Etiketter

Lurt ut på tur i minusgrader - Skjervøyan

Helg, og det tikket inn melding fra Jørgen om at han hadde store padleabstinenser. Det passet ikke helt egentlig før søndag, men planer kan jo ofte forandres på. Så da ble det gjort, og vi møttes lørdag formiddag i flotte himmelfarger, for padling.

Turmålet lå ikke helt i smørøyet fargemessig, men vi fikk da med oss noe. Det var på tide at han fikk se nærmere på området Holmsnes/Skjervøyan, så vi kjørte til Vik og satte ut her. 

Jepp, tangen i fjæra har frosset til is. Det var frost. Sju minus var vi innom på kjøreturen. *Hutre* Jeg har jo egentlig slutta å padle i minusgrader, men da SMSn kom var det ikke så kaldt og jeg lot meg lure. Lurt ut på tur - det har skjedd verre ting, for å si det sånn.

Som sagt, fint lys på himmelen, og fjellene laget jo fine profiler mot himmelen.

Vi begynte med å padle over til Årnesan, så han fikk sett uværshula her. Litt sånn sightseeing må til innimellom. 

Strendene jeg hadde skrytt av bortover her var ikke så lette å se i snøen og snart flo, men jeg tror han trodde på at de var her likevel.

Så fulgte vi Holmsnesøyene utover. Her ute begynte vi å merke litt kjølende drag i lufta som kom bakfra.

Litt drag i sjøen her inne faktisk. (Bildene blir litt varierende og rare, en ting er at det var lite lys og kameraene reagerer forskjellig, men jeg har også fått ny datamaskin som babler om fargeprofiler, ny skjerm og i det hele tatt...)

Skal vi krysse over til Skjervøyan og padle dem også? Jepp, det gjør vi.

Nå økte det på med vind i ryggen. Vind i ryggen liker vi. 

En og annen småsurf, de største bølgene gikk an til sånt bruk. Jeg padlet forresten Døcken, avocetn har fått komme litt opp av kjelleren. Den funket greit nok, men jeg må ordne paddingen.

Straks framme.

 Skjervøyan i sikte - tid for mat.

Men hvor er folkene?

Den ene tar bilder, mens den andre springer i seg varmen igjen etter matpausen, før vi drar i retur. Det var virkelig kjølig i dag. I minusgrader er det bare å hive på seg tre lag ull, så enkelt er det med den saken. (Men det hadde jeg glemt, ettersom jeg jo har slutta å padle i minusgrader, sånn egentlig.)

Kaldt!

På returen var det blåst litt mer opp, så da tok jeg ingen bilder for å beholde varmen på hendene. Men plutselig dukket det opp en sjark tett ved. Hæ? En sjark her nå? Hva i all verden? Hvem kan det være, det var da et pussig sted for en sjark å være akkurat nå? Det var egentlig litt upraktisk, for jeg finner ikke lanterna og var følgelig ganske uten lys på. (Riktignok med lys på vesten, men det hjelper jo lite når man ikke husker å slå det på. Stryk på den.)

Det var selvfølgelig Fredrik (før sett i bloggen på surfski) som hadde vært ute og fiska kveite. Han tenkte noe sånt som "Hæ? Padlere her nå? Hva i all verden? Hvem kan det være, det var da et pussig sted for et par padlere å være akkurat nå?" da han så oss, tenker jeg.

 Se for øvrig bildet for størrelse på kveita. Han har haillet i orden tydeligvis, for det er ikke lenge siden han fikk DENNE. Det kan også være det ikke har med haill å gjøre i det hele tatt, men at han faktisk er flink på å fiske etter kveite. Mulig.

Vel, det ble en retur i motvind hele veien, det synes jeg egentlig var like greit for da padler man seg i varmen. Flott å bli lurt ut på tur selv om det var minusgrader, den blir glatt tilgitt.

Lomtjønnåsen

Ingen tur denne helgen, så vi får poste en småtur til lands for et par uker siden. Inger og Edvard inviterte til en tur opp til Lomtjønnåsen. Det er ikke så langt, og det passet meg bra så jeg ble med. Vi fyrte opp i bålpanna, og så var det treklatring som sto på programmet.

På Lomtjønnåsen er det både lavvo og gapahuk. Det var et gjeng i lavvoen, og vi syntes uansett det var kjekt med frisk luft, så vi slo oss til i gapahuken. Bålplassen fristet, men det var utrygt for regn. Det er greit med tak for sikkerhets skyld, fant vi ut.

Det var ganske mange kule trær i området.

Etter hvert ble det god dreis i bålpanna. Jeg hadde dessverre ikke hatt tid til å lete fram popkornkasserollen, men vi hadde sjokolader, de andre hadde med marshmallows, og jeg hadde middagsrester fra dagen før på mattermos. (Jeg gir meg ikke på at mattermos er en kjempeoppfinnelse.)

