Etiketter

Årets første – Vikøya

Før det ble svinkaldt igjen var det noen dager rundt nulltemperatur. Første dag jeg var ok etter vaksinebivirkninger passet jeg på å komme meg en tur på havet mens det var så lyst som det blir nå i tussmørketiden. (Fant nylig ut at det er det «dagslyset» heter mens sola er borte, he he.) Jeg satte ut ved Jennestad og tok en liten tur til Vikøya. 
 
Jeg satte ut der jeg pleier, og oppdaget at det var jammen flo. Det betydde ikke bare kortere å gå til havet – Jeg satte kajakken på brøytekanten, og så var det klar bane for å skli uti! Frykta litt at det ville være for grunt sånn at jeg ville blir stående som en dust, men det var helt perfekt seal launch. Fikk god fart, til og med.

Flo, som sagt. Ikke i nærheten av mulig å padle under brygga, skjærene i området sto også under vann. 

Artig med så kort «hals» på sjømerkene. Ikke ofte man når opp til dem sånnn som dette her. 


Her er posten dokumentert, de store furuene på øya. De er kule. Burde dra hit på havheng snart, kanskje. Hvis det bare kan bli snø, vindstille og bittelitt mildvær kanskje. Men det er jo nesten umulig vær her, vi har enten stille og svinkaldt, eller mildvær og stiv peising i vind. 
Litt lenger bort så jeg en merkelig mast som var satt opp på andre siden av øya, men det ble for langt bort til å ta bilde. Jeg lurte fælt på hva den kunne ha der å gjøre. Det minnet litt om masten på en seilbåt, men jeg så jo ingen seilbåter da jeg padlet ut. Og den så ut til å stå på øya, dessuten. Pussig, tenkte jeg. 

Jeg testet nytt utstyr, forresten. Det som stikker fram mellom skoene er pumpe og åreposen jeg har surret rundt den. Det er jo stadig i veien hvis man har det på dekk, så nå prøver jeg å rett og slett ha det festet med strikk under dekk. Så lenge jeg satt i kajakken under hele turen så var det ikke i veien. Det spørs mer hvordan det går hvis jeg må styre litt med reentry og denslags, om det kan bli irritasjon. Det vil vise seg. Det var ikke noe problem å få det løsnet i hvert fall, så da burde det ikke by på direkte problemer, uansett. Ganske enkel greie, fester limt fast under dekk, strikk, krok og en strammegreie. HER mer info.

På andre siden av Vikøya dukket de endelig opp, jeg har sett etter dem en stund – fjæreplyttene. De satt en hel gjeng på det lille skjæret. Der satt de like under floa og sov, rett og slett. Det ble litt avstandsbilde, siden det er kjølig så ville jeg ikke skremme dem opp unøvendig. De fikk sitte i fred i dag, får heller ta bilde av noen når sola er kommet tilbake og det er varmere.

Den rare masta viste seg jammen å være en seilbåt. Den sto nesten på land, også. Det første jeg så da jeg rundet øya var båten til venstre, jeg skvatt skikkelig da jeg så den. Jeg hadde satt lys på kajakken, men det var nå ikke akkurat fordi jeg regnet med å treffe på noe båt underveis. Men den var visst her for å hente seilbåten på flo sjø, tydeligvis. 

De lå litt i veien for meg, jeg skulle jo forbi der men skulle jo følge land, så jeg padlet heller tilbake til fjæreplyttene for å ta bilde av rosafargen på himmelen ved Ræka. Da jeg var her for litt siden padlet jeg jo med ryggen til. Nåja, uten speilreflekskameraet så ble det ikke allverdens fint uansett. Men jeg hadde noe å gjøre mens jeg ventet på at de skulle bli ferdige med båtgreiene. 

Da jeg returnerte hadde den ene båten fått seilbåten på slep. Jammen var det da dukket opp en tredje båt! Han måtte bare hente noe i fjæra, før han dro etter de andre, som han visst hørte til. Den ene båten hadde rett og slett havnet på ræk om natta, men det så heldigvis ut til å ha gått ganske bra med den. Det var nok ikke det verst mulige stedet den hadde endt opp. 

Vurderte å tilby han slep, men han hadde god dreis på roinga så jeg anså at det ville ikke være allverdens til hjelp uansett, så jeg satte kursen innover heller. Der fant jeg ørna jeg hadde sett tidligere. Hvor skulle jeg padle nå? Vikbotn kanskje, da ville jeg få god medvind innover?

