Etiketter

Surfing på Delp - uten motvind!

Første påskedag hadde jeg en halvveis avtale med Remi om padling. 
På Facebook så jeg Lofot-folkene avtale padling på Delp. 
Gjeldende oppdrag er å gjøre ting jeg ikke liker.

Grunnet ovenstående sendtes en SMS til Remi før jeg kjørte besøket til flybussen på morran, (i håp om at det var så tidlig at han ikke så den før det var for seint) - med beskjed om padling på Delp. Planen min mislyktes totalt - det gikk et kort øyeblikk, så kom det svar om at han ville være med… Vel, hvis han skulle være med meg dit, så måtte jeg jo nesten dra selv, den var jo grei.

Melbuferga rullet en del, men jeg klarte å holde meg unna sjøsyken likevel, hurra! På Delp møtte vi Morten, Jann og Boyd fra Lofoten.

Etterhvert kom det også en sur j@vla gubbe (uten kajakk selvsagt), som bablet i vei om å respektere skilt. Jeg bare antar at han mente de hjemmelagete tegneskiltene med "parkering forbudt" som sto her og der - men det var ingen av oss som parkerte der de sto, så hva han gnålte for (i det uendelige) er jeg litt usikker på. Jeg klarte imidlertid (såvidt) å la være å foreslå et sånt "Bilfører 65+"-kurs som Biltilsynet tilbyr, det kunne han nok hatt godt av… Menmen, "hver sin hobby", som Remi så treffende kommenterte tørt etterpå.

Vår hobby er altså å gå på langtur med kajakkene…

Her ser vi nemlig hvorfor Grunnførfjorden heter nettopp dét, antar jeg… Det var et stykke å transportere kajakkene ut, før vi kunne sette oss oppi, ja. Dette er vel samtidig også grunnen til de fine surfebølgene som blir innover her etterhvert. Det må bare flø litt først…

Det var altså null fres der inne, så vi satte nesen direkte utover. Der var det fres så det holdt. Det er den lengste oppoverbakken jeg noengang har sett på havet. Det var som én gedigen oppoverbakke, som det kom rullende bølger nedover. Veldig stilig egentlig.

Ikke riktig så stilig at jeg plutselig hadde mistet kontrollen på hvor skjærene var, sånn at jeg hadde null kontroll på hvor jeg burde befinne meg - eller ikke. Dritt.

Det som var enda mer dritt, var at jeg hadde misset med GoProen - den tok bare ett eneste bilde, istedenfor å ta bilde med jevne mellomrom. Så den tok ETT eneste bilde på hele turen utover her hvor det var størst fres. :(

Bildene fra kompaktkameraet ble heller ikke noe særlig - alle disse bildene er ifra vi har padlet tilbake. Her er det jo helt rolig. - Jeg fikk noen bilder lenger ut, men de ble skikkelig uskarpe. Grrr.

Men de som vil se film kan sjekke ut Morten sin, den ligger HER. (Klikkbar link) - Anbefales!

Jeg var ikke lengst ute. For etter den lange oppoverbakken regnet jeg nesten med at det måtte dukke opp et stup eller noe sånt, bakom der. Omsider fant jeg imidlertid ut hvor skjærene var hen, så jeg holdt meg litt bortafor dem så jeg ikke skulle rote meg bort igjen. Men den der surfingen skjønte jeg meg ikke helt på. Jeg fikk sånn halvveis noen og forsåvidt tangering av fartsrekord - men ikke sånn over tjue km/t, som flere av de andre hadde. (Takk og pris…)

Praktisk parkering
Plutselig var det tid for pause og mat. Det er helt greit at noen passer på sånt, ellers glemmer jeg det stort sett av.

Etter inntak av drivstoff satte vi på ny kurs utover. Men nei - plutselig snudde hele gjengen, og surfet innover på noen små bølger som dukket opp fra intet. Hæh?

Jaja, plutselig dukket det opp en liten bølge fra intet bak meg også, så jeg tok et par åretak for syns skyld - SPOING så føk jeg av gårde. Rett fram! Du all verden, for ting som kan skje. Jeg bare suste innover og innover og innover, uten å gjøre noe som helst mer. Merkelige greier.

