Etiketter

Ny krise – nesten. Nordnorsk service.

Da jeg her om dagen var på denne turen, viste jeg til Eirin (foran) den smarte sikkerhetslina jeg har fast i vesten, som snurrer seg selv opp og dermed ikke er i veien. Kameraet har jeg i vestlommen, trygt fast i sikkerhetslina hvis den skulle glippe.

Eller for å si det som jeg skrev til Alfa Fritid nylig, etter turen:
«Heia! Sist æ va ute og padla så viste æ fram den sjenniale løsninga med den T-reign-dingsen som sikra kameraet, sånn at æ kan tør å ha det i vestlommen. Kjempepraktisk. "Og så når æ går på land og tar av vesten, så gjør æ berre sånn her" sa æ, og sku vise kor lett det va å klipse den løs ved behov. Men det va det ikkje, nåkka va feil. Og det viste seg å være at den eine tingen knekte, nemlig. Veldig upassanes tidspunkt spør du mæ, æ va jo midt i reklamen.»


Her er sånn T-Reign-dings, min nederst. Det var jo litt krise at denne var ødelagt, så jeg gikk rett inn på hjemmesiden til Alfa Fritid som den var kjøpt hos, for å se om han fortsatt hadde slike. Det hadde han – både reserve den delen som var knekt, men også hoveddelen – men i tre forskjellige størrelser!

Videre til Alf:
«Men, så har jo du heldigvis nye dingsa man kan kjøpe, til og med de smådingsan som den tingen knekte på kan kjøpes for seg sjøl. (Nu har æ skjønt koffør, også.) Men selvføøølgelig, så finnes den i forskjellige størrelsa! Og korsen veit æ ka slags størrelse æ har? Passa klipsetingen på alle størrelsan? Og hvis æ ska ha ny berre den hovedtingen som heng på vesten, med selve snurropptråden inni, korsen av de e det æ ska bestille for å få den samme som æ har? Det einaste æ veit e at den ikkje e svart, den e sånn gråblåish.

Det va dagens puzzle fra mæ. Æ må ha ny sånn, for ellers så forsvinn det kameraet fortar enn Svint.

PS. Ellers e æ steike fornøyd med den tingen, nu må det jo være straks et år sia æ kjøpte den, og den heng fast på vesten og brukes hver gang æ padla (og rulla, og alt). Minus når æ har glemt kamera. Det skjer, men ikkje ofte. Og den snurringa inni e like sterk enda! Æ e søkkimponert! Har hatt en sånn snurreting før og den hadde ikkje lange levetida. Nesten et år og den e like god, det e ikkje verst! Ja, bortsett fra den knekte tingen da, men plast e plast så det sei æ ingenting på. En sånn her bør alle ha.»

Så kommer det fra mannen som er av litt færre ord enn meg kan man si:

«Gode Gud for en regle..... :-)
Tar med både dingser og deler så møtes vi på Sortland i morra kveld!
Ok?»

Meg:
«Ja, det sku vær passelig! He he.»
 (Butikken holder altså til i Tromsø, som ifølge Naf e drøyt fem timers kjøring.)


Så sovnet jeg for natten og glemte jeg av hele greia, dagen som kom var travel. Til plutselig utpå kvelden ringer telefonen, helt uten at jeg venter telefon.

«Alfa Fritid» står det på telefonen som dirrer. (Det skal være usagt om det er av skrekk, spenning eller annet – den dirret i hvert fall.)

Det var Alf som var i Kåringen (en time unna). Med seg hadde han både klipsetingen og hovedtingen, og den siste i to forskjellige størrelser.

