Etiketter

Efjorden del 2

Vi er på tur i Efjorden. Lørdag padlet vi et par mil, søndag skulle vi padle en mye kortere tur. Bare rett over fjorden, faktisk, for å finne noen helleristninger. De har jo nettopp funnet en ny, eller, den er vel faktisk gamlere enn de andre. Har du ikke lest del 1 fra dagen før ennå, men vil gjøre det først, så finner du den HER.

Vi våknet på morgenen til strålende vær, vi hadde ingen hast. Frokosten ble tatt ute på terrassen ved grillhytta. Her var det bare å nyte finværet. Dette er altså teltområdet i leiren. Todelt leir må vite, fint skal det være.

Etter en god frokost kom vi oss på havet, med kurs sånn høvelig rett over fjorden. Vi hadde ikke noen bråhast nå heller, det var virkelig en flott dag å nyte.

Ikke helt speil, men sannelig ikke langt unna heller.

Skyene ved fjelltoppen i kombinasjon med sola laget en skikkelig kul effekt.

Selve padlingen kunne selvfølgelig vært mer spennende enn kryssing av fjord, men værmessig var det jo maks uttelling. I dag var dessuten turen på land hovedmålet, faktisk.

Utover her padlet vi i går, i dag på tvers.

God stemning! Vi er allerede litt spente på om vi klarer å finne den «nye» helleristningen.

Etter en flott padling var vi framme. Tid for å skifte på seg påkledning for å gå i marka, vi skal et stykke oppover i terrenget.

Et flott sted dette også.

Det har tydeligvis noen andre også syntes, og herpet det. Ikke fint i det hele tatt, rett og slett litt trist å se. Stor slitasje på terrenget her, hvor det tydelig blant annet har stått en lavvo. Det lavvostedet vi fant i reservatet der det er campingforbud så langt bedre ut.

Nuvel, det var lite vi kunne gjøre med det. Jeg hadde jo selvfølgelig ikke med meg den lille ryggsekken jeg har kjøpt for slike tilfeller (som egentlig skulle ligge fast i utstyrsposen jeg alltid har med), men jeg fikk stappet brødskivene i Frank sin sekk, og puttet lommene fulle av tørket mango, snyltekopp osv., og så var jeg klar.

Det var grei sti oppover, og et flott terreng.

Utsikten var slett ikke verst om man snudde seg heller. Øya med mest sol på er Barøy, den man passerer når man tar ferga mellom Lødingen og Bognes. Vi skal nok rundt den en gang, ja.

Plutselig var vi framme, og det var helleristninger på rekke og rad. De vises ikke riktig like godt på små bilder i bloggen, bør i hvert fall klikkes på... Jeg var i grunnen like fascinert av furua som helleristningene. En stor bonsai, i den grad det går an, ettersom bonsai er miniatyr...

Gutta på tur.

Skyggebilder er jo alltid kult.

Stein-Evert gikk en runde på leit etter den siste helleristningen som er funnet. Imens ble vi andre litt rastløse. Der er en merking! En av oss mente å ha lest noe om at det skulle være merket... Ok, vi følger merkinga og ser hvor den går. Der er en til. Og en til. Hm, nei... Kanskje over den neste haugen, den neste kanten...
Til slutt hadde vi kommet så høyt at det var ikke mange flere steinvegger igjen som de kunne ha ristet på. Men vi fant blant annet dette kule furuliket. Døde furuer er også kule. Jeg digger furuer, som kjent - død eller levende.

Til slutt tok vi turen nedover igjen, og Stein-Evert mistenkte at han kunne ha funnet den imens vi andre var på merket tur. To streker hadde han sett på en steinvegg, det kunne jo passe bra. Det ville vise seg. Imens fant vi andre kule ting, sånn som dette oppkommet midt i en steinflate. Friskt og godt vann var det også, tøft.

Furuspeil.

Men nå var det sannelig tid for mat.

Har definitivt hatt dårligere lunsjutsikt enn denne.

Enda en kul detalj fra området. En tynn steinflik har liksom skavet av fjellet, og ligger og spriker. Knalltøft.

Men hva har vi så her? WOW, et sensasjonelt funn! (Klikker du på bildet klarer du kanskje å se to streker på tvers.) Heldigvis hadde Stein-Evert lagt merke til mosestreken til høyre her i avisartikkel, sånn at han kjente det igjen. Han hadde for såvidt sagt mosestrek, men jeg så for meg en som var minst ti ganger bredere, så det hjalp meg lite.

Ikke? Men se HER da! Karene peker, Frank nærmest peker på baugen, Jan Viggo på resten av båten. Godt gjort å finne denne, selv med mosestreken. Så gammel at den nesten er tært vekk, rett og slett. Trolig verdens eldste bilde av en båt, har jeg lest.

Utrolig kult område. For helleristere må jo dette se ut som en bunke kopipapir, nærmest uendelig med blanke ark.

