Fra Haversand via Trollfjord og Grunnfjord til Digermulen

Siste etappe på «førpåsketuren» til Wenche og meg, som i år foregikk i juli. Vi skulle padle fra Haversand sør på Stormolla nordover på vestsiden, men utover det var planen ikke helt klar da vi startet. Har du ikke lest de forrige etappene, så finner du del 1 fra Digermulen til Haversand HER, mens del 2 rundt Litlmolla ligger HER.

Det var blant annet avhengig av hva vår kamerat i campen, Stein-Evert, bestemte seg for å gjøre. Han hadde jo bil på Haversand, så han kunne ikke padle sammen med oss i dag, men om han tok ferge og bil til Årstein så kunne det være mulig dagen etter, for eksempel. Men første del av dagen for vår del var i hvert fall klar – her starter vi turen opp Øyhellsundet.

Vi hadde ikke kommet langt da vi så ei fin mulighet til å fylle vann. Det sto ei hytte like ved, men vi var jo ikke mindre tørste av den grunn, så vi gikk i land likevel. Det blei en liten prat med de som bodde på hytta. De lurte jo sikkert på hvorfor vi kom i land akkurat der, men strandsone er strandsone og det var nå der bekken var. Vi kom i land fordi vi hadde lyst, og vi hadde lov. 

Jeg benyttet anledningen til å se litt nærmere på kartet, og brette det mest mulig passende for etappen. Vi ville gjerne se hva som var hvor på baksiden av fjellene vi padlet forbi også, men det var litt vanskelig å få alt tilgjengelig med det kartet jeg hadde. 

Det var for øvrig mange år siden sist jeg padlet her sist, og da i motsatt retning. Jeg husker dette sundet som en kjedelig transportetappe, og transportetappe var det vel i dag også. Men været var strålende, og omgivelsene var slett ikke så kjedelige som jeg forestilte meg. I tillegg padlet vi nok nærmere land i dag enn den gang, det gir også en annen opplevelse.

Litt imellompadling ble det også, her for eksempel hadde jeg forbannet meg på at jeg ikke skulle ut av kajakken. Hun var nok lurere hun som kom bak, og fikk det langt enklere gående med den gjennom her. 

Det blir mye "Wenche, fjell og hav" på disse bildene. Ellers så vi en god del RIB-båter, som kom durende forbi i sin ferd til og fra Trollfjorden. Men de gadd jeg ikke ta bilde av, tydeligvis.

Det var ikke kommet melding fra Stein-Evert om at han ville padle med oss senere i dag da vi kom til smaleste punkt i sundet, så da krysset vi over og satte kursen videre mot Trollfjorden og Grunnfjorden istedenfor Årstein. 

Jeg lurer på om ikke dette blir innover Rørhopvågen, og at Rørhopvannet ligger innenfor der. I så fall ligger jeg omtrent på grensa mellom Hadsel og Vågan kommune – altså mellom Lofoten og Vesterålen, etter noens oppfatning. Jeg tror det, men det er så pass lenge siden når dette skrives at jeg er ikke hundre prosent sikker.

Etter hvert fikk vi litt medvind. Ikke sånn at det ble bølger å snakke om, men det var nå en grei dytt innimellom når vi skulle så pass langt oppover. Det er et par mils padling fra Haversand til innerst i Grunnfjorden, nemlig. 

Her er jeg inne i tangen og hentet litt ræk-gods, en hvit, liten (veldig liten egentlig) fender. Den så ganske ny ut også, så jeg tok vare på den. Det var forresten ganske fint her. 

Men vi skulle videre, og akkurat her var det ekstra god dreis på dytten bakfra, så vi peiste på. 

Som nevnt, Wenche, hav og fjell… Men så var det mye fjell her da, fine er de også. 

