Etiketter

Torsdagspadling til Kringelskjæret

Teknikktorsdag! Vanlig torsdagspadling i og for seg, men planen var altså at vi skulle øve litt teknikk underveis. Start skulle være ved brua for så å ta turen til Kringelskjæret, men siden det ikke er så langt hjemmefra og jeg ellers ville måtte vente på lysregulering eller kjøre omvei, så padlet jeg heller dit.

På vei ned til naustet oppdaget jeg en ørliten naturkatastrofe, den her lå på veien ned mot naustet.

Det var fullstendig vindstille, og flatt hav. Perfekt for finjustering av teknikk.

Borte ved piren stoppet jeg for noen bilder, det er lenge siden jeg har vært der. Her kunne det egentlig også passet å svinge imellom, men jeg måtte jo være ved brua når vi skulle møtes så det fikk være til en annen gang.

Da jeg kom til brua begynte det å blåse litt. Denne seilbåten hadde bra med fart. Her skulle jeg krysse over.

Det var faktisk mer vind utpå, og noe straum ved brua, men ikke verre enn at det gikk helt fint. Artigere enn flatt hav. På andre siden var de andre begynt å komme - vi ble fire stykker i dag.

Lillian hadde kjøpt seg egen kajakk siden sist, det var jo artig.

Stig var med i dag.

Leif var også med.

Her alle tre, vi øvet på litt svinging underveis, med vind litt bakfra og fra siden.

Vi fulgte stort sett land for minst mulig vind, men det var «urent» farvann så det ble noen nye riper i kajakken. Lillian fikk holde seg litt lenger unna med nykajakken.

Hovedmålet for turen var Kringelskjæret, det er jo en 10 på skjæret-post. Som ganske vanlig var det vind her, ut av Hognfjorden. Sånn er det bare. Så vi gadd ikke gå i land her for å sette oss, vi padlet heller inn i bukta ved Kringelneset.

Her var det ikke bare mindre vind for pause, men også grunt vann! Skikkelig langgrunt.

Ypperlig for å øve på ting, uten å måtte ut av kajakken om det går til helsike. Her øves det kanting og støttetak.

Jeg øvde også på kanting, og det viser seg at jeg er utrolig mye bedre når det er 40 cm dypt enn når det er flere meter... Utrolig irriterende bekreftelse. Men nyttig - da kan det gjøres noe med.

Som sagt, det er ganske grunt her, og nå var det stor fjære.

Det ble et stykke å gå for å finne noen steiner å sitte på i pausen kan man si. Men en fin kveld ble det.

Bortsett fra at det egentlig er midnattsol nå for tiden (og så har det som regel vært overskyet, så jeg har vel ennå ikke sett den i år) så kunne jo dette vært padlere i solnedgang.

Returen ble litt seig for det var motvind uten bølger. Det var likevel bedre enn med bølger, for utpå sundet var det en del straumbølger. Greit å slippe sånt i kveld.

Rolig ved land. Mens vi pakket virket det som det økte på, og det hadde jo meldt noe vær. Kom det litt for tidlig kanskje? De andre syntes i hvert fall ikke det var en god ide at jeg skulle padle hjem alene. Siden alenepadling ikke er å anbefale generelt sett, så tok jeg i på tilbud om å bli kjørt hjem. Vi slapp å vente på grønt lys, så det slo fint ut.

En trivelig, fin tur, takk for turen. :)

Ferskingkurs

Friluftsliv for ferskinger, i kursform denne gang. Vi var et par stykker som prøvde å arrangere det for Vesterålen Turlag i fjor, men da falt mange fra grunnet gråvær, og til slutt ble det avlyst grunnet sykdom. Det ble flere påmeldte i år, men makkeren min ble syk...
Jeg hadde nokså presis en halv time (!) på meg til å gjøre om på hele opplegget. Takk og pris for en time avspasering! Da fikk jeg jo halvannen time! (Inkludert omkledning, pakking av sekk - og å gjøre om på opplegget.)
Kjøringen hjem fra jobb gikk til å ringe rundt og høre om noen kunne tenkes å stille opp på nærmest null varsel – det gikk om lag like dårlig som det måtte. Her var det bare å ta sats, og ordne dette alene. Kryss fingre og alt som er.

