Etiketter

Redningsøvelsen Knut Hoem

Onsdag forrige uke hadde padleklubben redningsøvelse sammen med RS Knut Hoem. Her er det diverse ordning på flytebrygga før vi setter ut. Fem stykker skulle vi være på havet, og så hadde vi noen om bord med kamera.

Skipsfører Hallstein viste oss hva de har for utstyr i båten, før vi dro ut på havet. Her er det Flir-kameraet (varmesøkende) som demonstreres.

Klare for action. Vi dro ikke så langt ut.

Et uvanlig syn – Bent i tørrdrakt og redningsvest. Bare sånn passelig komfortabel med det...

Første test, rimelig enkelt – Ta om bord sliten padler via plattformen.

Nå er vi spente, her skal løfteskrevet testes for første gang. Marian-skrevet, sågar.

Det fungerte slett ikke verst, så vi prøvde med mann oppi kajakken neste gang.

Hjelp! Bevisstløs person, gruppen har samlet seg i flåte. Gul refleksvest er ikke usynlige saker. Eller var det nå vi ble peilet med VHF'n og skutt ut line til? Vel, en av delene.

Selv om jeg visste at VHFn var ladet, satte jeg den til lading kvelden før for å være sikker på at den var helt full på batteriet. Men var den det da jeg kom fram? Niks, helt flatt. Så her er det lånt utstyr (jeg ville aldri kjøpt en gul en, he he), litt teit men. Den fungerte i hvert fall, og jeg fikk til å prate i den. God trening for min del.

Radarrefleksene derimot, imponerte ikke videre denne øvelsen. De så meg og de andre like godt på radaren - men vi har altså ikke testet i bølger og sånt. Mer testing gjenstår.

Redningsskøyta er kul og fotogen. Her er den på tur mot oss etter å ha gått langt unna, for å peile oss på VHFen. Det fungerte også helt fint, og vi viste oss å være der de fant ut at vi var, for å si det sånn. 

Person i vannet, bevisst men kom seg ikke opp i kajakken igjen ved egen hjelp. 

Redningsmannen fikk øvd seg på svømming i denslags utstyr. Godt innpakket, for å si det sånn.

Etter at vi hadde testet ut det vi hadde på lista, gjorde de alvor av trusselen om å lage bølger til oss – til stor begeistring. 

Hvordan kommer dette til å gå? Det laget mer fres enn jeg hadde forestilt meg, egentlig. Jeg har da sett dem gå full guff før, men neppe vært så nært.

Huhei!


Artig!

Alle klarte seg helt fint, inkludert ferskingene vi hadde med. :) 

Tilbake i havna gikk vi i land, og fikk skyllet utstyr, skiftet, og en liten kaffetår i skøyta, mens vi oppsummerte ettermiddagen. Nyttig øvelse for begge parter.

Rinøya check - og bort til Kjeøya. Ingen lik funnet...

Bent hadde en liten mission på Kjeøya utenfor Offersøy. Jeg slang meg med, og vi fant det likså godt å starte fra andre siden og få tatt posten på Rinøy med det samme. Siden vi ikke er storbegeistra for fjordpadling var det ikke så aktuelt å padle Hestfjorden i alle fall.

Men hva er det slags mission han skal ut på? Hammer, brekkjern og fil? What?

Bekkeblomen har nå kommet i blomst. Slett ikke så verst fin denne her, på en ellers smågrå dag så lyser den jo godt opp der den står.

Vi fant et sted like ved veien på Hestøya å sette ut fra.  Det kunne se litt langgrunt ut her, men den tid den sorg… Dalheimøyra satte vi ut fra.

Vi krysset rett over til Rinøya og lykta der.

Foto: Bent Bakkan
– Best å dokumentere Ti på Skjæret-posten mens man husker det, herved gjort.

Her ser vi innover den rolige Hestfjorden. Sikkert et fint område å padle i, ikke minst for ferskingser og godværspadlere.

Men så var det oss da, vi skulle jo en helt annen retning, for å få fullført Bents oppdrag. Oppdrag Kling Klang kan vi kalle den. Vi satte kursen rett mot vinden og håpet på økende styrke til returen.

Vi hadde ikke padlet langt før Bent hørte noe piping fra siden. Da var det ikke ternen heller, selv om vi snart kunne konstatere at den også nå er kommet. Da skal vel alle trekkfuglene være i mål her. Noen som ser hva pipingen er?

Det var litt for langt unna og for urolig til å få et godt bilde og filmen ble enda verre, men det er altså en diger oter som ligger og spiser på ei flyndre. Vi kom oss nedenfor den vindmessig, så den oppdaget oss ikke før vi var helt innpå, og vi fikk en god kikk før den ble fornærmet over forstyrrelsen og stakk.

