Etiketter

Vesterålsmat på tur

I 2013 hadde fire foreninger et samarbeidsprosjekt som het Vesterålsmat på tur. Først møttes vi flere fra hver forening og ble kurset av Kjell og Erling i å lage noen enkle retter. Så hadde vi en turdag, der vi laget disse rettene for en hel masse folk som dukket opp i gårvær. Det var veldig morsomt, og maten var god.

I ettertid har jeg lurt på oppskriftene, og for en tid siden fikk jeg dem tilsendt på nytt. Så jeg legger dem like godt ut her, til alles benyttelse. Det er jo ikke akkurat spesielle oppskrifter, men det var det der med å komme på ting, eller huske.

Rett 1
Ost og skinke på tortillalefse, med tomat og sennep. Halve lefsa dekkes og rulles sammen. Stekes i aluminiumsfolie i bålet, 3-4 minutter.

Rett 2
Fiskeburger i rundstykke. Purreløk, revet ost og tomat. Pakkes i aluminiumsfolie og varmes i bålet.

Rett 3
Laksefilet, salt, rød- og grønn paprika pluss en rømmedott. Pakkes i aluminiumsfolie og stekes i bålet cirka 10 minutter.

Rett 4
Ostesmørbrød. En skive grovbrød, en skive skinke, en halv ring ananas, en skive hvitost og litt persille på toppen. Stekes i folie i bålet.

Rett 5
Banandessert. Snitt bananen på langs med skallet på. Ha sjokoladebiter og hakkede nøtter i snittet. Pakkes i aluminiumsfolie med åpen topp. Stekes på glør til sjokoladen er smeltet.

Sparket bak som fikk meg i gang

Her om dagen fikk jeg en påminnelse om hvordan jeg omsider kom meg i gang med padlinga. Det tok sin tid. Da jeg kjøpte kajakk høsten 2009 (og startet bloggen) så var det en del år siden jeg hadde gått grunnkurs. Sju eller åtte, antagelig...

Hvorfor det tok så lang tid før jeg kom meg i gang, når jeg egentlig hadde hatt lyst til å padle i sikkert ti-femten år? Jeg er treg, åpenbart. Penger hadde jeg nemlig også hatt stående klar på konto for kjøp av kajakk i hvert fall i to år, til og med.

Men det var jo så mange forskjellige kajakker der ute! Lassevis. Hvilken av dem skulle man velge, liksom? For ikke å snakke om alt det andre utstyret man måtte bestemme seg for. Tørrdrakt - neopren eller latex mansjetter? Ikke snøring. Padlevest - hva er forskjellen på dem da? Og så videre. Så hvordan kom jeg over den bøygen, og omsider i gang? Rett og slett ved å møte de riktige folkene ute på byen. Seriøst, du leste rett.

Jeg kom på det nå da jeg så programmet for Sortland Jazzfestival i år. Mezzoforte kommer og spiller til høsten. Det hørtes kjent ut... *google* Og joda, de spilte på Sortland i september 2009 også, viser det seg. Aha! Jeg var nemlig på den konserten, og den var veldig bra - men folk sto som sild i tønne. Så jeg gikk ut derfra, til lokalet vegg i vegg - og der satt disse karene. Bildet fra en senere padletur ilag.

Det var da Gunnar (hjertelig takk!) sa de utløsende ordene. Det ble jo alltid snakk når jeg traff padlefolk ute, om at jeg hadde jo lyst til å padle. Da er det at Gunnar rett og slett spør: "Men hvorfor kjøper du deg ikke bare kajakk da? Du har jo lyst til å padle! Det er jo bare å kjøpe seg en kajakk, det."

I huleste. Hvorfor kjøper jeg meg ikke bare kajakk? Jeg HAR jo lyst til å padle, konstaterte jeg, og bestemte meg mer seriøst enn før for å gjøre noe med saken.

