Etiketter

Strandrydding, grilling og mørkepadling

Denne uken var det tid for årets siste ordinære onsdagspadling. Været ble som bestilt, så turen gikk til Risøya for grillkos og strandrydding. Her padler Tom og Lillian i forveien for å fyre opp grillen. Vi starta allerede klokken fem, så vi regnet med at noen kunne være sultne om de hadde dratt på direkten etter jobb for eksempel.

Deretter var det klubbdoblingen som fikk luftet seg. Wenche hadde besøk og kunne i utgangspunktet ikke være med, men det er jo akkurat for slike tilfeller at vi har kjøpt inn dobling. Besøket har fått på seg tørrdrakt og vest og ei åre imellom hendene, «vær så go' padle». Forbilledlig oppførsel, ikke minst av besøket som visst var nokså lett å overtale.

Jeg padlet med Hilde og Per, og så kom Fredrik padlende med ungdommen Trym og Lukas. Her har vi ankommet Risøya, og som vanlig har de yngste en helt klar prioritet – bading. Alt som normalt, med andre ord.

De voksne var foreløpig mest opptatt av mat. Her er det begynt å bli varme og mat på grillen, Tom har full kontroll.

Menyen var litt forskjellig, jeg sto for fiskekakene. Det sto hjemmelaget på industripakken, for øvrig var det overhodet ingenting som minnet om hjemmelaget. Kun teksten. Totalt smakløse syntes jeg egentlig også at de var. Men det skal de ha, Lofotens, at de hadde i det minste sørget for en smartere åpning av pakken! Nå går det an å både åpne og lukke pakken igjen, veldig bra. Mett blir man jo også selv om det smaker lite, heldigvis.

Såvidt jeg klarte å regne ut skulle det bli totalt ti på tur, ikke ti på skjæret for vi var jo på en øy. 

Utsikten mot Stokmarknes var fin, litt farge på kveldshimmelen selv om det skyet over.


Her har hjemmekontoret innhentet Fredrik og ungdommen – det er snart leggetid (i hvert fall for de yngste). Dere må padle som juling tilbake.

Klar – ferdig – gå! De yngste fikk litt forsprang, men det aner meg at de ble innhentet rimelig raskt!

Da merket vi at nå begynner lyset å svekkes, da må vi bare hive oss rundt med strandryddesekker og se om det er kommet noe siden sist. Siden det har vært pandemi og sykdom i klubben pluss at det var hekking på øya sist vi tenkte å strandrydde, så var det blitt en stund siden. Så jeg var spent. 

Jeg fant ganske mye på et lite område, så jeg måtte bare gå tilbake til kajakken før jeg ble alt for forbannet. Så mye unødvendig søppel! Til og med en flaske med VANN fant jeg. Argh! 
Jeg hadde padlet mot enden av øya for å rydde der, mens de andre fulgte strandlinja utover, noen på hver side av øya. Her møter jeg Wenche, besøket og Tom, sånn høvelig ved kajakken min. Men hva er det Tom har funnet, som han er så begeistret for?

En skalle? Av ett eller annet! Ser du hva det kan være? Det var mange forslag, alt fra vaskebjørn (dataforslag…) til ørn, oter eller svartbak. Fasit må gjerne avsløres, om noen har tilgang på sånt. 

Det var kjekt å kunne ta vannveien i retur også, men ikke bare bare å få med seg søppelet bestandig. Denne gangen hadde jeg sekken i fanget og satt oppå kajakken, fin balansetrening. 

Jeg sørget forresten for å gjøre unna septemberrulla nå like før fristen, til tross for at jeg manglet hette. Derimot fant jeg ei ørnefjær under strandryddinga, som fikk sitte i lua mens jeg rulla. Attpåtil var jeg så heldig at Tom dokumenterte den ene, så her er beviset.


På returen hadde jeg søppelsekken på bakdekket, det fungerte fint når det var så mye mykt søppel i den. Mye lettere enn når det er store plastkanner og denslags. Vi så dessverre null morild på returen, det var litt skuffende. Men fint var det, i skumringen.

Da vi kom tilbake til klubbnaustet ville noen padle videre bort til Hurtigrutemuseet, for å få se vernebygget med lyssetting i mørket. Hilde og Per gikk i land, mens de øvrige ville videre. Da jeg oppdaget hvor lite klokken var (vi startet jo kjempetidlig) ble jeg også med bortover. Flott lys!

Like bortenfor lå båten jeg hadde lagt merke til da jeg kjørte over brua. Den viste seg å hete Brim, og skal visstnok tilby elektriske båtturer i Norge med Brim Explorer. Så vet man det. 

Tom foreviger vernebygget. Fortsatt ingen morild, heller ikke noe nordlys å se dessverre. Men mye annet lys fra byen.

Takk for turen!

2 kommentarer:

  1. Bästa fotografiet jag har sett på Hurtigruttens museum, trots alla reklambilder på det!!! Sälj bilden!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, men det gjør seg nok best i liten størrelse. :)

      Slett

Kommentar - ja takk! :)