Vi padlet videre, like målrettet, Kling Klang måtte gjennomføres. Med øyer og holmer foran var det ikke særlig til bølger, men motvind var det akkurat nok. Jeg var nemlig fri for Yt, og det var rimelig krise. (Egentlig ikke fri, men den hele flasken jeg hadde var ødelagt, viste det seg. Smakte pyton.)

Der! Kjeøya, og den sunkne fergen. Ingen som aner Kling Klang? Vi har vært her før, nemlig. 

På siden av ferga er det ei skipsklokke, kling klang. Noen synes den er veldig fin. 

Her skal ingen komme seg inn, avstengt med hengelås... Dette er altså ei gammel, sunket ferge. Ifølge Bent så har den gått over Sortlandssundet før det kom bru over der. Vanskelig å se det for seg kun ut fra styrhuset, for det er jo ikke større enn på en liten sjark. Men nå var det så klart i vannet at vi kunne se selve båten langt nedi havet, og den har åpenbart vært stor nok. 

Akkurat hva den heter har vi ikke ennå fått bekreftet, men det er enten Biltrafikk 1, Biltrafikk 2, nr 3, 4 eller 5… Noen mener at det sannsynligvis er Biltrafikk nr. 3. Veldig oppfinnsomt, altså.

Til min store glede oppdaget jeg at deler av kaia gikk laaangt innover, med mulighet til å padle inn imellom. Det sto imidlertid ikke sånn kjempebra til med den kaia, mange steder så det sånn her ut. Helt tært av.

Her kunne jeg funnet et lik, men det viste seg heldigvis å bare være en redningsvest av den eldgamle typen.

Kule farger og formasjoner innunder kaia, bare så synd at det blir så dårlig lys. Det gjør det vanskelig å ta bilder, blir fort uskarpt. 

Mission Kling Klang ble ikke fullført, av tekniske årsaker. Her er vi derfor på retur, og lurer på om det er kort å bære kajakkene over her. 

Foto:Bent Bakkan
Ganske langgrunt på denne siden i hvert fall.

Bent går opp og sjekker, det var lenger opp dit enn jeg trodde. 

Foto: Bent Bakkan
Eeeeehh...

Foto: Bent Bakkan
Nei, her gidder vi ikke å bære over. Vi padler rundt.

Bent frøs så han duret av gårde tilbake til bilen for å få varmen i seg, mens jeg tok det med ro siden jeg var så sulten og tørst. Hersens Yt som var ødelagt.

Å neeeeeeeeeeeeeeeeei. Her var det langt å gå tilbake til bilen. *Dette gidder jeg ikke*

Heldigvis hørte jeg en liten elv, så jeg kunne faktisk vasse opp med kajakken på slep et godt stykke. Ellers er jeg ikke sikker på at jeg hadde kommet meg hjem før floa kom, he he.

En grei start på pinsa, dette. Og nå har jeg tatt en post i Hadsel, en i Bø og en i Lødingen. Det er litt kult, da får jeg vel fortsette med en i Sortland neste gang.

Øvelse RS Knut Hoem

Sist onsdag hadde Vesterålen Padleklubb øvelse på Myre, sammen med redningsskøyta Knut Hoem. Jeg skal jo helt sikkert poste bilder og blogge det, men... Det har vært full uke, padling i dag og nå er det pinselanghelg så... Det får vente. Man kan ikke sitte inne i ok padlevær, for å blogge forrige padling eller padlinga før.

Så her er en film fra øvelsen, som dere får ta som en smakebit i mellomtida. Og så kom det i flere aviser, både BLV.NO og vol.no. Slett ikke verst.

Kick-off workshoptur til Guvåghytta, del 2

Første del av kick-off-turen kan du lese om HER. Onsdag kveld var jo kjempetrivelig, såpass at det ble seinere kveld for min del enn jeg hadde tenkt. Jaja. Det var nå fint vær da vi sto opp, opphold og lite vind. Nåja, det kom vindrosser fra tid til annen, så man tydelig på havet – noe var det nok. Hm.

Dag var tidlig oppe og stekte eggegreier til flere, og gode greier. Stemningen var fortsatt god, selv om noen gruet litt for disse øvelsene. Velting og redninger, det er nå ikke så stor stas i kjølig maivann, den er jeg helt med på. *Hutre* Dessverre for noen er jeg vesterålsmester i unnskyldninger for å slippe sånt. Så jeg har hørt de fleste før, med egen stemme... (Men det er ikke tvang å øve redninger her heller altså. Bare nesten.)