Så jeg dro hjem, og gjorde som jeg forsåvidt hadde gjort flere ganger før - googlet kajakker til salgs. Til forskjell fra tidligere var det tilfeldigvis en kajakk med alt av nødvendig utstyr til salgs her i området - og faktisk til nøyaktig så mye penger som jeg hadde satt av på konto!

Jeg ringte første arbeidsdag, og det viste seg at damen som solgte kajakken var akkurat samme size som meg. Til og med samme skonummer hadde vi, det eneste som skilte var en cm eller om det var et kilo. Det husker jeg ikke lenger nå men dere skjønner tegninga. Goransja ankom Sortland pr. bil helgen etter Gunnar hadde sagt de forløsende ord.

I løpet av en måneds tid var både padling og blogg i gang, og så har det gått slag i slag bortsett fra en periode jeg ikke kunne padle grunnet forstuet tommel. Pussig nok var det samme Gunnar som holdt i andre enden av kajakken da jeg klarte å forstue den, men det skal jeg ikke gi ham skylden for.

Skulle du lese her og ha lyst til å padle, så sier jeg det samme. Hvorfor kjøper du deg ikke bare kajakk da, og begynner å padle? ;)

Vinterpadletreffet Ørsvågvær 2015 - del 3

Vinterpadletreffet del 1 finner du HER og del 2 finner du HER. Dette er altså del 3. :)
Dette var altså været og utsikten vi våknet til søndag morgen. Jævlig, hæ? Hvordan skal man holde ut resten av dagen tro... Sukk. Slike dager er det så jæklig å være arrangør. Tulla!

Jeg fotograferer bilkøen med de som skal ut på dagstur i dag. Samtidig fotograferer Kirsti her...

Foto: Kirsti Bratsberg
– Dag, som tar bilde av – meg. Jeg tok det rett og slett med ro, og droppet første workshop. Verdens tjukkeste boblejakke, sovesveis og skifteskjørtet. Burde egentlig nedlagt fotoforbud, men.

Men om man kuttet ut workshopen betyr jo ikke det at man ikke kan ta en liten tur på havet. Flere små grupper som måtte dra før tiden og sånn, dro ut på egne små turer fra campingen. Selv dro jeg ut sammen med Tore. På tur ut møtte vi workshopgruppa, og Hans Petter slang seg med oss derfra. Vi tok bare en liten runde rundt nærmeste holme.

Aldeles herlig dag på sjøen, skjønner godt at han ikke ville til land riktig ennå.

Tore gliser om kapp med sola! Fin tur ja!

Enda et bredt glis!

Litt kosepadling.

Jeg forlot karene der ute, man ser spissen på sporet. Tid for lunsj. Jeg var sulten, og ville unngå stress før neste tur.

På tur innover så jeg Andøy-gutta (tror jeg det var) på tur utover.

Det var rolig på campen. Spiste lunsj, ruslet litt rundt og tok bilder her og der. Så dro vi en gjeng til Lyngvær. Der skulle vi padle ut mot vinden, til vi fikk nok – så var det bare å surfe i retur igjen. Snirkle litt mellom øyene og sånn.

Det var en del vind der, her har Bob-Bob gått på trynet allerede før vi kom i gang. Ups, det var såpass, ja. Hm. Johan reipet kajakken ekstra og kjørte heller hjem. Jeg akkoderte litt - skulle jeg gjøre det samme, eller gidde?

Det var jo en flott dag, men vind uten bølger er ikke min favoritt – da får vinden maks tak. Utelukket å dra hjem uten å padle mer – det var nå sånn det var, så det var bare å peise på.  Det var forsåvidt nødvendig for å komme av flekken. Det var rimelig tungt, så jeg slet umiddelbart med motivasjonen. Vil jeg virkelig dette?

De her derimot, kjempegøy! Særlig han nærmeste, han ble helt vill etterhvert. Masse vind, kjempegøy! Akkurat her har vi pause før vi har tenkt å padle videre. Jeg vurderte å snu. Hoste og null kondis etter influensaen – lite forenlig med kraftanstrengelser.