Jeg satt ikke helt sånn her og direkte latet meg som han her karen da, men…

Spoioioing! Boyd har gjort dette før, jeg tror nok han hadde en bølgefangeprosent noe høyere enn meg ja. Jeg har jo aldri skjønt det der med surfing, hvorfor det funker noen ganger (helst når jeg ikke vil det selv) og andre ganger ikke i det hele tatt. Så er det jo litt forskjellig fra kajakk til kajakk også, det forvirrer litt når man bytter imellom flere sånn som jeg gjør.

Det verste med Delp er de fæle omgivelsene, de er nesten ikke til å holde ut. Fy fader, at vi gidder å kjøre dit igjen og igjen, ikke til å begripe… Fyttigrisen!

Spoing!

Sånn egentlig hadde jeg ikke tenkt å surfe så mye, min plan var nå mest bare å for en gangs skyld padle sammen med andre, og ta litt bilder til bloggen. Men når de andre hadde surfet innover og jeg lå der ute og ventet, så skjedde det jo noen ganger at det plutselig dukket opp en bølge bak meg som nesten så for god ut til å la være.

SPOING! Goproen forminsker jo ting litt, men her surfer altså Morten bakover på den ene bølgen, mens jeg kommer fykende etter på neste. Det var jo kjempesmart, mye mer sosial surfing enn at alle fyker rundt hver for seg?

Ka dokker glor på?!!!

Ja nei, det er kanskje ikke så rart… Drit altså. Jeg kan jo trøste meg med at jeg verken var den eneste som veltet, eller den eneste som måtte ut av kajakken. Men drit altså. Jeg padlet jo bare bortover og det kom noen bølger innover fra siden, ikke verre enn det.

Så kom det en som så stor og bratt ut og som brøt akkurat da den skulle treffe meg, så jeg tenkte at den der må jeg bare hive meg inn i. Men så var det liksom ingenting der likevel, så det var visst en dårlig idé. Men jeg holdt hodet kaldt hurra, og tenkte at nå får jeg bare rulle opp da. Jeg kan jo rulla. Mhm. Det var det Jann snakket om tidligere, med den der sandbunnen som er i veien. Det var jo fanken ikke plass til å få åra dit den skulle! Drit altså.

En annen sak var at jeg ble så fortumlet av alt det kalde vannet i ørene at det var en interessant øvelse å stå på føttene (ja det er grunt ja, derav den dårlige plassen i vannet)… Så kom det jo nye bølger og hadde vann oppi kajakken, drit. Jaja, jeg ble lei til slutt og hoppet bare oppi kajakken med vann, og padlet derifra.

Imens surfet de andre videre på større og mindre bølger. Akkurat denne ser jo ikke så imponerende ut her, men omsider fikk jeg et bilde av noen akkurat sånn som jeg hadde tenkt!

Sjeldent hakkete spor denne dagen. :)

Jeg pumpet litt vann ut av kajakken. Men det gikk nå ulidelig tregt! (Nei, jeg har vel aldri prøvd å innbille noen at jeg øver på det så ofte…) Sånt har ikke jeg tålmodighet til. Dessuten har jeg hørt at det skal være vanskeligere å padle med vann i. Ok, da gjør jeg heller det!

Så, resten av tiden surfet jeg med vann i kajakken. Etterhvert gikk det opp et lys og to med denne surfingen også. Hvorfor funker det og ikke, hvorfor svinger den eller ikke - og sånt. Her forklarer Jann ett eller annet sånn at jeg forstår det.

Det funket likevel ikke like bra hver eneste gang, men oftere og oftere skjedde det som jeg hadde tenkt skulle eller ville skje. Hurra. Da jeg til slutt skjønte at sammenhengen mellom en surfetreff og at det dukket opp en krapp psykobølge (i mitt hode, siden den kom så plutselig på meg) like bak var at det var egentlig samme bølgen. Jeg hadde bare surfet litt ifra den - så SPOING så var surfekoden snart knekt.

Jeg padlet ut, ventet, der kommer en fin bølge - padlepadle, den satt!
Spoingspoing beint fram, svinge… nei RETT OPP her - spoing videre rett fram.
…Nei for fort, slakk litt opp, der varr den igjen ja. SPOING!

Ikke verre, nei. Det ante meg vel. Surfekode noenlunde knekt. Spoing! Det var jo ikke vanskelig en gang. (Sjokkings, ha ha ha.)

