Inuk-padling, rulling og Salbu-møte

Nå var det blitt veldig lenge siden jeg padlet med vingåre. Inuken har jo vært luftet én gang i år, men da brukte jeg Celtic-åra for sikkerhets skyld. Men nå var Daniel Salbu på vei forbi på sin tur Norskekysten på langs og jeg ville ha bilde av ham i aksjon når han passerte Sortland. Salbu padler ikke bare langt, men ganske fort også, så jeg syntes Inuken var det mest passende. (Jeg hadde riktignok møtt ham et par dager før på en øy ved Raftsundet, men da var jeg ute i annet ærend egentlig, så da var det treg kajakk.)

 

Daniel har den nye klokka fra Redningsselskapet på turen sin, så det var greit å følge med hvor han var hen. Jeg var mer usikker på hvor lang tid jeg ville bruke både på å gjøre meg klar og padle til treffsted – som jeg ennå ikke hadde bestemt meg for – så jeg var ute i god tid. Ved brufoten sto det forresten masse folk og fisket.

Jeg svingte inn ved Esso Havna for å tenke meg om. Egentlig ville jeg kjøpe softis, for jeg har jo lenge hatt en plan om å padle hit for å spise det, men så sto det en del folk her og fisket. Jeg var ikke så komfortabel med å legge fra meg utstyret imens, så da ble isen droppet. Dessverre. Men nå har jeg i hvert fall vært her, og brygga er helt grei å komme opp på. Så vet jeg i hvert fall det. 

Etterpå krysset jeg over sundet, for det begynte å nærme seg tiden for at hurtigruta ankommer Sortland. Jeg ville gjerne slippe at Daniel padlet forbi på andre siden mens jeg måtte vente på den. Men hurtigruta kom aldri i dag, det var visst pausedag på sørgående. Denne her kom imidlertid, og den var det merkelig lyd fra - og snodige bølger. Pussig.

Er det en padler? Er det en bøye? Er det noe som helst? Det var virkelig ikke lett å se.

Etter hvert viste tracket tydelig at Salbu var der – og til slutt så jeg plutselig en åre som beveget seg. Der var han. Eller var han det, så jeg feil? Nei? Jo? Nei? JO, der kommer han.

Vi møttes midt under Sortlandbrua. I Sortlandsundet er det litt spesielle straumforhold med tanke på hvilken vei straumen går. Det står faktisk feil i Den Norske Los, har jeg fått bekreftet fra Kartverket nylig.

Det står nemlig i boka «Flo og fjære langs kysten av Norge og Svalbard» (Farleia forlag) at heldaglige straumskiftinger er fremtredende i sundet, noe som henger sammen med at sokkelbølger med heldaglige tidevannsperioder dannes langs den smale kontinentalsokkelen vi har utenfor Vesterålen. I tillegg forsterkes straumen i det trange sundet. Derfor snur straumen altså bare en gang i løpet av et døgn, selv om det er tydelig høyvann og lavvann to ganger.

Mer presist står det at strømmen i sundet går i samme retning 12 timer før den snur, og går 12 timer i den andre retningen. Men den er sjelden sterkere enn en til to knop.

I svaret jeg nylig fikk fra Kartverket står det blant annet:

«i en rapport fra målingene i 1993 blir det pekt på at strømmen ved "Sortlandsundet A" har en periode på omtrent 24 timer, og ettersom høyvann inntreffer to ganger om dagen kan man derfor ikke relatere strømstyrke og retning direkte til når man har høyvann/lavvann. Strømmen snur med andre ord ikke med tidevannet på samme måte som en del andre strømmer. Nye målinger i 1994 bekreftet denne heldaglige perioden.  Det ble også kommentert i rapporten etter målingene i 1994 at man fikk noe forskjellig resultat for tidspunkt i 1993 og i 1994, som trolig var et resultat av at måleseriene var for korte til å skille ulike tidevannskomponenter»

Nå er det vel ikke allverdens nøye siden straumen uansett er så pass svak, men da vet man nå i hvert fall det, om man har lurt. Det har jo jeg gjort. 

Egentlig hadde jeg bare sett for meg å ta et bilde mens han føyk forbi, men det var jo fint vær og fyren er trivelig nok, så det ble til at jeg padlet sammen med ham noen få kilometer. Da holdt jeg på å omkomme av varme i tørrdrakten. Jeg skulle jo rulle inn juli og hadde kledd meg for det, så å padle på for å holde følge med en sånn kar ble «litt» i overkant varmt ja. Jeg pleier jo å tenke at det bare er fint om det blir varmt for da må jeg øve på ei rulle eller egenredning for å kjøle meg ned, men det hadde jeg jo ikke tid til nå akkurat. 

Jeg sjekket for øvrig farten vi hadde på GPSn etterpå, og ble positivt overrasket over å ha klart å holde den farten jeg gjorde. Jeg har jo ikke peist særlig på med vingåre på noen år. Men mer skal det bli, for dette var i grunnen mye artigere enn jeg husket. Ikke minst er det VELDIG mye artigere å padle inuk når det er flatt hav, enn disse som mer brøyter seg fram og jobber imot fremdrift. 

Men som sagt, så ble det i varmeste laget og jeg tenkte at musklene også sikkert ville sette pris på det om jeg stoppet mens leken var god. Så jeg svingte av mellom Kringelskjæret og Fiskholmen, og satte kursen hjemover. 

God tur videre nordover til grensen mot Russland! 

Så var det bare å kosepadle tilbake til naustet for å rulle litt. 

Der oppdaget jeg at denne maneten laget lys! Ganske kult, hvis jeg har lagt merke til det før så har jeg glemt det. Her er det bare et lite lysglimt, men det var i perioder ganske mye. Men det var litt straum så det var vanskelig å få tatt et skarpt bilde. Jeg kaller jo denne glassmanet, for den er jo veldig gjennomsiktig, men det korrekte er vel at det er en av ribbemanetene. Men om det er en agurkmanet eller lobemanet aner jeg ikke. 

Vel hjemme i fjæra plukket jeg litt søppel som lå slengt. Det blir dessverre aldri tomt.

Jeg rullet også inn juli. Her ruller jeg med Inuk og vingåre for første gang på årevis, kom faktisk opp på begge sider. Etter å ha klart det bytta jeg til Pilgrim og grønlandsåre, det var så lett at det nesten føltes litt som juks. Det er jo veldig bra for rulletrening. Ikke at Inuken er så vanskelig å rulle egentlig, det er bare jeg som har veldig dårlig kontakt med den. Knærne er liksom bare festet med to kuler fra dekksriggen, inn ved kneskålene… Ikke helt ideelt.

Kort tur, men veldig inspirerende. Fikk skikkelig lyst til å padle mer med Inuk og vingåre.