Etiketter

Turledersamling og øvelse med RS Kjørstad, Grøtavær

Harstad padleklubb inviterte til turledersamling i Grøtavær sist helg. Remi og jeg tok turen fra Vesterålen, for det var et supert opplegg de hadde snekret ihop. Øvelse med RS Kjørstad til og med - redningsskøyter liker vi. Her gjør vi oss klare på Elgsnes.

Aldeles flott vær da vi krysset over Toppsundet. Ikke helt til å tro at det skulle blåse opp i 14-15 m/s dagen etter? Men det var det faktisk meldt.

Foto: Remi Nyheim
Sånn ble Remis bilde. Utrolig kult mønster på det fjellet.

Foto: Remi Nyheim
Og her kommer jeg, i misfosteret. Som det nå er over ni måneder siden jeg fikk, fortsatt har det ikke kommet ny. Har ikke hørt noe angående den nye (som jeg skulle få i sommer) siden 6. mars, ikke noe som helst pip fra forhandler siden 2. april såvidt jeg kan se. Dette til tross for konkret forespørsel på epost for seks uker siden, og ny epost for fire uker siden. Men på avstand er den forsåvidt fin!

Fredagskvelden gikk med til røverhistorier rundt bålet. Den ble forøvrig ikke så lang, vi regnet jo med en strabasiøs dag dagen etter. Tidlig kveld, med andre ord. Jeg hadde med Exped-teltet for vær-testing, sov greit i det.

Foto: Remi Nyheim
 RS Kjørstad ankommer. Det har blåst opp så det holder, her er vi jo i rimelig skjermet område.

Før øvelsen starter tar vi en runde så vi blir litt bedre kjent med hverandres utstyr og slike ting.

Foto: Remi Nyheim
Vi demonstrerer litt teknikker som vi kan bruke i forskjellige situasjoner. Her ser vi forøvrig de nye radar-refleksene på Tom-Einars åre. Dessverre glemte man å se hvor godt de funket da vi var ute i bølgene.

Foto: Remi Nyheim
Men på flatt hav like bortafor kom han opp som en prikk på radaren, mens han ble helt borte der om han la åra i vannet. Så til en viss grad funker de i hvert fall - akkurat hvor godt, vites fortsatt ikke for sikkert.

Sånn så slepet ut fra "innsiden" av flåten.

Demo av kajakktømming og kameratredning.

Markøransvarlig Tom-Einar til høyre, briefer markører Morten, Jan-Erik og meg. Siden ikke alle symptomer er like lettsimulerte, fikk de hver sin laminerte lapp med symptomer festet på seg. (Neida, jeg skulle være oppegående i dag. Jan Erik skulle bli fast i kajakken under og drukne, og så hadde jeg klart å snu ham men for seint, så han var blitt bevisstløs.) Smart opplegg.

Så padlet vi av gårde, ut i vinden. Steike for en vind. Den ble så kraftig et øyeblikk at jeg begynte å tenke på Andøya. Og det var et rent slit å holde Nordkappen opp mot vinden - ikke fikk jeg skikkelig til å padle heller, med VHF-n foran skuldra. Den ble rett og slett i veien der. Jeg finner ingen gode plasser å sette den, smarte tips mottas.

Til slutt hadde jeg så vondt i skuldrene og de andre markørene var attpåtil bak meg igjen så jeg regnet ikke med at de hadde det så mye bedre, så jeg valgte å stoppe selv om vi bare var halvveis. Det var ikke verdt å ødelegge seg helt for, så vi satte i gang øvelsen. (Dessuten hadde jeg ikke sjans å snu opp imot den vinden igjen, når jeg først var falt ned.) Her har de andre funnet oss (ikke så vanskelig, vi blåste jo rett ned til dem i en fart), og er i ferd med å legge en slagplan.

Vi satte (liksom) i gang med pustehjelp, men kompresjoner var litt vanskelig for det var jo litt bølger og han satt i kajakken. Men vi måtte slepes, det var klart. Det ble satt i gang et slep. Filmsnutten nedenfor er det halvannen minuttet fra slepet settes i gang (trodde vi).

