Etiketter

Nærtur i hammocken

Padleklubbens avdeling i Narvik la ut melding på FB med bilde av en hammock, og antydet uteovernatting. Selv hadde jeg avlyst overnattingstur ettersom jeg var hardt rammet av noe forkjølelsesdrit. Men dersom jeg bare kunne hoppe rett fra varm sofa til hammock? Det var bare å ta frem drillen og skru opp et feste i husveggen, vips, så kunne Amoken henges imellom storselja og huset.

Her kunne jeg jo til og med se detektimen, wifien nådde jo ut hit. Jo, dette var saker. Attpåtil med utsikt til skipsleia, så jeg gledet meg til å se hurtigruta Finnmarken gå forbi midt på natten. Den er vel her i tretiden en gang.

Midnattsola kommer ikke før om enda noen dager til, men jeg var også spent på hvor tidlig sola ville stå opp. Det kan ikke være så lenge den er nede nå heller. Flotte farger fikk jeg å se på, alle veier. Vet ikke hvorfor jeg ikke har gjort dette før.

Etter en liten stund kom det tøffende en sjark forbi. Folk ville ha direktesending på Facebook, men det fant jeg ingen steder å ordne. Vet det går an på datamaskinen, men jeg var jo på telefonen. Må sikkert ha en app for å kunne det, jeg har ikke det. I hvert fall så kom sjarken ganske langt mens jeg lette, så den er veldig liten på bildet... (Den lille prikken over nausttaket midt i bildet...)

Jeg sovna, og sov så pass godt at jeg enset ikke hurtigruta da den må ha gått forbi. Men her er i hvert fall NSO Crusader.

Amok Draumr 3.0 er god å sove i. Men jeg glemte mitt eget supertriks for å sove godt i telt/ute/borte - ørepropper. Derfor våknet jeg noen ganger i løpet av natten likevel, selv om jeg sov gjennom Hurtigruta. Fuglene holdt et skikkelig leven, ikke minst hordene av gjess som flyr att og fram for tiden. De beiter seg opp før de flyr videre nordover. (Men jeg fikk null gåsedritt på køya, heldigvis. Flaks.)

Anbefales. Når jeg ikke turte å ta sjansen på en lengre tur, var dette absolutt en grei erstatning, framfor å ligge inne i senga. Det er blitt så pass varmt nå, at det ikke ble kaldt heller, selv uten jervenduk.

Ettermiddagstur i Lifjorden

Sist torsdag hadde Vesterålen Turlag padletur i Lifjorden på programmet. Siden jeg skulle være turleder la padleklubben også sin torsdagspadling dit, så slapp jeg å være to steder på en gang. Ei måtte melde avbud i siste liten, men vi ble likevel fem på denne turen. For noen var dette årets første tur, så vi  hadde bestilt fint vær og det fikk vi.

Fjordpadling kan være så ymse, men Lifjorden er vel en av de bedre, for slike småturer. Ytterst er det litt holmer, og kule formasjoner.

Det er mye sandbunn her også. Turistene jeg var med innover her i fjor, syntes jo det lignet på Karibien. (Da tror jeg verken de så opp på fjellene, eller kjente på vanntemperaturen.)

Vi snirklet oss litt innimellom holmene, strake veien ville jo blitt ganske kort.

På Andøya ligger snøen enda tett på toppene.

Fjellene i Lifjorden er så pass bratte at det har smelta litt mer.

En nydelig dag, rett og slett.

Trudes kajakk er så gul som det går an, den lyser skikkelig opp på bildene. Dekorativt!

Snirkle snirkle.

Rødt er dekorativt det også, mer på nært hold. På lengre hold vises det mindre.

Her er vi spente. Det er to "kroker" innover Lifjorden, den ene kan padles men den andre ikke. Jeg trodde kanskje det var her det kunne padles gjennom, men det er drøyt å si at jeg var sikker. Skulle ha sjekka det på forhånd, men jeg begynte å bli syk tirsdag, og nå på torsdag var jeg både snørrete og noe feberbefengt. Så akkurat det hadde jeg ikke huska.

Strålende vær, strålende smil.

Vi kom oss gjennom der vi skulle, og fant frem til Straumen der vi hadde tenkt å gå i land. Det var passelig stor fjære, så strandtunga ut i fjorden lå oppe av vannet. Den er ganske tøff. Nå har vi også dokumentert en post på 10 på skjæret.

Fellesbilde med alle på, i en lun krok for den lille sniktrekken. Det er straks midten av mai, men den store varmen har ennå ikke kommet. Den skulle vært kommet i dag lørdag etter et tidligere værvarsel, men Yr har begynt forskyvingstaktikken sin. Nå skal det ikke bli tosifret før på tirsdag.