Ti stykker møtte opp. Vi begynte med å kikke litt på kart, før turen gikk til gapahuken på Lomtjønnåsen. Det var nemlig gråvær, men her inni var det opphold. Det var i grunnen bra, for vi fikk noen snøfnugg... Vi fyrte bål, og hadde ei trivelig stund. Det var en blid og sporty gjeng.

Ei på kurset hadde forresten et kompass som viste nord et annet sted enn de andres. Hun har sjekket opp, og fått beskjed om at magnetismen var kommet i ulage, så det må sendes inn og oppmagnetiseres. Det kan visst skje om kompasset er i nærheten av nøkler, mobiltelefon og så videre. Jeg visste jo at sånt kan innvirke der og da om noe sånt er for nært, men at det rett og slett kan hefte ved i ettertid sånn, det har jeg ikke hørt om før. Da har vi lært dét.

En liten kartlegging avslørte også at slett ikke alle var så fryktelig ferske. Blant annet var det en som meldte seg frivillig til å ta kartbiten på dag 2, hvis ikke makkeren min var blitt frisk til dagen etter. Det ble han selvsagt ikke, så jeg var sjeleglad. Igjen - tusen takk for hjelpen!

Heldigvis viste kartøkta at nå tror jeg jammen at disse kart og kompassgreiene sitter skikkelig snart, også for å kunne lære bort. Skal teste på en tur i nærmeste framtid.

Et glimt av sol måtte foreviges tvert, hvem vet hvor lenge den varer. Her har vi stoppet for å ta ut kurs, det gjorde vi noen steder underveis der det passet. Kart og kompass er noe mange føler seg utrygge på, vi bruker det vel lite her i Vesterålen. Her går vi gjerne rett opp på fjellet etter en sti, og følger den ned igjen. Så det blir fort litt fremmed, selv om man har lært det en gang. (Kan jeg skrive under på...) Men denne gjengen tok det i hvert fall veldig raskt!

Bæææ! Disse kom løpende, men jeg tror kanskje de så for seg at vi holdt på med noe annet, for de ble litt paffe da de kom bort. Da var interessen straks mindre. Men koselig å treffe sauer i marka igjen, nå er det lenge siden.

Her tok vi en liten stopp, egentlig for å ta ut kursen til Ånstadblåheia. Pytten til venstre gjorde nemlig at vi var sikre på hvor vi var, og Ånstadblåheia så vi tydelig. Men så var det å få kart og terreng til venstre for gjengen til å passe sammen?

Ja, for hva heter egentlig denne toppen i midten her? Vi ble enige til slutt, men vet ikke hundre prosent sikkert om det stemmer med fasiten. Noen som har sjekket etter kurset?

Vi fulgte stien videre rundt, og tok en shortcut til gapahuken. Underveis samlet vi bjørkenever, for å få lett fyr på bålet.

Det gikk jo bare godt. I dag tok vi sjansen på å sitte ute. En av tingene som gjensto var matlaging ute, der var det sannelig mange gode tips å hente rundt bålet.

Selv om dette ferskingkurset var min ide (akkurat dette - DNT har mal for ferskingkurs så jeg fant ikke på konseptet), så lærte altså jeg også en del. Denne her for eksempel, var jo et smart tips at man kan få tak i.

Likeså ante jeg ikke at jeg hadde fløyte på ryggsekken min, integrert i spennen på brystreima. Det var riktignok på en sekk jeg sjelden bruker for jeg liker den overhodet ikke (Osprey - sjekk om du også har), men det er jo uansett greit å vite.

I tillegg til flere gode tips, blant annet kule strå (med dusk) som kan spises.

Takk for turene, folkens. :)

Øvelse gjør mester

Sist helg var det kulingvarsel. Jeg kjørte til Fjærvoll for å se, der var det kult. Men det sto rett på så det var ikke le noe sted, og det var for mye vind til at jeg tok sjansen på å ta kajakken opp og ned av biltaket alene. Vinden lå jevnt på 11-13, med tilhørende sterke vindkast på rundt 18. Kjørte til Straumsnes, der var det litt bedre, men fortsatt sånn at jeg syntes det var litt risky å bale med kajakken alene, så jeg kjørte til Ringstad. Der burde det være bedre. Det var det.