Hvordan er det med dere sørpå som har slike outlets og varehus og hele landets kajakkbutikker, har dere sånn service? Det har vi. Denne er riktignok en del timers biltur unna vanligvis, men dog. En times tid etterpå møtte jeg Alfabutikken ved Rema, og utstyret er i orden igjen. :)


Og når det gjelder selve dingsen, er jeg altså strålende fornøyd. Etter ett års bruk med den hengende i vesten til omtrent enhver tid, ser den fortsatt nesten like fin ut. Den snurrer inn lina like godt fremdeles. Jeg har størrelse small som er stort nok for meg, for jeg har uansett ikke lengre armer enn den lina er. Men for større personer og bavianer så finnes det altså to varianter som er større enn min, med lengre snurresnor.

Såkalt heavy-duty retractable gear tether. Anbefales definitivt herfra.
Det samme gjelder Alfa Fritid.
(Ikke at han kjørte ens ærend hit for å levere meg tingen, men likevel. Det hadde sikkert heftet mindre å slenge den i posten, og mange ville nok heller gjort det.)

Klubbnaustet – Gjæva med Eirin og Trude

Litt kort varsel, men Trude og Eirin kunne bli med på en liten lørdagstur. Vi møttes ved klubbnaustet, og padlet en kveldstur til Gjæva. Den er en 10 på skjæret-post, og et fint turmål. på kjøreturen bortover var vindusviskerne godt i bruk, men vi fikk fint vær. Litt duskregn nå og da, men hadde vi ikke sett det på overflaten på havet så ville vi ikke visst det, så lite var det.

Endelig fikk jeg et bilde der man ser ordentlig hvordan disse ser ut. De er superkule! De ser ut som kråkeboller med lange pigger, men er ikke i nærheten. Hvis man rører ved dem, så blir de borte og du ser bare et hull i sanden igjen etter dem. Det er vel en form for anemone, som trekker seg inn i sitt gode skinn når den blir skremt. Graver man den opp av sanden så er den bare en skinnfille med sand på – men veldig fin og dekorativ når den står sånn som dette og viser seg fram.

En liten kule fløt i vannet på samme sted som sist, så den måtte sjekkes nærmere. Den hang selvfølgelig i enden på et tau. Men tauet var så fullt av greier atdet var ikke bare å dra det opp for å se hva som er i enden.

Jeg håper ikke det er en teine eller noe annet som står og fisker jevnt. Dette er noe av det som vokste på – som jeg tror er spiselig! Da vet jeg hvor jeg har sånt stående, til jeg blir sulten på sånt.

Siden Eirin har flyttet hit nettopp, lette vi fram en hel masse artige greier på turen. Her ser vi det ikke så lett på bildet, men oppe på øya står en rype og følger vaktsomt med oss. Den fløy litt att og fram og varslet da vi kom. Ikke helt typisk rypeoppførsel slik jeg ellers har sett. Kanskje den hekker her akkurat nå?

Jeg fant meg en flott, lilla kråkebolle (tom sådan), men måtte litt nedi vannet for å få tak i den. Det var også ganske bortkastet, da jeg la den under strikken på kajakken og der knuste den etter hvert…

Som om ikke vi fikk sol og flott vær på turen? Det var silkeføre, rett og slett. 

Her ute ligger Gjæva og venter. Det ser ikke ut for at sauene har blitt satt ut ennå, de pleier å ha noen værer gående her ute.

Eirin fikk straks mer dreis på kajakken når fotstøttene var riktig innstilt. Det er absolutt en fordel å nå dem, så man får sparket godt ifra. 

Endelig framme på Gjæva. Møysalen var litt gjemt i skydekket, men vi vet at den er der.

Det var også en oter her, stakkaren gjemte seg under treplatten her.

Noen måsegg presenterte vi også for den nyinnflyttede. (Og fjernet oss raskt fra øya da vi så at det var reir så nært der vi satt, så måkene fikk hekke videre i fred.)

For første gang i år beit noen på kameratredning uten noe som helst forsøk på unnskyldninger for å slippe. Det var ja tvert fra begge to. Et litt angrende blikk da det bar til stykket og skulle gjøres, men ellerrs lite mukking.

De byttet på, sånn at begge fikk prøvd begge rollene. (Jeg derimot, slapp fint unna med min fotografunnskyldning, he he.)