Han Tykje (kajakken) og strantunga, utsikt utover fjorden.

Det ble en fin tur innover. Ikke så lang, men for en ettermiddagstur så tidlig på sesongen er det greit nok. For noen var det også en test, og kunne ikke padle så langt. Da er det bedre å legge litt tid på land også. Men bål ble det ikke i dag.

Jeg fikk imidlertid testa varerommet i bilen min. Jeg kjørte direkte fra jobb, og tok meg ei ettermiddagshvil mens jeg ventet. Det var det helt fin plass til baki der, selv om liggeunderlaget var bittelitt for langt. Det er lengre enn meg, så jeg fikk fint plass selv. Veldig kjekt, da har jeg jo nesten campingbil.

Nye Hilleberg Rogen

Hilleberg Rogen, redesignet utgave. Det meste er likt, men noen detaljer er endret. Jeg kjøpte jo den første utgaven i høst, men den viste seg i litt regn å være lekk. Jeg ventet til ny utgave med å få nytt, og tett før påske kom det. Eller, det kom feilsendt den gamle utgaven en gang til, når jeg tenker meg om. Like etter påske kom det nye, som vi ser på bildet her.

På dette nye teltet er det nytt opplegg for stengene, som før ble tredd inni en malje i enden. Men her er det stangkanaler som her i enden er stengt, med en litt underlig flapp som i grunnen ser litt billig ut. Men det funker helt sikkert.

I den andre enden er det en slags kopp som man setter stangen nedi. Jeg synes denne også ser billig ut, men det funker i hvert fall greit både å sette stanga nedi, og når man skal løsne igjen.

Her ser vi endringen som betyr mest for meg. Duken på ytterteltet er skjært på en annen måte. Ikke i rett linje mellom stengene, men en bue. Dette gjør at ytterteltet går helt ned til bakken og dekker hjørnene på innerteltet i mye større grad enn før. Da slipper jeg nok dam i teltet! (Jeg bare antar at jeg ikke er den eneste som har opplevd det, ettersom de gjør akkurat denne endringen.)

Dessverre måtte jeg sende også dette teltet i retur. Ved første gangs oppsett fant jeg dette pussige merket i teltduken. Det var så lite at jeg syntes det var litt mye å bry seg med, men samtidig ble jeg litt bekymret for styrken på duken, så jeg spurte om dette var vanlig. Klar reklamasjon, fikk jeg beskjed om. Så da ble forrige telttur også avlyst, i påvente av enda en ny forsendelse. Men nå håper jeg at jeg er ferdig. Personlig tror jeg ikke dette er feilproduksjon fra Hilleberg, jeg har mer tro på at stenger som ligger pakket inni teltet kan gjøre sånn når de sender teltet i pose istedenfor i eske. Selvsagt helt umulig å vite, men jeg klandrer ikke Hilleberg for denne, i hvert fall.

Jeg har god tro på denne nye versjonen, så nå er det bare om å komme seg ut på overnattingstur for å teste. :)

HER er førsteinntrykket av Rogen, gammel utgave. Lager nok en review når jeg har brukt det litt, sånn totalt sett og de nye løsningene mot de gamle, antar jeg.

Værøy og Røst påsken 2017 del 3

Da vi våknet på Havly overnatting dag 3 på påsketuren, angret vi lite på at vi hadde tatt turen inn til Røst kvelden før. Det blåste jevnt frisk bris og liten kuling hele dagen, med sterkere vindkast selvfølgelig. Temperaturen lå rundt null, da kan man tenke seg følt temperatur. *Hutre*

Men det var sol fra blå himmel, så vi kledde på oss ull og dun og luer og votter, og gikk ut på tur for å se hva Røst har å by på. En av de første vi møtte på var denne her. Han hadde nok ikke frosset i hjel, vi har mer tro på at han hadde gått i et garn eller lignende, og så blitt skutt, ut fra merkene på han. Uff.

Denne var litt mer levende, men sannelig ikke enkel å se. Godt kamuflert.

Vi så mennesker på en liten haug ved flyplassen, og antok at det var noe turterreng her. Folk på søndagstur, rett og slett. Verdt å merke seg, tenkte vi.

Vet ikke om jeg har nevnt det før, men det var altså tele her ute. Og tydeligvis hadde det vært frost sist natt også, for disse søte isflakene sto og vatiet på strå i sola. Vanskelig å få med på bildet hvor flott de blinket når bølgene rørte på dem, men det var litt magisk på nært hold.

