Etiketter

Gjæva - check -

Onsdagspadling, det var en stund siden for min del. Onsdager er travleste dag på jobb, så det passer ikke egentlig så bra. Men i dag måtte jeg koble av, rett og slett, og tok turen. Inviterte til tur til Gjæva, for å sanke en Ti på skjæret-post. To av de nyeste i klubben ble med, Wenche og Åsa. Her er Wenche.

Og her er Åsa. Her passerer vi Risøya. Ofte går vi i land her, men i dag suste vi bare rett ut mot Gjæva. Vi hadde jo en «mission» der ute.

Stort flatere blir aldri havet! I hvert fall sjelden.

Her er ruta vi padlet fra klubbnaustet til Gjæva.

Møysalen er flott kulisse for en ettermiddags padletur. Her omkring en plass kom det ei nise forbi, men den var ganske snar. Vi benyttet anledningen til å teste litt krysspeiling med Gjæva og fjellene bak, det er lenge siden jeg har gjort. Kjekt å teste når man ikke har bruk for det, så er det klart fremst i hodet den dagen man behøver det.

Flatt. Rett og slett, peise flatt.

Framme ved Gjæva, nå er det stranden like borti her straks. Vannet var heslig skittent her ute, vi fant vel ikke helt ut hva det kom av. Men jeg slo i hvert fall fra meg rulling, som jeg tenkte å gjøre her ute som vannet pleier å være rent… Det er jo blitt juli, som kjent. Men nei, heslig rulling er kjip rulling så jeg sto over.

Dette er nokså sikkert en steinvender. Men dersom han tenker å vende på akkurat denne steinen, så tror jeg han har tatt seg litt vann over hodet…

Stranda på Gjæva! Møysalen! post i boks!

Vi ble på stranden til kajakkene holdt på å dra på sin egen tur, da var det på tide. Men det var herlig å sitte der ute i dette været, og kunne bare sitte der uten å begynne å fryse, faktisk. Det var også på tide! for å si det sånn…

Veldig kult lys en stund. Kompaktkameraet ga klar beskjed om at batteriet var tomt, så alle bildene er denne gangen tatt med Iphone. Ikke allverdens kvalitet, men det blir nå litt blogg av det i hvert fall. 

Returen gikk på silkeføre. Da vi kom til det grunne området ved Risøya var vannet blitt rent, så jeg fant ut at jeg skulle rulle inn juli siden det nå var den første i dag.

Første forsøk var latterlig dårlig, det kjente jeg før jeg var halvveis, så prøvde på nytt - kom nesten opp, men tippet ned før jeg flæppet meg opp. Det er jo ikke videre imponerende i seg selv. Men – jeg løste meg ikke ut. Jeg tenkte ikke tanken en gang, jeg bare prøvde videre. Dét er mye bedre og viktigere enn å gjøre en plettfri rulle, synes jeg. Så den er fullt godkjent.

De andre damene lot seg ikke friste til noe bading, men jeg derimot fant det for godt å demonstrere egenredning uten årepose. Det var lurt. Jeg må øve mer med Nordkappen. Jeg har sjelden problemer i Avocet'n, men den er jo som en flytebrygge. Det er jo lett. Nå var det flatt hav, og jeg fikk det ikke til som jeg pleier i Avocet'n, måtte gjøre det på en litt annen måte. Grrr.

Jaja, jeg fikk det til på den andre måten. Den tar bare litt lenger tid.

Da vi kom tilbake til naustet speidet vi etter Dag som hadde sagt han skulle komme og fyre, men så ingen Dag. Kjente imidlertid tydelig bållukt i fjæra, og da jeg kom opp til bilen var det tydelig at han hadde vært der, for minnekortet mitt som han skulle ha med til meg, var tapet fast på bilruta. Han hadde typisk nok dratt hjem kort tid før vi kom tilbake.

Damene gjetta på cirka ei mil padlet og det var en god gjett - 11 km ble det i dag.

