Vårstemning fra Gisløy innom Kloøya og Strengelvågøya

Fint vær, og endelig tok vårstemningen skikkelig av. Det var plussgrader, jeg så årets første storspove på kjøreturen til Gisløy, og kurven ble attpåtil stigende. 

Det ble en skikkelig fin tur, rett og slett, når jeg endelig kom meg ut igjen. Jeg startet her fra Stranda ved servicehuset på Gisløy, fjellene vi ser på bildet er Andøya, på andre siden av Gavlfjorden. Jeg skulle følge land utover, og så ta det litt som det kom ut fra forholdene videre fra Gisløyskaga (første bilde). 

Det er vel ingen stor overraskelse at det ble nykajakken i dag også. Jeg hadde finjustert enda mer på pedalene, og så må jeg jo venne meg til å padle med ror igjen. Det er en liten overgang, det må bare innrømmes. 

Neste stopp – to otere. Det er så artige dyr, jeg digger otere. Jeg kom nokså nært dem også, fikk sett godt på dem. 

Dessverre hadde jeg pakket speilreflekskamera ned, ellers kunne jeg fått kule bilder istedenfor dette grumset. Det er altså en oter som ligger på et skjær og strekker seg. 

Jeg så forresten en tredje en like etterpå. Før jeg hadde padlet to kilometer hadde jeg sett tre stykker. Jeg fikk for øvrig en fin påminnelse om fordelene med ror, jeg kunne bare stille på roret for å svinge rundt sånn at jeg kom på riktig side med tanke på luftdraget. Trengte ikke bruke åra for å fikse det, når jeg bare var i siget ennå. Veldig praktisk, det hadde jeg glemt av faktisk. 

Denne ørna satt også egentlig ganske nært, ville blitt langt bedre med det andre kameraet. Det var mange av dem langs ruta i dag, så tre på samme korte strekninga, og totalt sett rundt ti. Forskjellige, altså. Talte bare den ene veien. I tillegg til alt nevnt så opplevde jeg også et plask noen meter bortenfor meg, men det er uvisst om det var en fjerde oter, eller det var en sel. Plask pleier å være sel, men da pleier de også å være litt større. Så jeg er usikker på hva det kan ha vært. 

Ute ved lykta på Gisløyskaga så jeg to båter som sikkert fisket litt. Etter turen snakket jeg med en kar som mente at den ene båten antagelig var et par stykker som fisker etter kveite med stang. Det var ikke helt det jeg så for meg, men så har jeg jo heller ikke peiling. Interessant informasjon, uten at jeg har tenkt å begynne med det sjøl, fra kajakken. Greit å vite.

Hit vurderte jeg nylig å dra med ski og pulk, og det så i grunnen ut til å være rette utstyret. Selv om dette blir på yttersia med bare noen få holmer og skjær ut mot storhavet, så lå faktisk snøen helt ned til stranda ennå. Greit å vite med tanke på de andre turene jeg har vurdert å ta fatt på nå i påsken. 

Videre bortover padlet jeg meg sakte mot ytterste enden av Kloøya, bare innom noen holmer underveis. Det er jo rimelig eksponert område, så i tilfelle det skulle blåse opp litt utover prøvde jeg å holde meg så skjermet som det gikk an. 

Her er den såkalte lille stranda som er dokumentasjonskrav, lurer på om ikke det bør endres til dette gjerdet som nok er litt lettere å finne. Begrenset hvor mye strand det er her, spesielt når det er slengt opp en del tang. Men nå har jeg i hvert fall dokumentert Kloøya, dermed har jeg to 10 på skjæret-poster i boks i dag. 

Like rundt den ytterste odden så jeg et selhode, det var en veldig liten sel. Artig, det måtte jo være en ikke så gammel en, kanaskje den var ekstra nysgjerrig, så jeg kunne komme nært innpå? Jeg kom kjempenært viste det seg, for det var ikke en sel. Det viste seg å være denne her. Nå håper jeg optikeren snart klarer å skaffe meg linsene jeg skal ha, for å si det sånn.

Under den satt dette her. Det var ikke mulig å se noe merking heller, må kanskje melde det inn noe sted?

jølkjl

Jeg rundet både Kloøya og Strengelvågøya før jeg tok fatt på returen, uten å gå i land slik jeg hadde tenkt. Det ble for kald snikvind til at jeg gadd. (Mulig det også kan ha litt med å gjøre at det var mye skarpe steiner der, og jeg har ny kajakk. Uten at jeg skal påstå det, så er det nok en viss mulighet.) Jeg satte altså kursen fra Strengelvågøya mot Gisløy igjen, litt lenger inn på returen. 

Dette var blant annet for å se om det kunne være noen kule fugler inn mot naturreservatet. Nå er det jo blitt vår, noe jeg kanskje hørte aller best nettopp på denne strekningen. Jeg har fortsatt speilreflekskameraet nedpakket, så dette bildet blir også bare ren dokumentasjon. Jeg så nemlig to flokker fugl, en stor og en nokså liten. Den store var definitivt ærfugl, de var minst 40–50 stykker. Men den lille flokken på åtte fugler, hva kunne de være? Det viste seg å være de som flyr her, haveller. For en deilig lyd å høre igjen! Det er en av de kuleste fuglene, synes jeg. 

Plutselig så jeg en kjent farge! Eller gjorde, jeg, med det dårlige synet?

 

Det var ikke annet å gjøre enn å gå i land og sjekke det nærmere. 

Joda, det var ei blåse! Og den var helt i orden! Attpåtil helt umerket, løs og ledig! Hurra! 

Jeg kan jo ikke ta med meg hjem alt strandsøppel jeg finner, men blåser som er i orden er en nesten absolutt regel. Jeg gjør kun unntak hvis det åpenbart blir alt for mye styr for andre som er med på turen, eller det rett og slett blir en for stor sikkerhetsrisiko å drasse på den. 

Litt styr var det å ha den på bakdekket for den ville jo gjerne sige nedi, men det gikk nå høvelig greit. Her har jeg mitt fjerde møte med oter for turen, den jeg fikk sett helt på nært hold. Den var bare et par meter fra meg da jeg oppdaget den. Dessverre så setter jo jeg da i et høylytt «Heeeeei!!!», så den kikket raskt forfjamset på meg – og forsvant, naturligvis. Dessverre akkurat utenfor bildekanten. Det vil si, det gikk så raskt at det skal godt gjøres at kamera ville truffet akkurat da uansett, kanskje.  

Det var i grunnen en passende avslutning for denne flotte vårturen. Nå kan det bare snø hvor mange ganger som helst i april og mai (det kommer det sikkert også til å gjøre) – vårstemninga er på plass for godt uansett.