Remi har knekt mye av surfekoden for lenge siden, men akkurat når det gjelder styring har han enda litt å hente… (Du MÅ klikke på bildet for å sjekke det ansiktsuttrykket nærmere! Skulle gjerne hatt uttrykket på de to andre også…) 

Morten har forresten lagt ut en video ifra surfingen her inne på småbølgene også, den kan du se HER (klikkbar link).

Artig for ungan!
Det ble litt mer og mer fres i småbølgene også, etterhvert som det flødde.

Matpause ved Austerstraumen
Etterhvert var det på tide å dra hjem for at det ikke skulle bli alt for seint. Jeg skulle jo tross alt campe i hagen til dagen etter, for å teste ut den nye soveposen min som liksom skulle være så fryktelig varm. (Den var ikke dét, men forhåpentligvis varm nok. Stort dyrere får man det i hvert fall ikke.)

Bossaround og bølger på Taen, påskeaften

Foto: Remi Nyheim
Fredag var vi, Boss'n og jeg, ute på Taen og sjekket forholdene. Det så ut som det drev og fyrte bra opp, så vi inviterte til bølgepadling der på lørdag. Foruten oss kom det dessverre ingen i kajakk, men Gunn kom og hilste på og kikket en stund, og Remi kom etterhvert utover han også - og var fotograf på land. Det er litt stas, for de bildene blir jo litt annerledes enn de vi selv tar på havet - så derfor er det nok ekstra mange bilder med i bloggen denne gang.

Av en eller annen grunn jeg ikke lenger husker, hadde Boss'n fra Bergen fått gavekort på å bosse meg rundt. Det hadde han (dessverre) på ingen måte glemt, og nå fant han det for godt å veksle det inn. Jeeei... Not. (Det verste er, at jeg glemte nok å kreve selve kortet innlevert! Så nå risikerer jeg strengt tatt at han gjør det en gang til, senere. Skitt.)

Foto: Remi Nyheim
Som ventet hadde det fyrt passelig opp utenfor Taen, det var også litt vind der ute. Retningen var imidlertid helt perfekt! Helt innerst kom vi i le, sånn at det gikk greit (man måtte være litt obs, men) å sette ut. Så var det bare å padle akkurat så langt utover som det passet, etter hvor mye bølger man ville ha.

Foto: Remi Nyheim
Ja man behøvde ikke dra så langt ut for å finne litt fres, altså. Men vi skulle jo ikke padle de aller største bølgene, vi skulle jo bare holde på med alskens rariteter etter Boss'ns forgodtbefinnende.

For eksempel kunne han plutselig hoppe uti for å bli reddet.

Foto: Remi Nyheim
Jaja, da måtte jeg til med redning da...

Værsågo.

Bare for dét, tar jeg med dette bildet. Kjekt at han hoiet når han gikk rundt, sånn at jeg fikk snudd meg i tide til å få bilde av velten. (Eller i hvert fall opprullingen. Dog - morsomt for meg!) (Nei når han fikk bosse en hel padledag så er det ingen mercy med sånt i bloggen.)

Dette er ikke egenredning etter ufrivillig velt, men en demo. (Vi hadde blitt enige om en slags forutsetning for rundtbossingen at alt jeg skulle måtte gjøre, skulle han også gjøre. Grei deal, forsåvidt.)

Så her sitter han på sin (min!) høye kajakk oppå bølgen der, mens jeg er min tur uti. Det gikk jo ikke så veldig bra det da, Nordkappen var ikke helt som jeg hadde tenkt når det gjelder egenredning. Der er det nok definitivt mer å hente.

Mye enklere å reentre og rulle opp, for å si det sånn. Det gjorde jeg første gangen, men tror dere Remi tok bilde av det? Niks. Vel, det var i hvert fall greit å gå rundt og komme seg ut av kajakken - jeg har nemlig omsider fått tilsendt spruttrekk til kajakkene. De var så stramme at jeg dagen før var livredd hele tiden for å gå rundt og ikke komme ut. Så nå gjorde jeg det flere ganger - gikk bra faktisk å komme seg løs med én hånd til og med. Takk og pris!

Foto: Remi Nyheim
Kule kajakker. De kuleste.

Foto: Remi Nyheim
Mer redning. Nå var det like greit å ta pause - nå var jeg en smule lei. Og noen var sikkert kald på nevene som vanlig.

