Etiketter

Rett på dass

De som venter på blogg fra siste kurshelg, må nok vente en stund på den. Det gikk rett i dass. Nei PÅ dass, mer korrekt.

Seriøst, en dassdør. Døra var nemlig ikke hengslet, den var løs. Satte den godt på skrå, lenende utover så jeg trodde den sto støtt, men den gjorde ikke det i den kraftige vindrossen som plutselig kom. BANG så kom den mot meg, jeg rakk ikke å reagere og ta imot med hendene. Det smalt skikkelig hardt i både hode og nakke og jeg ble rimelig satt ut. For det første skvatt jeg, og det kjentes heller ikke bra ut. Er vel ennå egentlig både redd og fortumlet og jeg har vel egentlig ikke helt skjønt at det har skjedd ennå - det var en rimelig absurd opplevelse, hele døren.

Så sånn gikk det med den dagen og det "kurset".

Godt mulig det kommer bilder etter hvert fra dagen før det skjedde, men til å ha slitt med motivasjonen for hele padlinga en stund og endelig fått den på plass igjen, så var ikke akkurat dette noe jeg trengte nå. Så det blir neppe i dag eller i morra, for å si det sånn.

Tørrdrakter - Kokatat Icon og Palm Element

Den siste drakten jeg har kjøpt, er Kokatat sin nokså nye Icon. "Custom"-bestilling viste seg å være oppskrytt, de kunne faktisk ikke tilpasse noe som helst annet enn fargen av de tingene jeg ønsket. Det gjelder visst kun om man er større/lengre enn standard. Er man mindre/smalere, må man bare leve med det. Attpåtil viste "chili" seg å være en helt annen rødfarge enn den "chili" rødfargen jeg har sett på en kjennings drakt. Så akkurat dette med Custom blir jeg ikke å satse på flere ganger, det er ikke verdt prisen.

Det få ting som trekker ned ved denne drakten, synes jeg. Men dette er en av de få. Hvorfor i svingende er ikke dette en løkke sånn at man kan hekte en finger (eller taubit) inni? Umulig å få tak i med stive, vinterfrosne fingre. Dette må jeg rett og slett fikse på selv. Det går jo helt fint å gjøre, men sånn burde det ikke være på en drakt til over ti tusen kroner, rett og slett.

Med glidellåsen plassert tvers over ryggen, hadde det vært veldig mye kjekkere med hempe. Ellers synes jeg det er helt ok med glidelåsen plassert sånn - det er nok en smakssak.

Halsen har latexmansjett, med neoprenmansjett utenpå. Neoprenmansjetten har ikke borrelåsstramming, noe jeg synes er helt greit. Mindre dikkedarier, tommel opp. Den er også ganske tynn og myk, stort sett behagelig - bortsett fra at sømmen (tror jeg det er) gnager meg skrubbsår på halsen hvis jeg ikke har dratt latexhalsen nok høyt opp.

En annen ting som trekker litt ned, er at det ikke er lomme på arm - men her på fronten. Har man noe her så vil det jo bule under vesten. Glidelås som ikke slipper så mye vann inn...

Men hva var vitsen med det? Som vi ser her er baksiden av lommen bare netting, men det er sånn dings man kan feste ting i. Streket på tvers nedenfor lommen er også et åpent felt, med netting innafor - her renner vannet som kommer innafor neoprenhalsen ut… Altså, det som er inni lommen blir vått straks man får vann mellom neopren- og latexhalsen. Obsobs. Pussig opplegg. (Men jeg kommer jo uansett ikke til å bruke lommen, så jeg trekker ikke for dét.)

Pyntedetalj på låret, for de som liker sånt. Flower power.

Føttene er av stoff, og det er greie borrelåser - kan imidlertid ikke strammes hvor mye som helst, det går ikke helt rundt. Men evig nok stramming for meg.

Midjebeltet er som det pleier å være på tørrdrakter, borrelåsen er nå der.

Samme opplegg ved håndleddene - latex innerst, og så neopren - uten borrelåsstramming, men jeg savner det ikke her heller.

Bakluke er kjekt å ha når det trengs. På Icon-drakten bruker ikke Kokatat metallglidelåser, men disse mykere som er i en slags svart plast. Heller ikke er det sånn beskyttelsesflaps utenpå som er festet med borrelås - her er det altså kjapt og greit å åpne når det haster. Hvor mye glidelåsen savner en sånn flaps vil vise seg - men jeg vil tro Kokatat har testet det såpass at de vet at den tåler vanlig bruk, og vel så det.

