Etiketter

Surf på Delp

Det var på tide med en tur til Delp igjen, i Lofoten. Var ikke helt klar over at jeg skal dit helgen som kommer også, ellers hadde jeg neppe giddet. Men det er jo knapt noen som padler her i Vesterålen for tiden, så om jeg skal ha selskap må jeg nesten dit eller annensteds. Jeg kom forbi den kule her på turen nedover, i et enda kulere lys. Fornøyd med den.

Framme på Delp var det flatt hav. Men vi så at det var noe langt der ute, så vi satte nå bare ut som planlagt. Man kjører jo ikke hjem igjen uansett, i sånt her vær.

Morten og PS Bob-Bob hadde kommet oppover fra Vest-Lofoten, også, sammen med Johan.

Kurs utover - utsikt innover Grunnførfjorden.

Det aller beste med Lofoten - utsikten mot Bø og Vesterålen. Gaukværøy til venstre, Bø og Boyd til høyre.

Fjæreplyttene var rimelig tøffe i Lofoten også.

Bølge! Der!

Spoing.

Njæ. Det var ikke helt dagen. For det første fant jeg ikke helt ut hvor og når og hvordan bølgene ble kule. Hvis det for en gangs skyld kom en min vei, så var jeg enten feil vei og på tur utover mot den, eller den forsvant underveis, eller jeg skjenet ut eller klarte ikke å fange den.

Espen hadde hatt en særdeles ubehagelig opplevelse dagen før med å ikke komme seg løs fra kajakken når behovet hadde vært tilstede, i tillegg til at kajakken var rimelig ny for ham. Han lurte på å ta en tur inn til land og herje litt først, for å komme på godfot med den igjen.

Det syntes jeg var en veldig god idé, men ikke at han skulle gjøre alene når vi hadde kommet for å padle ilage andre, så jeg ble med og godfotet min egen kajakk imens.

Typisk nok var de andre klare for pause når vi var klare for surfing. Nuvel, vi padlet ut og surfet litt før vi dro inn og joinet de andre. Det vil si, jeg visste egentlig ikke at jeg surfet før Espen sa etterpå at jeg hadde dratt nokså langt og fort - jeg hadde bare merket en i overkant stor bølge som jeg hadde endt helt skjevt på.

Der, en skygge, kan den bli til noe?

Den bratter seg litt opp?

Spoing. Enten er man for langt ut, for langt inn, eller på siden. Grrr.

Nå var den helt der borte, ja. Mmm.

På padling utover, ja da dukker de opp.
Skitt!

Skitt 2!
Skitt 3!
Skitt 4!

Og der knelte GoProen.

Men en bølge midt i fleisen er nå mest gøy da.

Gjeeesp.

Spoing.

Jeg følte egentlig ikke at jeg fikk til noe som helst denne dagen. Espen sier at jeg surfet. GPSn sier at jeg surfet med ny fartsrekord, i hvert fall på en god stund. Da er det sikkert sant.

Det ble rimelig svinkaldt etterhvert - minusgrader. *Hutre* Syntes bølgene ble bare mindre og mindre, og det ble på tide å tenke på hjemovertur om det ikke skulle bli seint.

En fin dag, selv om det føltes som det meste gikk skeis. Har bestemt meg for å lete fram fjernkontrollen, det blir bare tull og kjedelige opptak uten. Har laget en liten filmsnutt av det lille jeg satt igjen med, men det blir mye mer action om man kan slå på når det passer - ellers kan man være helt sikker på at man ikke har slått kamera på når det skjer noe kult.

Ja, her er filmsnutten.

Vi avslutter med et bilde av samme motiv som vi startet med, bare tatt fra en litt annen vinkel og avstand. :) Jeg liker den der.