Gaukværøya og Svinøya, historisk vandring med Vesterålen Turlag

Del 1 av denne turen finner du HER.
– Dette er slett ikke verste utsikt å ha fra teltåpningen om morran. Jeg hadde regnet med gråvær siden det var nesten overskyet da jeg la meg, og jeg ikke var kokt i teltet da jeg våket – men den slo heldigvis feil. Det var sol og flott, og bare litt vind. Det var lovende for returen senere på dagen.

Utsikten den andre teltåpningen var ikke riktig så fin, her hadde noen flyttet inn i løpet av natten som vi ser…

Nye naboer hadde det også kommet. Eller antagelig rettere sagt, våknet om morran. Skjærpiplerke har jeg fått foreslått på denne her, som sitter på toppen av steinen rimelig godt kamuflert. Det kan sikkert stemme bra med navnet, etter hva jeg har hørt av fuglelyder på nett.

Seriøst fin utsikt fra denne øya! Kule skyer var det også. Det var blitt liv i det andre teltet omsider (han satt leeenge oppe har jeg skjønt), men han skulle ikke på noe vandring, nei. Neinei.

Ja, for jeg hadde jo avtalt med Ola som frakter folket utover med båten Krasen, at vi skal få lov til å være med på vandringen. Det var forresten litt artig. Jeg ringte, for det kom aldri svar på SMS. Noe krøll med mobilen min. I hvert fall, så forklarte jeg at vi skulle padle ut dit kvelden før, og lurte på om vi kunne få være med på selve vandringen. Jaja, vi skulle bare padle i vei! Hurra.

Så nevnte han at han hadde sett bilder på nett nylig, som noen hadde tatt. Noen som hadde padlet ut dit første april. Jaha. Ja, det var jo… – hørtes ut som han syntes det var litt rart? Hva var så rart med dét? ;) Tror ikke jeg svarte så mye… Så fortalte han videre om disse bildene han hadde sett, og plutselig koblet jeg…

– Sa du Padlemia?
- Ja, dét var det ja.
– De e jo Æ!!!


Anyhow, det var på nytt noe krøll og intet svar, så gikk jeg derfor en tur opp på den lille haugen jeg teltet på forrige gang, helt nord på øya.

Her ser vi utsikten sørover. Det er altså i vika bortenfor den vi ser på bildet, at vi skal møte turlaget om et par timer – tror jeg. Det vil vise seg.

Utsikt vestover, med campen vår nede ved stranda. Jeg orket ikke bære alle tingene opp hit, selv om jeg synes denne haugen egentlig er den fineste teltplassen. Det er forøvrig fint å plukke skjell på denne stranda, her fins det mange forskjellige.

Så var Krasen underveis! Det måtte det være?

Ja, her kommer de! Da jeg kom ned hadde narvikingen ombestemt seg, og ville være med på vandring likevel. Vi kjappet oss av gårde for å nå fram til der jeg trodde båten ville komme til land, vi ville jo ha med oss hele.

Så var omvisningen på øya i gang. Typisk nok begynte vi med å gå nordover, sånn at vi måtte tilbake der vi nettopp kom fra. (Og gå tilbake enda en gang når vi var ferdige.) Vel vel, det ble bare litt mer trim, ikke så farlig. Det har man sikkert godt av.

Det er rart å tenke på – og egentlig ganske så vanskelig å ta inn over seg – at det faktisk har bodd over hundre stykker på denne lille øya. Gamle dager er jo bare i bøker og på film... Det kan jo like gjerne være funnet på, sånn som en del bøker og filmer er. Men nei, tenk, det har vært på ordentlig. Det må være litt av et liv de har hatt.

Båtføreren er sønn av de som antagelig var sist ut med å gifte seg på øya, mens det fortsatt var folk her. I ettertid er det imidlertid folk som har giftet seg her ute, ved dette punktet her tror jeg det var. (Mye info, kan fort gå i ball for meg.)

