Etiketter

Geocachingtur til Kringelneset og Fiskholmen

I dag tok jeg med meg speilrefleksen på tur. Men skarv er virkelig ingen enkel fugl å ta bilde av likevel. Den flyr fortere enn det ser ut til! Det var forøvrig et strålende vær i dag.

Dagens mål var testing av geocaching. Den blå prikken viser meg, som står ute på et nes ikke midt i havet som det kan se ut til. Målet er den grønne prikken til høyre. Der skal det altså befinne seg en boks med ett eller annet inni.

Rett og slett inni skauen her et sted. Egentlig skulle jeg ikke padle Avocet i dag heller, men det har fortsatt ikke kommet noe ny Nordkapp, over tre uker siden den etter sigende skulle sendes fra Vestlandet.

Denne her traff jeg på i fjæra på Kringelneset, la selvsagt ikke merke til den før den beveget seg. Tror de liker oppmerksomhet selv om de er godt kamuflerte, for hvis man ikke ser dem så begynner de å løpe eller hoppe, mens de lager pipelyder, he he he.

 
Jeg var ikke eneste båt på sjøen, men jeg kan ikke si jeg så noen ombord i denne. (Den lå skylt opp på stranda, men jeg sjøsatte den selvsagt igjen. Kom ikke på før nå, at den kanskje var satt i vinteropplag.)

På neset på andre siden hadde ikke sola nådd fram ennå, så der var skjellsandhaugene harde som stein og fulle av rim.

Det vil si, noen steder hadde sola nådd der også - såvidt.

Selve geocachinga kan jeg ikke vise så mye bilder av, man skal jo ikke spoile hele greiene. Folk skal jo lete selv. Det jeg kan si er at jeg fulgte anvisningene til telefonen (caching-app) gjennom en skummel krokeskog med skjegg på trærne, til jeg fant en boks. Ganske stor boks faktisk. Jeg skrev i boka og logget cachen. Min aller første - en slags testtur, rett og slett.

En rimelig stor bestand av kråkefot!
Så gikk jeg gjennom skogen tilbake til fjæra, men en annen vei for det gikk ikke sti der akkurat. Da jeg kom ned til fjæra var kajakken vekk. SKITT!

Søkk borte. Jeg så den ingen steder. Det var merkelig. For det første var jeg rimelig sikker på at sjøen falt, og for det andre var det lite vind der, og for det tredje gikk den lille vinden som var - rett mot vika, og der var heller ingen kajakk. SKITT!!! Noen må ha vært der og gjort jævel med meg???

Ingen kajakk der, så jeg fant ut at jeg måtte bare gå helt ut til neset selv om jeg så helt dit. Og sannelig, neset viste seg å være lenger ut enn jeg trodde, så kajakken lå rett bortafor det jeg trodde var ytterst...

Så enkelt viste det seg å være med den saken, altså. Jeg satte kursen mot Fiskholmen, der er det ingen cache, men jeg ville nå bare bortover for å se. Og det var lurt, for det begynte å blåse bittelitt, og så tok straumen seg litt opp, så da jeg kom helt til Fiskholmen var det faktisk litt action der. Her er jeg på tur utover mot der det er mest straumbølger, men da kom det en båt på helt kryssende kurs så jeg snudde.

På andre siden av Fiskholmen var det helt rolig - og masse hoder i vannet. Plutselig begynte skjæret til siden for meg (motsols) å bevege seg, og det ble action der også! Masse sel! Gøy. Lenge siden jeg har vært så nært, og sett så mange.

Jeg tok meg liksågodt en rekognoseringstur på land med det samme jeg var der. Vurderte fortsatt å padle helt bort til Jennestad. Det viste seg imidlertid at jeg måtte padle mye i skygge videre hjem i så fall. Fristet lite. Flatt var det også bortover.

Nei da var det mye bedre å bli her, det var nå litt fres i hvert fall. (Forøvrig et selhode til venstre i bildet.) Ikke enorme bølger akkurat, men det bråket og splæsjet og var betydelig bedre enn flatt hav.

På et spesielt sted var det til og med surfebølger som var helt perfekte for Avocet'n.