Begge fikk selvfølgelig bestått, det gikk aldeles kjapt å få dem opp igjen, for begge to. Dette kan vi øve i litt bølger også, uten problemer.

Etter hvert var det blitt såpass sent at vi måtte komme oss i retur, men vi fikk sett på ett og annet på returen også. Når man padler på nokså fjære sjø får man jo sett godt der det er grunt, og i dette området er det mye kråkeboller, sjøstjerner, koraller småfisk og så videre.

Her er cirka rute vi padlet, det ble nok en drøy mil i dag. Passelig for en kveldstur.

En fin tur rett og slett, i trivelig selskap. Takk for turen, damer. :)

Klubbpadling Straumen/Hokkabogen

Vi er i gang med klubbpadlingene, sånn høvelig annen hver torsdag. Denne gang var det straks flere med enn de to foregående, faktisk dobbelt så mange. (Enda meldte noen avbud i siste liten. Vi satte ut fra stranda på Holmstad.

Vi hadde med ei som var rimelig fersk i helt ny kajakk, og det var litt vind. Så vi satte ikke kursen direkte mot Straumen og Hokkabogen, men mot neset rett imot stranda, så vi fikk sett ting litt an. 

På andre siden lå det et oppdrettsanlegg i veien. Det har klint det helt inn i fjæra, sånn at det ikke skal gå an å padle lovlig på innsiden.

Da vi rundet neset ble det litt mer vind og bølger, men det så slett ikke verst ut. Ferskingen padlet en av disse nye Tahe-kajakkene, Titris. Den er 58 cm bred, og hadde en ung dame oppi.

Ingen problem altså, vi satte kursen mot posten på andre siden av fjorden. Vinden sto inn fjorden, så det skulle gå greit tilbake til Holmstad uansett. 

Det ble litt bølger, men ingen problemer. En frisk tur over fjorden mens elingene gikk rundt omkring oss. Flott lys til tider, en regnbue og fine greier. Jeg fikk ikke bilde av noe som helst av det, siden kameraet lå hjemme... I likhet med vinterluen, men hjelmen har padding som varmer derfor tok jeg den istedenfor sommercapsen jeg ubetenksomt hadde tatt med istedenfor lua.

På andre siden må det fotograferes dokumenasjon til 10 på skjæret. Her er vi!

Og her er resten! Wenche får såvidt med seg selv også. 

Vi skulle jo helst hatt med alle på ett bilde da, men det var ikke så lett. Her klarer Wenche det uten at hun helt vet det selv. (Mobil i pose og sol, ikke lett å se.)

Så skulle jeg gjøre et forsøk, for å få Wenche også med.

Joda, hun ble jo med… Men det er vel en overdrivelse å kalle bildet skarpt…

Fint lys, blå himmel.

Nå tror jeg kanskje disse bildene kommer litt hulter til bulter, for dette ser da ut som oppdrettsmarkører til venstre? Jaja, vi har padlet her uansett. Tom til venstre, Bent til høyre.

Ferskingen klarte seg utmerket på returen også, selv om sjøen kom fra aktenfor tvers det meste av turen innover. Et par bølger var ganske høye og krappe, så jeg ble slengt litt sideveis. Så det var slett ikke verst prestert. Ny kajakk som må justeres litt sånn at man for eksempel når fotstøttene og får fart på kajakken, så blir det gode greier.

Holmstad-stranda er et fint sted å sette ut, og dra til for å øve på ting. Og når det er vindstille hjemme, kan det godt stå bra med vind innover fjorden her, det må jeg notere meg enda en gang.

Post nr X i boks. (y)

Rariteter på andre siden av sundet

Det er gråvær for tiden, og på toppen av det har jeg vakthelg, sånn at helgen er brutt opp i deler med fri. Men det er jo for galt å ikke padle av den grunn – så i dag tok jeg en snartur ut likevel.

