Fargetur fra Taen

Vi har sett sola for siste gang på en stund, og det er blitt fargetid. Nå har det vært en periode med frost og jeg har derfor ikke padlet så mye. Men nå meldte det litt mildere, heldigvis. Ut mot storhavet er det to fordeler – det er som oftest mildest, der er det også minst i veien i den retningen det flotteste lyset komer fra. Altså, den ultimate padleplassen under slike forhold, spør du meg. Så pass må det være, hvis jeg skal gidde på denne tiden av året.

Da jeg kom til Taen så det sånn her ut. Lovende! Et brus fra havet røpet at det nok var litt drag i dag, selv om det ikke var bølger.

Sist padling la jeg liggeunderlag nedi cockpiten. Det fungerte så fint at jeg gjorde det i dag også. Før hadde jeg jo ett som var klippet ordentlig til, men det har jeg ikke klart å finne. Lurer på om jeg har brukt det til noe annet, rett og slett. Men dette bretteunderlaget fungerte langt bedre enn forventet, så mulig jeg bare fortsetter med det uansett. Mer praktisk å frakte på når det brettes så lett sammen.

Først av alt padlet jeg bort til stranda ved gapahuken, for å gjøre unna desemberrulla. Det gikk forbausende lett med nordkappen. Så pass at det ble tre stykker – men det holder når det er så kaldt og jeg ikke har varmestue innen kort rekkevidde på land.

Det var på nokså fjære sjø jeg satte ut, det var i hvert fall ikke i nærheten av å være mulig å padle gjennom her. Det gjør vi jo relativt ofte ellers. 

Her fant jeg en liten heis. På så stille dager må man bare benytte det lille som er av ting som skjer. 

Jeg padlet videre bortover langs land, mot Uværshula. Dessverre var det også i meste laget fjære sjø for å komme imellom på de kuleste stedene. Der var det rett og slett stengt. Men jeg padlet inn de små buktene som var, i hvert fall. Flott med snødekte fjell her på yttersida. 

Dette brottet er ett av de større her, selv om det ikke var så stort akkurat i dag. Her hadde jeg en plan om å ta et kult bilde med Litløy og Gaukværøy i bakgrunnen, fargehimmel og så brott og kajakk nærmest. Det gikk da overhodet ikke etter planen, brottet dekket jo øyene fullstendig – her kan vi såvidt se Gaukværøy stikke opp der borte. (Såvidt, de ble jo også veldig små.) Når det skikkelig brøt her ble dessuten bildene helt ubrukelige, da var det for mye bevegelse. Jaja. 

På retur stakk jeg naturligvis innom skjæret med lykta på, der var det litt artig med bølge som splittet seg og kolliderte litt på baksiden. 

Jeg tok også en runde rundt den innerste øya ved Taen. Her så jeg flere sel, en av dem kom ganske nært også. 

Fargene var en ting i dag, men det var også blitt skikkelig klart i vannet igjen – ikke at det egentlig ble særlig grumsete denne sommeren, men når man ser så langt ned som dette så pass bra når det er så lite lys som nå, da er det en helt annen skala. Det er bare å glede seg til sola kommer igjen utpå nyåret. 

Da jeg kom til land lot jeg kamera ta noen bilder med meg på også, det var så pass fint at det hadde ikke veldig hast med å komme på land. 

Det ble bare et par timers kosetur i dag, men det er i grunnen helt som det pleier å være på denne årstiden. Det hadde nok bare blitt noen få kilometer lenger for et par år siden uansett. Kunne nok vært lenger på havet, men jeg synes det er lurt å pakke i bilen før det blir mørkt, da er det så lett for å glemme igjen noe utstyr.

Mens jeg pakket fortsatte fargespillet på himmelen.

Havfarmen (gigantisk oppdrettsanlegg) er jo en rimelig stor juledekorasjon der ute. På en måte.