Årstein circumnavigation

Pundslettrenna, Årsteinkanalen, det verserer forskjellige navn på den lille kanalen som er en 10 på skjæret-post. Den ville vi gjerne samle med oss når vi først var i området, så da vi våknet enda en morgen til flatt hav var saken grei – turen skulle gå rundt Årsteinøya.

Har du ikke lest de første innleggene om turen så ligger del 1 HER og del 2 HER.

Vi campet på Finnøya denne natta også, men nå var det altså på tide å pakke ned. Det lå an til enda en fin dag, så vi hadde ikke hastverk i dag heller.

Hva skal jeg med disse fjærene… Ikke vet jeg, men hjem blir de stadig med. 

Straks klare for padling, hele gjengen. 

I år er det unormalt klart i vannet synes jeg fremdeles. 

Årstein! Vi skulle krysse over, og så padle mot klokka rundt. 

Det er en del båttrafikk i dette området spesielt sommerstid, så det var fram med synlige capser og samling før kryssing. 

Peise flatt hav i dag også, tredje dag på rad. Helt fantastisk.

Seilet fikk jeg ikke så mye bruk for, så det lå like flatt som havet, kan man si. Det begynner å virke som en god metode for å få stille vær, å montere seilet på kajakken.

Vi fulgte stort sett land bortover. 

Det var forskjellig å se langs land, blant annet en del kul stein, sånn som her. Bergvegg rett ned i havet, alltid like kult. Så var jo fargen også fin på denne. Tror det var i dette området et sted vi hørte at det holder til ørn (ja, vi så jo for såvidt ei også, men ikke noe reir).

Å Vestfjord Vestfjord, når jeg ser deg slik?

Dette oppdrettsanlegget så litt suspekt ut, vi mistenkte at det kanskje kunne være skjell eller tare istedenfor fisk. Det har vist seg å stemme, det er nok et tareoppdrettsanlegg ja. 

Her svinger vi inn ved Sandholman, videre inn på Pundslettvågen. 

Her inne lå det noe merkelige greier som vi lurte en stund på. Noe oppdrettsgreier? Kanskje det var her den waste-båten hadde vært innom? Eller fraktebåten? Hva styrer de med?

Denne her saken, viste seg å være noe oppdrettsgreier ja. Miljøflåten Sortland står det på den, og det er en lekter som brukes til avlusning. Den fjerner lakselus ved hjelp av temperert vann og uten kjemikalier, står det i Maritimt Magasin. 

Nå var det begynt å bli på tide med litt mat, så da vi fant et sted litt skjult for hus og vei tok vi en liten pause. Der var det imidlertid litt innspåsliten klegg, så det ble ikke lenger pause enn det strengt tatt måtte være. Den kleggen har jeg nulltoleranse for, rett og slett – den der store, svarte, utspekulerte jækelen av dem. 

Jeg var litt spent på kanalen, for det var stor fjære. Jeg vet at jeg har vært her på ganske lav vannstand, men kunne ikke huske om det var litt eller veldig. Her på vei under brua.

Så langt, alt vel, vi har vann under alle kjølene. Like før brua så jeg forresten en spennende rovfugl, derav lå jeg bak de andre. Jeg prøvde å finne den igjen med kikkerten til hjelp, men det viste seg helt umulig selv om jeg så hvor den satte seg. Hersens kamuflasjefarger de er laget i! Falk eller hauk antagelig, i jorduglefarge. Men hvilken – ingen anelse.

Der framme kommer det en nittgraders sving, så er man i den oppmurte kanalen.

Her ser vi Wenche i innersvingen. Det kom faktisk to padlere opp kanalen i motsatt retning! Det har jeg ikke opplevd før, å møte folk her sånn helt tilfeldig. Det var litt artig. 

Ganske lav vannstand, ja. Men vi gikk ikke på grunn noe sted likevel, så den er visst dyp nok.

En liten pause et stykke forbi kanalen, for en beinstrekk før neste etappe.

Et stykke lenger ut fant vi mange røde kråkeboller, som det etter hvert ble snakk om å spise. Her er Leif-Hermann i gang med å gjøre fangsten klar. 

Wenche fant en skikkelig kjempediger, her liggende fremst på spruttrekket hos Leif.

Det fotograferes og dokumenteres naturligvis grundig. 

Klar…

ferdig, SPIS!

Det var påstått helt ok og visstnok kanskje til og med godt. Det tror jeg bare sånn passelig på, selv om noen sågar kaller det for en delikatesse. Jeg hadde en gang i verden tenkt å smake på det sjøl, men så kom Norges Rikskringkasting med følgende opplysning: «Innmaten består av fem gonader, som i realiteten er eggstokker hos hunnene og testikler hos hannene.» 

Ikke rogn altså, men gonader – eggstokker og testikler. Det er ikke alt man trenger å vite, spør du meg. Angrer litt på at jeg leste den artikkelen ja.

Fjellene vi ser her blir på andre siden av Raftsundet, altså vestover. Fantastiske farger. 

 

Mer stein! Denne siden av Årstein er ikke så ulik yttersia, akkurat som østsiden av Store og Lille Molla. Vestfjorden står jo inn her med full peising når været kommer fra sørvest, så det er ikke så rart. Her kan man altså padle yttersia på innersia, på en måte. 

Samtidig er det grønt oppetter liene også, og tareskog under vann. Stort bedre er det vel ikke å få det?

Denne ørna tror jeg kom på feil plass i innlegget, men det får så være. Ørn blir vi aldri lei av!

Du synes kanskje dette er et litt suspekt bilde? Det er en slags huskelapp, det er nemlig søl som vokser her, det er jo også en litt eksklusiv tare. Det er en stund siden jeg så noen gode forekomster av den nå, så den var verdt et bilde.

Rett og slett en ny fin dag på havet. Akkurat her var det for øvrig akkurat nok vind til seilet, men det var i grunnen det eneste vindpustet på hele turen. Skikkelig rart, ettersom det gikk hvitt på Raftsundet da vi kjørte nedover, det er nok noen lokale forhold der ja. 

Takk for turen!