Etiketter

Måtinden by sea – Stave, Bleiksøya til Bleik

 

Noen ville padle fra Stave til Bleik en helg sist sommer, når det meldte finvær. Tilbud om å bli med på sånt må man jo bare slå til på. Måtind (over den gule kajakken i bildet) er et populært Insta-objekt, vi skulle rett og slett padle utsikten man har derfra. Veldig god plan. (HER er for øvrig min tur dit til fots i mai.)

Berit, Leif-Hermann og jeg startet dagen før, med å kjøre til Stave og overnatte på campingplassen der. Vi fikk oss teltplass ned mot sjøen, der det var helt perfekt utsikt mot storhavet utenfor.

Jeg brukte Kaitum 3 i dag, god plass og mulighet for å rulle opp teltet mot utsikten i enden. Egentlig i begge endene, men det var jo ikke så interessant å gjøre opp mot de øvrige camping-gjestene og veien.)

Sånn her blir det da å sitte i teltet.

Nå satt vi riktignok utenfor da, og koste oss til både sola og vi tok kveld, men dog.

Det er nå uansett herlig både å legge seg og å stå opp, med teltet satt opp på dette viset. Her tatt fra soveposen.

Vi syntes det var litt mystisk når klokka var passert, og han som inviterte til turen ikke var dukket opp ennå. Men det var heller ikke den siste vi visste skulle være med – hmmm… En kjapp telefon oppklarte at de satte ut fra ei lita havn lenger bort, ikke fra campingen der vi hold til. Så da var det bare å sette ut!

Litt lenger bort ved Stave traff vi på Fred og Gunnhild. Sistnevnte hadde jeg for øvrig truffet før, hun hadde vært med klubben til Litløy. Så det var et artig gjensyn, har ikke sett henne siden. 

Det var flatt hav og helt stille, knapt drag i sjøen overhodet. Så vi kunne padle akkurat der vi ville langs land. I det stabile finværet var det ikke akkurat travelt heller. Her er det for øvrig Måtinden vi ser oppe til venstre i bildet, så det tok ikke lange tiden å havne i utsikten til den.

Nydelig dag på havet. 

Strendene her er det nokså vanlig å gå til fra Stave, det er fin og populær tur. Det skal være ganske greit å følge langsetter her på land også. 

Derfor var det ikke så overraskende at det sto telt her også, i Høyvika. 

Det burde det jo i grunnen gjøre også, på en sånn dag. Dette bildet tror jeg for øvrig er tatt ikke så veldig langt fra Hilbergberget. Jeg oppdaget det i skrivende stund, at jeg faktisk har padlet forbi et sted med så kult navn. Stort nærmere kommer man vel ikke Hilleberg som stedsnavn i Norge. Ytterst kult, spør man meg. Jeg visste ikke det da, derfor har jeg dessverre ikke bilde av akkurat den steinen.

Her er det altså lyse strender og rå bergformasjoner om hverandre, rett mot storhavet. Det ultimate landskapet, rett og slett, men derfor ikke tilgjengelig i all slags vær med kajakk. Det gjør det jo bare eksklusivt i tillegg. Selv om det samtidig er kort fra vei hit. Det kan nok bli forrykende forhold ganske umiddelbart ved værskifter. (Bare sånn som tåke, den legger seg jo potte tett bare i løpet av en lunsjpause, har jeg jo testet ut et tidligere år. Så be aware.)

Dette mener jeg er ved Kobbvika, like etter Kobbesteinen. De stakkars sauene som lå i skyggen og nok hadde det best der ble skremt opp da noen kom på innsiden. Men de så litt kamuflert ut, så det var vel ikke med vilje akkurat. Håper de turte gå raskt tilbake og legge seg.

Nevnte jeg forresten de store sekkene som sto plassert hist og pist, som noen nok hadde rydda strandsøppel i? Jeg lurer på om det kanskje er en sånn som står oppi her, eller så er det noe strandsøppel i ura som de ikke har fått samla ihop. Men de som har fulgt bloggen ei stund har vel allerede regnet ut hva som egentlig er motivet i bildet her – de har nemlig ikke samla denne blåsa heller. Jeg hadde allerede padlet forbi ei fullt brukbar blåse siden jeg i dag var med andre på tur – men TO, det går bare ikke. Denne ligger og flyter løst, den må jeg bare ha. Sorry. (Men hipp hurra, sier naturen!)

