Etiketter

Fjærvoll/Gaukværøy/Snarset - what a day!

Sist lørdag var det så grått og surt i været at jeg gadd ikke padle. Men jeg forbannet meg på at jeg skulle padle på søndag - det meldte også finere vær da. Om morran kom det SMS fra Bent, han var og rekognoserte på yttersia - det var nok bare å glemme Hovden-Eidetsjøen. Jaja.

Vi valgte å sette ut fra Fjærvoll, og ta en tur bort til Gaukværøya. Det sprutet mye rundt alt som var av skjær, grunner og holmer. Men det var helt vindstille, så det var jo i grunnen perfekt! I god tid før vi kom oss av gårde sluttet det å regne også. Alt vel, god tur.

Jeg lurte på om jeg kom til å trenge hjelm - "NEIDA" fikk jeg til svar - så jeg pakket den ned i god tro.

- Så padlet vi rett hit. Ja det var jo greit nok forsåvidt, jeg behøvde jo ikke å padle gjennom der. Jeg holdt god avstand, og padlet etterhvert utover. Utenfor der det brøt, selvsagt.

Så kom det selvsagt (som vanlig, skulle jeg til å si) noen ekstra store som bygget seg plutselig opp utenfor meg, der jeg padlet "trygt utenfor". Nuvel, det gikk også bra, de bare bygget seg litt suspekt opp der det ikke skulle skje noe som helst, men brøt ikke skikkelig før de var passert. Puh.

Bent trodde ikke helt på den grunnen jeg visste om (jeg har da padlet her før!), men her er beviset. Så har han lært dét. Oppi her lå det forresten masse skarv til vi kom. Ekstremsportskarv, antagelig?

Så kom sola! Lenger mot Gaukværøya var det sprettsjø. Veldig fint å se på faktisk. Plasket var ikke hvitt men helt gjennomsiktig - så når sola skinte på det, ble det skikkelig fint.

Fikk dessverre ikke bilde eller film der det var mest og finest (og morsomst!), for da hadde GoProen et av sine innfall. Den nye (Hero3+) er ikke så upålitelig som den gamle. Men noen ganger når jeg slår den av med fjernkontrollen - så slår den av wifien samtidig, sånn at jeg ikke får slått den på igjen uten å trykke på selve kameraet. (Litt vanskelig når den står bak på kajakken...) Men her har jeg altså fått hjelp av Bent, så her har jeg fått med LITT splash i hvert fall. Gang det med ti.

Fra lykta og bort til Gaukværøya var det nokså rolig, da kom vi innafor holmer og skjær.

Man må selvfølgelig i land på stranda når man er kommet til Gaukværøya, kan ikke bare padle forbi.

Jeg benyttet anledningen til naturlige ærender. (Neeei, jeg benyttet ikke dette. Er det noen som har plassert det her med vilje tro? Kikket ikke oppi for å se om det var i bruk, heller...)

Videre bortover er det også rimelig skjermet av holmer og skjær, men vi ser det bryter litt langt der ute. Jeg regnet med det ville være nokså heftig der jeg droppet å padle forbi sist, da jeg var alene her ute. Men ville det være så heftig at vi ikke kom forbi?

Det var jo bare en måte å finne det ut på, å padle bort for å se. Her var det enda mer sprettsjø, ganske morsomt. Så morsomt at Bent tok en ufrivillig rulle, men han må ha vært veldig rask for jeg merket aldri at han var borte lenger enn at jeg trodde han var i en bølgedal.

Her inne var det dog ikke verre enn at man kunne ta bilder og filme litt. Men det ble mer jo lenger ut man kom - og all sprettingen gjorde det litt vrient å se hvor hen det egentlig brøt bortover.

Jeg sendte et kjapt overslag til min HMS-ansvarlige. Den konstaterte at jeg hadde hjelm, slepeline og tørrdrakt, Bent hadde longjohn/tuiliq, verken slepeline eller hjelm. Konklusjon, jeg syntes jeg var totalt sett bedre stilt forrige gang, da jeg var alene der i bedre forhold og droppet det. Det er fortsatt vinter i havet. No go.

