Etiketter

Vinjesjøen-Snarset

Jeg satte ut fra Vinjesjøen sist søndag, litt usikker på hvor jeg skulle sette kursen. Planen var rett og slett bare å padle ut og se an forholdene, og så ta det derfra. Det var overskyet, så jeg var også litt usikker på hvor lang tid jeg egentlig hadde på meg. Det ble aldri helt lyst denne dagen.  Ut fra havna var det ikke mye bølger, men det var nok sørlig laber bris imot.

Jeg er litt spent på hvor lang tid det tar før dette sjømerket ramler ned. Det har stått sånn en stund og ser i grunnen litt corny ut.

Det var fint lys sørover, så jeg padlet bare utover mot vinden. Det har jeg godt av, nå som jeg padler så korte og få turer - det er jo knapt tid til mer.

Jeg padlet litt inn imellom holmene for å se an eventuell action der, men holdt meg på lesiden utover. Hadde en følelse av at jeg skulle den veien, nemlig.

Det var jo kult lys! Eling i Lofoten, he he. Jeg hadde ingen eling, men skulle etterhvert få bølgene fra den som holdt til i Lofoten.

Noen steder ble det litt rotete bølger imellom holmer og skjær, det var gøy.

Joda, det var trivelig padling imellom her.

Og så surfet jeg et par ganger her og der, såvidt. Hang ikke så lenge på, men fikk litt fart.

Jeg fikk det for meg at jeg skulle helt ut til forbi den ytterste holmen. Jeg har faktisk aldri padlet rundt her, det gjorde jeg ikke denne dagen heller. For jeg fant ut at jeg skulle svinge derfra og nordøst innover fjorden. Jeg hadde sjåfør, så jeg kunne gå i land hvor jeg ville - den anledningen benyttet jeg til enveistur. 

Meldingen var nemlig også at vinden skulle dreie mer og mer mot øst. (Og samtidig øke på, men det roet seg helt ned på vinden mens den dreiet.)  Dette er da et bilde jeg har tatt av gps-skjermen, siden gpsn og Macen ikke kommuniserer lenger...

Her har jeg prøvd å tegne ruta på skjermen i programmet, men det kommer jo tusen flagg med uinteressant tekst jeg ikke vet hvordan jeg får vekk, så det ble kanskje ikke så mye bedre... Men i hvert fall, det lå eling nedi lofoten, og bølgene bygget seg opp derfra så det ble litt.

Det var faktisk sånn at det var helt ok gøy, og strengt tatt så det holdt alene uti der på vinteren. Jeg motsto fristelsen å rulle helt der ute, det skulle vise seg å være lurt. (Forøvrig var det som sagt pålandsvind, så det var ellers greit nok.)

Snødryss på Gaukværøy. Jeg hadde litt lyst til å padle over der men jeg kom for seint i gang så det ble som sagt andre vei istedenfor.

Jeg satte kursen bortover. Hadde jeg ikke vært forberedt på det hadde jeg nok blitt nervøs fordi bølgene/dønningene (lite vindbølger ennå) ble raskt større. Men det visste jeg at de kom til å bli, fordi det blir grunnere opp mot land her. Så det var helt etter planen og bare gøy. Noen ble så krappe at de brøt litt på toppene, men ikke så veldig. 

Som vi ser til venstre i bildene så padlet jeg et stykke fra land her bortover. Jeg planla rett og slett å komme meg litt ut sånn at jeg skulle få god dreis innover fjorden.

Det fungerte forsåvidt fint, for plutselig oppdaget jeg at jeg var kommet mye lenger enn jeg trodde, og forbi Farveisa. Da var den grei, da skulle jeg forbi der... Men nå var jeg sulten, og fri for Yt i dekksbagen. Hm.

Jeg satte kursen mot land.

Kul stein.

Jeg fant meg ei rolig vik der det gikk helt greit å gå i land. Ringte sjåføren og oppdaterte  hva som var videre plan.

Nå begynte det å øke bra på med vinden. Jeg hadde selvsagt ikke husket å ta opp maten fra luka da jeg var i land (for å gjøre akkurat dét…), så jeg prøvde å svinge inn i le bak Mårsundodden, men det var for mye vind der også. Det var bare å padle videre, for mye drag i sjøen til at jeg ville prøve å gå i land der, også.

