Natt i solskinn

Jeg skulle sikre meg en tur med telt i midnattsol. Over halve perioden var gått, men i ukene skal jeg jo på jobb dagen etter, og i helgene hadde det klaffet dårlig. Nå var muligheten endelig er i begynnelsen av juli – det drøyet og drøyet, men jeg klarte å komme meg av gårde. Her på vei opp Bufjellet, med utsikt mot storhavet og Hovden. 

Ikke så ulik utsikten fra teltåpningen. Teltet, ja. Jeg tok med meg Hilleberg Rogen i dag, og teltstenger – men jeg var såvidt begynt å gå da jeg kom på at skitt – plugger hadde jeg ikke husket. Men ah, lå ikke Scarp1-teltet i bilen? Joda, så jeg gikk ned igjen for å hente plugger. 

Det hadde nok funket fint, om det hadde vært teltplugger i den posen – men det var det da heller ikke. Attpåtil var det meldt vind – nuvel, jeg hadde kjørt en time for å telte i midnattsol, så skulle skje uansett. I aller verste fall fikk jeg prøve meg på å ligge under åpen himmel. 

Nuvel, det skjønte dere vel av bildet ovenfor at jeg slapp. Jeg fikk nemlig opp teltet, det er jo nesten selvstående. Med ryggsekken inni fløy det heller ikke av gårde. 

Steiner funker sånn høvelig for å feste bardunene. (Til en viss vindstyrke – foreløpig uvisst hvor grensen går.)

Flott var det i hvert fall!

Rett og slett en herlig kveld. 

Padlerne på Åsand som jeg så da jeg kjørte utover hadde det nok også fint, men med mindre de hadde klatret litt opp i lia der, så lå de nå i skyggen. Akkurat som alle i teltene nede på Sandviksanden. Det var en del der også. 

Men jeg, hadde sol! 

MIDNATTSOL!!!

Jeg testet for første natt ut lettvektsvarianten på liggeunderlag, som jeg skaffet meg i fjor etter å ha bært veldig tung sekk. Et bittelite underlag, bare for overkroppen liksom. Og så skumunderlaget underst. Det var ikke direkte behagelig, for å si det sånn. Ble bare middels natt, søvnmessig. 

Jeg våknet av at vinden dro seg til om morgenen – så pass at jeg ikke turte gå ut av teltet verken for å ta bilder eller gå på do – da fryktet jeg seriøst at teltet ville blåse bort.

Været var ennå fint, jeg pakket til slutt ned teltet (mens jeg hadde godt tak i ene bardunen som sikring) og begynte på returen.

Det er begynt å bli i meste laget slitt oppover hit. Jeg prøvde i den grad det gikk å holde meg til allerede slitt sti, eller aller helst stein der det var mulig.

Men det er flott å gå, sånn ellers. Bare synd for vegetasjonen, som er av den typen som bruker tid på å hente seg inn igjen. 

Nå var sola kommet nede i Sandvika også. 

Artig orkide, så litt teit ut med så kort stengel. Men det må man nok ha hvis man skal vokse her. Best å ikke stikke for høyt, liksom. 

Denne var ny for meg, stilig sak. Heter visst rundbelg eller rundskolm. Den er like kortvokst som den ser ut for på bildet. 

Etter turen dro jeg på besøk, ved inngangspartiet traff jeg på denne her. En vannymfe, visstnok. Den var også ny for meg. Oppførte seg som en vanlig øyenstiikker, bare veldig mye mindre på størrelsen. Mindre sky også, forresten. Stilig.

Sånn var det med den turen.