valgt. Flott telt for når man er to, eller jeg camper kort fra bilen, men ikke egnet som kajakktelt for bare meg.

Så nå håper jeg at Rogen er mellomtingen jeg savner. Det står greit av seg selv - men de to forteltene trenger en plugg for å strekkes ut. (Det som blir til høyre og venstre på dette bildet.) Jeg vurderte også Exped Mira II, det tar også liten plass, to innganger og er tomanns, men sånn som jeg forstår det må inner- og ytterteltet settes opp hver for seg. Utelukket.

Dette er jo gul label, lettvektstelt. Pluggene er altså bittesmå, over grensen til det latterlige. (Det synes de antagelig selv også, ettersom det er avbildet andre plugger i bruksanvisningen...) Men jeg har andre plugger jeg kan ta med, så det er ikke så farlig.

Forteltet strekkes ut, her er det mulighet for å stramme litt inn. 

Man kan jo også rulle «døren» opp, men om man gjør det i en fei blir den hengende sånn her.

Dette er vel ikke helt typisk Hilleberg, men jeg synes det var en helt ok løsning. Pinne i hull istedenfor stangkopp. Det kan ha med at det er ganske likt som på Scarp-teltet mitt, men jeg hadde i hvert fall null problemer her. Synes det var enkelt og greit, men vet de har fått tilbakemeldinger på dette og gjør det på annet vis fra 2017-modellen. 

Har også hørt at det ikke skal være helt lett å få duken stram, det er jeg mer enig i. Vet ikke hvordan jeg skal få strammet dette, ser ut som en liten potensiell vannsamler? Forhåpentligvis ikke.

En ting jeg ikke liker med Hilleberg er dette spagettiopplegget deres. Irriterende å måtte kjøpe detaljer fra andre teltprodusenter for å hanskes med dette – det er tross alt svinedyre telt, da kunne de godt hatt en løsning på det selv. Bardunene er for øvrig også tynnere på dette teltet enn Staika – som det meste andre. Lettvekt og mindre plasskrevende.

Teltet har selvfølgelig to åpninger, det har alle mine telt. Det første teltet mitt (Exped Orion Extreme II) hadde det, så det er helt uaktuelt med noe som har færre. Der det er myggnetting er det kun myggnetting. Spent på hvor kjølig det kan bli i litt vind. 

Akkurat som på Staika, når man ruller opp «døren» (her gjort ordentlig) så kommer den innenfor veggen, sånn at eventuelt vann renner ned på innerteltet. Hva som er lurt med dette har jeg ikke skjønt, men har heller ikke teltet i regn/mye fukt, så vet ikke om det har noe å si i praksis. Synes bare det ser lite lurt ut.

Det går imidlertid an å rulle opp den andre klaffen også, da tror jeg det ble mindre sånn.

Jeg synes det er stilig, og lovende så langt. Har tro på dette. Som vi kan se godt av bildene så har dette teltet luftingen nede, ved at ytterduken ikke går helt ned. Spent på hvordan dette funker. Det må vel bli en testtur om ikke så lenge.