Noen dager før onsdagspadling meldte det magiske forhold for en tur til Gjæva. Vi tok sjansen selv om værvarslene ikke akkurat er til å stole på – og det betalte seg (for en gangs skyld).
Vi startet med å møtes ved klubbnaustet, og det kom en del. Her begynner vi å nærme oss klare for utsetting, men noen måtte ha en liten leteaksjon først, etter fjellduken. Hvis jeg røper at den har fjellkamo, så ser du den kanskje? Sånn om lag akkurat der eieren sto da han oppdaget at den «var i manko»? He he, det var som om jeg hadde gjort det sjøl.
Vi padlet ikke langt før jeg skjønte at dette ville bli en tur med akkurat så flott lys som jeg hadde håpet.
Martin var med på sin aller første padletur med klubben, det passet jo bra når det var så fint.
På Risøya satt ei ørn nokså lenge og fulgte med oss helt på enden av øya.
Fint lys da vi passerte med brua bak oss også.
Skulle vi ha noe som helst å utsette på denne dagen, måtte det være at det lå skyer akkurat og dekket for Møysalen. Det skulle egentlig ikke vært lov, men det hjelper lite når ikke værgudene er klar over regelen.
og en ørliten regnbue langt der borte.
Jeg håpet på å få et bedre bilde av en Gjævatur enn jeg hadde å markedsføre turen med i år – dette kan muligens duge til å friste folk med?
Stranda på Gjæva er ganske fin, og den ligger på siden vendt bort fra Stokmarknes, mot Møysalen. Så når man kommer padlende åpenbarer den seg først når man er så og si framme. Det synes jeg gir den en ekstra piff, på en måte.
Da vi kom på land satte Tom i gang med å lage et lite bål. Det ble fyr på et svosj, bra patent han hadde på det der. Da ser jeg bort fra at han rotet det så pass til med øksebruken at andre turdeltakere måtte lete fram førstehjelpsutstyret de hadde med i kajakken for å få styr på blodet. Men det var ingen alvorlig skade, heldigvis, ble bare litt rødfarge på noe av veden, kan vi si.
Ha ha ha! Neida, jeg tror ikke de sto og lo av skaden hans, jeg tror bare det var generelt god stemning. Egentlig tror jeg dette bildet ble tatt før det nevnte øksehugget. Bare litt kjedeligere story, det.
Som forventet gikk sola ned mens vi var på land, noe som selvfølgelig ga enda kulere lys enn da vi padlet uteover.
For ikke å glemme da vi padlet i retur! Sjekk her da! Egentlig var det vel enda finere.
Tang og stein i solnedgang.
Da vi padlet utover la jeg merke til ei blåse, den måtte naturligvis sjekkes ved passering på retur. Den viste seg å ikke ligge helt i fjæra likevel.
Den var tydelig fast i noe på bunnen, men jeg fant ikke ut hva. Den var imidlertid merket med både båtnavn og nummer, så da regner jeg med at den er i bruk? De fleste blåser jeg finner på avveie er enten gamle numre jeg ikke finner registrert båt på lenger, eller uten merking i det hele tatt, nemlig.
Dette var litt av en tur på en ellers helt vanlig onsdag. Skulle man glemme hvorfor man padler, er det vel bare å dra frem denne posten igjen, tenker jeg. Takk for turen folkens til Hilde, Wenche, Fred, Martin, Tom, Leif Egil og Per.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)