Ellers - masse læring:
1. Bruk fjernkontroll aktivt med GoProen
2. Musikk legger seg ikke bare i bakgrunnen på filmen i utgangspunktet, den dreper all annen lyd.
3. Husk å lukke kjeften igjen når det kommer brytende bølger imot
4. Filming av mislykkede ting er fine greier for å se hva man gjør feil.
5. Drit i å lete bølger når du ikke skjønner mønstret. VENT.

Finuk-comeback på tur til Vikholmen

Da var det på tide med et aldri så lite comeback for Finuken og vingåra. Førstnevnte har vært reparert (setet, dessverre ikke roret), mens åra har fått byttet vri siden den ikke er justerbar. Samtidig ble den vel kortet ned et par cm, hvis jeg ikke husker feil.

Det var i hvert fall flatt på sundet og rimelig uaktuelt å padle Avocet. Og siden Nordkappene er uaktuelle så var det tid for å dra fram Inuken igjen. (Jeg kommer ikke over at jeg 16 måneder etter bestilling ikke har en Nordkapp å padle i. ER det mulig.) Noen som ser noe rart i bildet her, forresten?

Dagens bad, det var ikke så lett å komme seg oppi en oceancockpit nei. Sånn var det, ja, nå husker jeg plutselig hvorfor jeg hadde høye støvler før, også.

Her er det rare på andre siden av sundet, fra bildet lenger opp. Litt usikker på hva som foregår, men jeg fant i hvert fall ut at jeg da heller skulle padle en annen vei. Vikholmen og tilbake, det skulle bli en drøy mil og det passet fint. Litt viktig å komme seg hjem igjen sånn at man rekker jobb.

Å du milde holoi så ustabil den er, det hadde jeg helt glemt. Disse bølgene var veldig skumle i Finuken, for å si det sånn... I hvert fall når man ikke har padlet den men badebaljer i et års tid. Verre var imidlertid at jeg ikke hadde styring! Kun høyresvinging var upraktisk når land var til venstre...

Jaja, å droppe tur var selvfølgelig utelukket, så da fikk jeg heller padle uten roret nede da. Det går jo når det nesten ikke er vind. 

På Verholmen satt den godt mulig største ørnen jeg noengang har sett! Den var diger! Det visste den helt tydelig om selv også, for den fløy ikke selv om jeg kom nært forbi. Lurte litt på om den kunne være skadet, faktisk, så tøff var den.

Bortover mot Vikholmen var det masse andre fugler å se underveis. Masse teist, ærfugl, skarv og haveller. Men siden det var overskyet så var det for dårlig lys til å ta noe som helst bilde av dem.

En dag skal jeg overnatte i hammocken på Vikholmen, men det blir neppe før til sommeren. Men de furuene der er perfekte for sånt.

På Jennestad ble jeg først litt pist, for det så ut som de hadde gjerdet for at ikke padlere skulle komme gjennom under brua. Men så oppdaget jeg den lille passasjen til venstre - akkurat plass nok. (Når det er nok flo.) Så det er nok for at ikke storfe i innhegningen rundt vannet skal komme seg ut, heller.

Irriterende nok hadde jeg ikke med meg telefonen - det befinner seg en cache her i området. Den kunne jeg jo ha tatt nå om jeg hadde telefonen med. Men niks, det må bli en annen gang.

Forsåvidt ikke så verst lys da jeg padlet hjem igjen. Ørna satt fremdeles på Verholmen. Å padle med vingåre igjen var både artig og mindre artig. Det tok ikke lang tid å finne ut av den igjen, og den ga jo god fart - artig. Men jeg oppdaget jo nå for en slurvete framoverteknikk jeg har fått det siste året - mindre artig. Her skal det padles flere framoverturer i løpet av vinteren.

Det tok forsåvidt ikke kjempelang tid å venne seg til å padle Inuk igjen, heller. Den ble mindre og mindre nervøs etterhvert, og rimelig kjapt. Men en ting er helt sikkert - den lar deg ikke sitte og daffe rundt, sånn som disse Valleyene legger opp til. Og takk for dét!!!

