Vel, det var rolig da jeg satte ut fra Dalsand ytterst ved Sigerfjorden. Det skulle være sånn sørvestlig i området, i så fall var det ikke sikkert jeg ville komme meg til Djupfjorden tenkte jeg, men da kunne jeg bare padle annen retning, eller surfe att og fram ved Åserøya, var planen.
Ikke kjempeoverraskende gikk det hvitt på sjøen lenger bort, den sto ut Sigerfjorden og på tvers av Dalsanden, da jeg kom meg utpå. Det brydde jeg meg ikke så veldig mye om siden jeg hadde hatt det med i beregninga, og padlet bare videre ut i den retning jeg skulle. Her ser vi 10 på skjæret-posten på Åserøya, den var jo første turmål for dagen.
Fuglene har blitt stillere nå, men det gledet meg i hvert fall å se at tjelden ennå var her, selv om den holdt høvelig fred. Jeg hadde tenkt at den kanskje hadde gitt seg i vei sørover nå, men ikke riktig ennå, altså.
Da jeg kom til hjørnet av øya og skulle sette kursen utover mot land der jeg skulle følge bort til Djupfjorden, så jeg at det kom vind innover. Etter kun kort tid gikk det skikkelig hvitt, med krappe bølger. Her måtte det være straum motsatt vei, for de ble ikke fryktelig store.
Det var imidlertid mer enn nok til at jeg i grunnen var glad for at jeg ikke hadde tatt meg meg en fersking på denne turen, for da hadde jeg nok vært stuck her en god stund.
Jeg la meg rett og slett litt ved øya for å se an om dette var noe kortvarig, eller noe som ville bygge seg opp og bare bli større og større – for da ville Djupfjorden utgå også for min egen del. Jeg padlet ut et par ganger for å surfe innover igjen, det var greit å øve på med nesten tom kajakk.
Etter en stund så det ut til å løye litt, men ville det vare særlig lenge tro? Jeg ville prøve meg på å komme meg greit over til andre siden, men det lå et oppdrettsanlegg der jeg helst ville lagt ruta, og der drev det attpåtil og gikk en båt imellom. Så jeg måtte ha litt å gå på.
Jeg gjorde et forsøk da det løyet litt, og det gikk aldeles strålende. Like strålende som det fine lyset her bortover. Jeg tok meg en liten rullepause da jeg kom over, før jeg fulgte land bortover hit. Det var noen maneter her og der, blant annet blå brennmanet. Det er det en del av i år, etter noen få år med mindre forekomster.
Da jeg skulle videre fra «hjørnet» bortover mot Djupfjorden hadde det løyet skikkelig. Så det var null problem overhodet. Da skulle det gå greit å komme seg til post nummer to for dagen, tenkte jeg. For selv om det gjerne står motvind ut Djupfjorden så blir det ikke mye bølger, og det går an å følge land, så er den ikke kjempesterk heller.
Joda, det sto selvfølgelig (ulogisk nok) vind ut Djupfjorden også. Jeg klarer ikke å se av kartet hva som gjør det, men har vært her så pass mange ganger at jeg vet det gjerne er sånn. Når den egentlige vinden kommer fra sørvest, og Djupfjorden ligger mot sørøst, så blir det kryssende greier her utenfor brua. Heldigvis vet jeg det også. I dag var det litt straum i tillegg, så her ble det morsomt! Vinden ut fra fjorden var så pass sterk at jeg ferget meg over til andre siden.
Like etter brua la jeg meg i ei stø for pause en liten stund. Etappen inn til fjordbotn kan være seig med den vinden imot.
Men så var det bare å gyve løs på etappen. Vinden var ikke veldig sterk heldigvis, det bare kom rosser innimellom. Så det gikk i grunnen ganske så radig.
Men da denne dukket opp, så måtte jeg stoppe og knipse bilde. Den var ganske flott. Jeg hadde i grunnen veldig fint lys på denne turen, med bygevær. Sola kjempet seg gjennom skyene innimellom, og laget forskjellig kult lys.
Ett sted underveis syntes jeg granskogen så ganske lovende ut, så jeg gikk en tur i land for å sjekke etter sopp der. Jeg hadde ikke med noe for å plukke sopp i, men tenkte det kunne nå være greit å vite til en annen gang hvis det var bra forhold der, og om jeg fant noe veldig bra så skulle jeg vel alltids klare å få med meg noe.
