Det var knallvær, peise flatt, og lå helt klart for en tur mellom Nyksund og Stø. Det er jo en ferieklassiker, på en måte. Wenche var ikke tungbedt, vi hadde jo liksom en dag til overs – saken var grei, vi satte kursen mot Stø for en kjempedag på havet.
OBS. Dette blir et langt innlegg, med mange bilder. :) Det ble på en måte tre turer i én.
I havna på Stø var det rolig nå. Spesielt her som vi satte ut var det veldig liten aktivitet, så vi håpet at bilene ikke ble stående i veien for noen. Det kan være mye turister her på Stø en vanlig sommer, men de fleste drar lenger bort mot starten på Dronningruta, eller bobilcampen og restauranten.
Vi kom bare såvidt utenfor moloen før vi møtte på denne her. De går mange turer mellom Stø og Nyksund, spesielt akkurat nå i den perioden i år som nordmenn hadde ferie. Noen foretrekker for eksempel å gå Dronningruta en vei, og ta seg en tur med båt tilbake, eller bare en kjapp tur ut til Anda for å se på fuglene der ute. Mulig en ide begynte å forme seg allerede her?
Wenche med Stø og muligens Geitberget i bakgrunnen. Det var en flott dag allerede.
Vi satte kursen litt ut mot de nærmeste holmene, for å følge holmer bortover mot Nyksund. Peise flatt hav, helt ypperlig for en dag på yttersia. Dermed passerte vi nokså langt fra Skipssanden, for eksempel. Den er en 10 på skjæret-post, så vi må nok innom der på returen ja. Det la vi naturligvis opp til.
Dronningruta går forbi fjellet til høyre. Den ene ruta over fjellet og det andre nedenfor, mot høyre her. Det er egentlig litt rart at jeg ikke har gått den ennå, når jeg har padlet forbi så mange ganger. Det hadde jo sikkert vært artig å se området ovenfra med egne øyne.
Jeg er litt usikker på hva de øyene vi padlet mellom egentlig heter. På Norgeskartet står det Lyngøyan om dem, Stø Langøya på den nærmeste (sør) og Løngøya på den ytterste (nord). Vi padlet da Løngøysundet imellom dem.
Ingen tvil om at dette skulle bli en flott dag på havet. Det ble slett ikke verst på land heller, faktisk!
I år har jeg vært flinkere til å ta med meg kikkerten på padletur. Mistenker at jeg ser etter selkolonien her, men det var lite å se. Vi så ingen sel der de har pleid å ligge før, verken på skjær eller i havet.
På dager som dette tar vi oss god tid til fotografering også.
Vi begynner å nærme oss Mælen og Delpen ved Nyksund. Det som gjenstår nå er strekningen som gjerne er verst for de som ikke er vant med å padle på yttersida, hvis det er bølger og/eller dønninger.
Himmel og hav!
Denne passasjen kan til tider være rotete, men likevel som oftest like grei å padle som å alternativt padle rundt området. Men er det vind må man følge med avdriften, så man ikke havner i et brott. I dag var det ikke noe problem. Det var litt drag i havet, men med så lite vind så var det nokså greit å holde kontroll på hvor brottene var.
Foto: Wenche Edvardsen |
Nå kan jo lyden på yttersida være skremmende nok før man blir vant. Jeg husker også at det på den første turen jeg var med noen her og padlet, så var det en smal passasje der det ble straumbølger også. Den har jeg faktisk aldri klart å finne igjen, mystisk nok. Jeg begriper ikke hvor den har blitt av. Kanskje det skjer bare ved helt spesielle forhold?
Men selve Nyksund ligger heldigvis på samme plass som alle gangene før, og nå var vi straks der. Men vi må rundt hele Ungsmaløya, for det er molo imellom. Jeg synes det er greiest å ha kajakken inne i havna mens vi er i land. Vi hadde nemlig planer om å sjekke ut menyen i en av restaurantene – mat må man jo ha på tur.
Wenche var rimelig klar for både pause og middag.
Det kunne fristet å padle videre bortover her også. Til venstre fjellet veien fra Nyksund til Høydalen følger, og så blir det vel Skogsøya og øyene utenfor Myre vi ser mest av i bildet?
Men vi skulle først og fremst hit. Her har vi akkurat svingt inn sånn at vi ser det meste av havna.
Motsatt vei, med Nyken som stikker opp bak Wenche.
Det var litt trangt om plassen i dag. Men Vidar var på plass hos SeaSafari da vi kom. Der fikk vi legge kajakkene, og så skiftet vi og ruslet bort til Ekspedisjonen for middag. Den ble naturligvis inntatt utendørs i dette været. Maten skuffet ikke denne gangen heller!