Som sagt, mange trær.

Og enda ett til. Ingen EU-godkjente klatrestativ her, men de beste. Ramler man ned, lander man enten på mose, lyng eller en stein. Sånn er det bare.

Jo, så hadde de andre med pølse og ostesmørbrød også. Ostesmørbrød er også kjempelurt, bare så synd at jeg sjelden har hvitost på kort varsel.

På vei hjem traff vi en liten gjeng som samlet inn orienteringsposter. Her skal det befinne seg en på toppen. Inger og Edvard ble med i jakten på den.

Kort tur, men godt med frisk luft. 

Straumsnes – Guvåghytta, tur/retur - med morild!

Helgen har vært kald. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å padle lørdag, men det drøyet. Minusgrader frister ikke så veldig – det er helt greit på havet, men den frysinga på land før og etter turen er jeg veldig lite begeistret for. Så jeg tok med meg utrustning for forskjellige ting, da jeg omsider satte kursen mot Bø utpå dagen. Som vi ser, så ble det en tur på havet likevel.

Termometeret i bilen viste minus seks–åtte grader hele turen, men da jeg parkerte bilen på Straumsnes sto det helt plutselig minus to. Varmere på havet, konstaterte jeg og pakket i en fei. Det stemte i grunnen ganske bra, men jeg pakket VELDIG fort for å slippe frysing.

Det var østavind, den er kald. Men når den står ganske rett imot der jeg skal, så er det jo lett å padle seg i varmen.

Siden det hadde drøyet langt ut på dagen før jeg kom meg av gårde, så var det flotte farger på himmelen. Her er månen også i ferd med å komme fram bak fjellet.

Turen bortover var helt grei. Ikke noe fiksfakserier, bortsett fra en skarv som lå og svømte på havet som fikk fullstendig sjokk av å oppdage meg tett ved. Sjokket mitt da han flakset av gårde var vel på samme nivå.

Framme ved hytta tok jeg fram mattermosen med ertesuppe på, og spiste middag. En gjeng med søringer dukket opp, de hadde vært her siden fredag. Trivelige folk, men jeg orket ikke å starte dagen etter med stivfrosne ting. Så jeg padlet i retur igjen, selv om jeg egentlig har et par ærend lenger inn i Eidsfjorden. Det får bli senere.

Det var skikkelig lurt, viste det seg. For straks jeg satte meg i kajakken oppdaget jeg morild! Stort bedre kan man ikke få det. Direkte magisk, å padle i retur til Straumnsnes, mens havet gnistrer rundt både baugen og åra – og bølgene som bryter. Dessverre var det ikke så lett å ta bilde av – men det bør uansett oppleves. Kom deg en kveldstur ut i kajakken og få det med deg før det er for sent. (Eller gå ned i fjæra et sted det er lite lys, og plask i vannet. Så får du også sett det. Evt. tramp på ei strand.)

Tilføyelse:
Fikk spørsmål om hvilket lys jeg bruker til å vifte med hvis det kommer båter om kvelden, og det kan jeg jo godt svare på her i tilfelle flere er interessert.

Normalt sett har jeg med en Navi light, rundtlysende hvit av den vanlige sorten, sånn HER. På skulderen på vesten har jeg et av disse små, blinkende hvite lysene, sånn HER. Så har jeg som regel en vanntett hodelykt, denne gangen hadde jeg med en som har rødt lys også, som man kan lyse med uten å ødelegge nattsynet. I tillegg hadde jeg med en See Mee-lykt, ikke helt den samme som denne HER, men samme merket. Den har vanligvis sittet på vesten, men nå hadde jeg den bare med løs.

Heldigvis var jeg den eneste sjelen på fjorden denne kvelden, så jeg trengte ikke bruke et eneste lys – og fikk maks ut av morilden. :)

Alsvågvannet

Lørdagsjobb, men ikke så mange timer. Kanskje det lot seg gjøre med en padletur direkte etter jobb, om jeg tok en tur direkte i nærheten? Ann Kristin var lett å be. Hun foreslo Alsvågvannet, og etter en kikk på kartet var jeg med på ideen, selv om jeg som regel foretrekker havet. Men så var det frosset om natta. Men så ble det mildvær utpå dagen, så vi prøvde likevel. Isen var borte der vi satte ut.

Jeg utfordret Ann Kristin til å starte fra vannet med en egenredning… Den tok hun på strak arm.  Litt mer tungvint enn å starte på vanlig vis, men gøyere. Det gikk ellers bra, to forskjellige varianter til og med. Like bra gikk det ikke med meg. Den Nordkappen er ikke like lett å gjøre det med som Avocet, og nå var det leeenge siden jeg hadde øvd. Det må helt klart gjøres mer framover.

Vi startet ovenfor Melen, så det første vi gjorde var å runde den. Ganske kul, egentlig. Ser litt ut som en tegneserievulkan.

Rundt oss gikk elinger her og der.