Men neida, jeg snudde ikke. Kunne ikke la disse mannfolkene slippe av gårde alene heller? Padlet videre, men... Jeg så ei vik. De fikk bare padle videre - jeg går i land i vika, og tar noen bilder. Hvis jeg bare kommer meg fram dit... Treeegt. Nuvel, jeg skulle alltids nå dem igjen senere hvis det sto om.

Det var ikke så langt, akkurat. 750 meter hver vei... De andre padlet att og fram i sundet sør for der jeg gikk i land. Det så tungt ut. Begynte å bli litt bølger der, men ikke så mye at jeg gadd å sette meg i kajakken igjen for å padle der. Var mest vind og sprut.

Så jeg ble heller på land og tok skygfier og sånt.

Sjelden jeg fortøyer kajakken, men denne gangen ville resultatet kunne bli for ille dersom det viste seg at mannen som mente det ikke var nødvendig tok feil, så jeg gjorde det nå. Fortøyde Pelicasen hans også, det tror jeg han kan være glad for, ut fra hvor mye den kajakken hans lå og beveget seg i vinden en stund etterpå. 

Vinterfisket er jo i full gang, så det gikk stadig båter forbi. De som gikk denne veien hadde ikke videre stor fart. De som gikk motsatt vei derimot... Not so fast.

Fotograf-Thomas var i himmelen. Dette var greier! Vind som bare sugde ut snørra, og røsket vannet opp fra sjøen! Wow! Nå var søringen blitt HELT vill. (Det er verken ironi eller smurt tjukt på.)

Lyngvær er et stykke unna Gimsøybrua, men der var det altså målt 23 m/s mens vi var her. Rimelig sterk var nå vinden i hvert fall, jeg ble blåst overende et par ganger. Ikke at jeg er så fryktelig tung, men. Det så nesten ut som de hadde det lettere de som satt i kajakk.


Han har nok fått noen kule bilder også, som hadde skikkelig kamera.

Til tider var jeg litt bekymret for kameraet hans faktisk, for etterhvert ble det til tider ganske mye sjøsprøyt oppover, men han var bare storfornøyd for sprøyt i lufta ga kule bilder!

Så ble oppmerksomheten plutselig rettet mot meg, det var sikkert noe kult bakom. Der! Stå sånn - nei gå litt dit - DER! Stå!

Foto: Thomas Pindard
Det var lettere sagt enn gjort, Thomas. Her var det bare å holde så godt man kunne på hodet så det ikke skulle ramle av, som vi ser.

«Og nu bremsa han!» (Båten)

De kom på land etterhvert for pause, da kom jeg på det lure trikset å kle på meg fjellduken. Ny erfaring – det er ingen enkel sak med hjelm på hodet og en god porsjon vind. En ting var å komme seg delvis inn, men å finne veien med hodet videre ut var verre. (For ikke å snakke om hvordan det var å skulle holde seg på føttene, når man ble enda mye mer vindfang... Den gikk ikke, rett og slett, jeg gikk rett på trynet.)

Etter padlinga dro vi søringene ut til Henningsvær og stappet dem full av skreimølje, mens vi andre spiste andre ting, ha ha ha. Såkalt vinn-vinn-situasjon, he he. De ble i hvert fall mette.

Da vi var ferdige der var det bare å sette kursen hjemover. Men først måtte jeg innom Jann med en kajakk, og der ventet det en blomsterbukett til meg fra hytte nr. 52. :D Tusen takk, damer! Noen av oss ses på Sommarøy i mai. :)

Årets vintereventyr er over, nå er det tid for vår i bakkene og på havet. Ikke HELT fornøyd med at påsketuren ser ut til å måtte skje med teltovernatting på snødekt mark, men det vil vise seg. Det er fortsatt noen dager til helgen.

