Testtur fra Straumsnes til Vinjesjøen

Endelig kom jeg meg ut en tur igjen. Denne vinteren er det virkelig ikke blitt mye padling, og nå har våren startet litt på samme viset. Men lørdag skulle være siste dagen med finvær på en stund,  så jeg tok sjansen på å teste formen etter en ganske laber periode. 

Jeg satte ut fra Straumsnes, der har jeg muligheter for enveistur. Nå har jeg padlet så lite i Bø de siste par årene, så da er det greit å padle en lengre strekning, istedenfor halve strekninga to ganger. Akkurat hvor jeg skulle var jeg ikke helt bestemt på da jeg satte ut, men håpet var å kunne padle utover fjorden, mot yttersida. Det er noe befriende med å starte i skjærgård og så utover en fjord som åpner seg opp underveis.

Først sjekket jeg litt straumforhold utenfor Straumsnes (den var vel logisk, he he), så satte jeg kursen mot Finnøya. Så her har jeg en 10 på skjæret-post til på årets liste, samtidig som jeg fikk sjekket formen litt. Den kjentes foreløpig ganske så grei ut. 

Jeg padlet videre langs fjæra jeg er oppvokst i, for å se om det er noen åpenbart gode leirplasser i området. På avstand kunne jo dette se ut som en mulig blåsefangst, men ikke var det ei blåse, og den var dessuten tydelig fast her med vilje. Over tid, kan det se ut som…

Utsikten her er det ikke så mye å si på, selv om det ikke var den aller fineste ilandstigningsfjæra. 

Det blir ikke stillere på fjorden enn det var denne dagen – hele denne dagen. 

Jeg benyttet anledningen da jeg var på land til å slå på kamera bak på kajakken før jeg padlet videre. Det har blitt litt varmere, så batteriene varer litt lenger enn i de verste minusgradene, men fremdeles ikke allverdens lenge. Så derfor har jeg begynt å sette på ett om gangen, så jeg får bilder fra Gopro over en lengre periode. 

Det var sol, men jeg så et skylag som kom trekkende innover mot land. Jeg vurderte et øyeblikk å heller padle innover fjorden for å beholde solen lenger (det var også meldt regn), men det var likevel noe som trakk meg mer utover. Så jeg fortsatte utover langs land.

Jeg har sett færre skarv enn vanlig på de siste turene, har de allerede lagt seg på reir, eller? Er ikke det litt tidlig her? Jeg vet egentlig ikke når den begynner.

Her satt det både måker og gjess som laget et skikkelig leven. Det er ingen tvil om at det er blitt vår, i alle fall. Det kule fjellet bak er forresten Tanipa på Hadseløya.

Jeg har jo bestemt meg litt for at selv om jeg har kjøpt meg ny kajakk med glitter og greier, så skal jeg padle som før. Der jeg ville padlet imellom med de andre skal jeg også imellom med denne. Men så har den jo ror! Ergo er jeg ikke bare plutselig litt redd for riper, men jeg har begynt å tenke mer på sjansen for at jeg dulter borti stein med hekken der roret står. Så her feiget jeg ut på grunn av en sving jeg ikke helt så om jeg hadde betryggende plass til. Den så jeg ikke helt komme, men det er jo logisk nok. Inuken er så skjør at jeg ikke har bedrevet imellompadling med den overhodet, derfor har jeg ikke registrert problemstillingen så mye før, tydeligvis.  

Dette bildet er to ting. For det første skulle jeg vise at man ser Møysalen underveis, med ei litt kul innramming. Samtidig er det bilde av en litt pussig sky? 

Det demret etter hvert for meg at jeg nylig hadde lest om bråtebrenning på Hadseløya, og at de hadde planer om å gjøre det mer. Så en sånn skitten sky, kunne rett og slett være røyk, kanskje? Det skulle vise seg senere at det var akkurat det det var. Etter at jeg hadde vært på middagsbesøk etter turen kjente vi røyklukta da jeg gikk til bilen – og røyken lå synlig over det meste av kommunen, faktisk. Håper ikke folk hadde klesvask hengende ute til tørk, for å si det sånn. 

Jeg hadde i grunnen ventet at det skulle bli litt solgangsbris utover dagen om ikke annet, men det skjedde aldri. Ikke at det gjorde meg noe, det er jo veldig fint når det er så blankstille. Jeg kunne jo padle helt inntil land overalt også, siden det var sånn. Veldig kjekt. 

Det var nokså fjære sjø en periode, men jeg fant likevel ett og annet sted det gikk an å padle imellom, sånn som her. 

Her gikk det også an. De steinene til venstre var forresten veldig kule! De skilte seg litt ut fra resten her. 

