Rask tur på yttersia

De siste dagene har det vært fint vær, selv om det har skya til utover dagen. Tirsdag kjørte jeg til yttersiden av Hadseløya for å gå meg en tur, og få lys med meg lengst mulig. Det ble flottere enn jeg hadde turt å håpe på, var akkurat nok glippe i skylaget til at det ble flott. 
 

Her ser vi oppover hele veien mot Finnsæterkollen og Tanipa øverst til venstre. Det er flere grunner til at jeg liker denne turen. At det blir tidlig vår her har ikke så mye betydning på denne tiden av året, men man kommer også tidlig over tregrensa, og så er det veldig slak stigning i starten sånn at man får gått seg skikkelig varm før det begynner å bli særlig merkbart at det går oppover. Spesielt kjekt nå for tiden, som jeg merker det så godt hvis jeg tar det for hard i starten av en tur.

Utsikten mot Bø trekker også opp, så klart. Her har jeg utsikt til stedet jeg vokste opp. Flott himmel den veien også i dag, fine pastellfarger.

Men flottest var det naturligvis mot solnedgangen. 

Dessverre var jeg sent ute i dag, så det ble stadig mørkere. Selv om jeg hadde tatt med hodelykt så valgte jeg til slutt å snu, for å se godt nok på returen. Jeg var nemlig blitt så pass raskt sliten i føttene at jeg frykta det ville være i overkant lett å tryne. Det gjorde jeg da også, så helt riktig av meg å snu. Det gikk heldigvis bra.   

Fordelen når man går sakte og stopper ofte er jo at man får sett mer av utsikten da.