Men det var litt vind her, likevel. Straumsnes til høyre. (Det er noen km å kjøre rundt, men bare 500 meter i luftlinje fra Ringstad til Straumsnes.)

For øvrig møtte jeg en kar ved båthavna der jeg satte ut. «Har du vær til å padle? Nå?» Jeg sa det var fint padlevær for jeg har jo tørrdrakt. Selv var han ute og gikk tur i samme været - uten tørrdrakt. Nuvel, det var vel noe goretex der, men dog. Hvis han hadde turvær så hadde vel jeg.

Forbi kaia på forrige bilde var det vindstille, men her kom det motvind. Oi, det var ei sterk rosse.

Oi, den var enda sterkere! Ikke noe krise om jeg hadde blåst overende her da, jeg ville blåst kjapt på en holme. Det ble ikke verre enn dette, noe jeg fryktet i øyeblikket, men jeg begynt å bli nysgjerrig på hvor sterk vinden egentlig var i kastene.

Jeg gikk derfor en tur i land. Rosenrota har blitt ganske stor nå, den er fin når det samler seg dråper i den i regnet.

Det er ikke lange biten bølgene får bygget seg opp her, men vinden var faktisk omtrent like sterk her som på Fjærvoll. Litt mystisk. Rossene var opp i 17,7. Dermed har jeg fått bekreftet at det kastet jeg opplevde tidligere i vår som pisket sjøen skikkelig opp, nok var godt over 20, for det var langt verre. Men også mye mer kortvarig enn disse vindrossene.

Fin i le bak holmen. Jeg var uansett ikke innstilt på å padle så langt i dag, skulle øve på rulling og manøvrering i vind. Lenge siden jeg har gjort i nordkappen.

Jeg satte kursen mot Buøyene, for å se om det gikk an å øve i bukta på andre siden. Om jeg valgte denne siden kunne det bli langt å drive dersom jeg mislyktes.

Her var det litt le.

Rolig her imellom øyene.

Men man skulle ikke så langt for å finne vind igjen. Jeg fant ut at det var fint å holde på her.

Hyret og kamera på!

Junirullinga gikk sånn her.

Holdt på ei stund, så ut i blåsten igjen.

Fikk et par små surf på vindbølgene, faktisk.

Bølgene ble ikke store, bare få hundremeter å bygge seg opp på. Men utpå var det nok gode bølger nå, synd jeg var alene.

Kult bilde, men jeg må få goproen på hjelmen snart, så jeg slipper alt vannet på linsa.

For en gangs skyld funka dette skikkelig. Så pass tak innimellom at jeg måtte holde godt på den.

Her borte ved kaia var det le igjen. Skikkelig flott når store regndråper treffer vannflata i sånt vær. Denne båten så ikke riktig like flott ut dessverre.

Jaja. Jeg padlet litt rundt hit og dit, fikk vind alle veier, det gikk i grunnen veldig så greit. Rullinga gikk jo også høvelig bra. Eller egentlig veldig bra, fikk vel alle til på første forsøk når jeg tenker meg om. Kunne nok fint ha holdt på en stund til før jeg ville blitt sliten, men jeg hadde lagt brødskiva igjen i bilen. Så det var det for i dag. Men det var i grunnen herlig med litt vær. Neste gang håper jeg på blittelitt annen vindretning, så kan jeg få mer ut av det. (Eller noen som blir med, så jeg kan få kajakken ned og opp av det jækla biltaket.)

Ta din åre fatt - Reinøya

Turlagstur! En av årets kuleste tur-ideer syntes jeg, at de som digger stille ferdsel på sjøen drar på tur sammen. Vesterålen turlag, Øksnes kystlag og Vesterålen padleklubb gikk sammen om en tur fra Sommarøy til Reinøya.

Kystlaget i Øksnes er ett av de råeste i landet tror jeg, de finner på alt mulig hele tiden. Blant annet lærer de Øksnes-unger å ro (jepp, det finnes en ro-knapp!), og de har adoptert Reinøya som vi skulle til, for strandrydding. Det var de som inspirerte padleklubben til å gjøre det samme, faktisk. (Ikke sikker på om de vet det selv, men de gjorde det kan jeg bekrefte.)