Glidelåsen er ellers plassert på ryggen, tvers over fra skulder til skulder. Heller ikke denne har flaps, så når man bare får ordnet seg hempe man kan hekte fingeren i så går det greit å åpne denne glidelåsen også.

Palm Element
Palm Element har også føtter av stoff. Her er det borrelås i massevis hele veien rundt. Denne fungerer fint både for å stramme inn rundt ankelen, og for å samle sand. Litt stivt i forhold til Kokatat'n, men det skader ikke.

Denne har flaps utenpå glidelåsene. Med borrelås HELE veien, sånn at det blir mest mulig kronglete når man skal åpne. Spør helst om hjelp - dette er ikke drakten man bruker om man er alene og urven i magen, for å si det sånn. Det er ikke hempe på denne heller, men en tjukk dings er i hvert fall grei å få fatt på og holde i.

Glidelåsen er også på denne plassert tvers over ryggen. På Kokatat'n synes jeg ikke det er noe problem, men med denne som har borrelåsflaps over så er det slett ingen smal sak å få opp ved egen hjelp, spesielt om vinteren. En annen sak er å få flapsen brettet ned når man tar den på. Og ett eller annet med plasseringen gjør også at selve glidelåsen er vanskeligere å få dratt igjen enn på Kokatat sin Icon-drakt.

Bakluke på denne også. Det er absolutt å foretrekke, jeg tror aldri jeg skal kjøpe uten det igjen. Nødvendig luksus, i regn og vintersesong.

Også denne drakten har både latexmansjett og en utover der. Den ytterste har her borrelås. Personlig synes jeg et er mest i veien, det er nokså stive greier. Ikke sånn at jeg irriterer meg, bare skjønner ikke hvorfor de har tatt seg bryet.

Palm elsker borrelås, her ser vi hva det har for funksjon. Armer, føtter, hals og midje - alltid er det noe som henger fast i ett eller annet (gjerne også genseren jeg har på meg, og helt sikkert om jeg hadde langt hår også). Intet stort problem - bare et jevnt irritasjonsmoment.

Liten lomme på ermet.

Dreneringshull så vann renner ut, markert med refleks.

Også på halsen er det borrelås. Jeg ville heller hatt uten, da halsen blir "skjev" på grunn av den. Halsen er også stiv og kjennes at den er der. (I tillegg bråker det veldig når den gnisser mot neoprenhetta.)

- Jeg liker begge draktene. Kokatat sin er en del dyrere enn Palm sin, og det synes jeg er med god grunn - om det kan forsvare hele prisforskjellen er jeg mer tvilende til. Stoffet er mykere og mer behagelig, og selv jeg som er lite plaget med svetting merker at den puster bedre.

Obs, dette er etter rundt et halvårs bruk, så hvordan de holder seg i lengden vil tiden vise.

Hvor blir bølgene av? Fjærvoll m/fotograf

Foto: Bjørnar Hansen
Jeg prøver jo å unngå å padle alene når jeg har mulighet til å padle sammen med noen. Men ofte vil alternativet være å bli på land - det er heller sjelden realistisk. Da tar man heller med seg alt man har av utstyr, regler og marginer og drar til et lurt sted det ikke er så farlig.

Denne gangen fant jeg på et helt nytt triks. Pålandsvind meldt godt opp i kuling - sende epost til en hobbyfotograf. Da har man noen på land som kan ringe etter hjelp dersom alt skjærer seg - han hadde attpåtil med seg mer publikum, blant annet han her karen som hjalp meg med kajakken. Kjekt! Ulempen er jo at om ting skjærer seg så dokumenterer noen det og sender det sikkert til avisa, he he...

Så over til dagens tema - hvor blir det av bølgene på disse bildene man tar. Her er da fra stranden. Forbausende lite bølger inn her, lite å surfe på.. Det var jo her jeg egentlig var ment å holde på, men det var rett og slett for lite.

Foto: Bjørnar Hansen
Likevel, sånn her så det ut fra fotografens ståsted da jeg padlet utover. Forøvrig veldig fornøyd med launchen, den gikk akkurat som tenkt.