GoPro-opptakene avslører forresten at det dukket opp en sang rundt odden der. "Den som hadde hatt en Nordkapp lav volum" heter den. Det er rett og slett forbannet jævla irriterende å ikke ha den kajakken jeg skulle ha. Ikke hører jeg et knyst til avklaring, heller, (men så har jeg jo bare sendt to eposter, man må noen ganger sende tre før man får svar derfra) så man kan verken bestille hos noen andre eller padle noen av dem. Det er altså nå passert et ÅR siden den første kom. S@t@n altså.

Etter en stunds padling ble jeg plutselig oppmerksom på at dagsluka var åpen… Det var bare å komme seg til land for å tømme. Det gikk greit, nå hadde jeg kommet langt nok til å finne et egnet sted.

Vet ikke hvor lenge jeg hadde padlet med åpen luke men… Det var i hvert fall kommet nok vann nedi, alt lå og fløt. Det så imidlertid ut for at det som skulle være vanntett faktisk var det, så ingen store skader heldigvis.

Det var herlige forhold innover fjorden. Men dette er sett utover, der det var aller lysest. (Vi ser her elingen som vinden fulgte med.) Det var nå begynt å bli så generelt mørkt at det var bare å komme seg i land - det er ikke så fryktelig mange alternativer innover, nemlig, innen rimelig rekkevidde med tanke på bil. Så jeg padlet inn til Snarset.

Der sørget jeg for å få tatt desemberrulla. Det var svinkaldt. Jeg ble svimmel og rar. Veldig fornøyd med at jeg ikke gjorde det da jeg var lengst ute i de største bølgene, det ville blitt en rimelig ekkel opplevelse.

Heldigvis ble det ikke det, bare en (nesten) perfekt tur. Her en femminutters snutt fra turen. Bølgene blir veldig små på disse GoProsnuttene, særlig når man ikke har referanser i nærheten, men det får så være. (Er blitt et lite svart hull midt inni filmen, vet ikke hva det kommer av. Der er mer film etterpå i hvert fall.)

Fargetid, Gaukværøy gjennom hele paletten

Her startet dagen med dårlig form, erklærte at jeg ikke skulle padle likevel.
Så sto jeg opp til flammende himmel og erklærte at jeg skulle padle likevel.
Pakket og gikk ut, lempet kajakken på taket av bilen. Hoppet ned fra platået jeg skyver den inn fra - og landet helt feil på foten. Mens jeg lå på bakken og ynket meg erklærte jeg at nå blir det ingen padling likevel.

Kom meg inn i huset og fant en pose erter på fryseren. Slo fast at det var håp, satte meg i bilen og la ertene på ankelen, og erklærte at jeg skulle prøve å padle likevel.

På vei mot Bø satt det to ørn på en stein nært veien. Det hadde blitt et flott bilde, tenkte jeg, men kjørte forbi likevel. Tenkte at det var nå dumt, så jeg snudde for å ta bilde likevel.

Som vi ser, på bildet er fuglene fløyet. Sånn gikk stort sett denne dagen.

Jeg kom meg til Vinjesjøen der jeg skulle sette ut, og dét gikk greit. Foten var såpass ok at det ble padling likevel.

Kanskje var ikke denne dagen så ille likevel. Nydelige farger på himmelen fremdeles. På bildene blir det litt forskjellig etter hvilket kamera jeg har tatt dem med og hvilken vei det pekte, men totalen gir et greit inntrykk tror jeg. Paletten skiftet stadig.

Sola gjemte seg akkurat bak Lofoten. Nedi der et sted var Jann, Odd, Boyd og Espen og holdt på, men det ble litt for langt unna til at jeg kunne se dem. Nå er det en stund til jeg får sett den igjen, den sola. 

Over Gaukværøy hang hodet til en gremlin. Ganske tøff sky.

Hvem kalte det for mørketid, egentlig? For noe tøv. Den store fargetiden, er det, rett og slett.

Litløy.

Gaukværøy. Rundt denne skulle jeg. To og en halv kilometers kryssing fra Svinøya til sørspissen.

Kort tid ut i turen kom det masse speiderskarver, flere av dem midt imot og ganske så nært. Jeg fisket opp speilrefleksen.

Det ble et par ok bilder.

Så, cirka ti minutter ut i turen ble dette siste bildet jeg tok med dét kamera. For ever. Det var visst ikke helt dagen for verken tur eller padling, likevel... (Men jeg berget bildene ut av minnekortet, om ikke annet, likevel...)

