Etiketter

Torsdagspadling Risøya og Storskjæret - Gjæva for noen

Foto: Chipo Tendeland
Torsdagspadling med klubben - og ny rekord! Ekstra gøy at det ble når vi satte ut fra klubbnaustet. Artig også at Chipo, Fredrik og Trym tok turen bort hit med gummibåten, selv om de ikke ble med på padleturen.

Martine og Cecilie var tidlig ute, for de skulle få prøve padling i dag. Her kunne jeg dratt en sak om å kjøre solidarisk, samme outfit som de ferske, men den går nok ingen på...

Nei, sannheten er at siden jeg hadde tatt med en boks med diverse ekstra sko, vest osv, siden noen skulle låne, så sto min egen boks igjen hjemme, for jeg hadde jo tatt med "boksen". Tenkte ikke på at jeg skulle ha TO bokser i dag. Det upraktiske med det var at der lå både tørrdrakt, den vanlige vesten, sko, dekksbag osv. Så det der med laminerte huskelapper tror jeg IKKE var lurt. Heldigvis hadde jeg jo med reservevest til andre, så da hadde jeg jo en jeg kunne bruke selv likevel...

Vi gikk først ut, så de fikk både prøve å velte, og ei kameratredning hver. Her er de foreløpig litt småspente på hvordan dette skal gå.

Foto: Wenche Edvardsen
Plopp, der fant hun ut hvor langt man kan lene seg ut før man går rundt.

Foto: Wenche Edvardsen
Det gikk som smurt med begge to, null problem. De kom så kjapt opp at Wenche tydeligvis ikke rakk å fotografere noen av dem akkurat da de gikk oppi igjen.

Foto: Tore Bjørkmo
Imens kom det flere og flere biler, kajakker og padlere. Jeg ante ikke hvor mange det var, men vi begynte å ane at vi kunne snuse litt på rekorden. Den forrige for en torsdagspadling var 13, satt for et par år siden.

Ferskingene er klare for å bli med oss på tur.

Etter hvert var alle kajakker kommet på havet, da var vi blitt hele femten stykker til sammen! Hurra, ny rekord! Kjempegøy. Noen var helt nye, noen har figurert på 10 på skjæret-bilder og/eller har vært med der men var på første klubbpadling, noen gamle travere, en skikkelig miks. Artig!

Som nevnt kom Chipo, Fredrik og Trym i gummibåten for å hilse på, så da var vi jo faktisk 18 innom på et vis. Da vi la av gårde mot Risøya i første omgang, dro Fredrik på og laget litt bølger. Tom heiv seg på bak dem.

Foto: Chipo Tendeland
Sånn så det ut fra den tjukke båten.

Så padlet vi av gårde, i varierende tempo. Det er ikke så farlig når forholdene er som dette her, da behøver vi ikke være sild i tønne. Det er god plass.

Jeg var med baktroppen, så da vi ankom Risøya var noen allerede gått i land der.

Noen skjærsankere ville til Gjæva for å få seg en post til, så de lå og ventet. Det var virkelig dagen for å padle til Gjæva.

Vi hadde imidlertid noen nye og en kajakk som ikke gikk dit skipperen ville, rene mytteriet. Så en gjeng dro videre til Gjæva, mens noen av oss ble igjen på Risøya. Jeg har ikke samlet Gjæva selv ennå, men den blir nok liggende der en stund til så jeg får nok muligheten.

Fargene ble bare finere og finere.

Foto: Wenche Edvardsen
 Mens sauene ble tøffere og tøffere.

Etter en trivelig pause var vi etter hvert begynt å bli litt småkalde, så vi puslet oss i kajakkene igjen. Da var himmelen blitt ganske så magisk. Bildet gir bare et hint. (Det kom forresten en padler forbi mens vi var på øya, så da var det jo nesten 16. Bare at han kom ikke bort til oss, så da kan vi ikke telle ham med.)

