Skatvågen og desemberrulle

Det ble ganske sent før jeg kom meg av gårde denne helgen, så jeg valgte et sted jeg kunne følge land hele veien, i tilfelle det skulle bli i mørkeste laget før jeg kom meg tilbake til bilen. Dermed startet jeg ved Øra, for å padle ut til Skatvågen. Siden det var den kajakken som var lettest tilgjengelig, og jeg i tillegg skulle gjennom en straum som spesielt ved litt vind kan lage straumbølger, ble det frk Boring jeg padlet i dag – pilgrimen. 

Jeg sørget for å få desemberrulla på plass så snart jeg var kommet utpå. Jeg ser av bildene at jeg godt kunne padlet litt lenger ut, men det var ikke så lett å se med mørk bunn, overskyet vær og desember"lys". Jeg traff ikke bunnen, så det holdt vel akkurat da, tenker jeg. 

Det gikk greit på begge sider, status på temperaturen i havet er at nå tar det to ruller på rad for å få brainfreeze med neoprenhette som nok kunne vært dratt litt lenger ned i pannen. Kaldt! Desto viktigere å gjennomføre, og bli minnet på akkurat hvor kaldt det er. Ifølge oppdrettsanleggene ligger det nå rundt 7–8 grader i havet i dette området. Godt mulig enda litt kjøligere, ettersom jeg var et godt stykke lenger inn i fjorden.

Den hvite stripa der borte la jeg meg på minnet. Det er nemlig iskanten lenger inn, for innerst i fjorden ligger det nå godt med is. Jeg har tidligere opplevd å padle ut i åpent vann, for så å ikke kunne komme inn på samme sted som jeg padlet ut fra. Nå både falt sjøen, i tillegg til at vinden blåste i min retning, så det var greit å ha med seg i det store bildet. Men jeg regnet i grunnen med at den ville bli liggende i ro der inne.

Jeg sa følge land, men det stemmer ikke fullstendig. Jeg satte nemlig ut på feil side av fjorden så det ble ei lita kryssing over til Skatvåg-siden. Men det er ikke langt over. Her er det for øvrig Skata vi ser, på andre siden av den ligger posten jeg skal til. Så jeg padler ut sundet til venstre for den, i bildet. 

Det var ikke så mye spennende å se langs land i dag, dette her var vel det eneste som dukket opp. Enten er det noe kjedelig som har kommet dit på ræk, eller så er det en minkfelle innunder. Det kan veldig godt være det var det, men det var for kaldt til at jeg orket å gå på land for å sjekke. Så pass vinter har det blitt, selv om det såvidt var plussgrader. Varmest å holde seg i kajakken.

Jo, dette trollet som stakk hodet opp av vannet traff jeg også på. Halloen du!

Han sa ikke et ord, men. Det er forresten Skata vi knapt ser bak han, så nå er det ikke så langt igjen til posten. Jeg har altså padlet gjennom Survikstraumen, der var det helt rolig denne dagen. Kjedelig, men greit nok siden det kan være ganske mørkt når jeg skal tilbake.

10 på skjæret-post nummer 35 herved registrert i år! Blir det kanskje også den siste? Jeg har i hvert fall klart like mange poster som i fjor, og flere enn Tromsø har poster totalt, så da får jeg være fornøyd. Selv om vi har tjue til jeg også kunne samlet. Men da har jeg spart noen til neste år.

Posten heter jo Skatvågen, men dette er stranda litt bortenfor, det var liksom kjekkest med ei strand til dokumentasjonsfoto-mål. Jeg må derfor videre, og sjekke hvor langt inn i Skatvågen det går an å komme seg på denne tiden av året. Det var jeg litt nysgjerrig på, nemlig.

Det ser jo uproblematisk ut? Dette er åpningen inn til vågen. 

Sett motsatt vei. 

Joda, det gikk fint an å padle helt inn her i dag, faktisk. Det lå ikke snev av is noe sted. Da vet man det, så mildt blir det på denne siden, tydeligvis. Interessant.

Jeg var helt her borte og snudde, jeg ville ha greie på om det kommer ut en bekk her helt innerst. Det gjør det, på kartet også faktisk. Men det sjekket jeg ikke før jeg kom hjem. 

Da jeg kom ut av Skatvågen padlet jeg en liten runde rundt denne øya også, med det samme. Finner ikke navn på den, men den som ligger et hakk lenger bort men henger fast til land står det Jennøya på. Midt i bildet er det noen murer, så her har det stått bygninger før i tiden. 

Så var det på tide å padle tilbake igjen, for nå merket jeg at lyset begynte å minke. I den grad det hadde vært der på en så overskyet dag. Nedbøren som kom begynte for øvrig å bli stadig hardere, etter hvert la det seg hvite korn såvidt her og der. 

Et sted kom jeg over trøffeltang i så pass mengder at jeg så meg nødt til å gjøre alvor av å sanke inn og tørke. Det skal jo være en bra tid på året for den, tror jeg. Ut fra hvordan den så ut er det i hvert fall ikke den verste tiden.

Men fy flate, som den stinker. Jeg skjønner ikke helt at dette skal være godt, for nå har jeg altså tørket og huset stinker død og dævel. Men men, den kan vel være bra smaksforsterker likevel, jeg har tenkt å prøve den i kombinasjon med salt. Trøffeltangsalt, det må da bli gode greier. Det vil vise seg…