Hvem kommer hvis treffet blir i Vesterålen neste år? Andre klubber som har lyst til å ta det på seg? Gi lyd.

Hvor hen går turen?

Det er straks påske, og dermed masse fri. For første gang på årevis har jeg sammenhengende påskeferie også litt utenom rød-dagene. Så hva skal man finne på? Padle, så klart. Men hvor hen?

Hamarøy, tenkte jeg først. Jeg har begynt litt å samle på å padle rundt ting. Men så skulle jeg sjekke hvor langt det var, og da viste det seg jo – igjen – (har oppdaget det før også ja, men glemt det) at Hamarøya er jo fanken ikke noe øy. Det er liksom ikke bare å sette fra seg bilen og padle rundt tilbake til bilen.

Jaja, da får jeg starte hjemme og padle rundt Hinnøya og hjem igjen, da, tenkte jeg. Men den viser det seg er så stor at jeg får det i overkant travelt på turen. Det var som…

Så hvor skal jeg dra hen? En tur til Våje kan være aktuelt, for å sjekke om hytta fremdeles står etter at Ole var innom området. En tur til Guvåghytta kanskje, og Gaukværøy… Men det er jo de vanlige. Nå har jeg jo tid nok til å ta en lang eller to mellomlange turer.

Skal du padle noe jeg kan slenge meg med på, kanskje? Eller har du lyst til å slenge deg med meg noe sted? Gi et pip. Eller om du har en god idé. Jeg er litt blank. Men Nordkappen må vel få seg en jomfrutur, den er jo omsider betalt og ervervet. (Minus det som det vil koste å få den i stand sånn høvelig som den skulle være, så klart.) Fullt mulig at jeg tar flere korte og en litt lengre tur, eller en mix. Jeg burde jo fått testet litt bølger og rulling, redninger og sånt også i løpet av påsken. (Strengt tatt et must.) Men trivelig tur funker også fint – helst litt av alt, egentlig.

Status på rullefronten
Arkivbilde
Sist lørdag var jeg med Bø-klubben i bassenget. Det var veldig morsomt, masse unger som syntes det var skøy å prøve kajakk, og flere voksne som ville prøve å lære seg å rulle. Det kan jo være særdeles underholdende i seg selv.

Til slutt kom jeg på å rulle selv også, det gikk selvsagt ad undas på første forsøk som vanlig. Re-entry gikk svopp greit. Ene siden, andre siden. Greit og greit - jeg kom opp, men det kjentes ikke sånn lett som det skal. La meg ned på siden og scullet - det gikk helt greit selv om jeg aldri har lært det. Andre siden - helt greit det også.

WHY???!

Grunnkurs UNG
Sist søndag startet klubbens første ungdomskurs noensinne. Det ble som forventet veldig gøy. Sju ungdommer imponerte med alskens sprell. De tar jo ting irriterende lett rett og slett. En av dem cowboy-entret Inuken min i løpet av kvelden. Bare å ta av seg hatten for.

Neste gang skal vi være ute, det blir enda mer skøy.

PS. Ta det med ro, episode 3 fra Vinterpadletreffet har ikke utgått, det må bare vente litt til. ;)

Vinterpadletreff Ørsvågvær 2015 - del 2

Del 1 finner du HER.
Etter redningsøvelse, nedkjølingsforedrag og førstehjelp, var det tid for litt padleaction. Her var det både turer og workshops, alt etter hvilket nivå folk var på og hva man hadde lyst til. Noen dro på kosetur og noen var på diverse workshoper med teknikktrening og denslags. Selv var jeg påmeldt det siste, for aktivitetsledere.

Å få seksti stykker fordelt på de tingene de skal være med på tar sin tid, men det kom på plass etterhvert og folk fikk info fra gruppeleder og sånt.

