En liten perle - og Sortland sentrum

Jeg har altså padlet siden 2009, nå er det blitt 2023 og jeg gadd endelig å padle forbi Sortland sentrum.  

Det var en dag med bygevær, det er jo lovende. Jeg vurderte litt å padle nordover mot Reinsnes og kanskje Roksøy, men der lå det en eling så da ble det til at jeg krysset rett over til Kringelskjæret i første omgang. 

Nå var det lenge siden jeg padlet Precious med seil, så det rigget jeg til i dag. Ikke akkurat på grunn av den sterke seilvinden… Men jeg tenkte at så stille kan det nå ikke fortsette i hele dag, og uansett ville det nå være fint å få frisket opp uten sterk vind hvordan det monteres og brukes. 

At jeg hadde det oppe allerede mens jeg krysset over var likevel ikke bare fordi jeg tenkte det kunne være friskere utpå (men tegningene på havet viste seg å ha mer med straum å gjøre), men også for synlighetens skyld. Det lå en båt utpå og fisket, og jammen kom det en mob-båt fra Kystvakta durende på kryssende kurs etter hvert. Hvorvidt de så det ikke så fancy signalgule hjelmtrekket mitt eller det var seilet som gjorde susen skal være usagt, men de så meg i hvert fall. De slakket tydelig opp før de duret på videre etter å ha passert meg.

Stort mer skjedde ikke på turen over, annet enn at jeg tror jeg så en lom. Dessverre hadde jeg glemt å ta med kikkert, så jeg fikk ikke bekreftet det. Men når man ser en «feit skarv» som ser litt lysere ut og spesielt brystet, så er det nå lom det har vært tidligere. Så jeg regner med at det var det denne gangen også. De er litt kule. Her har jeg altså kommet i land på stranda på selve Kringelskjæret.

Her var det spor etter både fugler og dyr allerede. Sporene var litt små til oter å være, så det spørs om ikke det er en mink som har vært her. Bu, de liker vi ikke. 

Det er ganske fint her da. Utsikt sørover, mot Sortlandbrua. Jeg bestemte meg for å padle den veien etterpå, for å endelig se hvordan sentrum ser ut fra kajakk. Det har ikke fristet tilstrekkelig før. Ikke at det fristet så veldig nå heller, men jeg hadde fått tips om at kanskje Bystranda kunne være en aktuell Ti på skjæret-post, og det hadde jo passet med et skjær som var enda mer sentrumsnært enn Kringelskjæret. Men Kringelskjæret er en liten perle, rett og slett.

Jeg hadde røsket med meg domen jeg har til det gamle Gopro-kameraet, som er for å få tatt bedre bilder over og under vann samtidig. Det er litt vanskelig å treffe, men dette ble vel ikke så aller verst. Vanskelig å unngå egen skygge, men. Det er så kaldt i vannet nå at det er litt begrenset hvor lenge man kan holde på.

Etter Kringelskjæret tok jeg turen inn i Kringelbuka, for selv om jeg allerede har aprilrullet så tenkte jeg å øve i dag også, siden jeg hadde en annen kajakk og åre enn forrige gang. Jeg regner med at det er en fordel å øve med litt forskjellig utstyr, når man har det.

Det gikk ganske greit, jeg tok ei rulle der jeg skulle stoppe i rulla og sculle litt, det ble i hvert fall veldig «litt», når jeg ser på filmsnutten så ser man det ikke hvis man ikke vet det… Da ser det mest bare ut som ei halvlykket rulle. 

Men det er nå så, øving er øving.

En periode ble det jo skikkelig knallvær. Sola varmer skikkelig godt nå, for det var bare 0 grader men det virket som en del mer.

Bortover mot brua padlet jeg uten seilet oppe, jeg hadde jo uansett motvind. Jeg valgte å krysse over ved brua, der er det for det første smalest sånn at man er på kryssende kortest tid, men jeg var også interessert i å sjekke straumen der.

