 |
| Utpå bryggekanten, sett mot Klatrekafeen. Her (inne) serveres det god mat! |
Nord-Norsk Klatreskole har kurs på sommeren, hvor man lærer å klatre på naturlig sikring. Det vil si at det ikke står ferdige dingser i fjellet som man klipper seg innpå. Man setter heller kiler og sånt sjøl, og sikrer seg med det. Jeg har forsåvidt klatret sånn i hele sommer - men da har jeg gått som nr 2 og bare plukket sikringene UT. På tide å lære å sette dem INN også, på skikkelig vis.
 |
| Klatreutstyret ligger i smuget klart for tur en fuktig morgen. |
Var ganske usikker på om dette kunne bli for heftig opplegg for meg og formen min, men valgte å ta sjansen. Jeg har jo kort vei heim. Det viste seg imidlertid å være helt unødvendig bekymring.
Dag 1
Første dag dro alle sammen til Kalle. Her går man gjennom det å sikre opp, taulagsrutiner og rappellering, samt plassering av naturlige sikringer.
 |
| Kursrappellering |
Og så prøvde vi alle tingene littegranne. Men vips, når man syntes dagen var begynt skikkelig så var det tid allerede for å pakke ihop. Klatring tar tid og får tiden til å gå fort. Nå var det bare tilbake til Henningsvær og stille seg i dusjkø før middagen ble servert.
Så lærte vi forresten at nye klatresko farger av - en snedig effekt, da får man jo føtter som matcher skoene (her også hjelmen?) og det tar seg jo ut på pausebilder. Helen hadde kulest føtter denne dagen.
Dag 2
 |
| Gandalf-veggen |
Dag to var det tid for klatring. Noen ble sendt til Pianohandler Lunds Rute, noen til Bare Blåbær - mens jeg og Marte skulle klatre i Gandalf-veggen. Spennende! Riktignok skulle vi bare klatre som nr 2 og 3 i taulaget, men vi regnet med å gå gjennom masse med standplasser og slike ting underveis, så det var ikke noe å si på. Været la også opp til en flott dag!
Vi begynte med ruta Gollum som går rett oppover her. Ei flott rute, som var ganske jevn i vanskelighetsgraden. Ikke noe supervanskelig, heller ikke lange partier som var kjedelig lett. Super.
Utsikten var også flott, her ser vi Henningsvær i bakgrunnen.
Heldigvis var vi akkurat raske nok til å rekke å gå Gandalf i tillegg. Den var også fin! Syntes den var hakket verre, men det var nok bare på grunn av traversen... De har samme grad i hvert fall. Liker ikke traverser og psyket litt ut der. Absolutt verdt å gå denne også, anbefales.
Dag 3
Tredje dagen var vi tilbake på Kalle. Her ble det mye repetisjon av det vi lærte de to dagene før - sikring er viktig i klatring, så man må nok sikre at alle har fått alt med seg, og at det sitter skikkelig. (Og så hadde nok de to spørregraverne på Gandalf spurt og lært mer dagen før, enn det som er standard antagelig.)
Så øvde vi på å sette sikringer og lage standplasser sjøl, og etterhvert gikk vi også på led mens instruktørene hang i tau ved siden av og vurderte det vi gjorde etterhvert som vi klatret oppover. På kvelden var det en teoridel om fallfaktor, tau og litt sånt.
Gråværet vi hadde på Kalle tidligere på dagen forsvant utover, og noen innvilget seg ei øl på kaikanten i Henningsvær etter kurset.
Etterhvert tilsa temperaturen at vi burde trekke innomhus, men stemningen sank ikke av den grunn. (For ordens skyld var ikke uka noe fyllekalas, det er stort sett de samme boksene vi ser på disse to bildene...)
Dag 4
Så var det tid for tur igjen. Jeg er fortsatt skuffet over at kurset bare var 60% kurs og 40% tur, attpåtil var tur nr 2 lettere enn den første - og med en times anmarsj hver vei. Overhodet ikke verdt bryet vurderte jeg det som i utgangspunktet. Men da dagen kom regnet det, og jeg har ikke klatret i regn før - så da kunne jeg jo bruke turen som testtur på akkurat dét, om ikke annet. Jeg la i vei innover Djupfjorden mot Bare Blåbær, sammen med resten av gjengen som skulle dit.
Turen var tung. Ikke egentlig fysisk, men jeg hadde rett og slett ikke lyst til dette, så beina føltes tyngre og tyngre jo lenger vi kom. Men til slutt var jeg oppe ved innsteget, og da var det jo ingen vits å snu! Fjellet var fortsatt vått, men det sluttet å regne underveis. Her er instruktøren i første taulag på tur oppover starten på ruta.
Instruktøren gikk først, med meg og Helen i hvert sitt tau - så dro jeg med meg det siste tauet. Dette medførte at Pauline som her måtte stå igjen hver gang, og vente til alle vi tre var kommet opp på neste standplass.
Når man klatrer eller sikrer ser man mest oppover, men det var ikke noe å si på utsikten utover om man snudde hodet den veien. Fjellet tørket opp underveis, så ble det vått igjen av en ny skur - men tørket utrolig fort så snart det stoppet igjen.