Også på dnne turen traff jeg på oter som ikke oppdaget meg før jeg hadde fått sett på dem en stund. To stykker var i full aktivitet på samme sted. Den ene forsvant først for meg, men det viste seg at den var gått på land for å spise. Jeg hadde trodd de skulle oppdage meg langt tidligere siden det var så stille, at de skulle kjenne lukten av meg nokså fort. Men det tok sin tid, så jeg fikk heldigvis sett lenge på dem. De er jo rene akrobatene når de holder på. 

Dette her er litt av en greie. En bittebitteliten båtplass, med digre moloer rundt. Altså, skal man ha båt liggende her så må det sikkert så stor beskyttelse til rundt, men det er noe snodig at man har fått lov til å lage et så stort inngrep for én liten båt. Dette hadde vært mye selv for ei havn med flere båter.

Det ser faktisk mindre ut på bildene enn det var i virkeligheten, synes jeg når jeg ser bildene i ettertid. 

Ved Mårsundodden er det alltid litt aktivitet, uansett hvor flatt havet ligger. I dag var det litt drag, så da bruste det litt når dønningene kom inn. Dette er den tøffeste av de to ørnene som satt der. Den lettet den også da jeg passerte forbi, men den bare flyttet seg noen få meter. Det er jo ganske utrolig, tatt i betraktning at jeg for en gangs skyld hadde speilreflekskameraet tilgjengelig!

Uværshytta i Mårsund er ikke akkurat den som glir mest naturlig inn i omgivelsene akkurat, sånn her ser den ut fra sjøsiden. Men det er kort å gå dit, og veldig grei vei. Man kan faktisk kjøre nesten helt fram nå, det sto en bobil like i bakkant her.

Jeg følte behov for å gå en tur i land, og da er det ikke mange greie muligheter på dette strekket, spesielt med ny kajakk... Jeg satte kursen rett mot det ene naustet jeg så, men den støa nedenfor var ikke akkurat så god – spesielt på så pass lav vannstand. Hm. 

Jeg kom meg i land, men lot kajakken ligge på havet, rett og slett. Det gikk høvelig greit uten å dunke roret borti stein. 

Så var det de hersens Goprokameraene. Jeg skulle sette på det nyeste, for nå regnet jeg med at batterien på det eldste begynte å gå mot slutten. Jeg tok det jo veldig med ro i dag, så nå hadde jeg vært ganske lenge på tur. Så jeg tok fram det nye, og forsøkte å sette det på.

Først kræsjet det, så jeg måtte åpne det og ta batteriet ut. Ikke ideelt i fuktige saltvannsomgivelser og våtsaltede fingre, akkurat. Spesielt når man står i ei sleip, nokså brådyp fjære, og samtidig skal passe på at en kajakk ikke dunker i stein når den flytter på seg… Så kom det på som det skulle – fullt minnekort! $%&/%&%/&. Da ga jeg opp det nyeste kameraet, pakket det ned og flyttet heller det gamle frem, sånn at jeg i hvert fall skulle få bilder fra en annen vinkel. Det tok dette bildet, og to til – så gikk det tomt for batteri… $%&#/%&(^ Resten av turen ble uten Goprokamera på, for å si det sånn. 

Det var mange båter ute og fisket i dag, både fritidsfiskere og yrkesfiskere så det ut for. Egentlig helt fra Snarset og utover, hadde jeg stort sett selskap litt lenger ut på fjorden. Forbi Farveisa var det også artig å kunne padle litt imellom på steder der det sjelden går an, og her har jeg kommet meg til Steinesjøen og moloen der. Her er det også værhardt når det står på, men blikkstille denne dagen. 

Egentlig var det hit jeg hadde lyst til å dra hvis jeg skulle padle i Bø i dag, Gaukværøy og Litløy. Men jeg hadde regnet med at det var mye båttrafikk, derfor droppet jeg det. Akkurat når jeg kom ut hit og så hvor fint havet lå så angret jeg litt, men jeg hadde jo hatt helt rett i det med båttrafikk. Så det får være greit. 

Her er tracket fra turen. Det ble lengre enn jeg trodde, men så er jo kajakken raskere enn de andre, i tillegg til at jeg bruker vingåra. Jeg tok meg jo god tid også, gjennomsnittshastighet på 3,7 km/t når man regner pausene med, er jo særdeles tregt. 

Jeg padlet bort til Svinøya også, for å få en 10 på skjæret-post til, før jeg padlet inn til Vinjesjøen og ble hentet. Jeg vet ennå ikke helt hvordan kroppen har reagert på turen, men hodet sier i hvert fall at dette hadde jeg godt av. En opplevelsesrik, kjempefin tur i rolig tempo blir sjelden helt feil.