Dette var noen skikkelig eldgamle greier. Det har vært folk på øya i massevis av år. Akkurat hvor lenge vet man rett og slett ikke. Men man måtte legge til en null på hvor mange hundre år, så det er snakk om tusener – minst. Litt av historien kan man lese HER og HER, men jeg har ikke klart å finne et skikkelig godt sted. Noen bør lage det. Tenk å bo her ute for så lenge siden!

Det er ikke så mange trær på øya, men dette kvalifiserer nok. Resten er mest buskas, og ikke spesielt mye av det heller. Det blir kanskje mer, nå som det ikke beiter dyr her lenger. Da vi var på tur forbi, kom det mistenkelige lyder fra treet. Her måtte det da bo noen i dag?

Bildet av reiret ble litt shaky, vi får kalle det moderne kunst. Men det vi ser, er altså et reir som er laget av masse søppel. En del plast, noe fjær og diverse greier.

Ifølge Ola båtfører/kjentmann har det vært et kråkereir i dette treet først, men han har mer tro på at dette er skarveunger, for skarven lager slike reir. Jeg var riktignok overrasket, men tror på at skarven hekker høyt oppi fjellet. At den fløy opp dit og kom susende (det kommer vi tilbake til) ned derfra, var tydelige tegn på det. Men reir i et TRE? Hvis skarven hekker i tre, så er det rimelig kult å ha sett. Men jeg er ikke helt overbevist.

Vi e sulten! Suuulten! SULTEN!!! MAAAAAAAAT!!! NU!!!
(Ser jeg ut som en fuglemor???)

Etter en kafferast gikk turen videre sørover. Mye ræk å se langs lyttersida.

Fugl var det også en hel del av, her ei ørn som blir prøvd jaget på av en måke. På retur så vi tre stykker som herjet og holdt alo, ja ørner altså. Det er ikke så supervanlig, de henger nå mest rundt, vanligvis. Kan ikke huske å ha vært her ute uten at det har hengt ørn over øya.

Her skulle det egentlig vært bilde av Ronny som står ved brua og forteller om ting som har skjedd der, dramatiske saker med ting som skulle eksplodere og greier. Og så står Ola og peker på en skarv som kommer susende. Men det bildet er søkk vekk.

Det med de skarvene som hekker høyt oppe i fjellet er imidlertid ganske tøffe greier. For, når de kommer susende ned, så høres de ut som fly! Det er ikke tull! Jeg hørte det ikke noen av de første gangene Ola gjorde oppmerksom. Ikke før de andre hadde gått og jeg sto og holdt på med noe. Da plutselig hørte jeg helt tydelig det kom en F16 susende over meg! Det var da selvsagt en skarv som kom susende ned fra fjellet, og gikk inn for landing her på skarvesteinen. Helt vilt.

Overalt er det rester etter det livet som var her ute.

Ronny som fortalte om gamle dager, hadde også med seg kladden (ekte saker) som viste hva folk hadde handlet. Her sto det lister, som ble streket over med en enkel strek når folk hadde gjort opp og så begynte på ei ny. Fantastisk opplegg. Ikke noe bankkort, koder som må tastes og greier. Her ble det ført opp, ja.

Her er vi på Skjerdingstad. Ikke alle hadde do her, noen gikk på do på sine plasser i fjæra. Der gjøres som kjent rent to ganger i døgnet. Litt morsomt at det er samme plassen jeg har gått i land for en tur på do når jeg har vært her ute… Helt uten å vite at det faktisk har vært brukt til det før.

Denne steinen hadde et navn jeg ikke husker, kan det ha vært skuddsteinen? De fyrte i hvert fall av her når det skjedde noe av betydning. For eksempel når noen giftet seg. Hvis det smalt godt så kom det også til å vare, hvis det bare ble en poff så var det verre…

Vi fikk se bilder fra tidligere tider, her er utsnitt fra et på Litløy, sett mot sørenden av Gaukværøya. Husker ikke helt hvorfor jeg tok bilde av akkurat dette men… Hm. Jeg har i hvert fall tenkt å ta turen hit og sjekke ut hula han fortalte om, den hørte kul ut. Lang og dyp, stilige saker. Ikke har jeg overnattet på Litløy ennå heller, så dette må nok litt opp på lista.