Hjelmtrekket er gyselig, men det er jo derfor jeg har det – da kan jeg sette det på når jeg skal krysse og vil være mest mulig synlig. Det er mye lettere enn refleksvesten jeg har operert meg, som er så mye bal med at den nesten har vært en sikkerhetsrisiko i seg sjøl. Hodet sitter jo dessuten høyest. 

Det lå ikke så mange båter ved kystvaktbasen, men bortenfor lå det to ferger på vent. De ligger bare her, på denne tiden av året, venter vel på mer action.

Jeg vurderte såvidt å svinge inn til høyre her for å kjøpe is, men jeg var slett ikke sikker på at de hadde begynt å selge softis siden det ikke var blitt mai enda. Så da droppet jeg det, skulle jeg ha is måtte det blitt softis. 

Neste stopp ble heller her, for å se den etter sigende høythengende kajakkbrygga. Jeg har ikke sansen for disse i det hele tatt. Joda, den er litt lavere enn selve brygga, men det er også det eneste. Full av metall jeg ikke er interessert i å ha glassfiberkajakkene mine i kontakt med, og i det hele tatt. Og hva er egentlig greia med at den henger i «løse lufta»? Ikke så høyt som jeg så for meg ut fra hva jeg ble forespeilet, men jeg skjønner jo hva han mener. Er det bare en viss lengde på festene, så blir det bingohøyde ut fra hvor høy selve brygga tilfeldigvis er, der den er enklest å feste? Ikke at det bryr meg så hardt, men. Man blir jo nysgjerrig når noen lurer. 

Bortenfor brygga ligger ei av alle disse flytende badstuene som det er så populært med for tiden. Folk var det inni også, og de hadde det nok varmere enn meg. Kanskje bedre utsikt også, for jeg padlet jo i deres… He he.

Sortland by er ikke spesielt fin fra sjøsiden. Det er mye av dette her – tilfeldigvis står det skilt om at man ikke må finne på å fortøye ved de kaiene som ser sånn her ut. Selvfølgelig helt uvisst om det er fordi man mistenker at de kanskje ikke vil tåle det, men… Man kan jo undres. Kanskje man skulle vurdert å gjøre noe med dem, i tilfelle. 

Ok, det var jo ikke alt som var like stygt fra sjøsiden da. Denne skulpturen synes jeg faktisk gjorde seg bedre fra denne siden. Mulig det egentlig var snøen som gjorde susen i bildet, litt usikker. Men akkurat her tenkte jeg at jaja, ganske fint her, egentlig. 

Det ser ikke så ille ut forbi blokkene heller, ett sted var det til og med pyntet med blomster så tidlig på året, ikke verst. Her har jeg kommet fram til målet, den såkalte Bystranda som ligger sånn høvelig rett ned av den forholdsvis nye brannstasjonen. Stranda har blitt dratt frem av noen som en slags siste perle ved sentrum, og folk driver visst til og med og bader her jevnlig. Ikke akkurat sydenstemning, sånn som det nesten blir ved den hvite stranda på Kringelskjæret, men. Ei grei lita strand i manko på bedre, på en måte. Ja, det var altså utsikten nordover.

Sørover… Det ser rett og slett for jævlig ut! Dette er altså nærmeste nabo til den stranda. 

 

Jaja, jeg har i hvert fall sett den stranda nå, og det fra sjøsiden. Tror ikke akkurat at jeg kommer til å dra tilbake til den med det første. På returen heiste jeg seil, og fikk en ørliten stund faktisk litt hjelp fra det også. 

Jaja. 13,5 år tok det fra jeg kjøpte meg kajakk til jeg gadd å padle forbi sentrum. Jeg satt ikke akkurat igjen med «hvorfor gjorde jeg ikke dette før?», sånn som jeg har gjort med en del andre steder. Sortland by er rett og slett best utenfor byen, tror jeg bare vi sier. Men en dag skal jeg padle inn til byen for å kjøpe meg softis, det skal jeg.