Havheng Vestbygda del 1

Havheng! Jeg synes det er et kult konsept. Markkrypere i telt er tillatt, ja faktisk direkte velkommen. Vi skulle til Vestre Oksøy som i fjor, men varslet meldte i overkant mye vind på tvers dag nummer to. Vi skulle helst tilbake igjen også, samtidig som folk gledet seg og vi ville jo gjerne kunne ta med alle sammen. Etter litt research og sjekking med lokalkjente padlere om vurderingene våre stemte, endret vi derfor rute til Hallvardøy.

Det innebar å sette ut fra Øksneshamn. Sju hengere med telt i backup og en markkryper satte ut herfra, med godt håp om en snøfri leirplass med store trær nord på Hallvardøya. Jeg hadde sjekket at det planlagte stedet var over 150 meter fra huset som sto der, just in case. Men jeg hadde ikke vært her før, så det med snø og trær var jeg bare blitt fortalt. Vi håpet det stemte.

Anette var med for første gang, hun hadde kommet nordfra for å bli med. Det er jo stas med langveisfarende.

Et par karer fra Narvik var med i år også, og så var det en gjeng damer fra klubben, flere på første overnattingstur sammen med oss. En flott blanding av erfaring både på padling og camp.

Endring av plan medførte at det ble lite padling første dagen, men det betød ikke allverden. Det var arbeidsdag så vi kom oss seint av gårde. 1. mai dagen etter var fridagen som vi skulle utnytte til padling.

Lyset var begynt å bli gyllent og fint allerede.

Veiviser når vi krysser over Øksfjorden. Navigeringen gikk greit selv om jeg ikke har vært på leirplassen før.

Det var ikke åpenbart beste plassen. Men det var lite alternativer rundt i området, spesielt for hengekøyer. Vi gikk rundt i området og så, og det var egentlig bare ett alternativ.

Her oppe. Her var det nok store trær til å ligge i hengekøyer, og det var bart i skogen. Det innebar en spasertur opp dit med pikkpakk og kajakker i dyp snø, men det var faktisk det beste. Og så jeg som nesten hater å ligge langt fra havet, bæring, draing osv. Så skjer dette på min tur, som jeg leder. Det er jo nesten skandale.

Som du ser var det et stykke å gå ned til havet herfra også. Jaja, jeg stilte om hjernen til å se på dette som en liten ekspedisjon, da blir det jo straks mer kult.

Elgen digger plassen tydeligvis, kulhetsfaktoren steg enda et hakk. Kanskje vi får se elg?

Markkryperen fant ikke noe supert sted til teltet sitt, så han ble litt mutt en periode. Men jeg hadde jo med meg både ett og annet som jeg ikke egentlig trengte å ha med - inkludert en ekstra hengekøye. Humøret hans steg betraktelig, og jeg ble jo storfornøyd over at noen skulle teste køya mi for overnatting. Knall!

Det ble en trivelig kveld rundt bålet. Det viste seg å være folk i huset, en mann som kom ned og hilste på. Han opplyste om at øya er «privat», men sa ingenting om at han syntes vi var nært hus. Men jeg var glad jeg hadde sjekket hvor langt unna vi var, og kunne dokumentere dersom det hadde blitt noe haloi. Det ble det ikke, mannen syntes det var trivelig med selskap på øya (i hvert fall etter han ble tilbudt sjokoladekake), og tok bilde av oss og bålet. Det er nok ikke hver dag det kommer en hel gjeng og slår hengekøyeleir der på øya.

Jeg hadde med alt for masse mat. Finnebiffgryte på termos, asparges med ost og skinke, pinnebrød... Og det var bare det jeg faktisk spiste. Usikker på hvorfor jeg hadde emd så mye men.

Etter hvert tok vi kveld, mens rypa kurra gabæogabæo rundt oss, og enkeltbekkasinen (ligner på rugde i utseende, men man tar ikke så lett feil av lyden) fløy over oss med sin litt spooky mekring.

Wenche kjøpte Exped ergo hammock av meg for en evighet siden, nå var det tid for første skikkelige testtur med overnatting i den. Her er hun fortsatt ved godt mot. Det skulle vise seg å bli litt kjølig i løpet av natten, men. Man ligger jo godt. Hun fant ellers en sittefunksjon på den som jeg aldri fant ut av, eller så har jeg glemt det av. Men jeg er jo godt fornøyd med å ha kjøpt Amok uansett. Den har uansett bedre utsikt. (Red. anm. - damen på bildet har noen dager etter oppgradert til Amok Draumr 3.0 hun også...)

Nå blir det ikke mørkt lenger. Om noen uker er midnattsola tilbake. Våren er endelig her for godt. (Det bør den, jeg har skifta til sommerdekk. Men det snør sikkert på 17. mai.)