Vel, da hadde vi etter hvert gått begge veier og tilbake igjen til båten. Endelig hadde jeg fått med meg denne vandringa. Jeg meldte meg på båtturen for mange år siden, men da ble den avlyst på grunn av været. Det samme altså i fjor da jeg padlet ut, og ble liggende alene i tåka på søndag mens de andre holdt seg på land. Men stort finere vær enn dette kunne vi ikke fått – varmere ville blitt en prøvelse. Perfekt vandringsvær, dette.

Vi kjappet oss like mye tilbake, men fant nå en litt enklere vei siden vi hadde gått litt mer rundt. Så jeg rakk å få et par passelig fine bilder av båten som gikk tilbake. :) Synes ikke dette blei så verst sjøl, i hvert fall.

Det var imidlertid ikke bare vi som besøkte øya denne dagen. Minst to båter til var innom. Disse her to gikk rundt hele øya, mens vi bare fulgte den ene siden att og fram. Kunne forsåvidt tenke meg å gå den andre siden også, men å komme meg opp i høyden står høyere opp på lista.

Ronny fortalte også om en plass det skulle være noen spesielle planter. Jeg mistenker at det er noe løkish, enten en form for vill gressløk, eller noe sånt. Må komme meg opp der og se etter det. Ola fortalte også om en holme med mange forskjellige sorter planter på, det må også sjekkes nærmere. Det er altså mye som gjenstår å se nærmere på her ute, og det er jo helt fenomenalt! Straks ferie er det også. ;)

Så fant vi noe artig – ikke bare et utedo, men et utedo med gjennomsiktig lokk med ei knall rød dametruse. Narvikingen tittet oppi, og konstaterte at det også har vært i bruk. Det var jo veldig artig. Ikke like artig var at rester etter det forrige doet (den hvite doringen) lå slengt lenger bort. Det kunne man godt tatt med seg da man oppgraderte.

Oppdagelsesvandringene ble til slutt for mye for narvikingen, han kollapset etter en Real Turmat. Jeg hadde forresten også med meg det. Lenge siden sist jeg prøvde. Jeg syntes det var så genialt med sånn enkel mat da jeg begynte å padle, at første sommeren spiste jeg stort sett bare det. Og så ble jeg lei… Og jeg er fortsatt lei, kunne jeg nå konstatere. Det er jo virkelig ikke godt, det der. Første munnfull var sånn høvelig ok, så ble det bare styggere og styggere, og etter hvert ble det vanskelig å svelge. Blæh.

Ikke varmere enn at jeg varmet meg i tjukkeste dunjakken etter vandringen… Lenestol er herlig. (Stoltrekk på liggeunderlaget, Exped.) Jeg har forresten oppdatert pakkelista mi med hva det er jeg har av forskjellig utstyr, sånn at om man ser noe på bilder som man lurer på hva er, så kan man sjekke der. Ikke sikkert jeg har fått med alt, men det meste er nok der. Linken finner man i høyremargen, "pakkliste".

Etter en høneblund var narvikingen klar for å padle i retur. Runden rundt øya og Litløya pr. kajakk lot han gjenstå til seinere – hit må man jo igjen.

Det er kule ting under vann også. Tar man det opp av vannet, ser det bare kjipt ut, det er litt snedig.

Kryssing over tilbake til Svinøya. Jeg var spent på hvordan forholdene ville bli, for om det ble mer enn meldt kunne det bli litt… Som jeg hadde trodd og håpet men ikke vært helt sikker på, ble det mindre og faktisk også mindre bølger enn kvelden før. Meg–Yr: 1-0.

Jeg så to fargerike personer ved Mannen fra Havet. «Det må jo være Jorun og Nina», mente Stein-Evert. Han er sånn som husker hvilken farge damer hadde på jakken sin dagen før, tydeligvis. Ja, for det viste seg selvfølgelig at han hadde rett, og at det var Bodø-damene som var på besøk her oppe. De hadde lagt seg til på Fjærvoll kvelden før istedenfor å bli med oss, og hadde chillet der litt utover dagen. Slett ingen dum idé, det heller.