Første taulag har begynt på rappelleringen ned igjen. De kom ned før oss, og tok seg like gjerne et bad i vannet nede i dalen underveis ned. Hylene hørtes helt opp i veggen der vi fortsatt var... Så jeg misunte dem i grunnen ikke. ;)
Problemløsning
Noen har kanskje lurt på hva man gjør hvis man må på do mens man er oppe i veggen? Helst ordner man seg jo sånn at man ikke må det, men går man disse kjente rutene som mange ferdes oppover, så kjenner man på lukta her og der at det skjer nå innimellom uansett. Uten å utbrodere - vi måtte finne ut av det på denne turen. Vi hadde nemlig en instruktør som påsto å ikke vite hva damer gjør når det blir sånn krise. Ei heller klarte han å tenke ut en løsning, utover rett og slett å pisse seg ut. (Det ble seriøst foreslått som eneste mulige løsning.)
Vel, for de som skulle kunne få bruk for det så er det en relativt enkel sak å ordne også for damer som ikke bare kan slenge remediene ut i front. I hvert fall hvis man har en sele hvor man kan justere snorene som holder oppe lårløkkene bak. Løsne på disse, vips. Utover det å finne en egnet plass i veggen da, men det er som sagt bare å gå etter lukta...
Så, jeg lærte altså noe på denne turen også utover det å klatre på vått fjell - men det bidro dessverre ikke klatreskolen v/instruktør til. Skammelig synes jeg, når det viste seg å være en så enkel sak. Hvis kursdeltakere klarer å tenke ut løsning så burde en instruktør som vet hvordan seler fungerer osv, klare å komme opp med det. Strykkarakter på den der.
Heldigvis var fyren bedre på ting han hadde lært fra før, så rappeller og slike ting foregikk trygt og fint. Her sitter Pauline klar for å ta turen ned igjen.
Bare Blåbær er en fin rute. Heldigvis ikke riktig like ensformig som jeg synes den har sett ut på bilder, så den var morsommere enn jeg hadde trodd. Like fullt, en hel dag på å klatre etter andre oppover her synes jeg i grunnen var sløsing med tid. Attpåtil fikk vi bare klatra fire av sju taulengder. (Men de to øverste er visst ikke verdt bryet uansett, heter det seg visstnok.)
Dag 5
Siste dagen var det endelig tid for å få skikkelig gjort noe igjen. Nå skulle vi gå Rock'n'roll-ryggen, som vi ser fra venstre til midten av bildet her. På led, egne sikringer og standplasser. Kult. Det var jo dette jeg hadde bruk for, virkelig, å få prøvd teorien i praksis.
Været var litt ubestemt denne dagen, men helt ok. Det ble littegranne slept så vi unngikk de verste rutevalgene. Men da gikk det også helt fint. Det er jo ikke vanskelig klatring her, poenget var jo å øve seg på å sette sikringene riktig og gjøre alt bra med standplasser og sånt. Lærerikt! Denne dagen var vel akkurat sånn som jeg hadde sett for meg at en større del av kurset skulle være.
Innimellom var himmelen direkte rå!
Tilbake fra tur kledde vi på oss og tok en tur ut på kaikanten igjen. :) Det var litt ymse slags folk på kurset - søringer, vestlendinger, svensker og sånt... Men alle var veloppdratte og drakk Nordlandspils. :) (Jeg skal ikke påstå at det fortsatt var samme boksene som forrige dag, men nei - ikke noe fyllekalas i dag heller.)
Lørdag var det bare å pakke tingene sine og flytte ut av rommet. Kurset var over. Strengt tatt lærte jeg vel ikke så fryktelig mye nytt. Men det er jo nyttig å få bekreftet at det man har lært av andre er de riktige måtene å gjøre ting på, når det gjelder ting eget og andres liv skal henge på. Og så er det jo alltid noen tips å plukke opp. Det aller viktigste, var vel å få prøve det man har lært i teorien selv, mens noen er i nærheten og følger nøye med.
Dag 6 - bonusdag
Lørdag ble jeg igjen for å klatre med Geir Inge, som hadde med seg masse utstyr og hadde lyst til å klatre etter kurset. Det hadde så klart jeg også - og værgudene var definitivt på vår side. Vi dro til Kalle, og klatret helt på egenhånd. Sikret oss sjøl oppover hver vår gang, og rigget til standplass som vi tok opp den andre på.
Det gikk helt fint. :) Vi kom oss begge velberget fra det. Til slutt ble det baccalao på Klatrekafeen, den er fantastisk god. Men jeg fikk ikke kjøpt Haddock-lue, de hadde stengt da jeg var der og spiste. Så mulig jeg ble den eneste på kurset som ikke har Haddock-lue nå likevel?
Oppsummert
Kurs på klatreskolen her kan anbefales. Dersom man kan noe fra før, bør man imidlertid være forberedt på at det kan bli litt kjedelig innimellom. Man kan risikere å havne i ei gruppe som må på tur to dager av uka. Det er ikke store forskjeller imellom de forskjellige gruppene, selv om det på nettsiden fremstår som forskjellige kurs. (Både mandag og onsdag var felles for alle sammen.) Men om man er det og ikke ser for seg et superintenst kurs slik som jeg gjorde, så blir det nok kjempebra!
Maten på klatrekafeen er kjempegod, instruktørene er generelt rolige og dyktige folk.