Sola fikk jeg altså ikke sett, men her stråler den oppe på Gaukværøya. Over øya hang det til tider hele fem ørner. (Seks er vel rekorden for hva jeg har sett der samtidig til nå, så fem er slett ikke verst.)

Sørover var det mektig flotte farger, ikke barebare å få seg til å sette kursen nordover og snu ryggen til.

Men jeg gjorde det (likevel, he he) og tok meg en tur i land. Jeg sier det igjen - tørrdrakter bør ha domuligheter. Tror aldri jeg kommer til å kjøpe meg en drakt uten det igjen. Det er fenomenale saker, rett og slett, spesielt i minusgrader og hvis det haster. Anbefales på det sterkeste. (Selv på Palm-drakten som har allverdens med borrelås man må krangle med først.)

Synes det er en ganske kul stø jeg pleier å stikke innom her. Noe steinete, javel, men dog veldig kul. Ja!

På vest-/yttersiden av øya var det litt liv i havet. Det kom inn passelige dønninger med rimelig fres. En liten trekk fra sør gjorde at jeg ikke helt ville padle ut der det var mest liv, jeg drev i "feil" retning.

Tracket. Midt mellom de to sporene på vestsiden av øya var det jeg så jernpinnen. Var like mye under som over vann. Sto på skrå, vanskelig å oppdage. Enda var det ikke skikkelig rotesjø en gang. Skummel!!! (Jeg har et par ganger vurdert å padle her men droppet det når det har vært sprettsjø. I de forholdene ville jeg neppe oppdaget denne før jeg evt. traff den eller nesten.)

Men fra lesiden måtte jeg ut og se. Det var riktig observert fra andre siden, at det kom noen enorme surfebølger, sånne hawaii-typen liksom, susende laaaaaaaaangt innover. (Goproen tar dessverre ikke ofte nok bilder til å få akkurat i en sånn suser, men.)  Utrolig stilig, men d@ven å ha vært i en sånn når den knatret sammen. Der var det krefter i sving, gitt.

Jaja, det jeg hadde som et slags lite mål for turen var 10 på bølgan, posten som står her ute. Det vil si, nå er det blitt 10 på skjæret, for padleklubben har overtatt og vi vil gjerne holde oss til navnet som de andre padleklubbene bruker rundt om. Det vil si at jeg skulle til stranda nordvest på øya. Like før jeg ankom, oppdaget jeg at månen var kommet tydelig på himmelen. Hm, hadde jeg feilberegnet med lyset, eller?

Jeg fant fram til stranda og glemte GoProen på, derav denne selfien jeg ikke synes ble så verst likevel, he he. 

Posten fant jeg også. (Man ser den forsåvidt til venstre i forrige bilde også, faktisk.) Jammen hadde flere skrevet i boka også, selv om denne ble satt ut drygt sent i år. Kun Rett Kjøl hadde padlet hit foreløpig (ifølge boka), men likevel, det var nå flere hakk bedre enn tom bok. Tanga var det forøvrig antydning til rust på allerede, så jeg tviler på at det er rustfrie saker.

Jeg vil forøvrig benytte anledningen til å slå et slag for Bodø-klubbens opplegg for ti på skjæret. De setter verken ut postkasser eller "fuglekasser", ei heller plastflasker, skilt eller tang. (Hva er det for sporløs ferdsel, egentlig?) Nei, de har satt opp noen turmål, og så skal man ta bilde av seg selv på det stedet, enkelt og greit.

GENIALT!!! Jeg virkelig HATER disse postkassene som står på toppen av fjellene, det er helt malplassert. Så når noen har funnet ut en sporløs måte å gjøre det på, synes jeg vi kan pælme disse postkassene pokker i vold - ja ikke i naturen da, men til gjenvinning eller noe.

- Er du i en "ti på ditt" eller "ti på datt"-komité, sjekk ut Bodø-klubbens opplegg. (HER)

Utsikten sørover var fortsatt like fargerik.

Rett vest var det litt mer ensfarget, men ikke mindre pent av den grunn.

Men hva er det for liten tass som har gått her? Det må vel være mink antar jeg, siden det er på en øy?

Denne selfien var litt mer planlagt enn den forrige, derfor må den også med selv om utsikten er noe likt bildet over. (Ikke minst fordi det tok flere forsøk og masse springing att og fram...)

Men det var på tide å komme seg i retur hvis jeg skulle rekke å ha lys på kryssingen tilbake. Det var ikke et øyeblikk for tidlig, for å si det sånn.

