Fiske- og fangsttur Rekøya–Olderfjorden

Turen innover Eidsfjorden endte jo opp i ei natt værfst og retur fra Melfjorden, så den innerste delen gjensto fortsatt. Blankstille vær fristet til en tur med Inuk og vingåre, så jeg bestemte meg for å starte fra Rekøya og padle utover derfra. Her er det 10 på skjæret-post Indre Eidsfjord som dokumenteres. 

Fiske fra Finuken har jeg avskrevet fra før, men jeg syntes den var «blitt så stabil» sist jeg padlet med den og vingåre at jeg tok sjansen – helt stille, som nevnt. Vel, jeg angret nokså raskt, det kom en torsk og bet på – for sikkerhets skyld tok jeg turen inn på grunt vann før jeg begynte å fikle med fisken. Torsk spiser jeg ikke på denne tiden, den var jo heller ikke akkurat diger, så den ble sluppet ut. 

Neste post på programmet var Straumen, like bortenfor Håkabogen. Selv om det var like etter flo da jeg satte ut var det ikke mulig å padle inn her i dag. Greit nok, jeg skulle jo videre. Det var uansett kult å se hvordan vannet er høyere på innsiden. Det kan ikke være lange tiden hvert døgn at det er fremkommelig med kajakk gjennom denne passasjen – men det går, jeg har gjort det før.

Jeg fikk en og annen fisk også, her er den største – en lyr. Den var så pass stor at jeg vurderte å ta den, men jeg liker ikke lyr så da var det liten vits. Skal jeg lage noe fiskemat av den, så trenger jeg jo annen fisk også. 

Torsk er jo en annen fisk, men nei. Den fikk også svømme videre. Bittelitt rart at jeg ikke fikk noe makrell, men den er kanskje lenger ut på fjorden.

10 på skjæret-posten i Olderfjorden er der høyspenten krysser over – valgfritt hvilket sted, det er jo flere holmer med høyspentledning på her. Jeg valgte den vanlige denne gangen, langs «hovedleia» inn fjorden. Siden sjøen hadde falt enda litt mer tok jeg ikke sjansen på å ende opp i en blindvei. 

På returen bestemte jeg meg for å ikke fiske. Det begynte å bli litt sent, så det var greit å slippe flere forsinkelser, tenkte jeg. Ha ha. Jeg skulle snart bli forsinket både av det ene og det andre.   

Her fant jeg for eksempel ei blåse som var i fullgod stand. Den var litt spesiell også, med et «håndtak» i den ene enden. Denne måtte jeg bare ha, selv om det var den minst ideelle kajakken for dekkslast jeg padlet i dag. Det var bare å kreke seg i land, og finne en eller annen måte å få den med meg på. Heldigvis fungerte det med strikkene på bakdekket, så jeg slapp å slepe den. 

Med den på dekk var det bare å ta fatt på returen til Rekøya. Nå var det blitt så sent at jeg faktisk burde hatt lanterne – men den lå hjemme. Jeg var ikke obs på at det har blitt skjømt om kveldene igjen, spesielt når det er overskyet. Heretter skal den med. Lyset på vesten hadde jeg heller ikke, siden jeg flyttet det over til crewvesten på ASKR. Det må jeg huske på å flytte tilbake. 
 

Lyset var særlig flott utover mot storhavet. Jeg kom altså padlende motsatt vei av hvordan jeg ligger på dette bildet. Hæ, det var da et komplett skall av en taskekrabbe tenkte jeg, da jeg passerte på maks 0,5 meters avstand. Jeg syntes det lå litt rart til. Så jeg snudde, og da lå den litt annerledes – det var en sprell levende krabbe! Den lå altså på land oppå en stein, ikke i vannet. Så ble det fangst da, når man bare kan plukke taskekrabbe som ligger levende og slenger rundt – men hvordan i alle dager skal jeg få den med meg? 

I etterkant har jeg fått forslag på å legge den oppned under en strikk på dekk, det kan sikkert funke meed bedre strikk enn jeg har på denne. Cockpiten er ikke akkurat et alternativ med så sterke klør som disse har. Jeg måtte rett og slett komme meg ut av en ocean(liten)cockpit med krabbe i den ene hånden og vingåra i den andre – det ergrer meg at jeg ikke hadde goprokameraet stående på kajakken, for det må ha vært litt av et syn – og egentlig litt imponerende at jeg fikk til. 

For det gikk, faktisk, uten at jeg plumpet uti. De mest observante har kanskje registrert at krabben har «mistet» ei klo siden forrige bilde? Nånei, det var en krabbe til! 

Her sto det nemlig en bare et par meter lenger bort, den holdt seg like under vannskorpa. 

Jeg tok selvfølgelig med den også, og la dem i fremskottet. På toppen av det hele fant jeg en tredje under vann et stykke lenger bort, akkurat så pass høyt at jeg klarte å få fatt på den. Men da måtte jeg ut av kajakken først – det var det verdt. Det ble altså ikke fisk jeg ville ha, men tre krabber ble til et kjempemåltid dagen etter. Det var ikke kjempemye rogn i dem nå, men alle tre var hunnkrabber, så noe var det. 

Etter fangsten bar det strake veien hjem med ganske godt driv, jeg ville turen skulle bli så kort som mulig for de stakkars krabbene som plutselig satt et fremmed sted i skottet på en kajakk. 

Kort sagt ble det en kjempetur! Glemte å nevne smålomen som jeg traff på både på vei til og fra. Det vil si, jeg kom ikke akkurat så nært at jeg så dem veldig godt, men lyden de laget tilhører smålomen.