Reinsnesøya i minusgrader

Det ble litt mindre kaldt, så sist helg avtalte jeg padling med Leif-Hermann. Jeg angret litt dagen etterpå, da det hadde ballet på seg et par minusgrader til, men jeg hadde jo ikke januarrulla på plass så da var det ikke bare å trekke seg. Nei, ta med varmtvann på termos og godt med ullklær under drakten, så blir det vel bra. For fint, det var det jo!

Vi startet med en runde rundt Reinsnesøya. Der satt det to ørn i samme tre, så jeg antar at det var et par. Det er jo faktisk ikke så veldig lenge før de skal til med hekking. De er jo tidlig ute.

Det er en del sjøfugl å se for tiden. Blant annet så vi en flokk haveller, og denne skarven som vi kom nokså nært innpå. 

Det var en flott dag, selv om det var kaldt. Det var nok enda kjøligere her borte enn det var hos meg, faktisk. Nærmet seg nok minus ti. 

Leif startet ganske tidlig på turen med å øve på rulla. Det er jo knallbra! Men det la jo press, så klart, på visse som enda manglet januarrulla. Man kan liksom ikke starte året med å hoppe over en måned, jeg vet jo at jeg kan den selv om kroppen nok ennå er rimelig mørbanket av strålinga og cellegiften. Det er mest teknikk som skal til, lite styrke. 

Det var ganske tydelig at han har øvet godt i sommer og høst, den så slett ikke verst ut den rullinga. Men jeg syntes det så i overkant kjølig ut!

På enden av øya der den vender mot Gavlfjorden var det litt bevegelse i sjøen i dag, så der var det litt go'lyd. Vi øvet litt der før vi satte kursen mot Stamnes, kanskje der var enda mer liv i havet?

På vei bortover ble vi plutselig oppmerksom på en båt som lydløst hadde sneket seg innpå mot andre siden av fjorden. Hæh, en hvit kystvaktbåt? Merkelige greier. 

Den så litt ut som en blanding av en yacht, fiske- og kystvaktbåt. Det viste seg å være forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen på vei mot Myre. Kult at vi fikk med oss at det passerte her, jeg har ikke sett det før annet enn på bilde. 

Leif-Hermann trengte en tur på land for et privat ærend, da benyttet jeg anledningen til å få på plass den nevnte januarrulla. Med neoprenhette og neseklype så var det ikke veldig ubehagelig i hvert fall, men det blir veldig fort kaldt etterpå. Ikke minst på hendene. 

Foto: Leif-Hermann Jensen

Heldigvis hadde jeg husket varmt vann på termos. Den ene har jeg liggende bak setet, sånn at jeg også når den om jeg skulle bli så kald på fingrene at jeg ikke får opp luka. For det skjer fort, har jeg etter hvert erfart.

Jeg sjekket rulla på begge sidene, funka fremdeles. Jeg til og med stoppa og scullet før jeg vippa opp på vrangsiden, det er jo slett ikke verst når jeg bare har rulla en gang før siden først i oktober en gang.

Fantastisk lys i dag!

Vi kom oss faktisk helt bort til Stamneslykta, det var ikke verst. Hvis jeg bare tar det med ro og husker sånn høvelig på framdriftsteknikken, så kan jeg padle et bra strekk uten å bli utkjørt fremdeles. Padlekapasiteten er ganske langt bedre enn gå tur-kapasiteten. Kanskje ikke så overraskende, men likevel. Alt som er på pluss-siden må man bare gripe fatt i, på en måte.

Vi snudde her ved lykta, for det var ikke noe mer fres her enn ved Reinsnesøya. Fin lykt han har i nabolaget, den er jeg litt misunnelig på. 

Foto: Leif-Hermann Jensen

«Motsatt» bilde. 

Som nevnt er Leif-Hermann ivrig på å øve, og det lønner seg. Noen øver mest i teorien og imponerer lite når det skal ut i praksis, men han her karen øver og lærer av feil sånn at det vises på ferdighetene også. Til slutt måtte han (omsider!) ut av kajakken, så da ble det øving på egenredning også. For det var jo som vi ser lite hjelp å få, det meste må jo dokumenteres… 

Jeg øvde litt jeg også, sjekket blant annet hvordan det ligger an med kanting og svingteknikk. Merket godt både at jeg har øvet mest i Avocet de siste par årene, og at det har blitt lite øving det siste halve året. Kantinga og roen var ikke helt på topp, men det er for såvidt sånn som det pleier å være midtvinters. 

Turen sett under ett derimot, var helt på topp. Flott vær, bra selskap, god øving, frisk luft, variert fugleliv (ah, nå kom jeg på at vi så en sel også, som forsvant med et plask!) – i det hele tatt, terningkast seks. Men du store all verden så kaldt det var før og etter turen. Men verdt det? Ja, sånn akkurat.

Takk for turen!