Kystlaget og turlaget har hatt tur sammen her tidligere, men det var første gangen vi også ble med. Det helt store oppmøtet ble det ikke, men det kunne vært verre.

Her er vi framme ved Reinøya. Vi hadde egentlig en plan om å padle rundt, men droppet det fordi vi var litt seint ut fra start. Tid til bål var viktigere.

Filmsnutt

Her ankommer de siste padlerne - og Redningsselskapet på rescuerunner. Det var jo også stas at de ble med.

Stasvær hadde vi jo også, det var rett og slett en staselig dag.

Fin plass for bål, grilling kom fort i gang.

Dette fjøset kunne vel blitt et bra bål, men vi hadde med egen ved.

Pølser og grønnsaker, i hovedsak. Grillspyd fungerte nok noe bedre enn min aluminiumsform, må innrømmes.

Denne her karen lå på land, men var ganske livløs. Praktisk, for når de lever er de jo enten skjult inni skallet, eller så springer de av gårde i full fart og er vriene å få tatt bilde av.

Antagelig har en måke eller noe sluppet den på land, og så har den ikke funnet tilbake til havet igjen, så har den daua i forsøket. Det var jo steiksol tidligere på dagen. Rest in peace.

Etter hvert tuslet kystlaget bortover til kirkegården (ironisk nok), for å gjøre noe til gagns. Ja, for de har som sagt mye forskjellig for seg, så tror du jammen ikke at de driver og sloss mot den hersens Tromsøpalmen også. Svartelistet plante, som ruver og sprer seg, og passer veldig dårlig på en kirkegård. Flott at de orker, for det er nok litt av en jobb. Håper de får has på den!

Vi tok kajakken fatt bortover på returen, for å se på kirkegården. Har vært såvidt innom Reinøya en gang før, men da var jeg strengt tatt ikke på land.

Men vent - finn 1 feil... (Hersens Goprokamera som skal stå bak der og dokumentere alt hele tiden)

Jeg kom heldigvis på at ett eller annet var feil, og sjekket hva det var. Så var det bare å ordne det. Det er ulempen med glidelås på ryggen - ellers synes jeg det funker helt fint så lenge det ikke er borrelåsklaff over, men akkurat dette med glidelåsen glemmer jeg av fra tid til annen når den er bak der.

Herved har vi dokumentert 10 på skjæret-posten, som er ved naustet her, også.

Dette er en av de gamle kirkegårdene i kommunen.

Livskraftige vekster. Disse ble gravd opp med rota i forrige runde, men det hindrer ikke dem i å vokse videre oppå torva... Nå er de riktignok litt mindre enn de som har stått i fred, men likevel. De gir ikke opp så lett, nei.

Hilde klar for retur, etter et kjapt besøk på kirkegården. Her har ho for øvrig dokumentasjon av posten, tilfelle ho melder seg på 10 på skjæret.

Det var i grunnen et flottere område å padle i enn jeg hadde sett for meg, til tross for at jeg har vært her før (men ikke padlet samme strekningen). Disse spisse fjellene gjør jo susen.

Ikke like spisse fjell denne veien, men det var likevel fint  det også.

Rescuerunneren var med tilbake også. Grønt og rødt lys, så vet vi hva som er styrbord og babord på han!

Sola er forresten oppe hele tiden nå – vi har passert datoen for midnattsol. Men jeg er litt usikker på hva som er eksakt dato. Wikipedia sier 23. mai, da stemmer det kanskje.

Vi nærmer oss Sommarøya igjen.

Værgudene leverte et flott maleri på himmelen.

En flott tur var over. Synd ikke flere benyttet anledningen, spesielt til å ro. Men ikke en eneste kajakk fra Øksnes deltok, heller. Merkelig, man kan riktignok padle her når som helst, men likevel. Det er jo ikke så ofte man har sjansen til å slenge seg med en sånn fellestur her.

Uansett, takk for turen til alle sammen. Spesielt til ho som ville være med men ikke rakk det. ;)