Her borte gikk det en eling da jeg satte ut, men jeg satte kursen dit likevel. Planen var rett og slett å ta noen ruller, her som ingen ser meg. Så slipper jeg at det stopper biler og sånt hvis jeg må ut av kajakken. (Det holdt med én gang, ja.)

Den planen slo feil kan man si, for der var det allerede folk! De hadde til og med slått opp et partytelt, så der var de visst tenkt å blir værende kunne det virke som.

Inne på det grunne vannet var det imidlertid kule ting. Sånn som denne grønne kulen! Hva er dette for noe? Jeg har ikke sett en sånn før. En blank gelekule med noe grønt inni. Grønne prikker liksom.

Den var ikke så stor, et par cm i diameter cirka
Oppdatert: Har fått forslag om rognkjeksegg, grønnalge og fjærbørstemark Eulalia viridis sine egg. Det siste stemmer ifølge bilder på nett ganske så bra, så jeg antar at det tipset slo til. Men hva med neste?

Litt lenger bort fant jeg dette her, som jeg heller ikke har sett før. Noen som kjenner igjen dette?

Den var mer sånn her på farge, om ikke enda mørkere. Kameraet ville ikke helt gjengi den som den var. Hva det enn er, så satt det fast til tangen. Så den flere steder. Rar reie.

Tilføyelse. Har nå fått tips om at dette er Clava multicornis. Det kan se ut for å stemme ganske bra.

Litt lenger bort lå dette her. Mye å se under vannflaten i dag, altså. En krabbe og en snegle spiser på et fiskehode. Det var jo i grunnen litt synd at jeg ikke husket å ta med dykkerbrillene, for det kunne vært kult å flyte rundt i overflaten og se.

Men det hadde jeg uansett ikke kunnet gjøre så lenge, for jeg skulle som nevnt på jobb. Men jeg rakk å rulle, og jeg prioriterte den siden jeg velger bort når jeg må ha den til å virke. Uten neseklype, men det var ikke med vilje – den ramlet av mens jeg var under.

Tok en par ruller da jeg kom tilbake også, og de gikk utmerket. Så den er på plass på begge sider for tiden. Bra.

Tjeldøya og Kjærfjorden

Tjeldøya med Vesterålen Padleklubb – vi tok turen selv om over halvparten meldte avbud den siste uka. Varslet så ikke allverdens bra ut, men det så ikke helt ille ut heller. Det ble slett ikke så verst – omtrent vindstille lørdag – det var grått, men opphold og vi kunne skimte sola bak skyene.

Her har vi satt ut fra båthavna, og det var bare ett eneste skår i planen: Straumen hørtes ut som en foss.

Vi tok derfor en rekognoseringstur på land. Vi visste at straumen gikk innover, men ikke at den var så stri. Den var ganske bumpy et stykke, kunne det se ut for. I verste fall kunne vi bære forbi, men det er jo litt kjedelig… Vi fikk alle med på å seile nedover i flåte, så fikk alle erfart hvor stødig det er, med det samme.

Det humpet mer enn jeg trodde på det verste, så det var nok greit. Her ser jo stemninga avslappet og lattermild ut – og det er den – men det er nok en grunn for at vi fortsatt ligger i flåte, så lenge etterpå… GPSn viste 12 km/t akkurat der det humpet mest. Tror det var en grei måte å forsere hindringen på, så slapp vi noe styr.

Nuvel, vi skulle jo innover fjorden, så der kunne vi jo ikke ligge og slenge. Vi fulgte bjørkesiden innover.

Det var i grunnen en fin fjord, med fjell på alle kanter (utenom ut straumen). På den ene siden var det altså i hovedsak bjørkeskog, mens det på andre siden (antagelig solsiden) var mye furuskog. Altså, en hengekøyeplass! Tøft! Her må det bli havheng en eller annen gang. I likhet med en del andre steder.

Det var ikke så mange steder det gikk an å padle imellom, men der det gikk an måtte vi jo da gjøre det.

