Artige skapninger i langfjæra

Denne uken skulle det være stor fjære. Da er det ypperlig for å få sett nærmere på det jeg ellers padler like over på grunne områder. Sammen med Wenche og Ørjan gikk jeg derfor ned i fjæra på Hadseløya, med tørrdrakter på – så slapp vi å tenke på å holde oss tørre på føttene. Da var det bare å vasse i vei, noe som viste seg å være akkurat like praktisk som vi hadde sett for oss. Men vannet er fortsatt så kaldt at selv om jeg hadde dykkermaske med, så ble den ikke brukt.

Vi hadde ikke kommet langt før de første kule skapningene åpenbarte seg. Her er det ei sjømus – (type grågrønn, antagelig?) – som er skylt opp, fullt levende så den ut for å være. Da vi gikk tilbake så vi om lag en zillion like bortenfor, så det var tydeligvis akkurat sånn vannstand at de ble vasket opp, stakkars. 

Skal vi tro at dette er en pyntekrabbe, kanskje? Eller har du bedre forslag?

Disse her er ganske kule, de var det mange av. En eller annen type trollhummer antagelig, men akkurat hvilken av dem skal jeg ikke prøve meg på å gjette. De er ikke så ulike synes jeg, for eksempel er den lik den vanlige krinakrabben, men jeg ser ikke de blå marmoreringene den skal ha – likevel, kanskje de bare ikke kommer så godt frem på bildet? Usikker her, altså. 

Slangestjerner finnes det jo også flere av, der er jeg heller ikke spesielt god – men det er vel ikke ei svartstjerne, hvert fall. Forresten ligger den vel gjerne oppned her, når jeg tenker meg om. Midt i bildet ligger for øvrig en tangsprell også, og slanger seg. Den sprellet ikke, snodig nok... Akkurat da jeg tok bildet, får jeg tilføye. Den sprellet sikkert da steinen den lå under ble flyttet på. 

Dette her synes jeg ligner veldig på korallalge/krasing, som står i boka mi. Dekorativ var den i hvert fall, uansett hva den måtte hete. 

En kar til med lange klør, noe mørkere i fargen enn den forrige.

Denne lå i vannet, heslig type. Fjæremark er ikke det søteste jeg har sett, akkurat. Men det var greit å få sett en, vanligvis ser man jo bare sandhaugene de lager. 

Strandskrukketroll kanskje? Eller hva er denne tro?

Men denne kan jeg, det er kongsneglen. Ganske stilig, egentlig. I boka står det at den skal være aldeles utmerket mat også, det fins jo de som driver fangst av disse, til og med. Men jeg har ikke smakt selv. Ikke tok jeg denne med for å gjøre det heller.

Etter hvert fant vi to ganske så store tangspreller. Ja, tror jeg da, synes de var ganske mye mørkere enn bildet i boka. Vi syntes de så helvoksne ut, men her står at de blir opp til 25 cm, da kan de nok bli enda litt større. Men de var bra store, de største vi så. 

Hvis du tror dette bare er noe rask som flyter rundt, se om igjen. Dette er en krabbe som har kamuflert seg, du kan skimte føtter og litt av skallet hvis du ser nøye. Ganske kule disse krabbene her. I hvert fall nedi vann, når vi tok den opp av vannet så den ganske pjuskete ut. Kamuflasjen funker desidert best i vannet.

På leit etter flere kule skapninger. Vi holdt på i flere timer – men så er det jo særdeles artig også da, når det er ei bra fjære man går i. Her var det tre typer fjære på et lite område, så det var ganske variert. 

Sjøpølser synes jeg heller ikke er noe særlig, men det er jo fordi jeg alltid ser dem sånn her – over vann. Under ser de vel kulere ut, når de har armene ute. Men det har jeg dessverre aldri sett. Jeg var vel egentlig ikke så veldig klar over det heller, før jeg nå sjekket boka. Så kanskje neste gang?

Sjøanemoner synes jeg er superkule, med fremdeles lite peiling tipper jeg ut fra boka at dette er ei fjæresjørose. De kan ha veldig varierende farger, står det. Noen er helt psykorosa, eller psykolilla. Denne her var jo verdt hele turen, bare den.

Kjempefine timer i fjæra! Pass på når det er ekstra lavvann, så kan du finne ekstra mye. Tørrdrakt og dykkermaske er altså et godt tips, i så fall. (Og i så fall, gjerne ei pute til å beskytte drakten når du setter deg på knærne for å se nøye på noe… Det burde jeg hatt.)