Allerede før jeg kom fram til utsetting fikk jeg et syn verdt kjøreturen. Dessverre hadde jeg ikke annet enn det vanntette kompaktkameraet med meg, det er jo som regel da sånt skjer. Da jeg kom et lite stykke utover Steinlandsfjorden, så jeg denne selen på et isflak. I tillegg var isflaket skikkelig opplyst av sola, i motsetning til det meste rundt. Dessverre bråstoppet jeg ikke siden kamera ikke var med, så da jeg hadde ombestemt meg og kommet tilbake så var det heller ikke de samme spektakulære lysforholdene. Men du klarer kanskje å se det for deg, likevel?
Dette synet var i grunnen også verdt kjøreturen, Eirik har fått seg ny kajakk«bil», ha ha! Jeg lurte litt på om vi skulle padle derfra eller de hadde revurdert, da jeg kom fram og det ikke var brøytet ned til naustene. Men Eirik var klar over det, og hadde planen klar som vi ser!
Fin dekor ved kystlagsnaustene, forresten.
Omsider kom vi oss på havet, det var en stund siden nå for begge disse to. Ja, noen uker var det jo blitt for min del også.
Foto: Frank-Robert Skogli |
God stemning, det var jo silkeføre.
Det ble mye imellompadling, vi benyttet det som var av bøyer og stein til å øve på styretak og denslags. Det var noe stive hofter i starten, men det løsnet stadig underveis på turen.
Foto: Frank-Robert Skogli |
Snirkling langs land hører jo også med.
Det ble nok lagt igjen både litt plast og litt gelcoat underveis, for på så stor flo er det ikke all stein som er like lett å se, men det hører nå med det også.
Foto: Frank-Robert Skogli |
Framme ved Reinøya! Dette er jo en 10 på skjæret-post, så da var den i boks. Har ikke samlet særlig mange så langt i år, men det har jo sine grunner.
Ikke noe stress det, jeg gir jo uansett bort alle premiene jeg eventuelt vinner. I år ga jeg til og med bort Jerven-fjellduken! Sånn blir det når man er skjærsjef, det må bli omtrekking når man har trukket seg sjøl. Men jeg har loddene med i trekninga, for jeg vil jo vite hva jeg egentlig har vunnet, på en måte.
Foto: Frank-Robert Skogli |
Den ene langveggen på dette bygget begynner rett og slett å falle fra hverandre. Har ikke lagt merke til det før.
Klar for pause!
Siden det var så høy flo så gikk det an å komme inntil denne muren til vanns. Vanligvis er det bare fjære langs det meste av den.
Vi satte oss utpå den i pausen, for her var det også minst snø nå.
Foto: Frank-Robert Skogli |
Flott lys denne veien!
Fint med pause på land, det er det jo ikke så ofte jeg gjør når jeg padler alene.
På returen ble det mest bare transportetappe, men like før vi var tilbake ved kystlagsnaustene så traff vi på noen isflak.
Jeg fant forresten en skjyvott (eller, det var vel en hanske egentlig) som ble med hjem, og en flytedings med tau, som ble med i Eirik sin kajakk. Så ble fjæra litt renere denne gangen også.
Takk for turen!
Toppers!!
SvarSlettJa, rett og slett :)
Slett