Ti på Skjæret-bilde for de som er med på det. (y)
Jaja, det gikk helt fint å padle langs land, her var vi i le. Så hva som eventuelt kom ut av fjordene var ikke godt å si, men det var altså meldt 13 m/s utover. Men vi skulle jo øve på redninger og denslags! Her er gjengen mer og mindre klare til dyst. Aller helst slipper vi (meg inkludert) jo å bli våte i håret men... Det var jo det vi skulle – dessuten hadde jeg en mistanke om at vi uansett ikke ville komme lenger enn til "hjørnet" av Jørnfjorden uansett, før det ville bli for mye bølger evt. motvind. 

Vi padlet av gårde i trivelig tempo og med godt humør. Grått, men egentlig ikke så fryktelig kaldt. (Før vi kom i vannet. Der var det kaldt.

Først svingte vi en tur innom Guvåg, sånn at de som ville fikk tømt kajakkene sine, og noen gikk i land. Her kom vi oss forresten gjennom et sted jeg kun har padlet meg fast før. Kult. Enda var det ikke helt flo.

Foto: Bent Bakkan
Vi padlet bortover til den trange passasjen som er litt kul. Her er en del av gjengen på tur gjennom.

Det var ganske grått, og snart vått.

Foto: Bent Bakkan
Dag er klar.

Det var ei nokså vindstille bukt bortafor passasjen, så vi heiv oss like gjerne til der mens folk enda hadde motet oppe. Cowboy!

Tømming!

Velt og etter hvert kameratredning!

Enda en cowboy! Bra gjennomført med lavt tyngdepunkt og det hele – helt til han fikk krampe. Det hørtes ikke særlig kjekt ut. 

Foto: Bent Bakkan
Så var det tid for å friske opp litt selv. Det var lurt. For jeg hadde for en gangs skyld ikke sjekket ekstra om glidelåsen var igjen da jeg fikk hjelp med den – og da mangler det selvsagt en centimeter. Så jeg fikk vann i drakten! Da husker man å sjekke det HVER gang en stund framover, forhåpentligvis. (Nå er det veldig lenge siden jeg har begynt å padle med glidelåsen helt åpen, så det kunne vært verre, he he.)

Foto: Bent Bakkan
Det var ikke helt lett å få dratt Nordkappen nok opp til å få tømt den – den er visst veldig glatt. Men her har Kristin fått skikkelig tak, og tømminga går greit.

Foto: Bent Bakkan
Så var spørsmålet om jeg selv husker heelhook-varianten som jeg har prøvd å lære bort, når den skal gjøres i praksis…

Foto: Bent Bakkan
Bent  har ikke rukket å ta bilde imellom at jeg ligger i vannet og at jeg sitter oppi, så da går jeg ut ifra at det gikk rimelig kjapt...

Da var det nok for noen, så vi satte kursen tilbake mot Guvåg. Jeg hadde litt tenkt å kanskje padle litt mer rundt, men regnet i grunnen ikke med at det var så stort område å padle på. Det var mange med som ikke har padlet allverdens den siste tiden, så tror det var like greit.

Det ble jeg enda mer overbevist om da jeg kjørte hjemover. Dette er da INNERST i fjorden.

Godt med bølger allerede her. Bent padlet innover Eidsfjorden før han krysset over, han meldte følgende om forholdene underveis, etterpå:
«Fallvind langs fjellan på vestsida. Sterk straum ved innløpan både på Hell- og Melfjorden. Bølge innover og straum utover, med kulingkast opppå – skikkelig rotat, metershøgt skvulp.»
– Det ante meg. Tror værvarslet slo rimelig godt til denne gangen. Det kunne vært skøy, men jeg tror ikke de ferskeste hadde syntes det samme! Det er nå greit å ta det litt gradvis.

Vi kan vel slå fast at det ikke ble den solskinnsrike maituren jeg hadde sett for meg da jeg planla turen, men det ble like fullt en flott tur. En gjeng som gikk godt ihop og som hadde varierende erfaring på forskjellige områder, og de fleste kunne lære noe og få tips av noen. Særlig artig at en sånn som Bent som har padlet i mange år, gidder å komme på en ferskingtur og lære fra seg.


Jeg hadde en liten plan i backup for å ta opp diverse tema og sånt, men gruppa fungerte så fint at det syntes jeg ikke var noe poeng i. Når folk snakker om relevante ting og utveksler erfaringer og tips helt av seg selv, er det jo liten vits å stoppe det, for å belære om ett eller annet? Nei, dette ble akkurat sånn som jeg synes man lærer mest av. :) Kose seg på tur, samtidig som vi lærer av andre underveis – sånn uten av vi merker det.

Kanskje vi må sette opp en tur til neste år også? Men da må vi få til ei hel helg, sånn som vi egentlig hadde tenkt å gjøre nå. For mer tid til tur og avslapping. Det var bare ikke helger som passet, dessverre.

Takk for turen alle sammen, håper vi ses snart på neste tur.