Det kom mange bekker ned fra fjellet. Der er vel derfor man har med seg snyltekopp?

Foto: Wenche Edvardsen
Godkjent! Det er noe eget med å ligge i tangen, stikke koppen nedi, drikke – og så smaker det ikke salt i det hele tatt. Tøft!

Wenche med god dreis innover, hun trives veldig godt i Scorpioen.

Her var det gått et ras nokså nylig, hele klipa oppi fjellet der har rast ut, så det lå et nytt lag masse øverst på ura. Man kan se at den har litt annen farge enn resten. Men sjekk også den kule fossen også!

Vannet delte seg sånn her tøft nede i terrenget. 

Lenger bort fant jeg raset. Det gikk faktisk helt ned til sjøen. Da jeg kom hit ble det litt ubehagelig, for sånn som ting lå, virket det som at raset har gått mer nylig enn jeg først trodde. 

Ganske spektakulært landskap egentlig. Her blir det nok veldig flott når skogen er blitt skikkelig grønn.

Innerst i fjorden er det strand å gå i land på. Det var så flott her inne at vi tok oss en laaaaang pause. Fjellduken er kjekk å ha, vi var jo rene Jerven-reklamen på denne turen.

Flott utsikt andre veien også. Ikke rart vi ble værende lenge? (Så lenge at vi måtte X antall ganger og flytte kajakkene lenger opp.)

Men til slutt måte vi komme oss av gårde. Vertskapet på campingen hadde nemlig hatt café, og vi skulle få komme og spise av restene. (!) Det viste seg for øvrig å være allverdens deilige kaker, vafler og sveler, og vi spiste oss rimelig mette før middag, alle sammen. Cafeen på campingen kan absolutt anbefales.

Vi padlet utover på furusiden av fjorden. Til og med helt her inne gikk straumen merkbart utover, så det var lett padling.

Foto: Stein-Evert Pettersen
Jeg fant bekker på denne siden også, som det gikk an å drikke av. Veldig godt vann!

Vi var litt spente på straumen, men jeg hørte ingenting fossaktig da vi nærmet seg. Jeg padlet fram og kikket, og det var ikke mer enn tre prosent av hva vi hadde motsatt vei. (Muligens mindre.) Så vi tok sjansen på å padle gjennom hver for oss og det gikk aldeles utmerket.

Fin farge på denne båten her. Egentlig hadde vi ikke helt lyst til å gå på land ennå, men samtidig så fristet jo de derre kakene… Pluss at jeg måtte sinnsykt på do – igjen. Det er ulempen ved å drikke av "alle" småbekkene man kommer forbi.

Det var faktisk åpent toalett på denne utsettingsplassen. Og mens jeg var og testet det, så sørget mannfolkene for at kajakken min (og Wenche sin) kom opp til parkeringen. Service!

Etter å ha fråtset i kaker på kafé var det litt avslapping, og så fant vi veien opp til en gapahuk med utsikt over campingen og denne delen av Tjeldsundet. Her tester jeg en pussig innstilling på kameraet, som ga nokså sprø farger. Men utsikten er ellers korrekt.

Det var en herlig oppvisning i skyer og lys utover, i mange varianter.

Grillen er fyrt opp, snart klar for å fikse oss middag.

Den tok jeg ikke bilde av, men popkornet måtte foreviges. Det ble nemlig veldig bra – bortsett fra at vi manglet salt.

Det ble en flott tur til Tjeldøya. Selv om himmelen ikke var så blåfarget på dagen, var været aldeles utmerket. Fin temperatur også. De som ble hjemme kan bare notere seg at de bør være med neste gang, for her gikk man glipp av noe. Huset vi lånte var ytterst trivelig, men vi takker jo alle som meldte avbud for at vi fikk hvert vårt soverom, he he he. Så vi sov steike godt, også.

Vi avslutter denne gangen med en liten bildeserie: «Pettersen på fotosafari»:

+