Vi fant et lite sentrum, med skole, kirke, kommunehus, fotballbane og det meste man ellers trenger av sånne greier. Her sto også et minnesmerke over en kar som hadde berget masse folk på havet. Sånne karer er gode å ha fremdeles.

Spesielt i ett område var det mye steingjerder. Og så var det en del små tak, som vi lurte på om kunne være brønner. Ser du til venstre i bildet er du en sånn, som er veldig likt en brønn jeg i ettertid har sett på bilde. Røst er for øvrig faktisk en kommune som har helt oppdatert kulturminneplan. Det er kanskje ikke tilfeldig.

Påskepynt.

Derfor padlet ikke vi i dag.

Bygning i kombinert stein og tre har det visst også vært flere av før i tiden, for de hadde mye stein. MYE stein. Tøff kombinasjon.

Gjennom slitte naust kan det være kul utsikt.

Og kule mønstre på taket, av gammelt og fullstendig utslitt taktekke. 

Utslitte gardiner, i en annen sliten bygning.

Noen satt i vinduene sine og tittet ut på disse rare padlerne som gikk forbi. (Noen røstværinger kledde også godt på seg, men da gikk det mer i varmekjeledress.)

Vi lette litt for å finne veien til gammelkirka, men skjønte etter hvert at vi hadde funnet riktig vei.

Den var ganske så tøff, rett og slett. Innviet i 1839.

Vindu ut mot storhavet. 

Vi snirklet oss langsetter små stier på myrene, innom den gamle kirkegården. Så tok vi fatt på veien tilbake. Det var egentlig litt krise for lenge siden, for jeg hadde ikke tenkt å bli med de andre hele turen og hadde derfor ikke tenkt på å ta med mat og drikke.

Men plutselig kjente vi lukten av et gatekjøkken! Det viste det helt anonyme bygget seg sannelig også å være. Kristin hadde heldigvis brukt hodet såpass at hun hadde med seg betalingsmidler! Her ble det brus, og eplekake med is! Fantastisk, det var som å komme til en oase i ørkenen.

Fiskehjellene der den døde selen lå var helt omflødd siden vi gikk andre veien.

Myre er Norges torskekommune nr 1 når det gjelder landingstall, men de henger nok mer fisk her i Lofoten. Her blåser nok tørrfisklukta i større grad bort, dessuten lukter det jo penger.

Tilbake på rommet tok jeg migrenemedisin og la meg litt mens den virket. Jeg var ør i hodet da jeg våknet, og nå skulle vi pakke og padle kajakkene mot fergeleiet. Jeg var lite lysten på bæring, ør i hodet og en halvtimes tid hadde jeg mest lyst til å dra hjem, trekke ihop gardinene og sove.

Men det var jo påskeferie, og kajakkene MÅTTE jo til ferga. Det var uansett uaktuelt å dra hjem uten den. Dessuten hadde vi ikeaposer og det gikk an å gå med ting imellom, og vi hadde sett at det fantes biler på øya. Vi satte oss i tomme kajakker, for å padle dem bort. 

Det var kaldt, men nå skulle vi ikke så langt at det tok noe mot fra oss. Og frisk luft gjorde ganske umiddelbart underverker med bommullshodet mitt! Hurra!

Det var ikke videre nødvendig med padletak for å komme seg framover, og det var forbausende mye bølger det kunne bli innpå havna.

Kult gammelt hus i ettermiddagssola. Kraftig bakoverpadling her for å få tatt bilde før man var laaangt forbi.

Dette skal visst hete Harald Nilsen-huset. Det har mange interessante bygningsdetaljer, visstnok, ifølge kulturminneplanen. Jeg for min del la mest merke til krykkjene.

Egentlig skulle vi en tur til Italia (ref. tidligere nevnte holme som Røst har gitt vekk), men det droppet vi. Det fikk bli høvelig raskeste vei i land.

Kajakktralla var fraværende i dag, men tomme kajakker er greie nok å bære. Det ble noen ganger att og fram, men det gikk greit nok. Men husk det om du noengang skal hit med kajakk - ta med bil eller tralle!

På returen fra kaia fant vi flere puber. Men vi hadde deilig mat ventende. Selv hadde jeg med alt som trengtes til Ingunns fancy asparges-spyd til forrett, mens de to andre damene disket opp med herlig biff og tilbehør. Etter maten var ingen av oss i stand til å gå på noe pub, vi måtte dessuten ta oppvask og pakke klart for avreise dagen etter.

Har du ikke lest de forrige innleggene så finner du del 1 HER og del 2 HER.

Men nå er det straks Værøy som står for tur. So long Røst - det er ikke usannsynlig at vi kommer tilbake. Allerede til høsten er det Querinidagene, har jeg merket meg.