Jeg måtte ut av kajakken for å få tak i den selv om den lå i vann. Men det er jo null problem på dager som denne. 

Til alt overmål så funka ventilen! Den gikk helt greit å få ut. Det hjalp riktignok ikke så veldig for å få ut lufta… Men Leif hadde med skrujern, når vi brukte det så gikk det straks bedre å klemme ut lufta. Når det var gjort, var det bare å få stappet den i bakskottet. Her litt assistanse fra Fred, med det siste.

Ikke så praktisk å padle med den, som vi ser testet ut først. 


Her begynner vi å svinge rundt Belgen. Den har jeg et litt anstrengt forhold til etter at vi møtte så sinnsyk kraftig vind rundt der en gang. Ingen fare for det i dag akkurat. 

Flatt hav.

Det var mange kule steinformasjoner å se langs ruta. Denne synes jeg var veldig tøff, for eksempel. 

Enhver krik og mulig mellompadling måtte sjekkes ut. 

Måtind!!! 
Men vi ga oss ikke med det, vi skulle jo videre til Bleik. Så det var bare å padle videre til den ene Rekvika etter den andre. Jada, du har visst Litje-Rekvika, Rekvika, og Inste-Rekvika. På andre siden av det vi ser her, ligger Otervika der vi hadde planlagt å ta lunsj. 

Så, et høydepunkt! Her er det ikke alltid padlebart gjennom, men nå var det klar bane mellom Inste-Hårbandet og Ytter-Hårbandet. 

Her tror jeg det har blitt litt surr i bildene, men det må med.

Her er vi tilbake mellom Hårbandene nemlig. Jeg padlet først for å se, her kommer de andre etter. Det ville blitt noe omvei hvis jeg bommet, så det er ikke rart. 

Ei ørn satt og fulgte med oss der vi kom. Hadde dessverre speilreflekskameraet nedpakket, derav ikke allverdens kvalitet på bildet.

Her kommer de andre gjennom den kule passasjen, jeg tror vi var skjønt enige om kulheten. Sånne plasser liker vi!

Dette er vel tatt akkurat før jeg padlet der som de andre er på det forrige bildet, litt feil rekkefølge her. 

Da var det strake veien inn til Otervika, den er ikke like utilgjengelig som Rekvika men man får være nokså alene her også. Men det går stier forbi her, så det er ikke så uvanlig å treffe på noen få stykker når man er her. 

I dag var det pussig tricky å komme i land, det var akkurat så bratt på stranda at det ble litt smådumpsjø. Så her måtte timingen helst være god hvis ikke man skulle få en bølge oppi kajakken og følgelig sand overalt…

Etter pausen satte vi kursen utover mot Bleiksøya, den er jo en 10 på skjæret-post og forholdene var fremdeles fine. 

Det er fint her ute, men ville trodd vi skulle se enda mer fugl. Det blir vel fortsatt stadig mindre, da. Dessverre.

Men det er nå ennå så mye at de går med puffin safari, det er båten til høyre i bildet her tror jeg. 

Det lå et flak med lundefugl på havet, iblandet noen lomvi. Flotte fugler, men de blir jo dessverre veldig små på bilde tatt med kompaktkamera. 

Vi kryssa fra øya rett inn mot det fine området som er kjempepopulært for villcamping, med grønne knauser og hvit strand nedenfor bortover. Jeg har aldri vært der faktisk, bare padlet forbi. Tror nok uansett at det er finest. 

Noen heiv seg til med øving på litt redning og sånt, her er det Leif og Berit som holder på. Vi fikk også en liten påminnelse om at ting plutselig kan være mer trøblete når man er sliten, rulle eller redning som ellers er ganske grei, kan plutselig glippe helt mot slutten av en tur. Har man padlet noen år OG øver på ting jevnlig, så får man gjerne en sånn påminnelse fra tid til annen. Øver man mange nok ganger når man er sliten, så skjer det litt sjeldnere heldigvis da. Så øv. Øv. Øv. Padler du hele året, øv hele året.

Vi skulle jo bare til Bleik, selv om det er fint videre bortover derfra til Andenes også. Det er vel Kleivodden som stikker ut langt der borte, eller blir den hakket bortenfor der igjen? Det husker jeg jammen ikke helt. 