Det var en ok skog å gå i, men det var ikke allverdens spennende å finne der i hvert fall på det tidspunktet. Denne skrubben var det mest interessante, og den er ikke blant de som jeg pleier å ta med meg. Den er vel spiselig, men krever så lang varmebehandling at for meg som alltid begynner å spise Real'n mens det ennå knaser, så er det nok best å la være.
Mens jeg var i soppskogen løyet det helt og fullstendig, så da jeg kom inn til pauseplassen var det helt flatt og stille.
Det passet meg veldig fint, for i dag hadde jeg planlagt å ta en skikkelig pause på land, med mat. Det er i grunnen nokså sjelden jeg gjør det lenger, når jeg er alene på tur. Jeg drar jo for å padle, hadde jeg villet sitte på land så kunne jeg jo sittet hjemme i hagen eller gått på tur i marka. Så da blir det fort sånn. Men i dag var jeg ekstra oppmerksom på at jeg måtte spise underveis, så da fulgte jeg også planen.
Etter pausen padlet jeg noen få meter videre, til elva innerst i fjorden. Det er den som skal dokumenteres på bilde, for bevis på at jeg har samlet 10 på skjæret-posten. Her skulle det vel være rimelig klart at jeg er på riktig sted. I dag var det så pass høy vannstand at jeg kom meg helt inn til elva uten fare for bunnkjenning også, til og med.
Utover var det blitt veldig stilig lys plutselig!
Den ikke helt nye kaia for kraftverket var også flott opplyst. Planen var å følge land utover.
Men plutselig oppdaget jeg noe, som fikk meg til å padle litt lenger ut, for å få kulest mulig bilde! Her ser vi for øvrig hvorfor jeg ville følge land. Fjellet går nokså rett ned i fjorden, så det er litt kult å se rett opp på fjellet.
Regnbuen var tilbake, og nå hadde den med seg en ekstra ytterbue! Skikkelig kraftig var den også. Heftig, rett og slett.
Etter litt padling kom det etter hvert fallvinder ned fra fjellsiden, og halvveis ut begynte det å blåse igjen. Retning? Utover, faktisk! Vanligvis snur jo vinden til man skal i retur, men det gikk faktisk i min favør denne gangen. Så jeg fikk god dreis utover, og la meg nærmere midtfjords for å få mest mulig effekt.
Ganske fornøyd med det, ja. Også på retur møtte vinden den som kom fra sørvest, men det virket som det var litt mindre straum som virket inn nå. Det var uansett uproblematisk, ikke mer rotesjø enn at det bare var artig.
Det ble litt vind med det samme jeg begynte å padle bortetter, så jeg la meg litt ut for å få mest mulig dreis. Dessverre var det litt optimistisk, det tok liksom aldri helt av.
Et stykke var det direkte kjedelig, jeg hørte lyden bak meg av noe vær, men det kom liksom aldri, syntes jeg. Litt provoserende, faktisk.
Men flott lys og kule skyer var det, hver gang jeg snudde meg og så etter om ikke bølgene og været skulle nå meg snart.
Endelig! Men det var ikke rare greiene. Jeg kunne småsurfe litt et stykke, men det var ikke i nærheten av dreisen det var da jeg var ved Åserøya tidligere på dagen. Men men, det kunne like gjerne vært paddeflatt på hele returen.
Inne ved Dalsand var det stille og fint, men jeg hadde flaks tatt i betraktning at jeg ikke hadde sjekket tidevannstabellen. Det var nesten like nært flo nå som da jeg satte ut. Akkurat som om jeg skulle ha beregnet det perfekt, men det hadde jeg altså ikke i det hele tatt.
Dagens vindforhold. I det minste okm det ikke fallvinder fra fjellet med tunnelen, rett ut mot Åserøya, som det har gjort før under lignende vindretning.
Ja, det var den turen. Fin ble den også!
Du er sprø!/Sygni
SvarSlettI wish! Da hadde jeg nok tatt turen til et mer utsatt sted der det hadde vært gøyere forhold. :)
Slett