Så, det ble heller til at vi padlet inn og ut der et par ganger, og så dro tilbake til den fine stranda - før vi krysset over til Svinøya, og videre innover til Snarset.

Nordkappen er så kul i bølger, den ordner liksom alt sjøl. Nesten litt kjedelig - og det kan bli skummelt når jeg kommer i Inuken igjen! Da vi fikk bølger fra siden med bra sprett i, tidligere, var det flere ganger jeg så suspekte bølger komme. La åra ned i tilfelle - men neida.

Svisjisvosj ordnet Nordkappen, så var den forbi uten at det røsket i kajakken. Merkelige greier. Og selv her ute, var det én gang jeg hadde et øyeblikks sug i magen fordi den var litt på siden. Men alt var ok før jeg rakk å tenke over det. Resten bare svisjisvosjet den helt sjøl. Fantastisk farkost! (Litt redd jeg blir sløv i padlinga når kajakken ordner alt sjøl, men.)

Mens vi holdt på klarnet det mer og mer opp, det ble mer og mer blått på himmelen. Skarvene trivdes tydeligvis også, de spilte så fint med toppene sine, alle sammen. (Toppskarv, du vet...) Her er en tøffing som sitter igjen på skjæret Skarvsteinen (så klart) etter at resten av gjengen har feiget ut da vi kom padlende forbi.

Etter økta i sprettbølgene tok vi en ny tur på land, det var jo blitt så fint! Og jeg var supersulten! For gjett om jeg hadde glemt maten min. Sånn går det når man skryter for mye i bloggen av at man er blitt så flink til å ta med mat - da begynner man å glemme den igjen hjemme...

Beauty on the beach.

Men det er ikke farlig å glemme maten hjemme, når man har sånne padlekamerater! Bent hadde virkelig dreis på blingsene sine. Til og med grøntfor hadde han på. Imponerende saker.

Skjell som bare står helt av seg selv rundt på stranden er jeg rimelig fascinert av. Her har de liksom bare stilt seg opp på denne måten, til pynt. Stilig.

Vi var altså blitt enige om å padle videre innover til Snarset istedenfor tilbake til bilene. Vi skulle altså bare padle over et flatt havstykke, og langs land videre innover der det roet seg mer og mer. Så denne gangen konkluderte jeg selv med at "nå trenger jeg nå ikke hjelm" og pakket den ned.

- Så da padlet Bent selvsagt rett ut gjennom her med en gang! Det grunne området (stein, ikke sand) der jeg fikk meg en overraskelse sist jeg var her ute alene. Nuvel, nå hadde jeg lært! Så jeg fulgte med bølgene en stund før jeg padlet og kom meg velberget gjennom uten økt puls denne gangen. Litt annet å få bølgene forfra, ja.

Kryssingen gikk selvsagt fint bortsett ifra at den var litt kjedelig som vanlig. Her er vi akkurat kommet over til Svinøya, der det lå masse dekorativt skum på overflata.

"Er det virkelig leia som går innover der den bølgen surfer av gårde? Virkelig? Hæ?!"
Om noen synes jeg ser skeptisk ut her, så stemmer nok det. Bent padlet nemlig av gårde med kurs rett imot et sted det stadig brøt en stor surfebølge bredt og langt innover - jeg lurte på når han skulle oppdage det. Etterhvert kom det en "Hahhah, så du den du", hvorpå jeg repliserte noe sånt som "ja men mener du seriøst at du ikke så den før nå."

Han syntes jeg hørtes skeptisk ut, og det var jeg jo - til at han, som liksom kunne veien, ble så overrasket over den digre bølgen (som jeg hadde sett LENGE). - Men neida, det var ikke noe å være nervøs for, han var lommekjent! (Litt pussig da at han ble så overrasket over det som befant seg i lommen han var så kjent i, men nok om det.)

Det som virkelig var rart, var nemlig noe han nok hadde helt rett i. Den svære surfebølgen suste innover selve båtleia... Det må være morsomt når man kommer tøffende inn i en liten sjark eller noe! Det er det jeg tenker på her, nemlig.