Det laget i grunnen et flott lys og fine tegninger på himmelen.

Så kom regnet også. Men det gjorde ingenting.

Alsvågvannet er ganske stort. Padler man rundt hele vannet er det nok godt over ei mil, litt etter hvor nært land man padler, og hvor mange snarveier man tar. Sånn som vi padlet i går, ble det nok ca. ei mil. Egentlig er jeg ikke så begeistret for padling i ferskvann, men som jeg kom på i går – det er jo aller mest grunnet mygg og klegg. Og det er det jo uansett ikke nå. Dessuten er ferskvannspadling ypperlig for å få skylt tørrdrakten skikkelig.

Jeg er litt på jakt etter nye 10 på skjæret-poster for tiden, vi må fornye litt til neste år. Øksnes er en av kommunene vi ønsker økt aktivitet i, og jeg vet jo at det allerede er flere som tar padleturer her. Så kanskje en post?

Denne bekken kan i hvert fall fungere som dokumentasjonsbilde, hvis det blir.

Like bortenfor var det også et par ørsmå strender å gå i land på. Det er for øvrig fisk i vannet også, det går opp fisk fra sjøen så man kan få kule ting her. Men man må ha fiskekort.

Denne her lurer vi litt på. Stokken er festet med en metallpåle i hver ende, så det må være meningen at den skal ligge sånn her. Hvorfor? Har ingen anelse.

Vi fant et par steder vi kunne snike oss imellom også. Men nå begynte det å skjømmes. Det skjer stadig tidligere. Det blir nok ikke så mye padling de nærmeste månedene.

Her fant vi noe særlig kult.

Ei kul trerot som mest så ut som en trestamme som hadde ombestemt seg noen ganger. Og så var steinen formet sånn at den nesten så ut som trerøtter nedenfor der. Stilig.

Vi kom oss ikke rundt de siste holmene på returen, rett og slett fordi der lå is. Men jeg fikk lekt isbryter et stykke, om ikke annet. Det er jo alltid gøy, men til slutt var isen så tykk at det i grunnen ble litt skummelt.

Guvåghytta til lands, for en gangs skyld

Det ble ingen padling denne helgen. Av en eller annen grunn fristet det ikke, tross fantastisk flott vær. Men jeg fant på å gå en tur ned til Guvåghytta, den burde ligge midt i sola og jeg trenger et bilde av området etter at det siste naustet er kommet på plass. Så da ble det en snartur dit. Det er ikke så langt å gå, men en kort tur er som kjent bedre enn ingen tur.

Det var kommet mer klopping siden sist, men nå må det være ganske lenge siden jeg gikk hit, så det er egentlig ikke rart. Dessverre er disse langsgående plankene sleipe og nokså skumle å gå på til tider. Selv om jeg var obs og selv om jeg hadde sko med ekstremt godt feste på stein osv., så deiset jeg fullstendig på ræv litt seinere.

Det var mye bær på einene jeg så underveis, dessverre ingen blå. Men noen så ut for å være på vei til å bli det, om ikke annet.

Jeg hadde hørt at det var ryddet en del trær i området, og var litt spent på resultatet. I minst én av de forrige rundene har det nemlig forsvunnet hengekøyetrær! Denne gangen så det ut for at (de siste) hengekøyetrærne mine har fått stå, hurra. Hvem som har hatt reir her vet jeg ikke, men det er tett ved bålplassen så det må være en tøffing.

Hovedhytta og de to naustene, sånn som de ser ut når man kommer over den siste bakken. 

De fine skiltene i forrige bilde, har litt trøbbel. De er bare plugget fast i et tre, det hadde sikkert vært en god idé om ikke det hadde hatt seg sånn at trær vokser. Da skjer dette etter hvert.

Det var rett og slett en flott høstdag på Guvåghytta. 

Sisselrot? Er det ikke denne som skal smake litt lakrisaktig?

De som har bålet her har ikke hørt om sporløs ferdsel, eller så driter de i det. Lite pent. På vei tilbake til bilen møtte jeg flere stykker på vei til hytta. De bar tungt, så de skulle nok kose seg skikkelig her i helgen.

Jeg kjørte grusveien for korteste vei til Sortland. Plutselig så jeg noe rart som hang på en streng ved veien. Det var såpass suspekt at jeg snudde. Og det var jammen en haukugle. Tøft. Litt kjedelig at den satt med ryggen til.

Men jeg kjørte videre og snudde igjen, og imens snudde også ugla. Nå fikk jeg også bedre bakgrunn for å ta bilder av den. Bare ergelig at jeg ikke hadde med speilrefleksen, det hadde nok blitt bedre. Her sitter den og spiser.
 
Ganske tøff, spør du meg.

På vei hjem kom jeg forbi et par båter som lå og speilet seg.

En flott høstdag. Burde nok vært på vannet en tur jeg også, sånn egentlig.