Familiedag på Gisløya

Sist lørdag arrangerte padleklubben familiedag på Gisløya i Øksnes. Vi var jo spente på været naturligvis, det er jo ennå tidlig på året. Da dagen kom var det kjølig og grått, men ikke mer enn til tider yr – og stort sett helt vindstille. Det siste er jo det som har aller mest å si når helt ferske folk skal få prøve padling, så det var vi nokså fornøyde med.

For øvrig – mer objektiv og langt bedre artikkel der du kan se både kulere bilder og høre hva folk som deltok syntes, kan leses i Øksnesavisa fredag 5. mai. 

Det kom til og med en oter svømmende forbi, men han virket ikke så interessert i å prøve kajakk. Monica her padlet naturligvis ut og hørte med ham, men han forsvant videre.

Vi ble faktisk i hvert fall tjue personer på Gisløya denne dagen, alt fra store til ganske så små, og alt fra erfarne padlere til de som ikke en gang hadde tenkt å prøve. Men det fristet naturligvis så pass etter hvert at de fleste padlet likevel. 

Er man for liten til egen kajakk, kan man ellers sitte fint på fanget til mor, hvis man ikke har dobling. Vi har jo dobling i klubben, men det husket vi ikke på å ta med oss – fint da at det løser seg likevel.

Trond Arne har hatt lyst til å prøve kajakk, og var en av de som faktisk dukket opp da anledningen bød seg. Det vet jeg om flere som ikke gjorde, for å si det sånn – noen med gyldig grunn da, men jeg mistenker at noen trenger et lite spark bak. Det kan godt være jeg står for et sånt, etter hvert. Dere er herved advart, uten at navn skal nevnes. Slike spark er muligens mest effektive hvis de kommer uten forvarsel, mindre tid å lete opp unnskyldning... 

Leif-Hermann til venstre er instruktør i klubben, og benyttet anledningen i dag til å få vist frem blant annet eskimoredning. Slike dager er jo også fine for oss mer erfarne, da får vi også et lite spark bak – til å øve på ting vi kanskje har øvd litt lite på den siste tiden – det er jo kjølig. Selv fikk jeg frisket opp både kameratredning som den i vannet, og åreposeredning. Det kjente jeg var på tide, for å si det sånn.

 

Siden det var kjølig hadde vi litt grilling og varm kaffe, det var absolutt en god ide. Neste gang må vi sette en «varmepause» inn i programmet, for det måtte vi legge inn før turen uansett. 

 

Det var ikke så mange som var innstilt på turpadling da det ble tid for det, noen skulle rekke andre ting og litt diverse. Men denne karen, som har padlet litt før, ble med på en liten tur langs land utover. 

Uten en gang å ha blitt med i klubben ennå har han fått med seg at der det kan padles imellom der padler vi imellom, så det ble praktisert hele veien.

Vi padlet inn Årvågen og snudde der, og så stakk vi innom her – Årvåghatten. Her har det vært ett eller annet, men jeg aner ikke hva. Google hadde heller ikke så mye å fortelle i hvert fall i første omgang. 

Jeg tror han syntes det var ok på havet, kunne se sånn ut. Selv holdt jeg på å fryse fordervet, måtte ta meg en runde med full gass for å få opp blodomløpet da vi padlet i retur. (Neida, jeg padlet ikke fra ham, bare en liten omvei mens han fikk opp farten.)

Fin dag på havet, selv om jeg nok frøs i meste laget. Det var tross alt april ennå, så vi skal være glade så lenge det ikke var sidelengs sludd! (Og det er vi!)