Foto: Wenche Edvardsen
Innafor Risøya fant vi et par blå brennmaneter. Jeg synes maneter er fine, og disse blå er enda litt kulere enn de vanlige - fordi den ikke er like vanlig, selvfølgelig. Men de blir stadig mer vanlige, se mer f.eks. HER.

Vi byttet litt kajakker oss imellom, så påtok jeg meg å padle den uregjerlige kajakken selv. Har ikke prøvd den før nemlig, så det var greit nok. (Tahe reval mini, plast) Den blir nok ikke min favoritt, men kjennes grei nok ut til klubbkajakk. Ikke sånn at det fristet å slå seg løs, direkte, rolig sak.

Her borte møtte vi en padler, som hadde satt ut fra klubbnaustet. Kan vi telle han med da? Mnjæ. Men da var vi i hvert fall 17 padlere på vannet i området på samme ettermiddag, det er sannelig bra uansett.

Plutselig slo det meg, at vi hadde jo ikke sett noe til de andre, at de var på vei fra Gjæva enda. Min bil sto aller innerst. Det gjorde flere av de andres også...

Ingen grunn til å skynde seg tilbake til naustet for å stå der å vente, så vi la kursen om nitti grader. Storskjæret neste! Så de som ikke fikk samlet Gjæva, fikk samlet en annen post istedenfor. (Bortsett fra meg, som allerede hadde den. Men det er ikke nøye.)

Moloen til Børøya begynner å bli noe utvasket herpå denne siden. Været kan stå bra på her til tider tror jeg.

Tre på skjæret.

Et par til på skjæret.

Stig, Wenche, Anne Berit, Martine og Cecilie på skjæret + meg. En liten beinstrekk er kjekt før vi padler til naustet. En liten teknikkseanse ble det også tid til, framdrifsteknikk. Oppgave på returen - bruk beina, og på riktig side.

På toppen av alt bød anledningen seg til å fotografere en fotograferende i artig positur, slike anledninger lar jeg jo sjelden gå fra meg. Med tørrdrakt på kan man enklere få litt andre vinkler enn ellers, ser vi.

Om folk måtte på do, lengtet hjem, eller faktisk jobbet med fotarbeidet skal jeg ikke ha sagt, men det som er sikkert er at tempoet gikk klart opp. Det var likså det ble bånn gass. Da vi ankom naustet var Gjæva-gjengen allerede kommet, så der var det liv. Det var folk og kajakker alle veier, artig kaos.

Det ble jo ikke så man rakk å prate så mye med alle i dag, men forhåpentligvis har mange fått prate med mange og blitt litt kjent med noen nye. Kjempefin tur, bare ei uke til neste torsdagspadling.

Fra steigen, hjem og rett til Taen på tur

Jeg våknet i Steigen til en ny, herlig dag. Men nå turte jeg ærlig talt ikke spise mer av maten jeg hadde med, det hadde vært så varmt disse dagene. Egg og baconet kanskje, men ikke så mye av resten. Det var på tide å vente nesen hjemover.

Jeg lå jo nå i telt nokså nært bilen. Her er det en kort spasertur, men som vi ser så har jeg vært uten landforbindelse i løpet av natta. Da er det liksom litt ute i naturen likevel, på en måte. (Her ser vi også hvor langgrunt det er her, mye bæring.)


Jeg visste ikke helt hva jeg skulle når jeg kom hjem, så jeg satte batterier på lading allerede nå. Greit å være forberedt til neste tur så tidlig som mulig. Men hjemturen skulle jeg bruke litt tid på, ta litt stopper her og der og være ute. Kjedelig å sitte i bil i dette været.

Utsikten var ikke noe å si på gjennom noen av utgangene. Definitivt ståkarakter her, synes jeg.

Aller først stakk jeg innom Batteri Dietl. Her fikk jeg litt utsikt over området jeg hadde padlet et par dager i, men også et grøssende inntrykk av hva som befant seg her under krigen. Det er skremmende kort tid siden det var krig her.