Men jeg må på ett eller annet vis få ordnet det roret, sånn at den også kan brukes i vind. Eller så må jeg rett og slett kjøpe en ny. Man må ha en inuk, så man ikke mister alt av balanse (ikke mye igjen nei) og padleteknikk - og fart.

Da har vi hatt en kjapptur - i morra klart for surftur. Den som leser får se.

Taen m/omegn

Egentlig skulle jeg på vinterpadleintrotur med padleklubben sist søndag. Men i og med at det var påmeldt bare et par gamle travere, så ble den planen gjort litt om på kan man si. (Bildet er tatt underveis.)

Straumpadling lørdag, da måtte det bli bølger på søndag. Hjemme var det flatt og vindstille, men det var målt vind både på flyplassen og i Bø, så Bent og jeg sto ved planen om Taen. Inn mot flyplassen var det godt med både vind og bølger, og en oppdatering viste mer vind begge plasser. Lovet godt.

Vurderte å stoppe for en tur til Gjæva, men det er jo ikke på yttersiden så jeg kjørte videre. Jo lenger jeg kom, jo mindre vind var det... Hm. Kjørte videre. Nei, det var ikke mye vind å skryte av selv om det var målt liten kuling rett sør i Bø, og frisk bris sørøst i Stokkings. Merkelig. Noe er rart med topografien her.

Nuvel, mens vi satt og funderte kom det litt vind, så vi tenkte den bare hadde dreiet litt og at det nå ville bli action. Ut med oss. (Det er en kajakk og en mann inne på land, bare litt liten sett mot fjellet.)

Dette brottet ser jo ikke videre imponerende ut, før man oppdager padleren til venstre i bildet, som målestokk. Han var faktisk ikke så fryktelig mye lenger ut.

Flatt hav?

Ikke like flatt et minutt lenger fram. Det var ikke et brott her, bølgen brøt for det var faktisk noe bølger. Det er langgrunt et strekk bortover her, så dønningene bygget seg godt opp når de kom inn mot land.

Det var lenger bort til Ånnstadøya enn jeg husket, men det var i grunnen greit.

Dagens flytehode.

Ikke den mest kompliserte ruta akkurat. Men veldig ok å bare padle av gårde, det var en stund siden nå.


Innimellom var det ikke så verst lys ned mot Lofoten.

Dette brottet var egentlig litt artig.



Man ser det litt på filmsnutten til Bent her, midt i.

Jeg tok forresten en ny novemberrulle, tenkte det var lurt. Det klarte jeg fint selv om det virket umulig å komme seg helt rundt. Men istedenfor å bytte side og gå opp igjen på samme, kranglet jeg meg ned og rundt. Slett ikke verst å ikke bli stresset.

Splæsj. Jeg målte forresten vanntemperaturen, den var 7,4 grader. Hm.

Her er min egen filmsnutt. Veldig merkelige tidspunkt jeg velger å ha det kamera på, men. Tror det må litt skjerpings til på det området, hvis det skal bli bedre dreis på det, ja.

Så padlet vi i retur, det var litt synd at det flotte lyset havnet bak oss, men. Det kom en nysgjerrig skarv forbi og den fikk jeg om ikke annet med på bilde. Og en nedoverbakke.

Skarven tok flere runder, så jeg fikk noen forskjellige varianter av bildet.

Vi var en tur bortom lykta også, men det var faktisk mindre fres der denne dagen enn da jeg var der alene. Men smårotete skvalp enn store bølger.

En midtstilt variant.

Vi padlet inn og håpet at sprettbølgen skulle være dukket opp, men det var bare såvidt antydning ved øya. Ikke noe vi kunne bruke, egentlig. Og etter rimelig kort tid var jeg dessuten sulten, så da gikk vi i land igjen. Men det ble en lengre tur enn på en god stund, så jeg er godt fornøyd likevel.