Foto: Bjørnar Hansen
Ok, dette ville gitt litt splæsj på GoProen også akkurat der, men dog. 

Langs land utover var det rolige forhold, selv om motvinden var hard nok i lengden. Jeg padlet sånn at dersom noe skulle skje så ville jeg bare blåse inn til stranden igjen - eller inn her til steinene i nokså rolig hav. Ikke spesielt farlig, med andre ord, selv om kanskje noen av de kommende bildene for noen kanse litt skumle ut.

Foto: Bjørnar Hansen
Ser litt heftigere ut fra denne vinkelen?

Her er en liten utstikker som jeg hvilte meg bak mellom øktene. Det var såpass vind og bølger at det var rimelig tungt å padle nemlig. Godt med et hvileskjær. (Kommer det uttrykket fra padling forresten?)

Oppoverbakker vises dårlig på bilder. Men her kom de i flere etasjer. Sånn at man bikker over toppen, og så er det ny oppoverbakke videre opp like bak.

Foto: Bjørnar Hansen
Akkurat dét ser man ikke kjempegodt her heller, men det ser jo i hvert fall kulere ut.

Enda en oppoverbakke. Her bryter det jo litt der framme til og med.

Foto: Bjørnar Hansen
Dette er riktignok en nedoverbakke, men generelt sett mer bølgete enn GoProen?

Denne er jo riktig så diger da. Ja, den er nok det, man bare ser det ikke...

Kanskje litt sånn her.

Steike det var mange oppoverbakker her.

Og en til, se så store de er? Særlig. Hva er dette for fislebølger, liksom. Jeg padlet flere ganger så langt ut at det var litt sånn på grensen til at jeg turte å snu faktisk. Det er vanskelig å se på disse bildene ja.

Det samme med retur, selv om man kunne surfe på noen og greier. Noen var rett og slett digre, noen var bratte, i det hele tatt. Men her der det jo sløvt ut.

Foto: Bjørnar Hansen
Litt hvassere her.

Foto: Bjørnar Hansen
Det var jo litt bølger, det var det.

Foto: Bjørnar Hansen
Flytehode i ny variant. Jeg elsker flytehoder, som kjent. Ekstra kult når man likevel ser begge ender av kajakken.

Foto: Bjørnar Hansen
En liten hvilepause bak utstikkeren på fyllinga.

Men den varte ikke lenge, dette var gøy! Vinden økte etter hvert på også. Mot slutten av økta ble det målt liten kuling tror jeg det var, ved målestasjonen et stykke bortafor. Det kjentes noe sånt ut. Helt greit i sånne bølger, da er man jo stadig i le. ;) 

Foto: Bjørnar Hansen
Her ser nå faktisk ikke fotografens bilde heller ut til å klare å holde på bølgene.

Foto: Bjørnar Hansen
Men vips, så tikket dette inn i epostboksen...

SPOING! Uten lydeffekt ser det heller slapt ut?

Foto: Bjørnar Hansen
Man virker ikke så stor i slike omgivelser.

Nei, nå ble jeg rett og slett sliten. Nå må jeg rett og slett i land en tur.

Publikummet var godt hyrt for en uværsdag. Ja, for det var det jo egentlig men det er jo bare godt når man er kledd for det.

Foto: Bjørnar Hansen
Sliten men fornøyd.

Foto: Bjørnar Hansen
Men vi må ta noen runder til. 

Foto: Bjørnar Hansen
Den kom litt skjevt på ja.

Tok en liten tur til skjæret midt foran stranda, men det var ikke kjempeaction der. (Det skjønner dere selvsagt, i og med at jeg ligger der. Det kunne jo gi kule bilder om det splæsjet litt rundt der.)

Så inn til stranda igjen, nå var det på tide å komme seg hjem. Her ser det jo ekstremt rolig ut?

Foto: Bjørnar Hansen
Ikke at det var så ille, helt greit faktisk. Men det var betydelig mer enn da jeg startet, og så sånn her ut fra fotografens synspunkt.

Sånn sett utover med mitt kompaktkamera.

Foto: Bjørnar Hansen
En annen kul ting med å ha fotograf, er at sånne tar bilder også på helt andre tidspunkt enn man tenker på fotografering selv. Veldig skøy! Så får det heller være at jeg ikke ruller med publikum. Det var uansett verdt det.