Mysteriumtur på åsen

 

Det har blitt (hersens) minusgrader igjen, så kajakken forblir på biltaket. Jeg gikk heller en tur på åsen her om dagen. Jeg var spent på om det var siste gang jeg så sola sist helg, eller den ennå sniker seg over fjellet midt på dagen.

Fargene var i hvert fall fine da jeg gikk oppover, allerede. 

Det var mystiske spor i snøen allerede i første bakken. Det er da ikke storfe i marka på denne tiden? Så da måtte det være elgspor? Noen var mistenkelig små – elg med kalv, kanskje? Her var i hvert fall en «klømaskin», hvem enn sporene var fra.

Dette flyet laget ekstra dekor på himmelen, var på vei mellom New York og et annet stede jeg har rukket å glemme allerede. 

Hm, enda en klømaskin for dyret. Det går hardt ut over naboens trær, dette her.

Flotte farger mer nordover også. 

De første sporene hadde stoppet, men litt lenger opp kom det nye spor fra en annen retning. Det var i hvert fall ikke menneskespor, fikk jeg slått helt fast her.

Denne «elgen» hadde vært alene, men det var litt mistenkelig hvordan den subbet, til å være elg, syntes jeg? 

Joda. Jeg gikk videre opp, men siden jeg ikke hadde sjekket termometeret før jeg gikk ut så hadde jeg litt for lite ull på meg, dessuten har jeg gått for lite i det siste så jeg ble ganske sliten tross null oppakning, så jeg fant ut at jeg skulle snu før jeg var helt oppe dit jeg hadde tenkt meg. Gjorde det, og skvatt, for der sto denne karen midt på sletta nedenfor og glodde åpenbart på meg!

Nå var det heldigvis et stykke ned dit den sto da, men jeg skvatt skikkelig. Og gikk bort fra planen om å gå ned igjen… så her tas bildet fra et hakk lenger opp. Gikk til målet likevel, for å slippe å treffe på den. Dessuten så det ut til at den fulgte sine egne spor (altså har den tydeligvis kommet opp bak meg...), så slapp den å gå ut av kurs også.

Den var helt alene, en stakkars høylandsfe. Jeg trodde ikke disse skulle være i utmarka på denne tiden av året, men ifølge naboen pleier porten å stå åpen til dem fra innmarka der de får mat og har skjul. Så da gjør de litt som de selv vil, og da har denne her tydeligvis en liten runde den liker å gå. Jeg synes jo de er kjempekule, og var mest bare irritert for at jeg ikke hadde med meg speilreflekskameraet. Jeg er egentlig ikke så redd dem, bare skvatt når den sto så synlig helt plutselig, midt på hvit bakgrunn. 

Haren hadde vært på åsen før meg, men ellers var det ikke andre som hadde gått her helt i det siste så det ut for. 

Nei, det er nok blitt for sent å se sola ja. 24. november var dette, er litt usikker på om det var skyer som lå i veien eller jeg uansett ikke ville sett den, men. Jeg så i hvert fall ikke annet enn strålene oppover i skydekket, selv om jeg var litt i høyden. Da mått jeg nok ha gått helt opp på fjellet, mener jeg så sol på vindmøllene.