Seilbåten gikk litt rundtomkring og hit og dit, men uten seil. Her er den på vei tilbake fra Sortland, den svingte innom sentrum også.

Kanskje ikke så rart, det var jo fint lys der borte.

Ikke helt typisk midten av oktober, men de setter liksom stemninga uansett når, blåklokkene. Rett og slett et herlig innslag på denne turen. (Nei, jeg har IKKE spart bildet fra juni, det er tatt i dag.)

Ja, for jeg tok en tur i land på Kringelholmen også. Det er alltid noe kult å ta bilde av der, og jeg hadde jo med meg speilrefleksen i dag.

Dermed fikk jeg dette kule bildet, av en stakkars, stakkars glassmanet skylt på rygg opp på stranda.

Men så begynte ryggen å krangle, det var bare å komme seg hjem. Jeg skjønner ikke hva det er den driver med - den pleier å være grei hvis jeg bare ikke padler lenger enn 1,5 mil i strekk eller løfter tungt. Det var bare en mil tilsammen i dag, og jeg kan ikke huske å ha løftet tungt. Urettferdig.

Ikke mitt naust, men tøft var det likevel. Fin liten tur i dag.

Ferskingtur Vik/Holmsnesområdet/Skjervøyan

Denne helga hadde jeg avtalt med en fersking at vi skulle padle. I nyjobben er jeg belemret med fenomenet helgevakter, men når ingenting skjer blir slike helger til frihelger. Når været melder strålende kan det jo ikke passe bedre - så jeg inviterte like gjerne til ferskingtur med klubben, så kunne flere få bli med.

Merk forøvrig ny tørrdrakt til venstre her. Det viste seg selvsagt å være med den fryktede, fæle rødfargen - jeg begriper ikke hvordan noen kan kalle en rødfarge for chili, og så kalle en helt annen (fæl!) rødfarge for det samme et år eller to etterpå. Jeg er ikke imponert over akkurat det stuntet deres. (Men jeg mistenkte at det var sånn, så jeg fikk heldigvis ikke en diger overraskelse i fleisen.) Jeg forventer egentlig bedre av merker som Kokatat.

Vi satte ut fra Vik, for å padle tvers over til Årnesan, så skulle vi imellom holmene utenfor Holmsnes, og så videre ut til Skjervøyene var planen. Med gode pauser, sånn at det ikke skulle bli for langt for ferskingene. Her er det Unn som padler Remis rosemalte dukbåt.

Dag Arild har byttet kajakk siden sist, denne passer bedre. Den heter Reval Mini, men jeg synes ikke den ligner veldig på min gamle. Ser ut som plast og glassfiberutgavene er rimelig forskjellig.

Tom heiv seg også med på kort varsel.

Tilsammen ble vi faktisk fem stykker, det var slett ikke verst for en spontantur.

Strålende vær og humør!

Havet lå rett og slett paddeflatt.

Vi tok oss en tur i land på Årnesan, siden det var flere som ikke hadde vært innom her før. Denne uværshula er verdt å vise fram. (Jeg overnattet jo faktisk inne her på turen vi hadde rundt Hadseløya.)

Fin strand å gå i land på er det her. Folk som tenker å padle overnattingsturer i området kan notere at det også er uendelig med teltplasser, med kortspist gress.

Så bar det videre. Padleåra til Dag Arild er godt synlig, men det tok ikke lang tid før han fikk bytte med andre, som mente at aluminiumsårer ikke er det beste. Jeg har forsåvidt ikke prøvd det, men synes ikke det var noe pluss at den hadde bare tre forskjellige innstillinger heller. Greit å prøve flere årer, så kan man se hva man liker.

Riktig gjettet, det var grønlandsåreentusiastene som misjonerte. Tror de nådde rimelig godt fram også. (Siden de ikke prøvde seg på meg. Jeg klarer ikke å forstå hva som er så fantastisk med de fyrstikkene. Får se om jeg gjør et forsøk til når jeg er ferdig å lese i grønlandspadleboka.)

Her fant Tom et fint buldrested.