Vi ruslet rundt litt i været (fiskeværet altså, ikke bare sommervær) etterpå, men en spire var i ferd med å vokse seg større. Hva med en ribtur, kunne det være noe kanskje?
Krykkjene underholdt riktignok her i Nyksund også, men det hadde vel vært noe å se dem ute på Anda, for eksempel, i fuglefjellet der ute i havet? Kanskje det?
In the same boat som reiser rundt og rydder strandsøppel lå nå til kai her.
Mens vi gikk rundt på vår rusletur etter maten kom det på nytt en rib susende inn mot havna. Jo, hvis de hadde flere turer på gang, så ville vi bli med!
Sånn ble det! Vi følte oss nesten litt sånn forræderiske, som padler kajakk og til og med på padletur drar av gårde på ribtur (og så med klubbcapsene på! Ha ha!), men samtidig var vi jo særdeles fornøyde med kombinasjonen. Det var jo uaktuelt å padle ut til Anda for oss i dag, men med rib kunne vi likevel få oppleve fuglelivet der ute.
Vidar er stødig til rors, og i tillegg har han god kunnskap om området, fugle- og dyreliv. Utmerket guide!
Mellom Nyksund og Stø stoppet vi kort da vi traff på den andre riben til Øksnes SeaSafari.
Her er det en alke som flyr forbi, like etter at vi kom utover.
Lunde og lomvi var det også her ute. Lunden hekker jo i ganger oppe på øya, så de ser man mest til når de svømmer rundt i nærheten eller flyr over oss.
Hovedbygningen på Anda. Her må man søke om tillatelse hvis man skal i land om sommeren, for det er generelt ferdselsforbud naturligvis. Mange fugler hekker her, og for noen av artene er dette en av de koloniene som lykkes best.
Lunder og lomvi.
Utsikt innover mot Stø. Holmen med lykta på passerte Wenche og jeg på innsiden av da vi padlet til Nyksund, den nevnte Løngøya.
Flere alker.
Alker og krykkje i fuglefjellet.
Krykkjer med unge. Den var ganske søt til å være en så pass stor måsunge (måkeunge)!
Godt gjort av denne skarven å få sove i aloet fra krykkjenaboene like ved, synes jeg.
Krykkjekoloni.
Her har de satt opp nytt rekkverk og trapp siden Lene og jeg var her per kajakk i 2016. Da var bare den innerste kjettingen der å holde seg i, men vi klarte oss greit likevel. Da var det nemlig totalt blankstille. Jeg vil tro at de som skal opp her framover setter stor pris på utbedringen.
Det kom naturligvis også ei ørn bortom og hilste på oss mens vi lå her ute.
Foto: Wenche Edvardsen |
Noen hadde i løpet av dagen sett ei brugde innenfor holmene, men vi fikk dessverre ikke øye på den, verken fra båt eller kajakk. Men det var fin tur likevel, og at man vet at en sånn skapning nettopp har vært her, gir jo uansett en ekstra piff. Man KAN jo få se den!
Det var fortsatt fint i Nyksund da vi var ferdige med rib-safarien, men nå var det på tide å padle i retur.
Det var ikke mindre fint da, med lys som ble stadig varmere etter hvert som det nærmet seg kveld.
Det var fremdeles stille, og det var bare å nyte turen i ro og mak. I dette lyset gjelder det nesten å få turen til å vare så lenge som mulig.
Ut mot storhavet.
Lenger ut mot de ytterste skjærene gikk det ennå båter imellom. Vi tok innerleia nå på retur.
Wenche med de samme skjærene i bakgrunnen.
Like bortenfor Skipssanden traff vi på denne her, en tyvjo. Skikkelig kul fugl.
Bare et par bilder til nå, som jeg ikke klarer å droppe. Det var så fint at de må med!
Foto: Wenche Edvardsen |
Nesten samme utsikt, bare med meg i bildet.
Lyset, rett og slett fantastisk.
Det hadde jo hele dagen vært, så det var en passende avslutning for turen. Det er nesten ikke til å tro at et så værhardt havstykke kan ligge så flatt og fint som dette.
Dette var helt klart en skikkelig god utnyttelse av denne feriedagen. Vi kan uten betenkning anbefale både en rusletur i Nyksund, middag på restaurant der, og tur med Øksnes Seasafari. Tenk at vi har muligheter som dette i regionen, vi er sannelig heldige. Sto det ikke på bucketlista di i fjor, noter det for i år!
Takk for turen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)