Vi skulle uansett i land her, på stranda ved campingen. Der ble sjåførene plukket opp, sånn at vi kom oss etter bilene. Fint med litt vegetasjon å legge kajakkene på, så det ikke ble så infernalsk mye sand. Nuvel, som om ikke det er sand på alt – ALT – når vi bor på camping like ved sandstrand. Det er det jo. Jeg tror jo at jeg husker det, men blir hver gang sjokkert over hvor så infernalsk overalt det faktisk er, og mengden. Det bare sniker seg OVERALT.

Veldig fint på bilder da, det skal den ha, sanden. 

Dette bildet kommer jo på helt feil sted, men siden det er litt stilig og Blogger er så jækla dårlig på sånt så jeg ikke gidder å flytte det, så får det stå her likevel. Det er vel tatt rundt om midtveis på turen, tenker jeg. 

Selv om padleturen var ferdig, så dro vi tilbake til campen og ble værende der utover kvelden. Jeg så ingen grunn til å forlate denne utsikten mot storhavet for å sette meg i stua hjemme.

Ser jeg hadde med meg to kajakker, faktisk. Husker ikke hvorfor det. 

Kaitum 3 i solnedgang. 

Sånn ser enden på teltet ut når den er rulla opp. Skikkelig kul mulighet når været er som dette. 

Det var faktisk ikke særlig med insekter heller. Mindre enn forventet i hvert fall, så jeg kunne ta bilder med også myggnettingen rullet bort. Veldig kjekt. 

Strand – fin på bildet.

Vel fortjent godteri til avslutning på kvelden. Med vel fortjent øl til. Som jeg ikke fikk kjøpt, fordi jeg ikke hadde legitimasjon. En av padlekompisene måtte betale alle varene mine for at jeg skulle få den ene boksen med øl, kan det bli stort morsommere enn det? Ja, sånn når man har kjøpt øl lovlig i 24 år, men ekspeditrisa blir i tvil hvorvidt du kan ha fylt atten. Fantastisk! Ikke søren at hun godtok verken alle rynkene rundt øynene eller VHF-sertifikat (med bilde) som legitimasjon. (Kom på etterpå at jeg hadde jo faktisk legitimasjon liggende i bilen, men det var jeg ikke klar over da jeg var på butikken.) Så takk og pris at jeg ikke var alene, så jeg fikk den halve literen med øl jeg hadde lyst på. For en sjelden gangs skyld.

… Ny dag …


Dagen etter fant vi ut at vi skulle gå en tur til Måtinden. Padle rundt ene dagen, gå opp der neste dag. Det må jo være perfekt opplegg. Været var perfekt, så det var bare å legge i vei – etter at vi hadde finskvist bilene på en allerede ganske full parkering. Som knapt var en parkering. 

Jo, takk skal du ha. Det fikk vi. 

Utsikt ned mot Stave. 

 Utsikt litt lenger nordover, der vi padlet i går.

– Og enda litt mer nordover, her ser vi Høyvika og så klart Måtind der borte. 

Men så kom det plutselig ei avsporing. Vi fant plutselig multebær! Masse multebær!

I tillegg så vi en stadig folkevandring opp mot Måtinden. Hm. Det endte med at vi droppet å gå dit, tok frem poser vi hadde på lur i sekkene, og plukket det vi orket. Fikk faktisk en god del. Bra fangst. 

Jeg hadde pakket ned teltet og alt på campingsplassen, og var klar for å kjøre hjem etter fjellturen. Men jeg hadde også packraften i bilen, som er mye greiere når jeg skal padle på vann. Jeg benyttet anledningen til å samle 10 på skjæret-posten Bleiksvannet også, når det først var så fint vær. Den er på øya midt i bildet her. 

Det var blitt mye vind nå, så å padle ei oppblåsbar bøye som dette her var litt utfordring. Jeg var litt spent, men det var ikke verre enn da tordenværet i Rago kom, så det gikk greit. Jeg ferget over, og traff der jeg planla. Det verste var egentlig å få tatt bilder, for jeg snurra jo rundt alle veier så snart jeg slapp åra. 

På retur siktet jeg et annet sted enn der jeg satte ut, for der hadde det vært litt kjipt. Jeg fant ei stø lenger bort, så fulgte jeg bare veien bort til bilen. Det var jo nettopp derfor jeg hadde brukt packraften istedenfor kajakken – mye lettere å bære, så da kan jeg sette ut og gå på land nesten hvor som helst.

Fantastisk helg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentar - ja takk! :)