Jeg hadde gitt beskjed før vi satte i gang øvelsen om at jeg har VHF, men det er en lytte-VHF. Den snakkes kun i dersom det står om liv. Jeg antar det var derfor det gikk som det gikk...

På mystisk vis (jeg fikk egentlig aldri med meg HVA som skjedde) forsvant altså slepet like fort som det kom. I bølger og stress kan mye rart skje av seg selv. Det var ikke annet for meg å gjøre enn å hive meg på VHFn og gjøre oppmerksom - etterhvert måtte jeg ta opp kommunikasjonen med Redningsskøyta - det var forbausende enkelt for noen som aldri hadde tenkt å prate i VHF før det eventuelt sto om liv. (Men det gjorde det jo liksom, i øvelsen.)

Foto: Remi Nyheim
- Vi testet et par ganger å holde inn knappen på VHF for at RS Kjørstad skulle få peilet oss.

Hjelpen er nær.

Lave, små båter i litt bølger viste seg imidlertid å ikke være en kjempegod kombinasjon med redningsskøyta. Helst ville kajakken min inn under den røde greia her - og båten er jo av metall. (Her har de fått ut fender imellom, takk og pris.) Nytt selskap/hjelp har ankommet.

De fant ut at det beste ville være rett og slett å slepe oss til roligere farvann. De festet riktig (men knøt fast) i dekksriggen min - men ups. Kun i min. Så her ligger Pippi Langstrømpe (aka meg selv) og holder fast den bevisstløses kajakk, med en padler hengende utenpå der igjen bare for å gjøre det riktig så tungt.

Sånn cirka da han forsvant (sier ingenting på det om han ikke klarte mer - det var ikke enkelt) skjønte jeg at dette klarer jeg ikke hvor lenge som helst, så jeg meldte ifra (igjen på VHF!) at nå var det hakket før jeg måtte slippe den forulykkede...

Så da var det stopp, og vi fikk ham ombord i skøyta. Det gjorde vi ved den bevisstløses hjelp, for han ble dratt rett fra siden så hvis han ikke hadde gjort det hadde nok beina gått ad undas. Vi testet etterpå å gjøre en omvendt scoop for å få ham ut og over til skøyta (som da må være på andre siden), og det fungerte rimelig bra. De har jo et sånt nett som de kan fiske folk opp i. Greit å vite, da lærte vi dét.

Foto: Remi Nyheim
Her har den bevisstløse (og sikkert etterhvert nedkjølte) kommet ombord i skøyta, og får nødvendig behandling. Ja, det er bobleplast man ser på bildet. (Tror RS Gjert Wilhelmsen må vurdere å tipse dem om de der fancy greiene som de har skaffet seg.)

Etter sånne øvelser må man selvsagt debriefe og diskutere det man har gjort. Nyttige erfaringer i massevis, både for mannskapet på skøyta og for oss. Det er alltid noe nytt, og i forhold som de vi hadde skal det vel noe til før alt går som smurt. (Men det er jo nettopp da slike ting skjer, så veldig fint at vi fikk øve i realistiske forhold! Kjempebra!)

Så ville noen ut og padle mer - hipp hurra! Remi har vond skulder så han hadde vært fotograf på skøyta hele dagen, han ble nå med. Padleabstinenser, sikkert. Her har jeg bestemt meg for å ta på hjelm, for vi skulle ut i bølgene! Og der hadde jeg tenkt å øve på rulle og sånt.

Jag trivs best i öppna landskap!!! Den ljomet gjennom hodet da vi kom utover.

 Nära havet vill jag bo...

Jeg var litt nervøs for hvor mye vind som skulle til før Nordkappen blir umedgjørlig, det er nok rundt 6-7 m/s når jeg ikke har annen last enn det vanlige standard i dagsluka. Ergelig. Det blir jo ikke helt riktig å slenge førstehjelpsutstyr og denslags i framluka.

På turen innover var det god fart, men jeg fikk egentlig ingen skikkelige gode surfer. Men hmmm... Jeg hadde jo glemt...

Sculling og rulling. Best å teste litt.

