Teistpollen og novemberrulle

Den der årstiden, når det er korte dager, lite lys. I tillegg er jeg utrolig treigt på'an. Men jeg kom meg av gårde – når det var i ferd med å mørkne. Omsider. Det var mildvær og lite vind, så jeg valgte å benytte anledninga til å teste mørkepadling med den gedigne lykta mi. Regelrett flomlys, egentlig. Men så lenge det ikke var blitt mørkt, ville jeg se med det naturlige lyset som var, så enn så lenge er den nedpakket.

Det var flo så jeg benyttet anledningen til å padle ut Skjærfjorden, det har jeg ikke gjort før. For her er det veldig langgrunt. 

I dag satte jeg ut nesten innerst, så fikk jeg med meg det meste. At jeg tok denne kajakken var kun fordi den ennå var på biltaket etter søndagsturen for en uke siden.

Veien utover til Sandset er nok ikke helt ny nei. Ganske kult egentlig.

Novemberrullinga forrige helg ble jo ikke filmet, så jeg måtte sørge for bevis. Herved levert. Den satt greit på begge sider, men nå begynner det å bli brainfreezetemperatur i havet.

Da jeg nærmet meg båthavna begynte det å drønne fra høye smell – det er jo en skytebane like ved. Det hjallet godt imellom fjellende der ja. 

Lys! Nå var det blitt ganske så mørkt, bildene Goproen har tatt her er egentlig for mørke til å bruke til noe som helst. Men jeg så ennå høvelig greit hvor jeg skulle padle, selv om det var overskyet. 

Synes det ble litt kult bilde. Lys og sjømerker er i grunnen ganske kule. 

Målet for turen var Teistpollen, som er en Ti på skjæret-post. Da jeg prøvde meg i vår lå det jo is helt ute ved øya midt i Ånnfjorden. Nå var det klar bane hele veien – men ikke bare bare å få tatt bilder…

Som vi ser. Her er altså et bilde av holmen som skal være dokumentasjon… Jeg syntes for øvrig den lå ulidelig langt inne i pollen, syntes jeg padlet og padlet. Litt usikker på om jeg kan skylde det på treg kajakk, når jeg syntes det virket lengre enn da jeg padlet packraft… 

Jeg gikk i land i Teistpollen, og pakket fram lykta for å se bedre på returen, ja kanskje jeg kunne få et ok bilde av holmen som er dokumentasjon også? Den slo feil – men jammen bra at jeg var klar over det før jeg plutselig sto i en søk- og redningsaksjon… Den virket ikke! 

(Lyset på bildet er blitsen på kamera som står for.) Ergelig med ei lampe til flere tusen kroner som bare er brukt noen få ganger. Hva enn det er den ikke har tålt, så er det lite, for jeg har bare brukt den fire–fem ganger. Bu.

Jeg kom meg greit tilbake likevel, sjømerker med lys er jo greie å navigere etter, og kajakken er jo så stabil som man får dem. Å finne tilbake til bilen i mørket skulle jo være grei skuring, det var bare å følge land på rette siden av Skjærfjorden – men jeg må innrømme at jeg etter hvert ble i tvil om jeg kanskje hadde passert den uten å få det med meg. Så mye at jeg tok opp kamera faktisk, og sjekket bildet jeg tok innover da jeg satte ut. Akkurat da kom det en bil, som lyste opp min noen få meter lenger bort, hipp hurra. 

Så ringte telefonen, noen som lurte på om jeg var i god behold, hadde sett bilen parkert og det var jo mørkt! Joda, heldigvis at det ringte akkurat da jeg klappet til fjæra – for telefonen var jo nedpakket underveis. Så slapp jeg leteaksjon. Det hadde jo neppe gått særlig bra hvis jeg skulle lete etter meg selv når ikke lykta virket, så uansett, på en måte, he he.