Og her fant han en fin liten vik inni steinformasjonene på Store Skjervøya. Så stille var det altså i dag, at det knapt var det minste drag i sjøen i dag, til og med her ute.

Stein er fint. Vi padlet rundt for å komme fra yttersiden inn til stranda.

Men så oppdaget vi - ohoi, det går jo an å padle gjennom her! Det hadde jeg aldri gjort før (var nok ekstra høy vannstand siden det er bare dager siden fullmåne), så det måtte gjøres.

På det viset endte vi opp med å komme inn til stranden fra innsiden likevel.

Men der gikk det også an å padle gjennom!!! Lett! Stilig!

På veien til tur hadde vi stoppet innom steinovnsbakeriet og handlet kanelsnurrer. Det var rett og slett en god ide. Litt nedtur at de ikke kjentes ferske ut - men det viste seg å være fordi de var blitt så kalde underveis. En liten stund i sola, så ble det straks bedre! Mmmmm! Eplekake og pikekyss ble det også, det skulle ikke stå på maten på denne turen!

Rett og slett veldig fint her. Stranda var litt annerledes enn den pleier å være - gikk litt kortere ut, og var brattere på et vis. Sanden har antagelig blitt skylt mer opp enn vanlig.

Møysalen i det fjerne. Herlige omgivelser.

Litt lenger bort hadde vi selskap av ei ørn.

Noen hadde det enda mer trivelig enn resten.

Selvutløser. (Men det bildet kommer nok på hjemmesiden til klubben, ikke her.)

Ja her står foto Padlemia men det er en automatikk-blunder. Det var Myriam Borst som bor på øya som tok dette bildet med mitt kamera. Vi møtte henne på tur opp til utkikkstårnet, og fikk oss en tur i galleriet på returen. Kjempegreier. Her ser man forresten hele den nye tørrdrakten. Kokatat Icon, veldig fancy med blomster på. Verre var at ett eller annet gnager i halsen, antagelig et par sømmer. Det er litt upraktisk. (Og så er den rimelig stram foreløpig, men det kommer seg vel snart.)

Fra tårnet er det utsikt rett over fjorden til Guvåghytta.

Tom med Jørnfjord i bakgrunne.

Remi i fotomodus.

Fin pynt på tårnet. Ikke akkurat typisk norsk, ekstra tøft.

Fotosession. (Jeg er ikke fotografen, jeg bare fotograferte fotograferingen, på en måte. Som vi ser, ser de i et annet kamera.)

Så var klokken blitt en hel masse mens vi koste oss med godsaker, bål, utsikt og galleri. Best å ta på retur hvis man skal rekke fram før det bli mørkt.

Vi padlet videre rundt øya, og fant flere steder det var fint å padle mellom. Det er ikke alltid det frister så veldig akkurat her, for å si det sånn. I dag fristet det overalt.

På yttersiden traff vi Myriam som i mellomtiden hadde kommet seg i kajakken, og fulgte oss et stykke. Plutselig var vi seks på tur!

På siden av øya kom det bittelitt vind, så vi fikk faktisk motvind tilbake. Ikke sånn plagsomt, men jeg hadde ikke bestilt det for det siste stykket kan være nokså seigt motivasjonsmessig her.

Padler i solnedgang.

Vi rakk ikke fram før solen gikk ned, men vi rakk det akkurat til å ha greit nok lys mens vi pakket tingene våre.

Fenomenal dagstur. Bare ei drøy mil, men likevel skikkelig innholdsrik tur. Tatt i betraktning at jeg var så dårlig humør på morran at jeg angret på at jeg hadde "innkalt" til tur, så er jo det helt strålende!

Avsluttet turen med oktoberrulla. Den første gikk greit, men den andre gikk ad undas. Åra vred seg i hendene da jeg gikk rundt, og jeg fant ikke ut av hvordan den skulle være. Så jeg måtte ut av kajakken og det var jo fint, for ellers hadde jeg neppe giddet å teste tørrdrakten selv om det egentlig var planen. Den var potte tett selvfølgelig. - Og straffen som var re-entry og rulle, gikk selvsagt helt fint. Så da var den grei, og oktoberrulla er i boks.