 Denne maurtua rett i utsikten min var jo passelig size på... Jeg sov godt om natten, til tross for at jeg på mystisk vis bare hadde med meg én ørepropp.

Karene i tua livnet til da sola kom fram, men de holdt seg i tua og plaget ikke meg overhodet, til tross for at jeg var få meter unna og drakk iskaffe. 

Jan Viggo som hadde testet min Ticket to The Moon-køye så ut til å sove godt i den. Litt bananform ble det, men. Greit nok, han var neppe den som sov dårligst denne natta.

 Naboen i X-køya mi.

Lenger bort hang søstrene sisters (vi hadde med to par søstre, litt artig) også i Ticket to The Moon, et par av dem hadde myggnetting også. Men det er ikke mygg nå, bare så det er sagt. Den kommer nok i år også, men håper det er en stund til.

Aaaah, endelig morgen! På tide å stå opp. Med kajakken i bushen.

På kryss og tvers, nesten.

Her har noen rømt køya, for å sprade rundt med kamera. Helt lik min køye, men dette var den andre Amoken på turen.

Frokost.

Etter litt bæring og kajakk-draging var vi klare for å padle en liten tur tilbake til bilene. Vi skulle ikke strake veien, nei vi skulle innom et skjær! Vi må jo ha en 10 på skjæret! Mer om det i neste episode,  som du nå finner i bloggen HER.

Gisløyskaga per kajakk

I dag var det litt tungt å komme av gårde, men melding på Facebook nådde Kristian, som ville være med. Det ble til at vi padlet fra Gisløy ut forbi Gisløyskaga. Sist jeg var ved lykta så spaserte jeg ut, så da passet det jo fint med en tur i kajakk nå.

Vi samkjørte litt redningsmetoder, og så satte vi kursen utover. Det var lite vind i dag. Da passet det jo ypperlig for en som ikke har padlet så mye å få kjenne litt på storhavet uten å få så mye vindbårer oppå. Det var ikke allverdens til fugleliv i dag, men vi så både gåseflokk, ender og teist i hvert fall. Helt sikkert noen måker også.

Det er ikke så langt ut til Gisløyskaga der lykta står.

Vi padlet derfor forbi, men det var litt drag i havet i dag. Litt mye til at det var noen hensikt i å padle dit jeg først hadde tenkt. Så vi satte heller kursen litt utover, til større dønninger. Her var det for øvrig kommet et par tilskuere på land.

Det fikset han bare fint. På ett tidspunkt kom det en stor dønning som begynte såvidt å bryte på toppen akkurat mens han var sidelengs, men det gikk aldeles fint. Støttetak satt så det plasket etter! Ikke noe åre rett til værs her nei.

Vi gikk i land og tok en tur bort til lykta også. Her skulle det bli et flott bilde med utsikt og innramming, men det slo jo litt feil til venstre. Men dere ser nok hvordan det egentlig skulle være?...

Kajakkene våre i steinfjære imellom havet og vannet der borte.

I veggen på det lille skuret ved lykta satt to damer og en hund og koste seg med utsikten. De hadde visst syntes det så litt skummelt ut da vi padlet der ute, men som dere ser var det helt fine forhold. Dønninger er jo runde og fine.

Steinfjære, som nevnt. Jeg fikk noen nye merker i kajakken, men den må jeg fikse på nå snart uansett. Gruer meg litt til å sjekke nøye, men. Det er en bruksgjenstand. (Må man i hvert fall minne seg selv om.)

Komme seg ut derfra gikk i grunnen bedre enn inn, faktisk.

En båt som kom forbi. Synes dette bildet ble litt som et kult maleri. Dagens kunst?

På returen tok vi turen innom Årvågen, der har jeg faktisk ikke vært før. Ved siden av rester etter ett eller annet bygg sto den her. Hva er det for noe? Vi syntes det lignet mest på en gongong, men hvorfor skal man ha en gongong her? Pussig greie.

Her er cirka rute vi padlet i dag, ble ei drøy mil. Passelig med så pass lang kjøring og så sein start på dagen. Kom seint nok hjem med tanke på at det skal pakkes til overnattingstur i morgen igjen. Da blir de nemlig havheng! Gøy.

Kristian sørger for å få tatt noen bilder. Det må man ha.

Imens kledde jeg på meg hette og neseklype, og tok noen ruller da vi kom inn til stranda. Det blir fortsatt brainfreeze etter to stykker tross hette. Huff. Men jeg fikk dem i hvert fall til. Scullinga var det litt verre med, men jeg hadde løse ting som dævlet att og fram i kajakken.

Kristian bestemte seg også for å øve, egenredning i hans tilfelle. Det innledet han med øving på støttetak, noe han tydelig tar seriøst.

Omsider velta han, og testa åreposeredning. Disse Haslene er ikke ideelle for egenredning synes jeg. Høye på bakdekk, og hva er det egentlig med det lave festet på dekkslina? Ikke bare å legge åra under så den ligger i ro, sånn som det er på min.

