Etiketter

Torset og Godvikbotn, årets siste post

Godvikbotn er et fint turmål nå som dagene er så korte. Alternativt kunne jeg jo stått opp litt tidligere og padlet en lengre tur, men det var ikke så realistisk.
  
Jeg kjørte til Torset og satte ut ved enden av veien. Fjellet er på Dyrøya, så skimter vi Tindstind bak der. 

Men jeg skulle denne veien. Det er så kaldt nå at jeg valgte å følge land bortover her, som svinger mot styrbord før fjellet midt i bildet, inn mot Godvikbotn. Der står det en gapahuk som er litt fin – og som er en 10 på skjæret-post. Det blir nok den siste jeg samler i år. Dermed samlet jeg poster fra 1. januar til 30. desember i år, da kan det ikke være særlig tvil om at jeg er helårspadler, i hvert fall. Om noen skulle lurt på det. (Neppe.)

Det var jo ikke helt ideelt å padle med ryggen til de aller fineste fargene, men det var nå med i beregninga da jeg valgte å dra hit, dessuten kan jeg jo vri på hodet. Dessuten var det fantastiske blåtoner fremover, også. Blåtimen er lang på denne tiden. 
 
Da jeg sto og lastet av på parkeringsplassen kom det en kar med et par unger og akebrett forbi, de hadde rigget seg til i en fin bakke. Det så ut som at de fikk god fart!

Som sagt, fine farger alle veier, egentlig. Rene pastell-bonanzaen, dette.

Her har jeg svingt styrbord etter odden, og har nå fått kurs ganske direkte mot gapahuken. 

Underveis måtte jeg stoppe og se nærmere på en suspekt busk. Eller var det en busk, blant alle buskene?

Nei, jeg tror det må være et slags hjemmelaget skilt, som pekte opp skaret? Siden det er en haug med stein ved pinnen, og en greie på toppen? Litt vanskelig å se fra kajakken, men det var så kaldt at jeg gadd ikke gå i land for å sjekke det nærmere. Det får bli sommerstid, hvis den enda er der.

Men ved gapahuken gikk jeg faktisk i land, selv om det var kaldt. Jeg gjør sjelden det om vinteren egentlig, hvis ikke jeg er sammen med andre. Da prøver jeg å følge strømmen, selv om jeg ikke alltid klarer det. Jeg synes helt klart at det aller kaldeste med vinterpadling skjer på land. 

Denne gapahuken er imidlertid så fjong at jeg ville ta bilder av den fra diverse vinkler. Synes den er en liten perle. 

Ikke sant? 

Utsikten sett gjennom ett av speilene inne i gapahuken. 

Du kan ellers fortsette til Telltur-mål (fra i år heter det vel noe annet forresten, men det husker jeg ikke hva er) både den ene og den andre veien. Men det er ikke så mange som går på denne tiden av året, så det ut for.

Egentlig ble jeg forbausende lite kald mens jeg var på land. Så jeg ble egentlig litt lenger enn jeg hadde regnet med, men likevel ikke veldig lenge. 

På returen var i grunnen lyset enda finere, og jeg hadde alt det fineste foran meg. Egentlig fristet det litt å følge land langs høyre, og utover, men det var ikke alt for lenge til det ble mørkt. Så jeg droppet det likevel.

Jeg fulgte derfor land på returen også, samtidig som jeg så etter grisetang, for jeg trenger trøffeltang som vokser på den. Men for tredje gang så jeg grisetangen, men fant ingen trøffeltang. Jeg trodde den vokste hele året? Her skulle det da være godt nok med drag i havet for den? Pussig. Men bittelitt imellom-padling fant jeg, om ikke annet.

Den såkalte mørketiden, full av farger. Her ble det plutselig vind, sånn at det kjentes og ga fart på kajakken faktisk. 

Det var bare å dra buffen opp foran ansiktet igjen, men jeg hadde ikke padlet langt før det ble helt vindstille igjen. Her er jeg straks tilbake ved bilen på Torset igjen. 
 
Kort og kaldt, men absolutt verdt bryet å ta turen i dag. 

2 kommentarer:

Kommentar - ja takk! :)