Smines-Våje

Det meldte Våjevær denne helga, så da var planen klar. Melding ble sendt hit og dit om at man skulle utover og gjerne mottok selskap der ute etterhvert, så like etter jobb var det bare å padle ut fra Smines - med kurs for Våje og hytta der ute som vi padlere får lov til å benytte oss av. Det var et flott lys mens vi padlet utover, selv om det i praksis skyet mer og mer til underveis.

Det var så blikkstille som det blir, hele veien. Det gjorde at vi kunne padle helt innmed bergene - og det var fint, for det er veldig masse kule berg særlig rundt midtveis. Det er jo generelt litt gørr når havet er flatt, men det går straks bedre med kule ting å se på. Denne knausen var i ei vik med litt forskjellig kult som var verdt å sjekke litt nærmere.

Det var litt annen sammensetning av fugleliv på denne turen enn de foregående. Det var ganske mange ørner i løpet av helga, tjyvjo så jeg flere ganger, og de vanlige måkene selvsagt. Så også teist, men langt fra så mange som før, og ingen alker tror jeg. Men vi så flere kobber - en steinkobbe, den så feit ut men den er vel bare stor sånn generelt. Og de andre så mink en av dagene, det fikk ikke jeg med meg.

Vel ute på Våje kom det etterhvert to padlere til, så var vi fire på hytta denne fredagskvelden. Vi fikk etterhvert også besøk av denne søte røyskatta, som dessverre er litt for kjapp til at jeg klarte å få helt skarpt bilde. På dette bildet ER den i hvert fall der, det var ikke alle bildene den var det på... Veldig søt, men da den gikk i minkfella var den litt mer skummel. Den var redd, stakkar, og mente tydelig at angrep er beste forsvar. (Den slapp løs igjen nesten tvert - kom tilbake seinere, så den kan ikke ha blitt ekstremskremt.)

Vi våkna til fortsatt overskya himmel på lørdag, men det klarna snart opp. Her er Fredrik, Chipo og Bent på Sørsanden, vi tok turen til fots bortover dit. Flott, stor sandstrand i passelig gangavstand. Det ble visstnok badet her også, men det kan jeg ikke sverge på for det var før jeg kom fram. (Det tar litt tid før jeg kommer fram når det er bær i lyngen underveis.)

På tur tilbake til Våjehytta fulgte vi fjæra og fikk dermed sett dette faenskapet på nært hold. Ikke akkurat en vanlig, liten flytebrygge, og ikke særlig diskret anlagt heller. Dette her har noen altså fått tillatelse fra Øksnes kommune til å gjøre her ute. (Går jeg ut ifra ettersom den er der.)

Teorien om at sånt skal bestemmes lokalt fordi man der har best kunnskap og grunnlag for å bestemme er jo fin. Men sånn her funker altså sånne teorier i praksis... Fint og flott? 

Her er huset kaia visst skal høre til. Dette er så flott og fint at de må ha video-overvåking (jfr. lappen i vinduet) her. Det sto et par sånne lapper rundt omkring her, midt ute i havgapet på yttersida av Skogsøya. De sto forsåvidt fint i stil til kaia og det store herpede området rundt den. (Personlig vet ikke helt hva jeg synes er mest sinnssvakt - å faktisk ha overvåking med videokamera her ute, eller å ikke ha det men sette opp sånne lapper...)

Vel, etter å ha kommet oss tilbake fra slagmarken, ruslet Chipo og Fredrik til fjells, mens Bent og jeg heller tok kajakkene fatt videre nordover en snartur. Disse her traff vi på like på tur ut fra Våje. Fine fjæreplytter.

Det var passelig med småbølger, og en del dønninger (den laaange typen, ikke bratt) - og sånne returbølger noen plasser. Jeg fant fort ut at jeg ikke helt hadde dagen, jeg syntes plutselig at kajakken min var veldig ustø, så vi snudde allerede ved Søsteinen nord på øya. I ettertid kom jeg på at kajakken jo var omtrent tom, så det var ikke rart den oppførte seg sånn! Men i og med at jeg ikke husket på det, så trodde jeg at det var JEG som var nervøs, ikke kajakken... Herremin, hjernen er visst ikke alltid påslått.

Vi regnet med de andre skulle være kommet ned fra fjellet da vi returnerte, men jeg stusset tidlig på at Chipo hadde fått lyst hår i løpet av fjellturen (dog viste det seg at de hadde fått blå munn underveis begge to, he he). Det viste seg at vi i mellomtiden hadde fått mer selskap, Victoria og Lars O. var kommet utover mens vi andre var ute og fartet til lands og vanns.

Etterhvert kom det enda flere, her er Gunnar, Odd Eirik og Marit på tur innover utpå ettermiddagen. (Tinden til høyre i bildet.)

Tilsammen blei vi altså ni stykker på Våje etterhvert, veldig artig og trivelig at så mange tok turen samtidig. Planen om gruppebilde ved selvutløser forsvant i "jeg skal bare først", så dette er det beste bildet jeg har med alle de andre på... Så nært som vi kom, mao. (Vi tok et med selvutløser dagen etterpå, men da hadde to stykker allerede dratt heim så vi er faktisk en mer på dette bildet.)

Vi hadde et fantastisk sommervær hele denne augustlørdagen, og det ble lite mer snakk om å dra heim på lørdag. Jeg øynet håp om en flott kveldshimmel, og som man ser...

Jeg fikk ønsket oppfylt. Her er Victoria på tur opp i lykta - den rustne saken som står til nedfalls. Kystverket har imidlertid bestemt seg for å bytte den ut i ganske nær framtid. Det gjør de nok helt rett i, men det er litt trist også at jeg skal miste det kule foto-objektet. Rust er kult!

Testing av panoramafunksjonen i fotoapparatet, det ble slett ikke så verst.

Victoria og Lars O. i gang med en liten fotosession i det flotte kveldslyset.

Fredriks kveldskos, børse og bål (gjerne med bang det også). Litt av hvert levde farlig på Våje denne helga, men verken røyskatt (den bare blei litt skremt i fella), kråke, kobbe, mink eller annet måtte bøte med livet.

Det er blitt august, og temperaturen faller ganske kraftig når det blir kveld. Da er det godt å kunne gå inn i hytta, fyre i ovnen og kose seg videre. Her kokes kaffen. (Det var nok litt avec også ute og gikk der, "bærbar" har fått ny betydning. Gunnars bærbare var rikholdig på flytende saker.)

Søndag våknet vi til mer grålig vær, men opphold. Etterhvert auka det også litt på med vinden.

En liten rusletur før vi tok fatt på heimturen - det var jo bær på øya. Den vokste dessverre litt sånn nedi lyngen så jeg gadd ikke plukke i pose - men det var greit nok for å stappe rett i bærkjeften. Vi gikk litt nordover på øya for å se an hvordan sjøen var, om det var auka for mye med vinden til å padle nordover og videre rundt øya på heimveien. Jeg har jo alltid padla i retur samme vei som jeg kom, så det var litt fristende med (for meg) ny rute.

Det er alltid litt trasig å oppdage at høstfargene har kommet (men jeg tviholder på at det er seinSOMMER fortsatt), men fint er det jo å se på.

Så var det pakket og klart for heimtur. Vi prøvde oss litt nordover men det ble mye sjø alt for brått for meg, så vi snudde nesen etter de andre ganske fort. Det fristet meg rett og slett ikke nok å få såpass sjø fra siden langs hele nordenden av øya med et ror som bare funker sånn passelig. Så den får stå igjen til en annen gang.