Jeg satte heller kursen hit. Jeg hadde nemlig sett da jeg kjørte forbi at det var vann helt opp til bilveien. Det er jo alltid litt kult å komme nye steder på storflo.  

Men nei, det gikk ikke. Nå lå det is helt fra nederste brua dessverre. Ikke så kult. 

Helt sperra, null sjans. Kom faktisk kortere enn jeg har vært før. 

Sånn ser det ut andre veien, det var dypt da, så langt som jeg kom, om ikke annet. Herfra padlet jeg litt ut sånn at jeg fikk mest mulig vind og bølger i ryggen – ikke allverdens, men nok til at denne kajakken liker det. Så jeg satte like gjerne kursen mot Vikbotn, der er det jo langgrunt så kanskje kult å komme opp mot elva i dag.

Eeeeh – det er vinter ja, det hadde jeg faktisk glemt et øyeblikk! Ha ha! Jeg møtte naturligvis isen ganske langt ut i Vik. Det så jeg for såvidt lenge før jeg kom dit, men padlet helt inn til isen likevel, siden jeg hadde medvind. 

Dagens rute, kanskje ikke så vanskelig å se at den ble til helt etter innfallsmetoden… Men fin tur var det. Skulle gjerne padlet litt lenger denne gang også, men da må jeg rett og slett komme meg tidligere opp om morgenen. Det blir vel lettere om ikke så lenge, når sola kommer tilbake – håper jeg. Setter min lit til det. Nå vil jeg ha lengre turer før jeg morkner helt.
Ja forresten - januarrulla er naturligvis i boks.

Januar-rulling

4 kommentarer:

  1. Fin tur! Her er det vinter enn så lenge, så da er det ski som teller. Men snøen forsvinner snart, så kanskje jeg kommer meg en tur utpå da :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vinter her også, bare et par dager som ikke var riktig så djækelkaldt. De siste dagene har det vært skikkelig iskaldt - og ski her også, én dag i hvert fall. Har noe heftig mildvær i vente her nå, etter hva folk sier. Enn så lenge 6,5 minusgrader og 90 prosent luftfuktighet. Kjølig utevær!

      Slett
  2. Oppblåsbar årepose..... Den kan du brenne i en satanistisk handling. I mine øyne er den verdiløs i en krevende situasjon. Har opplevd en padlekamerat slite med dette i en krevende situasjon (bølger og vind) og det var han sine ord om brenning i en satanistisk handling når vi vel stod på land igjen. En annen ting er vel når du en gang trenger den så er det garantert hull i den...... Beklager utblåsningen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tja, hvorfor skal man forbanne en ting fordi det er noe den ikke fungerer til?
      Jeg sliter for eksempel masse med baugtak framme når jeg bruker vingåra, men jeg forbanner jo ikke den likevel og brenner. Jeg bare bruker den på de turene jeg skal mer framover og mindre sving, for det funker den bra til - og om jeg øver på baugtak med vingåra så blir nok det også lettere. Vet folk som får det utmerket til selv om andre tror det er umulig. ��

      Årepose fungerer utmerket for eksempel til å øve teknikk på rulla i slow motion og for de som lærer den, selv om jeg ikke baserer meg på åreposeredning når jeg er ute i bølger og vind.
      Min har også to kammer, så den fungerer også litt selv om det skulle bli hull i det ene - noe det for øvrig ikke har blitt selv om den nå er over ti år gammel, og den har vært med i mange år. Ikke så ofte de siste årene riktignok, og hvis jeg skal ha den med i tilfelle bruk direkte fra vannet så tar jeg heller med ei sånn ferdigblokk. Den er super til å sitte på i pausen. �� Men den tar stor plass på dekk.

      Det handler vel mest om å teste utstyret sånn at man vet hvilke fordeler, ulemper og ikke minst begrensninger det har. Den der greia med at det kun er ditt eller datt som funker, er jeg ikke helt med på. (Typ senkekjøl-/ror, ving/euro/grønlandsåre, eller elsk/hat årepose, åresnor osv.)

      Verdiløs i krevende situasjon - kommer litt an på situasjonen, men vil nok tro at det er ganske rett i de fleste tilfeller ja. Men har man noe å gjøre i krevende forhold, så vet man gjerne om den begrensningen.

      Slett

Kommentar - ja takk! :)