Det lengste jeg dro på ferie i år var til Hamarøy. Her kommer del 2 av turen fra Ulvsvåg til Tannøya, Trinnøy og Tranøy. (Del 1 ligger HER, om du vil se den først.) Jeg våknet i hengekøya på Tannøya, til en litt gråere verden enn dagen før. Men temperaturen var grei så jeg led ingen nød på noen måte. Vinden hadde roet seg, så jeg bestemte meg for å svinge bortom Tranøy også.
Sola var framme mellom skyene litt innimellom, men det var lite håp om at den skulle klare å sørge for blå himmel igjen med det første, dessverre.
Det ble en skikkelig treg, lang morgen. Jeg lå lenge og sov og leste i hengekøya (den Amok Draumr er seriøst litt for behagelig), før jeg sto opp og ruslet rundt i leiren.
Dessverre var det litt for tidlig for multer til frokost.
Mye kult å se i stein. Det er litt annet terreng enn hjemme på flere vis. Artig, for det er jo så få timer unna – men det virker lenger.
Kajakken lå godt på hylla den hadde fått tildelt dagen før i hvert fall.
Det var ikke så veldig mye fugleliv å se disse dagene, men terna fant ett eller annet å spise like utenfor der jeg holdt til.
Diverse blomster var det også, men faktisk ikke så mye annet enn det vi har hjemme. Det var mest furuskogen som skilte seg ut fra det jeg er vant med.
Leir. Det var ganske langgrunt, så jeg ventet i grunnen litt på floa for å være ærlig…
Nå, om sider! Ikke akkurat flo, men litt kortere å gå. Tranøy fyr neste!
Like bortenfor var det en fugl jeg ikke fant helt ut av. Men med dette kamera i overskyet vær hjalp ikke bildet særlig til identifisering heller. Æsj.
Ganske deilig å padle Inuken, egentlig. Jeg har jo alltid likt den, bare kommet litt ut av balanse…
Det ble en fin dag på havet. Rolige forhold, og passe temperatur. Her et sted traff jeg på nise. Det er alltid like koselig å treffe på dem. Selskap på havet, liksom.
Det fristet litt å klatre opp her, men jeg lot det være. Heldigvis, ellers hadde jeg sannsynligvis gått glipp av en kjempeopplevelse litt senere.
Jeg gikk heller ikke i land der det er bilder stilt ut på bergene hver sommer. Forrige gang jeg var her så kom vi for tidlig på året. Da var det ikke plassert ut noe ennå. Men nå sto det bilder både her og der. Jeg bestemte meg imidlertid for å se nærmere på dem på returen.
Det var så stille, at jeg ble oppmerksom på noen prust ute på fjorden. HÆH?! kan det være KVAL? Jo, det viste seg å være en hel flokk faktisk. Jeg ble helt ellevill, og var på et tidspunkt på vei sammen med dem utover fjorden. Men så kom jeg på at det var neppe noen god ide å padle ut Vestfjorden helt alene, så jeg stoppet. Her ser vi en kval til venstre i bildet, ganske langt unna for det er etter at de har passert og vel så det. Men de svømte rolig så det tok lang tid før de passerte, og jeg fikk nyte opplevelsen ganske lenge. Det tok sin tid før jeg i det hele tatt tenkte på å dra frem kamera, til og med. Rått. Jeg blir aldri lei kval.
Tranøy fyr hadde fått kjole siden sist jeg var her, ikke helt gjenkjennbar.
Det trengte vel litt oppussing, antagelig. Det var jo på en måte litt kult også.
Er dette knapptang? De er jo ikke runde – men hvis ikke, hva er dette da? De så rare ut.
Skarv tørker vingene, tøft fjell i bakgrunnen dekket av tåka.
Ganske stor fjære åpenbarer forskjellig som er fint å se på.
Som planlagt gikk jeg i land i Heimerhavna for å se på de utstilte bildene på svabergene. I bukta jeg gikk i land var det også et par skulpturer. Jeg kan jo forstå hvorfor de sitter her, for det er jo fin utsikt de har.
Her sett fra siden. Ser litt vonde ut de stolene, men.
Stien leder i retning bildene, kajakken ligger i fjæra. Ut på tur!
Jeg konstaterte raskt at disse bildene ikke var noe for meg. De virket litt depressive, rett og slett.
Nei, jeg gadd faktisk ikke å gå hele runden. Men så er jeg jo egentlig ikke videre kunstinteressert heller.
Jeg gikk ikke i land på Trinnøya, nå ville jeg tilbake til bilen. Den var dessuten opptatt med han her. Men jeg padlet rundt den, for det tror jeg ikke vi gjorde da jeg var her forrige gang.
Der var det i grunnen ganske fint.
Flott stein og furuer – ikke så ulikt ved det ene vannet i Rago, faktisk. Dette er jo kortere vei til, og like fint.
Jeg må rett og slett huske å komme hit oftere. Det er flott her!
Det ble ikke så lang tur, men ei overnatting og mer hadde jeg vel egentlig ikke mat til – med mindre man regner Real Turmat som mat. Det gjør egentlig ikke jeg, så snart det kun er det jeg har med så drar jeg hjem… Nødmat, det går nok, men ikke når man er på tur og skal ha det fint.
Flott tur ellers! Hengekøye og gode greier! Jo, jeg liker dette området.
Og så kval da. Det blir jo ikke særlig bedre enn det.
Dette var flott,
SvarSlett