Da jeg nærmet meg sundet mellom Litløy og Gaukværøy begynt jeg å skjønne at vinden hadde tatt seg litt opp. Hadde jeg hørt lyden på opptaket hadde jeg kanskje skjønt hvor mye, også...

For på tur over fikk jeg bølgene fra siden. Og de hadde hestehoder, i mørket. Jeg trodde det var fordi vinden gikk mot straumen og derfor ble krappe. Ja, for krappe var de. Ikke skyllet de bare over dekk heller, jeg fikk sjøsprøyt fra siden i trynet. 

Bra jeg ikke visste at det var laber bris jeg padlet rundt i mørket i etterhvert, da hadde jeg sikkert blitt engstelig. Men det visste jeg jo ikke, jeg trodde bare at det var litt krappe bølger, så det var bare gøy, selv om det er lenge siden jeg har vært så nær ved å velte... Jeg var mest bare irritert på at det mørknet sånn at jeg måtte til land, for det hadde vært kjempegøy å surfe nordover istedenfor.

Det ble altså en fin tur - likevel. Men må innrømme at det var jækla kjekt å ha en gps og et spor å navigere etter på tur inn til havna i mørket...

Aktivitetsledersamling Ørsvågvær

Sist helg var det aktivitetsledersamling i Ørsvågvær, med NPF.

For å si det viktige med en gang - Ørsvågvær er også stedet for Vinterpadletreffet 2015, ble det kunngjort fra treffkomiteen i løpet av samlingen.

Vinterpadletreffet blir 13.-15. mars. Hyttene vi ser i bakgrunnen her kan man bo på da, blant annet. Det er ikke åpnet for påmelding til arrangementet ennå, men det kan være lurt å følge med. Ett sted det helt sikkert kommer beskjed den dagen så skjer, er HER.

Tilbake til aktivitetsledersamlingen. De har jeg hørt forskjellig om, men dette var første gang for min del. Som dere ser kom vi oss faktisk på havet, her er det Eilif som hilser.

Att og fram på flattvannet, med diverse teknikkøvelser. Blant annet den der vridnings-saken der man holder i hver sin ende av åra, som jeg ikke har skjønt noe som helst av de to gangene før. Skjønte ikke et kvekk nå heller, av Thomas' forklaring. Niks. Egil gjorde et forsøk - niks. Jann sin tur - niks, ikke det heller. Overhodet ikke. Men Jann har lært seg at det som skal til er å finne ut måten jeg forstår ting på, og ikke bare prater om å tilpasse, men GJØR det, så han prøvde deretter en annen forklaring.

Chiching!!! Bingo. Hvis man skal ha andre til å gjøre en øvelse er det en fordel å forstå poenget med den, så det var jo greit. Hvor enkel øvelsen er å forklare andre når det måtte tre forskjellige personer og fem forsøk til for å forklare meg det, er kanskje et annet spørsmål jeg bør finne svaret på først...

Diverse tak og slike ting. Noe av det kjedeligste jeg personlig blir satt til i en kajakk, men derfor gjør jeg det jo heller ikke uten at jeg "må". Så det er jo veldig greit at noen andre enn meg setter det på min agenda fra tid til annen...

Så, da det begynte å bli mørkt var det omsider tid for å sette kursen utover. Uten at vi hadde stort håp om å finne særlig action der - men det var jo fint lys ut den veien, i hvert fall.

Skyene laget kule formasjoner i fjellet også.

Neeei, det var ikke mye action lenger ut heller. Folk klinte seg inntil steinen for å få hint av det lille som kunne anes.

Jeg testet det nye lyset mitt.

Her var det såvidt litt bevegelse langs berget.

Trafikkork.

Godt å se at det ikke er bare meg som lurer på hvor i &/(%&$% den smarteste plassen å plassere åreposen hen er. Tips mottas. (Min variant er å la den ligge igjen i bilen, denne her må kanskje vurderes som bedre.)

Dette er det absolutt mest actionfylte vi fikk. I løpet av hele helgen faktisk, for dagen etter var vi ikke på havet i det hele tatt. Som forventet, ingen overraskelser sånn sett. Og det var nok like lurt, for det var sannsynligvis like flatt søndag også.

Ellers var det en fenomenalt god middag takket være Johan som er så flink med sånt. Det sier sitt når jeg sier sånt om en laksemiddag! Sjelden hørt, for å si det sånn.

Utover det var det vel i stor grad sånn som folk sier at det er.