Vi padlet ufortrødent videre, denne knausen sprutet det innimellom himmelhøyt over nemlig så vi ville hit og se nærmere. Min plan var jo å ta det perfekte bildet, men himmelhøy sprut, Bent foran og Møysalen bak.

Men de samme store dønningene som lager stor sprut, gjør det også vanskelig å få tatt et sånt bilde. Var jeg oppe på en, kunne man være rimelig sikker på at Bent var nedi en bølgedal, bak en annen. Eller jeg var nedi en, så hele skjæret og Bent var borte. Hvis jeg var oppe og Bent var oppe, så brøt det ikke... Og så var jeg kommet så langt at skjæret og Møysalen hadde flyttet seg fra hverandre... Så dette ble det beste jeg fikk til. Synes det ble litt tøft da, selv om spruten ikke var særlig høyere enn skjæret akkurat her.

Enda nærmere skjæret var det dekorativt skum igjen. Litt som å padle i verdens største badekar?

Vi må ha med en skarv som tørker vingene også. Dette bildet er forresten av et litt interessant sted som vi husker godt i ettertid. Det er nemlig litt steiner og sånt like rundt hjørnet, vi så det bygget seg opp og brøt veldig godt her til tider. Så vi skjønte at vi måtte padle i god avstand rundt her. Det hadde vi notert oss bak øret.

Vi skulle bare se enda litt mer mens sjøen doset innover skjæret, det kule skummet og i det hele tatt. Veldig stilig plass, dette.

Her har vi da padlet videre rundt hjørnet. Hva jeg er så glad for? Njæ. Det er vel ikke dét bildet viser, akkurat. Saken var nemlig følgende:

Vi padlet i god avstand rundt hjørnet, siden sjøen bygger seg opp der. Jeg fulgte godt med hvor hen det brøt, og padlet så langt ut forbi der at det skulle være en del å gå på også. Just in case. Dønningene ble nemlig bra STORE. Og litt bratte - hm, kanskje jeg skulle prøve å få en surf ned en av dem? Sannelig skulle jeg det! Padlepadlepadle-YES-neeei. Jeg så det rundet seg under baugen da jeg var på toppen - ble for sein.

- I det samme jeg da satt på toppen (trodde jeg) og var for sein, snudde jeg meg for å se når den neste kom og gjøre meg klar - WHAT!!! Det var veldig snart kan man trygt si - der satt jeg på svær dønning og ser rett opp bak til bølgetoppen! Langt!

Så hvis jeg er glad på bildet er det nok mest en "d@ven hva skjedde egentlig nå nettopp".

Bent hadde fått bortimot det motsatte sjokket, han hadde plutselig sett ned den nedoverbakken til noe steingreier. Vi padlet raskt videre derfra.

Videre innover fjorden lå det rimelig flatt - det var jo vindstille.

Likevel brøt det godt en del steder av det tunge draget i sjøen, det lå skum både her og der innover.

Rundt Mårsundodden måtte vi også være litt forsiktig, for nå hadde jeg i grunnen fått nok overraskelser for en dag.

Så det ble med de jeg hadde fått tidligere på dagen. Men utenfor Snarset dundret dønningene innover skjærene. Kan ikke huske at jeg har sett sånne surfebølger utenfor der før. Tøft. Og så har de satt opp ny støtte der den gamle støtta forsvant et år tidligere, den glinset så fint i sola.


En kjempefin tur, rett og slett. Kan det bli annet på yttersiden - neppe.

Fjærvollområdet

Sist søndag stilte opphavet som sjåfør igjen. Ny mulighet til å padle enveis. Været var bra, men da jeg kom til Bø var det skyer uti havet som så litt suspekte ut, så jeg var i tvil om hva jeg skulle gjøre. Jeg bestemte meg for å sette ut fra Fjærvoll som planlagt, og så ta det derfra.

Gaukværøy til venstre i bildet
Turen startet nokså dårlig, med en død Spot. Dritt, jeg hater ting som ikke virker. Nye batteri hjalp heller ikke. Typisk nok tror jeg ikke firmaet jeg kjøpte den hos finnes lenger heller. Grrr. Jaja, været var fint så jeg ble ikke sittende på land av den grunn.