Dette ser ut for å være en flott villnypebusk, tett ved parkeringen.

Dette må vel være en eller annen form for søte? Hvilken er jeg usikker på.

Det var mange rester etter det som var en av Europas største kystfestninger under andre verdenskrig. I dagens verden er det grotesk å tenke på, og vanskelig å ta inn over seg. Er det noen som ønsker en reprise, virkelig?

Her ser vi ett av de veldig langgrunne områdene rundt Engeløya.

Jeg gikk opp på det høyeste punktet på området, og fikk god utsikt. Det ga også et enda bedre bilde over hvor mektig dette må ha vært når det var i drift. Fysj.

Jeg droppet imidlertid å gå inn i bunkeren på guidet tur, siden det var så flott vær. Jeg skal uansett padle her flere ganger, så det blir nye muligheter. Helt sikkert.

Panorama over området, satt sammen av tre bilder.

Jeg kjørte videre, skulle egentlig stoppe på noe gårdsspiserier, men det var dårlig skiltet så da hoppet jeg bukk over det. Jeg handlet heller på en nærbutikk, og duret videre hjemover. Da jeg kom til et skilt om helleristninger stoppet jeg, og gikk bortover en tursti. Dette skal da være helleristning av en rein, ganske spesiell sådan - slipt bergkunst, som kan være 9000 år gammel.

Noen var mer opptatt av bading enn bergkunst. Jeg derimot, satte meg i bilen videre hjemover. Underveis ble det noen stopp for å svare på SMS, Inger ville på telttur. Det hørtes jo ut som en grei plan, forsåvidt. Jeg kunne akkurat rekke å snu hjemme før ny tur. Utmerket.

Jeg trodde det var en tabbe, for hjemme lå tåka tett da jeg hadde pakket om og kjørte til Taen for telting med Inger og Edvard. Men der var det bare idyll! Vi vant på tåkebingoen, hurra! Bingooo!

I dette flotte været ble vi ikke alene her, men det er god plass. Etter en stund kom det to padlere per kajakk. De var på vei rundt Hadseløya, og skulle campe her underveis. Ikke noe dårlig valg det.

Vi slo leir midt i enga, med utsikt til kveldssola - ei stund i hvert fall.

Fra teltet mitt hadde jeg også utsikt ned mot stranda og bukta. Bak der kan vi se gapahuken som nylig er satt opp. Ganske stor og ruvende i seg selv, men fornuftig plassert så det ser slett ikke galt ut synes jeg. Blir nok satt pris på og oppveid av praktisk bruk vil jeg tro.

Her bor Inger og Edvard.

Da sola var i ferd med å gå ned tok vi en tur opp på den ene haugen, for å få se siste rest.

Teltkompiser i solnedgang.

Leiren sett ovenfra. Ganske grei teltplass, og praktisk med benk å sitte på utover kvelden.

På den andre haugen var det ett telt fra før, og til høyre er padlerne i ferd med å sette opp ett til.

Fabelaktig fin kveld.

Vi satt ute til det var langt over vanlig leggetid i hvert fall for meg, for det var så fin kveld. Vi spiste godis og spekepølse, og koste oss, før vi gikk inn i teltene og leste litt bok før vi sovna. Jeg leste om noen som gikk til Sydpolen, mens de andre foretrakk Kaptein Supertruse. Jeg synes han hørtes kulere ut, ærlig talt. Men jeg sovner effektivt til disse polfarerne.

God natt.

Da vi våkna var det også fint vær. Innser nå at jeg glemte å nevne den tredje som bodde i dette teltet; Vilma. En kjempesøt liten valp, som blir passe størrelse når hun blir stor også.

Det ble en flott og innholdsrik dag, og så kjekt å komme seg på tur samme dag som jeg kom hjem! Det var virkelig effektivt. Takk for turen.