Ikke minst her, i innløpet til Trollfjorden. Irriterende med dugg midt på linsa, men man kan jo ikke droppe selveste Trollfjorden i bloggen, selv med dugg. Nuvel, «selveste» til tross, vi forlot ganske raskt, den er i meste laget turistifisert selv i koronatider. Vår perle er naboen, så vi padlet videre. 

Her nemlig, får man være mer i fred. (Men ikke si det til noen! Vi vil ha det sånn.) 

Dette hjertet tror jeg egentlig var et annet sted på turen, men jeg husker ikke eksakt hvor så da er det ikke nøye hvor hen det ligger i bloggen heller. Artig med naturlige hjerteformasjoner er det uansett. 

10 på skjæret-posten for Grunnfjord dokumenteres med bilde ved utløpet til elva som går fra vannet like innenfor. Ser ut som vannet er bare 1,9 meter over havet? Det skal visst være et ok fiskevann, men det prøvde ikke vi å sjekke nærmere. Vi har jo tidligere smakt på at det går fin fisk her.

Wenche ligger i kø for å få tatt sitt bilde, her er altså utsikten utover, når man er helt innerst i fjorden. 

Foto: Wenche Edvardsen

Motsatt vei, ikke så lenge før (eller muligens etter) forrige bilde. 

Det var forresten en fin foss i området også, dessverre litt motlys men jeg regner med dere skjønner tegninga. Den var flott!

Halvveis ut av fjorden ble det en stopp for dagens middag, mens vi la en videre plan for dagen. Det er jo et fint område og vi hadde dagen etter også til disposisjon her hvis vi ville. Pundslettrenna er jo også en post, blant annet. 

Jeg husker ikke om vi hadde planen klar da vi padlet videre, men sørover skulle vi i hvert fall.

Stemninga var fortsatt god, det var en flott dag på havet. 

Innløpet til Trollfjorden rett over dekksbagen til Wenche, mens Øyhellsundet som vi kom opp kan ses til venstre i bildet. I hvert fall hvis Wenche befinner seg der jeg tror på dette bildet... Det er mulig å gå i surr på rekkefølgen med så mange bilder.

Her ser vi en kar som krysser over fra Svartsundet til Tennstrand. Vi så han i fjæra like forbi Svartsundet nemlig, og padlet bak ham over. Vi dreiet imidlertid sørover straks vi var over, mens han padlet inn til veien så det ut for. Vi nådde han ikke helt igjen og fant dermed ikke ut hva det var slags kar. 

Vi fulgte land nedover mot Digermulen, som i hvert fall nå var neste mål – der bilene sto. Her går jo veien ned fra Lofast langs fjæra, så jeg så for meg at dette ville bli en fryktelig kjedelig etappe. Har jo kjørt her mange ganger. Men så er det jo sånn at det er ikke helt det samme å være på havet litt bortenfor. Dessuten er det kule fjell ovenfor den nevnte veien, så det ble slett ingen kjip etappe dette heller, sånn i innspurten. 

Også i dag var det litt kule skyer, her sett litt sørover. 

Flotte fjell!

Ingen forstyrrende vei like ved, selv om den er her.

Her var kameraet litt for seint ute. Her har vi akkurat truffet på og snakket med en liten gutt ved naustet der. Det var litt artig, men nå var vi ivrige etter å komme oss til Digermulen så det ble ikke så lang passiar akkurat. Men vi rakk såvidt å snakke om krabbe og hva vi skulle.

Like før innspurten ble det igjen mulighet for imellompadling!

Ferdig! I mål med førpåskesommertur 2020! Takk for turen!

– Men vi hadde en dag til disponibel, skrev jeg ikke det? Jo, stemmer, det gjorde jeg jo. 

Vi kjørte til Årstein, men det sto et telt plantet akkurat der vi hadde håpet å campe for natten, så det endte med at vi kjørte hjem tross flott himmel da vi kom til Fiskebøl. Det skulle likevel bli en ny og flott tur dagen etter også – hvor det ble får du se i bloggen etter hvert. Jeg var veldig klar for yttersia, så mye kan vi si.