Denne lav-rosetten var kjempefin, kommer ikke helt til sin rett når jeg ikke har lagt ved noe som viser størrelsen. For det var det mest imponerende, den var stor. 30 cm bred kanskje? Husker ikke helt, men ganske så stor i hvert fall.

Nuvel, etter at vi hadde lagt til flekkings oppover i høyden så hadde dette tatt lenger tid enn planlagt. Vi skulle jo hjem også, så det var bare å komme seg nedover til kajakkene. De lå i enden av bukta her.

Tilbaketuren ble også ganske så fin.

Denne skyen var ganske kul, så nesten ut som den kom ut av fjelltoppen.

Litt padling i skyggen ble det, da merket vi godt hvor mye sola egentlig varmer ennå. Litt kjølig i skyggen.

Jan Viggo hadde det travelt, så han var bare en prikk der framme.

Vi så ei kul bukt, men droppet den siden det var blitt så sent. Greit å ha noe igjen til neste gang også, var vi ganske enige om.

Stein-Evert lurte seg unna rulling dagen før, da var jo saken ganske grei i dag regnet jeg med. Mistenkelig lite tydet på at han selv syntes det var greit, derimot sa både kroppsspråk og mimikk at dette var jækla ugreit. Men avtale er avtale...

Avtalen ble innfridd, det skal han ha. At han ikke fikk rulla til får så være, det viktigste er at man faktisk øver. Det gjorde han vitterlig - to ganger, til og med. Kudos.


Dermed ble turen avsluttet med god underholdning, med påfølgende herlig middag hos Arvid, som hadde holdt buffeten varm til vi ankom litt forsinket. Stortind Kafe og Overnatting kan varmt anbefales, i likhet med padleområdet. Når man kjører fra Vesterålen passer til og med fergerutene godt ihop, man kjører av den ene og på den neste. Fungerte utmerket, det også.

Vi kommer tilbake, kjentmannen skal bare stålsette seg på det. Tenker vi tar minst ett rulleforsøk hver da også? Eller skal vi slå til med minst ett hver dag? For avtale fungerte jo utmerket for å faktisk få det gjennomført. ;)

Takk for turen, Stein-Evert, Jan Viggo og Frank.

PS. Stein-Evert har også blogget dag 2, så om du vil se flere bilder klikker du på linken HER.

Rull og tull på Fjærvoll

Denne helgen tok det tid før jeg kom meg ut. Det var grått og periodevis høljeregn, men ikke allverdens med vind. Jeg tenkte det på vindretninga skulle være fint å øve litt her, og det var det for såvidt. Når folk bader (midt i bildet), så må det gå an å padle.

Det var i grunnen et flott lys også, jeg heiv meg rundt og kom meg i kajakken.

Jeg begynte med åreposeredning, den er jo blitt så morsom. Ja, med heelhook-varianten så er den faktisk det. Her har svømmeren kommet seg på land, og begynt å knipse bilder.
(Alle foto med meg på - Bjørnar Hansen.)

Fotograf på land er jo alltid gøy. 

Det ble mange bilder, men ingen akkurat når jeg klatrer oppi. 

 Akkurat når jeg plumper uti, derimot, ha ha ha! Dette så nok mer grasiøst ut i hodet mitt.

Jeg prøvde på begge sider, det er greit å vite at man kan begge.

Åreposeredning gikk for øvrig helt greit på begge sider.

Jeg padlet litt att og fram, tenkte jo egentlig å trene på rulla. Men så har jeg jo slitt litt med den i det siste... Best å være i nærheten av land kanskje.

Kul båt går forbi i kult lys.

Det blåste litt mer opp etter hvert, men jeg øvet jumpet i vannet for å prøve reentry og rulle. Det gikk ikke allverdens bra i dag heller. Men så prøve jeg på sculling, og det gikk helt fint. Mystisk. 

Etter X antall mislykkede forsøk gikk jeg på land, og byttet åre. Når jeg forteller til andre at det kan være lettere å øve med, så kan jeg jo følge rådet sjøl.

Det var sannelig et godt råd. Smækk, så var jeg oppe. Smækk, så var jeg oppe en gang til. Pussig. Frank mente nemlig forrige helg at jeg ikke hadde fotarbeidet i orden, og det stemte helt sikkert. Det er jo helt typisk meg å bare koble halve kroppen ut.

Men hvorfor i all verden det skjer bare når jeg bruker euroåra og ikke når jeg bruker grønlandsåra, det er et mysterium foreløpig. Men for hver gang jeg tar meg på tak og faktisk øver, så får jeg i hvert fall litt mer kontroll på vannskrekken.

Det var varmt å holde på i dag, hadde ikke muffer på men det gikk helt fint selv om det var laber bris og nok opp i frisk bris mot slutten. Litt ergelig at jeg var alene, ellers hadde det nok blitt mye skøy lenger ut i bølgene. Men når jeg holder på alene, så blir det inn mot stranda.