Rulling gikk greit, sculling var det litt verre med. Men hadde jeg prøvd hadde det sikkert gått greit, det var bare så mye enklere å svippe seg opp helt fra setup enn med scullings.

Takk for turen - det var herlig!

Søndag begynte ikke så bra, verken for denne her eller meg. Den hadde kommet seg innunder ytterteltet, og var fanget mellom det og innerteltet. Ergo - jeg var selv fanget i innerteltet. Den ene utgangen hadde jeg plugget igjen pga. vinden dagen før, og denne svirret rundt ved den andre utgangen en halvtimes tid... Jeg pakket imens.

Så, omsider flyttet den seg ut, og jeg kunne rømme. Remi meldte seg som vepsedreper og gjorde kort prosess! Jeg var befridd. Takk for hjelpen.

Tom-Einar står her med restene av slepelina til Siri. Vi vet rett og slett ikke hvor resten av den ble av - den ene mistenkte vi har er vannjet'n til Kjørstad. I tillegg til at den forsvant, sleit vi dekkslina mi, og røk et dekkslinefeste på Jan-Erik sin kajakk. Nei det gikk ikke HELT som smurt under øvelsen, men vi knuste i hvert fall ingen folk eller kajakker.

Campstedet var et fantastisk bra sted for å arrangere noe sånt. Dette hører til leirskolen på Grøtavær. Her var det lavvoer og bålplass med benker, og det var i le for de aller fleste vindretninger. Vinden var rimelig kraftig, men vi merket nesten ingenting til den nedi leiren, da det var en god del skog som tok av. Utrolig bra.

Søndag sto litt teknikk- og bølgetrening på programmet, med de bølgene som var igjen fra dagen før. God steming! Klar for moro!

Kameratredning utføres i bølgene, Remi er på plass som vanlig. Hvordan klarer han å alltid være nærmest? Er det rett og slett han som padler rundt og skremmer folk i vannet? Hm, det der må jeg sjekke nærmere.

Vel, vi var nå bare et sted og padlet inn og ut, padlet ikke rundt noe som helst. Så jeg ble fort lei. Så jeg la meg noen ganger med lukkede øyne for å teste balansen. Nordkappen er en fantastisk båt, slår jeg fast igjen. Den er bare HELT fantastisk. Den bare gjør, liksom. Så får det bare være at jeg må passe på å pakke tyngst framme. Jeg har ikke vært borti nærheten av så herlig oppførsel i bølger.

Så var det lunsj og kryssing av Toppsundet på tilbaketuren. Akkurat passelig bevegelse, flott lys og i det hele tatt. En fin tur - og ei sabla bra helg med Harstad-gjengen. Kjempearrangement på alle vis.

Tommel opp!

Taen - Rull, tull og en tulling

Vi skulle møtes på Taen for litt padling - alt etter været. Speilflatt hav tilsa ikke direkte bølgetrening i hvert fall. Merkelig få frammøtte til avtalt tid - hadde det ikke kommet en kjørende helt fra Narvik hadde jeg stått der alene. Jaja, det går fint å padle bare to stykker, så vi satte ut for å padle en tur og kanskje øve litt rulle og redning etterhvert.

Det har vært en utrolig disig helg. Men innimellom kom sola helt gjennom, og det ble ekstra fint.

Jeg padlet Nordkappen, ja. Jeg fikk jo beskjed i vinter at løsningen på situasjonen med den, var at jeg skulle få ny i løpet av sommeren. Har det kommet ny? Nei. Og sommeren er definitivt over. Purret for fire uker siden for å høre hva ståa var - null respons. Purret igjen for to uker siden - null respons. Dette begynner å bli drøyt useriøst. (Det er nå faktisk ni måneder siden Nordkappen kom.)

Jaja, det var bittelitt drag i sjøen så vi padlet bortover langs land her for å få det lille action vi kunne.

En fin dag, rett og slett.

Som sagt - veldig disig! Det var bare såvidt vi kunne ane Litløy og Gaukværøy i det fjerne. Som regel ser man dem tydelig, og det ser ut som det er kortere dit enn det er. Ikke i dag.