En flott tur straks over. Vi tar avslutningsvis med meldingen Stein-Evert postet på turlagets info om neste tur til øya, som går allerede 5. juli:
«Var med på denne turen 21. juni, og det angrer jeg ikke på. Selv for meg som ikke har noen tilknytning til sted og folk hadde en svært så interessant tur. Flink turleder og medbragt kjentmann/skipper fortalte og viste mye historisk stoff. Turen anbefales i høyeste grad.»

Amen.

Svinøya - check. Gaukværøya - check. Overnattingstur del 1

Etter grillinga ved klubbnaustet på padledagen, dro Stein-Evert og jeg til Bø for å padle ut til Gaukværøya i midnattsol. Sola holdt riktignok til bak en sky, men vi dro som planlagt. Søndag skulle det nemlig være guidet tur med kjentmann på øya, med turlaget - og vi hadde fått lov til å bli med.

Fint lys var det selv om sola ikke var helt framme, og ganske så stille. Til høyre her ligger «Krasen», den som skulle ta med resten av vandringsgjengen på morran dagen etter. 

Narvikingen har lært å padle imellom, så han kom under brygga. (Jeg har vært under der før. Ikke noe å trakte etter – men det er noen potensielt kule fotomotiver der, skal innrømmes.)

Ti på Skjæret - Svinøya - i boks!

Sauene på øya var svært interesserte i denne narvikingen og hans rare farkost. En ny lekekamerat? Har han noe godis han romstererer nedi der etter?

*Neeei, han er skummel og kommer på land, løp for liiivet!*

Ti på Skjæret-selfie.

Lyset ut mot Gaukværøya (til høyre) som var målet, var nydelig.

Mer padling imellom, her rundes Svinøya.

"Innseilinga" til stranda på Gaukværøy. GPSn viste mer enn den skulle. Pussig, jeg må ha målt feil på kartet. Jaja – mer trim og sterkere muskler, antar jeg.

Fortsatt nyyydelig strand og teltplass, men det er ikke like kortklippet som før. Kan vi ikke spleise på noen sauer som kan gå her ute? Please? Noen geiter, villsauer eller no?

Her er forresten den nye dekksbagen min. Har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes om den ennå, men den er i hvert fall en del større enn den forrige så da har jeg en når jeg må ha mer liggende lett tilgjengelig. Den er ikke bare å klipse på som den andre, det er dumt. Men mer plass - bra, selv om det kanskje er litt i meste laget. Toveis glidelås - bra. Litt vel høy så den kommer litt i veien - ikke så bra. Strekk utenpå for å feste ting - bra. Antagelig en helt grei middelvei.

Jeg hadde tatt med meg enmannsteltet. Jeg har liksom ikke helt funnet ut hva jeg skal synes om det, men jeg liker det bedre og bedre. Hovedfargen er udefinerbar og sær, og jeg hater gult. Men likevel... Det er på en måte sånn der stygt at det blir kult, kanskje?

Herlighet, så fint det er her ute. Og det er ikke lange veien hit heller. Like flott HVER gang.

Litt mer mot høyre (nordish).
En liten flik av midnattsola fikk vi også, til slutt.

Narvikingen hadde skarprødt telt.

Som sagt, jeg vet ikke hva dette er for slags farge. Men teltet er kult. To innganger – det er påkrevd. Det må jeg ha.

Narvikingen var våken til sent på natt, men jeg hadde vært på lakseoppsyn til sent på fredag kveld, så i ettiden var det bare for meg å legge hodet ned på dunjakke-puta. Tror jeg sovnet rimelig tvert - og sov godt. Endelig på telttur igjen.

Ikke så spennende innlegg akkurat, men dagen etter var det historisk vandring, så å ha alle bildene i ett innlegg ville blitt ALT for langt. :)