Fisk på hjell
Her smalt det. Med det samme jeg kom ut av bilen lurte jeg på å dra et annet sted, jeg trodde det var noen som jaktet i fjæra. Ikke ideelt å komme padlende rundt en odde da... Men det smalt stadig vekk, så jeg skjønte nokså raskt at det bare var skremmeskudd for å holde fugl bort fra fisken, sikkert.

Dette skiltet så vi helt fra parkeringen - ja, at det var et skilt, altså. Jeg måtte padle over dit for å se hva det sto. Reservatet er mye lenger inn enn skiltet står, men det er muligens noe fiskerestriksjoner utenfor. Eller de vil bare varsle folk i god tid, hva vet jeg.

En tur innom Søbergstranda måtte jeg, det er en av de mest populære for sommerutfart i Bø. Ingen å treffe her i dag da, men så er jo havet svinkaldt.

Jeg padlet litt utover for å se det an, jeg hadde egentlig tenkt meg i retning Skårvågen. Men jeg husker at det er litt ureint utfor her, skvalpesjø og brytende greier. Hmmm. Spot'n som var død. Helt alene. Hmmm. Vinter. Iskaldt. Hmmm.

Nei, ikke i dag. Jeg padlet et stykke lenger ut og suste inn - på retur oppdaget jeg hvor store dønninger det faktisk var. Tøft.

Gps'n er mer pålitelig, så her er spor fra turen. Jeg har ikke padlet innover her før, så jeg tenkte det var like greit å gjøre det nå. Bedre det enn å ende i uløkka på yttersiden. Jeg er ikke livredd reservater, men det er veldig grunt der, og det var nokså fjæra sjø da jeg satte ut.

Men før jeg padlet innover der sporet viser, tok jeg en pause her. Verdens minste strand? Den var aldeles stor nok for min kajakk, så jeg spanderte på meg ei brødskive her. (Ja! Jeg hadde mat med meg igjen! Nå blir det snart skittent i taket av alle kryssene!)

Men så, satte jeg kursen innover. Bort ifra de kule steinene... Jaja. Man må jo se hva som er innover også.

Det var ikke så fryktelig spennende innover, for å være helt ærlig. Men jeg fant disse her, høylandsfe. De er jo kule, om ikke annet. Riktignok en gjeng feiginger, de syntes selvfølgelig at en person i kajakk var kjempeskummelt, snudde r@va til og gikk rimelig snart. Jaja. Det var forresten en kalv der som måtte være nokså nyfødt. Den var SÅ liten! Übersøt!

Der grensen til reservatet er, fant jeg en slags terskel - og en straum! Hah!!! Bare fordi jeg var helt alene og bestemte selv, padlet jeg inn i den, og fant meg ei bakevje midt i. Den var nesten usynlig, men jeg fant den fordi jeg er så SYKT god på straumpadling akkurat nå, HA HA HA! (I hvert fall i verdens muligens minste straum...)

Jaja, en pause for ei brødskive til, og så var runden der inne gjort. Fix ferdig, ny runde utover. Der var det fint. Men Spot'n var jo like død, jeg var like alene og det var like mye vinter - og på mystisk vis var jeg rimelig sikker på at dønningene som laget hvite brøl rundt om var blitt større. Buhu.

Så da ble det retur tilbake, det var forsåvidt middagstid uansett. Og turen var allerede tre ganger så lang som den jeg var på dagen før. Så det får være godkjent søndagstur.

Jeg skulle egentlig rulle litt da jeg hadde pakket ut av kajakken, men det var så grumsete at jeg så verken bunnen eller eventuell stein, så jeg droppet det. Puh, jeg slapp, ha ha.

Den er nå fin, Nordkappen.

Forresten tok jeg dette bildet på tur hjem. Tatt på Haugen, bilde av Eidet og Malneskirka. Det var litt stilig med det lyset.

Aprilrulling og fine himmelfarger

Lørdag morgen var det helt grått ute, så jeg fant på andre ting. Men utpå dagen ble det så fint vær at det ergret meg at jeg ikke hadde dratt på tur likevel - så jeg fant ut at jeg kunne ta en tur over sundet for litt rulling, om ikke annet.