Lunsj er en god idé når man er lei. Remi fikk seg også en pause i fotograferinga med det samme. Fint med bord og benker som man kan slenge seg ned på. Det var forresten andre folk her også, nesten hele tiden mens vi holdt på utpå. Et populært utfartsområde dette, også i dårlig vær.

Foto: Remi Nyheim
Men så var det ny runde med bossing igjen, og nå skulle jeg gjøre alle mulige slags rare greier. Kanting hit og kanting dit, padling sånn og sveiping sånn. Mas mas mas. For et styr på den fyren.

Foto: Remi Nyheim
Jeg er så fan av nedoverbakker i motsjø. Jeg hadde forresten egentlig planer om å surfe litt andre veien et øyeblikk. Det burde gått fint, men plutselig så jeg bare baugen på Nordkappen (!) forsvinne under vann! Sånn som på Inuken! Det har jeg aldri sett før, jeg ble helt sjokkert og satte bremsen fullt på. Hjelp. Når Inuken går under på det viset der så er det bare et par kjappe åretak så er det fin surf - men med denne Nordkappen, hvem vet hva som skjer... Det er neppe det samme.

På stranden stinket det forresten. Det ligger store mengder med disse greiene her, svarte ting som stinker død og pine. Og fullt av fluer som holder til oppi de samme greiene. Blæh.

Utpå havet ble det etterhvert tid for tauing. Late bergenser, gadd ikke padle selv skjønte jeg, men jeg hadde jo lite jeg skulle sagt når han hadde fått lov til å bosse.

Selvsagt måtte det være i DE oppoverbakkene jeg skulle slepe.

Foto: Remi Nyheim
Jaja, det er nå ikke akkurat direkte vanskelig å padle bare fordi man har noen på slep (det var heldigvis mer bølger enn vind), så det var bare å holde ut til han ble lei av å sitte i ro og kjede seg der bak.

Foto: Remi Nyheim
Her måtte han tømme kajakken for vann. Det har jeg ingen som helst forhåpninger om å få til selv, så det gidder jeg ikke prøve på en gang - boss eller ei. (Det må da være mye enklere å lære seg å padle med vann oppi...)

Så veldig misfornøyd kunne han nå ikke være. Eller så sitter han og godter seg, hvem vet forsåvidt... Ikke godt å si, egentlig. Noen ting bør man kanskje helst ikke vite?

Foto: Remi Nyheim
Neste gang skal jeg lenger utover, i forhåpentligvis litt roligere vær. Det er nemlig havsuler på en holme langt uti her - de skal jeg se på.

Foto: Remi Nyheim
- Men denne dagen var det litt for heftig for akkurat dét. Boss'n ble etterhvert fornøyd (eller lei) så vi avsluttet og padlet inn til land igjen.

Foto: Remi Nyheim
Alt av utstyr, da mener jeg ALT av utstyr, var fullt av sand. Og svarte, stinkende greier. En liten dam hjalp på det aller verste - men selv etter vi kom hjem og hadde spylt alt rimelig grundig, var det evig nok sand igjen... Jaja, denne dagen var det faktisk verdt det!

Jeg kan forsåvidt takke meg selv, for jeg så da jeg kom inn mot land at det kom til å gå galt, men jeg gadd ikke gjøre noe med det... Så jeg ble skyllet sideveis inn, grundig i de heslige greiene.

På vei hjem stoppet vi for en tur ned til uværshula på Teigan. Her målte jeg drøyt 12 m/s i snittvind, og over 15 m/s i de kastene som var mens jeg målte. Gjorde ikke det spesielt lenge da, det var svinkaldt på hendene å holde måleren opp mot vinden. SVINkaldt!

En og annen har visst glemt vottene sine på besøk i hula. Noen som kjenner dem igjen? Kan sikkert hentes der.

Så fikk boss-fotografen også tatt seg noen uværsbilder før vi kjørte hjemover.

Taen liker vi. Den er jo på yttersia, så det gir seg forsåvidt selv…

- Det jeg ikke likte like bra, var at jeg begynte å bli sjøsyk. Det har ikke skjedd i kajakk før, og glad har jeg vært for dét. Men i sånn her pass bølger, må jeg altså ikke holde på med ting som gjør at jeg ikke ser rundt meg, da skal det plutselig lite til. - Ikke akkurat en gladmelding! Nei og nei.