Jeg hadde selvsagt havnet på gruppe ledet av en søring, så vi begynte padlingen på land. Her var det snakk om fremdriftsteknikk - liksompadling uten åre. Det skjønte jeg ikke bæret av, men i og med at jeg ikke har noen planer om å padle særlig mye på land uten åre så gjør det egentlig ingenting.

Etterhvert kom vi oss også ut på sjøen, hurra. Straks enklere å koordinere armer, bein og kropp med ei åre i nevene. 

Det var lite vind, men litt rester etter bølgene fra fredag, så imellom skjær kunne det bli litt rotete. For noen var det nok bølger lenger ut, så vi delte gruppa og rundt halvparten padlet inn her og øvet litt på kanting og denslags manøvrering. 

Så fant søringen (også kjent som Thomas i NPF) på at vi skulle øve på noe redningsgreier der. Det var forsåvidt fine greier, jeg merker jo at jeg har komlet rundt alene i rolige forhold en hel vinter. Helt greie forhold, men jeg merket at jeg var litt mer obs på alt rundt meg enn for noen måneder siden.

En går rundt, så tar vi kajakken på slep og den andre padler ut av området med førstemann på bakdekket. Gøy. Det er en manøver jeg liker.

Jeg fikk være padler i første runde, med svenske Andreas på bakdekket. Ja tenk, han kom helt fra Sverige for å være med på vinterpadletreffet! Veldig skøy. Han var dessuten flink. Men her har jo de andre fått et forsprang før vi var i gang. Hm.

Ikke så stort forsprang lenger. Hva nå? Vi snur, tilbake igjen.

Og bytter. Ut i vannet med meg. Kanskje ikke det aller lureste når man akkurat har kommet seg sånn høvelig til hektene av influensa, men det var jo gøy så jeg heiv meg til likevel.

Nesten oppå dekk, Andreas har full kontroll. Jeg sto over å ta egenredning for å komme tilbake i kajakken, selv om jeg egentlig hadde bruk for å teste det. Kraftige hosteanfall var illevarslende nok.

Så dro vi tilbake til resten av gruppa, for å padle videre. Holmen der ute var neste mål, underveis skulle vi holde kursen og terpe teknikk. 

Framme! Det satt noen skarv der, artig å se toppskarv når de har skikkelig topp. Tøft!

Noen benyttet anledningen til å kose seg litt helt oppunder skjæret, før vi padlet videre.
Herlig lys bortover.

Vertsklubbleder Boyd godt fornøyd på retur inn mot basen igjen.

Flere karer fra Andøyklubben også med, det var jo artig. Det var jo der Vinterpadletreffet startet i sin tid.

Etter turen var det noe bøying og tøying.

Denne her var jo smart, om man ikke fikk "kneppsene"...
Neste workshop, litt annen gjeng. Også på denne delte vi etterhvert gruppa opp i to etter hva folk hadde lyst til. Jeg ble med de som dro ut til skjæret igjen, for å se hva som var av action å benytte der ute.
Hadde jeg vært hundre prosent hadde nok jeg også øvet på redninger, men nå var hosteanfallene blitt såpass ille at det var rimelig utelukket. Her er det Torvald som er i vannet og blir kameratreddet. Han både rullet og øvde flere redninger, flink fyr.

Brian var forøvrig flink som gruppeleder, også. Tok passelig styring, og involverte folk på en god måte. Plusspoeng utdelt.

Mer redning...

Lasse heiv seg etterhvert til med egenredning. Som forøvrig gikk som smurt.

Her har vi treff-engelen. Antar det var den som sørget for perfekt vær.

Herlig matbord når det ble tid for middag. Etter middag fikk vi bildeshow fra Grønlandstur, med til tider hysterisk morsom fortelling fra Thomas Pindard. Jeg har jo ikke vært så gira på Grønlandstur for det er jo så in for tiden, men så har heller ingen fortalt meg at de har moskus der. Hvem blir med til Grønland?

Neste episode kommer når den er klar...