Jeg møtte for en gangs skyld ikke mange fuglene på vei over. Men denne speiderskarven fløy til gjengjeld i ring rundt meg halve turen over. Kanskje mer en vaktskarv, rett og slett?

På andre siden av sundet oppdaget jeg at jeg hadde mer selskap enn jeg visste om. Bak meg fulgte nemlig en sel, uvisst hvor lenge den var der. Men den lot seg ikke fotografere nevneverdig, det gjorde heller ikke oteren som gikk i land på Kringelskjæret bortenfor meg. Den plumpet raskt uti straks den så meg. Så det får bli med dette bildet av båten som ligger ved Maurnes. Er det så dårlig vær uti havet nå, at den må ligge her inne, virkelig?

Hmmm, jeg tenkte jo egentlig å rulle borti der men...

Nei, det var så fint at jeg måtte en tur i land på stranda på Kringelskjæret først. Kanskje var det noe kult å ta bilde av der?

Njæææ, ikke egentlig. Minien (som egentlig altså heter Goransja) fikk være motiv.

Plutselig syntes jeg at jeg fikk så veldig dreisen på høydebilder, så det ble enda ett. :)

Men så var det bare å stålsette seg, og sette ut for å padle bort til vika mi. Der jeg kan øve trygt i fred for vind, stoppende biler og denslags. Og så var jeg kommet på - det er jo blitt april! Da får jeg aprilrulla i boks allerede!

Nåja, man skal skyte bjørn før man selger skinnet. Jeg måtte jo faktisk klare rulla først, før den kunne stappes i boksen. Det var bare å sette i gang.

Mens jeg dreiv på med rulling, egenredning og sånt, ble himmelen stadig finere. (Vet ikke hvorfor jeg ikke har rettet på horisonten her, beklager så meget. Fokuser heller på skyene over.)

Én rulle gikk greit, to går også greit. Men når man begynner å passere tre på rad, så begynner det å gjøre bra vondt i panna! Jaja, når man opplever brainfreeze så går jeg ut ifra det bekrefter at man faktisk HAR en hjerne, og det er jo alltids kjekt å få bekreftet.

 
Ja om man nå skal være helt ærlig så var ikke brainfreeze det eneste problemet. Jeg fant ut at jeg skulle prøve to ruller uten å puste på nytt imellom, og det gikk jo skeis selvfølgelig. Det stressmomentet strøk jeg glatt på, gitt.

Så joda, jeg måtte ut av kajakken. Men om ikke annet klarte jeg å kravle meg inn igjen OG rullet opp. Det kunne altså vært verre.

Mer rulling gikk bra, så jeg ble litt overmodig og fant ut at jeg skulle prøve å gå rundt uten å sitte klar, få åra i posisjon og rulle opp. Det gikk også skeis... Her har jeg fått åra oppned, hvordan jeg nå har klart det mens jeg holdt fast i den...

Så da måtte jeg ut igjen, men på nytt kravlet jeg meg tilbake i kajakken igjen og rullet opp. En minus og en halv pluss.

Da jeg kom tilbake over sundet igjen tok jeg tre ruller på rad på hver side, sånn bare for å slå fast at jeg KAN rulle selv om jeg må ut noen ganger. Bæng, bæng, bæng, ferdig.

Som sagt, dette var litt dagen for høydebilder. En stund sto himmelen i fyr.

Så slukket flammene, men fargene spredte seg utover hele. Jammen godt jeg ikke ble sittende i sofaen på ettermiddagen også. Nei, man får sannelig komme seg ut en snartur om ikke annet! Nok en gang bekreftet at det er smart.

Så, til de som stadig undres hvordan det går med meg og denne rullingen, så er her litt dokumentasjon av dagens økt. (Typisk at automatikken velger startbilde fra når det går skeis, men det får jeg tåle.)

Får ta med et bilde til av den flotte himmelen, så sisteinntrykket fra innlegget blir bra. :)

Jeg KAN rulle. Må bare fikse enda litt...