Da vi nærmet oss skarveholmen traff vi på masse krykkje. Hva gjør de her da? Har ikke sett så masse krykkje her ute før. Det har kanskje med årstiden å gjøre?

Lenger uti holmene var det mer drag i sjøen, slake dønninger. Likevel ikke mer enn at vi stort sett kunne padle akkurat der vi hadde lyst, imellom hvor som helst.

Masse fugl var det - her lurer jeg på om det er et par steinvendere jeg har fått bilde av? De står på skarveholmen. Vi ser rester av reir på toppen.

Svartbaken var også tøff. Den lettet først men da vi var kommet nærmere kom den og satte seg igjen. Han hadde vel sett oss an som greie folk.

Disse her derimot... Like skvetne som vanlig.

Facebook oppdateres. Dersom jeg også hadde sjekket Facebook, hadde jeg sett at jeg hadde fått melding fra en kar som ble litt sein. Jeg ville også fått vite at han var lenger bort og lette etter oss. Men FB sjekker jeg jo ikke på tur.

Jeg så ei gul kule, og regnet med at det var noe bruk i sjøen. Hvis det er krabbeteiner så skal det stå navn og adresse på, så jeg padlet bort for å sjekke. (For hvis det var, da ville jeg jo visst at det var et ok sted å sette teine, he he.) Det viste seg imidlertid at kula var på ræk, rett og slett. Og når jeg tok den opp av havet, dukket denne karen fram. Jeg tror det er rognkjeksyngel, til bedre forslag kommer på bordet.

Fjæreplytt på berget.

Etterhvert følte vi for litt snack og beinstrekk, så vi padlet bortover (til der Tom nettopp hadde vært) for å gå i land på stranda.

Der ble vi imidlertid møtt av han her (tullingen), og en vær. (Boergeitebukk tror jeg han her er.) De sto bare og glodde. "Kan ikkje du prøv å gå i land" lød det bak meg. ("Tøffingen" fra Narvik, dere vet.) Joda, det kan jeg jo, så jeg padlet videre mot sandstranden.

"Skal vi ikkje heller gå i land på andre sia?"
- Koffør det?
"Det e vel meir le der."
- Le fra hva måtte jeg spørre, det var jo ikke et vindpust. Jeg fikk ikke svar. Men jeg antar det kanskje var eimen av den her han mente - for han stinket. Geitebukken, altså.

I hvert fall, en lang omvei var det - og disse kom jo etter oss i alle fall.

Nuvel, han ser kanskje artig ut, men jeg syntes ikke han var så artig. For det første stinket han død og pine. For det andre var han innpåsliten. For det tredje - så oppdaget jeg plutselig en rød pinne under buken på den - som det sto en sprut ut av. Samtidig snudde den seg med kjeften til og DRAKK av seg. YÆK!!!

Så straks han nærmet seg kajakkene, stakk jeg. Jeg skulle IKKE ha ham i nærheten av kajakken, selv om den er et misfoster. Disgusting skapning. Stein-Evert insisterte lenge på kaffepause på land, men han ga seg etterhvert han også.

Så rullet jeg og testet sculling. Ting var annerledes med Nordkappen når jeg har padlet så mye Avocet. Men det gikk nå på et vis. (Hver snutt er to ganger, så man skal kunne se alle feilene ekstra godt, he he.)

Så padlet jeg bortover og tok dette bildet mens han andre byttet batteri i kamera. Syntes det var kult lys.

Så padlet vi inn til Taen, og der var jammen meg både Trond og Monica og Frida og Johan og Tom midt i grillinga. Stein-Evert stillet med utvidet kjøkken, og laget seg herremåltid til lunsj.

Etterpå var det mer rullings. Stein-Evert rullet med årepose (snart klar for å rulle uten!), mens jeg rullet ene og andre veien, og en del på rad på den gale siden. Det gikk helt fint, så jeg vet ikke hvorfor jeg automatisk velger den andre når jeg går rundt og bestemmer mens jeg er under.

- I hvert fall, hele gjengen fant hverandre til slutt, og det var i det hele tatt en fin tur og dag!