Jaja, karen kom seg oppi igjen etter hvert, og spør dere meg så ser det ut som han er ganske så klar for flere turer om ikke så lenge. Det må ha vært en ok tur når folk ser sånn ut når de kommer i land?

Ellers kan det igjen varmt anbefales å sette ut her. Det er blitt veldig godt med parkering, det er strand, og det er både skyllemuligheter, toalett, dusj og et oppholdsrom med kjøkken som det er lov å bruke for en valgfri penge. Oppholdsrommet og kjøkkenet ble riktignok arbeidet med for tiden, men så blir det nok veldig flott når de blir ferdige om ikke alt for lenge. Virkelig bra tilbud som er der.

Og gjett hva - den er en 10 på skjæret-post! Da har jeg bare én post igjen før jeg har samlet alle loddene i år. Etter havhenget blir det bare bonuspadling resten av året, er planen nå.

Søppelposten, tatt på Risøya

Vesterålen Padleklubb har adoptert Risøya for strandrydding. Vi har forplikta oss til å rydde den for søppel minst tre ganger i året. For å komme fuglehekkinga mest mulig i forkjøpet (første torsdag uten særlig snø der) var det nå tid for rydding. Vi padlet fra klubbnaustet, første padling i klubbregi herfra i år.

Det regnet mens jeg kjørte bortover, måtte bruke vindusviskerne det meste av turen. Men vi sjauet og satte ut i flott oppholdsvær i blankstilla. Her Heidi og Trude, og Stine som heldigvis fant oss selv om ikke jeg sjekker Facebook når jeg er på padling. Risøya neste!

Herlig padleføre!

 Fredrik og Trym kom en tur i gummibåt og hilste på, noe enkelte passet på å benytte seg av.

En fabelaktig flott ettermiddag, rett og slett. Enda finere vær skulle det dessuten bli - sola kom mer og mer fram nå.

Framme!

Klar - ferdig - plukk! Her representert ved Sport1-pose.

Bokstavelig talt strandrydding.

 Men vi ryddet også lenger inn på øya.

Det var litt mer «urbant» søppel enn det er for eksempel på yttersia, men det var også mye av det vanlige. Plast. Tau. Men litt mer snusbokser og sånt.

And the winner is:

Og så isopor da, selvfølgelig. Den viste seg å være frosset fast ennå, så den fikk vi ikke med oss.

Ei metalltønne ville jeg ha med, så jeg gikk tilbake til kajakkene med sekken og den. Så tok jeg kajakken fatt for å se om de kanskje hadde noen fulle sekker jeg kunne ta med i retur.

Joda, det hadde de såvisst.

Det var da veldig så blide dissse var? Aha, de har funnet flaskepost! (Mer senere)

Jeg padlet videre rundt øya når jeg først var i gang. Jeg hadde fått veldig høyt tyngdepunkt på kajakken, så jeg holde meg nært fjæra just in case. Men det gikk greit nok, det verste var at den ene sekken stakk inn i ryggen på meg, så jeg padlet på meg ryggvondt etter ganske kort tid.

Men det gikk over når jeg kom hit igjen og på land. De andre kom også tilbake hit, og vi innvilget oss en matpause før vi tok fatt på returen. Det var vi nesten nødt til, når det var så fint som dette. Dessuten hadde jeg med pølser på termos og brød, det måtte jo konsumeres. Det var faktisk ikke så verst, med pølsebrød, ketchup og hvitløkssaus.

Her fikk vi tatt en nærmere titt på flaskeposten også. Bildet heter altså flaskepost i solnedgang. Nok en variant i samlingen av solnedgangbilder. Det er kanskje større sjans for at Hedda får budskapet fra Hedvig om vi setter det på trykk på nett? Noen som kjenner dem?

Foto: Trude Lind

Etter hvert måtte vi komme oss tilbake, selv om det var flott ute. Det ble senere enn tenkt, tok litt tid å få med seg alt søppelet. Noen ville slepe de sekkene vi ikke fikk oppå noen kajakk, men å slepe noe i vannet har jeg dårlig erfaring med. Dessuten hadde jeg nå en metall dunk foran, en bak, og i tillegg flere fulle søppelsekker. Så jeg var noe ustabil. Det ble til at vi heller laget flåte, som ble slept tilbake.

Trude hadde også fått en del last oppå.

Det var forbausende tungt å hjelpe til med padlinga. Jeg hadde den tyngste åra mi i dag, og når jeg holdt helt i enden for ikke å kakke Heidi i hodet med den når jeg padlet, så ble det tungt! Men ellers gikk det ganske greit. Bare å hvile litt, så gikk det å padle mer igjen.

Turen tilbake gikk fint, og alt søppelet er nå satt klart for henting.

Takk for turen folkens, og ikke minst - takk for innsatsen for miljøet!