ASKR 4 - Skårvågen

(Etappe 1 her og 2 her og 3 her og 4 her og 5 her og 6 her og 7 her og hviledag her og maraton her og heimtur her) 
Så våknet man tirsdag morgen, og det var klart for de neste etappene. Første gikk rundt Gaukværøy og Litløy, før vi skulle ta turen videre langs yttersia av Bø til Skårvågen hvor det skulle spises lunsj. Det var overskya men varmt i været, ingen bølger og lite bevegelse i havet.

Så kom vi til Litløy, hvor det er et gammelt fyr, som nå er automatisert. Her var både min oldefar og min tippoldefar fyrvoktere, og min bestemor er født her. De flyttet på land som siste familie rundt 1940 en gang, men det har vært fyrvoktere her lenge etter den tid, til det nå i nyere tid altså er automatisert fyr. I dag er det mulig å komme til  Litløy fyr for å overnatte. Dessverre  var vi så mange på lang ramble at det ikke var praktisk gjennomførbart å gå i land, men i år har hun visst heller ikke hatt kafé her ute som hun har hatt før.

I finvær er det bare vakkert, men det er ganske tøffe forhold her ute til tider. Det er slett ikke alltid man kan komme seg imellom. Så mistet også oldeforeldrene mine en av ungene sine til lungebetennelse i gamle dager, fordi det var så dårlig vær at de ikke kom seg til land hvor det var lege. Sånn var det bare.

Det var mange nasjonaliteter representert på ASKR også i år, det er litt stas. Her er det vel en italiensk representant, men det var også folk fra Sverige, Nederland, Slovakia (eller var det Tsjekkia? Eller begge?), Frankrike, Finland,  og sikkert flere land jeg ikke kommer på her nå.

Enda en ørn... Ørna er kul...

 Dagens spor ser forøvrig sånn her ut.

Det var også en del skarv å se langs ruta vår, ungene var i "skarvefasong" men fortsatt bittelitt mindre enn foreldrene - og det virket som de helst unngikk å flyge, hvis de kunne.

Så var det en rask pause på campstranda på Gaukværøy igjen. Noen benyttet anledningen til en kjapp dotur, noen drakk og/eller spiste, mens andre rett og slett trasket ut i vannet for å kjøle seg ned. Det var en varm dag, absolutt.

Et noe avslappet  crewmedlem... De var lett å se, med sine gule vester. I tillegg til at både crew og kystvakta passet på fra motorbåter, så var det også fire crewmedlemmer som passet på oss fra kajakk.

Så var det bare å komme seg av gårde igjen, nå endelig med kurs fra Skårvågen og lunsjplass. Egentlig en litt kjedelig strekning, for den gikk så langt fra land så det var lite å se på underveis. Og lite bølger, det var flatt hav.

Men er det flatt hav er det alltid noen som er litt kreative, og utnytter de mulighetene som er. Det er alltids LITT bevegelse i sjøen, og da kan det være skøy å gå litt nærme slike brott som her. Ikke allverdens action, men man må ta det man får. :)

Gaukværøy begynte å bli mindre bak oss, det pussige var at fjellene foran oss fortsatt virket like små... Men når noe krymper, så MÅ det bety at det går framover?

Joda, etterhvert ble også fjellene foran litt større. Jeg kjente i grunnen at jeg ble mer og mer sulten jo nærmere vi kom. Utrolig så sulten man blir av å være ute, og i bevegelse. Suuulten! Og litt lei, flatt hav er ikke min favorittpadling. Definitivt. Særlig når det er midt utpå - boooring. Men det er lettere når man er flere. :D

Endelig kommet i land. :) Ei fin strand i Skårvågen, perfekt plass. Det var bare å henge klærne til tørk og komme seg i spisinga. Jeg fikk faktisk tatt meg en liten lur også, i denne pausen. Det hjelper på det også.

En lang og deilig pause, hvor man fikk tid til litt mer enn bare det mest nødvendige, det var fint. Man skal jo ha tid til å skikkelig kose seg også, når man er på tur.

Selv på en så flott strand som i Skårvågen behøver man ikke gå langt for å finne kule steinformasjoner. Rart ingen hadde kapret denne hjørnesofaen, egentlig. (Den lå akkurat bak en knaus, antagelig derfor.)

Definitivt en flott pauseplass - er det rart jeg sovna?