Trugetur med vindsekk

 

Det gikk bra å gå med truger opp på åsen her om dagen, så nå tok jeg en reprise med «noe» tyngre sekk. Jeg planla nemlig å legge inn en pause underveis, sånn av typen folk flest gjør. Sette seg ned og nyte ett eller annet medbragt og sånn. Det viste seg at når det er snø så er det jammen mange som bruker marka her oppe til å gå på ski! De som gjør det har nok ikke riktig så bratt bakke som meg opp, men det er jo veldig fint å gå i sånt lettkupert terreng.

Det første er å komme seg opp forbi hogstområdet. Her har jeg lært meg at hvis jeg følger godt med på hvor jeg setter føttene, så kommer jeg raskere opp enn jeg følger med. Heldigvis er jeg lettlurt på sånt, så det funker faktisk hver gang nå.

Det var kommet et ekstra dryss siden sist jeg gikk, men det var langt lettere å gå likevel, siden jeg hadde tråkket ned det meste før. Bortsett fra sekken da, som var en del tyngre – merket jeg godt oppover her. 

Tror det er første gang jeg har blitt glad for å se vindturbinene, he he. Det betydde nemlig at jeg var kommet over kanten etter cruxet på turen. 

Nå var det skikkelig mye harespor i området. Artig at det er litt dyreliv, men selve haren så jeg ikke noe til denne gangen. Den lå vel en plass og hvilte i sola kanskje. 

Det hadde nok vært fint på havet også i dag, men i kjøligste laget. Så er det jo også disse oppovermusklene som står på treningsprogrammet fra fysioterapeuten, ikke padlemusklene. Her kommer det en båt ut fra Holmen på andre siden av sundet, snart på vei til å passere Fiskholmen. Jeg må komme meg ut dit en dag snart, tror jeg. Det må bare bli mildvær først.

Lavtflygende orionfly er enda kulere når man er kommet litt opp i høyden og de kommer susende.

Endelig på toppen! Her har jeg satte meg inni vindsekken, som jeg tror ble tatt i bruk for første gang. Et feilkjøp, rett og slett, jeg var ikke klar over at ikke hele sekken er vanntett. Altså ikke noe særlig for lengre turer der man kan bli overrasket av regnvær.

Det er jo ikke så lang tur egentlig, men nå hadde jeg jo tatt med masse greier for å ha en pause, så da gjennomførte jeg også. Det var i grunnen fine greier med suppe på tur – varmt vann på termos, og så rett i koppen med ekstra nudler i. 

Men straks jeg var ferdig å spise ble jeg jo lei av å sitte der og henge, så jeg pakket sammen. Her ser man for øvrig litt av alle skisporene som gikk på kryss og tvers. Jeg så til og med spor etter pulk, skulle gjerne visst hvor den personen hadde startet hen. Foreløpig har jeg ikke funnet det ut. 

Nedover gikk jeg denne gangen samme vei, siden det var så pass mye lettere å gå i sporene fra forrige gang. Dermed gikk det også ganske kjapt nedover