Stokmarknes-Straumsnes

I dag sto været sånn passelig i stil med humøret - grått, men ikke særlig bølger til å glede seg over. Men skal man bruke gråvær til noe, så er det bare å dra frem kajakken. Så da ble jeg med på en halv nybegynnertur fra Stokmarknes. Vi padlet i retning Bø, og et stykke ut traff vi på denne seilbåten. La dere ikke lure, det var seil oppe - men den duret veldig avslørende. Motoren gikk...

 Etter en pause på en fin holme med trivelig strand, kanelsnurrer og diverse medbragt, dro de andre i retur til Stokmarknes, hvor hurtigruta akkurat hadde kommet til kai. (Ses såvidt i bildet her - om man vet at det er den, he he, derfor nevnt.)

Jeg prøvde forresten gammelåra mi, den var blitt skikkelig rar! Den virket ikke lenger, rett og slett. Vinglet alle veier og boblet og, ja den var helt snodig. Ble litt bedre etterhvert, men du verden så mye lettere det var å venne seg fra den til vingåra, enn motsatt.

 Her bortover skulle jeg. Først noen holmer, så Skjervøyene - og så måtte jeg krysse Eidsfjorden. Planla å ta sånn høvelig sikte på Hongværan, for å fortsette mot Straumsnes. Fikk ganske klar beskjed om at "jeg tror du skal ta vingåra videre", så jeg gjorde det... Vet ikke hva det skulle bety men man gjør jo som man får beskjed om... ;)

Disse her var veldig kule, et kjæresteørnepar. Joda, de er kjærester helt sikkert, for akkurat da jeg trykka på knappen så fløy de, og da jeg kom på andre siden av holmen her så hadde de plassert seg der, ilag der også. Avslørt! 

Jeg ble møtt av en byge etterhvert, da auka det på med vinden så jeg trodde det skulle bli skøy over fjorden og kanskje livsfarlig. Men neida, det buldra litt når dønningene (som var kjeeempelaaange, ikke høye) traff stein, men ellers var det greit nok.

Bortsett fra egentlig akkurat da jeg skulle forbi her. Det hvite midt i bildet her var et steike kult brott! Det laget seg en sånn diger surfebølge der, veldig lang og spooky alle veier. Akkurat her fikk jeg den vinden som var på hele turen, måtte bare padle på til jeg var forbi der så jeg ikke blåste i det brottet for det tror jeg hadde vært mer enn spooky. (Det var fristende å padle dit også da, men ikke riktig helt nok likevel. Hakket mer skummelt enn spennende.)

Endelig fikk jeg fjærbildet mitt! Her er jeg kommet over, og inn på flatt vann utenfor Straumsnes. Det flyter fjær på havet overalt for tiden, det er visst sesong for det.

Sånn her blei ruta. Testa den nye SPOTen igjen, det ser ut som den sender greit signal også når den ligger nedi luka. (Men rett under, på toppen av det jeg har med.) På kryssinga over hadde jeg den imidlertid oppå kajakken.

Så var jeg kommet over til Straumsnes, her er hurtigbåtkaia. Egentlig ganske kul på en rar måte.

Da har jeg padlet fra Stokmarknes til Bø. Da jeg var mindre rodde jeg litt trebåt, og laget meg en plan om å ro heimefra, til Stokmarknes. La meg i trening, og hadde god tro. Helt til jeg tok en titt på kartet, og så hvor langt det faktisk var, i forhold til den lille biten jeg pleide å ro... - Men så nå mange år seinere har jeg fått kajakk, og da plutselig ble det litt mer realistisk å komme seg den veien med handmakt, alene. Kryss, utført.

- Og det verste er egentlig, at da jeg kom fram syntes jeg det var kort. GPSen sa i grunnen det samme...